Trenger vi søndagsåpne butikker? Sannsynligvis ikke, i alle fall ikke i et stort omfang. Står butikkeiere i kø for å åpne butikkene sine på søndager? Ingen ting tyder på det. Ønsker folk søndagsåpne butikker? Det har kommet en rekke meningsmålinger som sier at det i alle fall ikke er noe som flertallet av befolkningen ønsker.

Men det er heller ikke poenget. Spørmålet er ikke om vi trenger søndagsåpne butikker, men om det er nødvendig å forby de som ønsker det å holde åpent på søndager. Da blir svaret et klart: Nei, det er ingen grunn til å forby butikker å holde åpent på søndager.

For meg, som har en grunnleggende liberal innstilling til det meste, er det forbudene som må begrunnes, ikke tillatelsene. Det er mye jeg ikke liker og som jeg ikke kunne tenke meg å gjøre selv, og det er mange muligheter jeg ikke noen gang vil komme til å benytte meg av. Men at jeg ikke liker det og ikke kan tenke meg å gjøre det, betyr ikke at jeg dermed bør forby andre å gjøre det. At noe er tillatt betyr ikke at det er påbudt. At det i dag er tillatt å holde butikker åpne ganske langt utover kvelden betyr ikke at det er noe pålegg om å gjøre det, og det er ikke så veldig mange som velger å holde åpent.

Da jeg vokste opp tror jeg butikkene stengte kl. 16, men en langdag hvor de holdt åpent helt til kl 17. Først var det fredag, siden ble det torsdag. På lørdager var butikkene åpne til kl. 13. Senere ble det til kl. 14, og noen holdt oppe helt til kl. 15 på lørdager. Det var på en tid da lørdag ikke var fridag. Vi gikk på skole eller arbeidet på lørdager. Vi klarte oss likevel.

På påskeaften holdt noen få butikker åpent. Men man fikk bare kjøpt melk, brød og kanskje noen få andre varer som noen reguleringsglade politikere hadde kommet til var nødvendig. Butikken var full av andre varer, men de fikk vi ikke lov til å kjøpe.

Sånn omtrent rundt 1980 fikk vi ikke kjøpt ferskt brød på lørdager. Bakerne skulle ha frilørdag som andre i samfunnet! Jeg husker ikke helt om det var lovbestemmelser eller tariffavtaler som var skyld i galskapen. I alle fall fikk vi ikke kjøpt ferskt brød, bortsett fra hos noen få bakere som trosset bestemmelsene.

Ønsker vi oss tilbake dit? Jeg gjør det i alle fall ikke. Om jeg har forstått det rett var det heller ikke så mange som ønsket lenger åpningstid den gang det ble innført. Men jeg tror ikke de som ikke ønsket det den gangen, heller ønsker seg tilbake. Argumentene var vel omtrent som de som nå anføres mot søndagsåpne butikker.

Hos oss er det er det nå to matbutikker som har åpent fra kl. 7 til 23 seks dager i uken, og en som også er åpen 10 til 23 på søndager. (Kanskje åpner den litt senere. For meg betyr det mer når butikkene stenger om kvelden enn når de åpner om morgenen). Det er også noen grønsaks- og delikatessebutikker som er åpne om søndagene.  Det finnes også noen butikker som er åpne hele døgnet. Det er veldig greit hvis man har vært på reise og kommer hjem til tomt kjøleskap på søndag kveld. Eller når man oppdager at man mangler noe når man skal lage middag på søndag.

Astri Giertsen har fått æren av å gjøre Norge åpnere. Men det var den kontroversielle FrP-politikeren Henning Holstad som provoserte fram debatten. Kiosker som solgte “kioskvarer” kunne holde åpent både sent om kvelden og på søndager. Men om jeg husker rett var det ikke så veldig klart hva en “kiosk” egentlig var, eller hva som var “kioskvarer”. Henning Holstad åpnet sin “Tiny storkiosk” på Skøyen, og hadde åpent også på søndager.

Det ble selvfølgelig bråk. Men han hadde gode retoriske poenger når han hevdet det var meningsløst at folk kunne kjøpe varme pølser, men ikke kalde; at man kunne kjøpe brus, men ikke melk; og at man kunne kjøpe sjokolade, men ikke brød. Hvordan dette endte med trusler om gebyrer og straff, husker jeg ikke. Men han brøytet vei for mange andre.

I tillegg kunne selvfølgelig bensinstasjoner holde åpent. Det var en del av den religiøse tilbedelsen av bilen, som fortsatt henger igjen i Norge. Fra min tid som taxisjåfør i Oslo på 1980-tallet husker jeg hvordan folk kunne ta taxi tvers gjennom byen til en av de få døgnåpne bensinstasjoner som fantes. Det var selvfølgelig røyk og/eller blandevann man skulle ha.

Folk må få slippe å arbeide på søndager, er et argument man ofte hører. Men det må da vel også gjelde for bussjåfører, folk i serveringsbransjen, radio og TV, alle i underholdningsbransjen, osv? Og selvfølgelig de som arbeider i kiosker og på bensinstasjoner! Mange av de argumenter som anføres mot søndagsåpne butikker kan også anføres mot at trikken skal kjøre på søndager.

Det er en del som synes det er helt OK å arbeide på søndager. Studiefinansieringen er så dårlig at ingen studenter kan leve av det man får fra Statens lånekasse. En helgejobb, med helligdagstillegg i lønnen, er utmerket. Da jeg kjørte taxi (som student) arbeidet jeg stort sett i helgene. Også for mange andre kan det være greit å jobbe i helgen, og heller ha fri i uken.

Vi er mange som arbeider på søndager, uansett. Jeg er neppe den eneste som ofte bruker søndag kveld til å forberede det som skal gjøres i uken som kommer. Og noen ganger må vi ganske enkelt bli ferdig med det som skal gjøres, og kan ikke ta så mye hensyn til hva slags dag det er eller tiden på døgnet. Jeg har jobbet mange helger med oppgaver som bare må bli ferdige innen en viss frist, uavhengig av når arbeidet gjøres før denne fristen. Men det har også hendt at jeg en fin viterdag har dratt ut på skitur, for heller å arbeide utenfor det som er normal arbeidstid.

Noen mener vi trenger en kollektiv fridag. Jeg lurer på hvordan de kan mene å kunne bestemme at jeg må ta fri fordi det passer dem å ha en slik fridag? Det er en formyndermentalitet som jeg aldri har likt. Ingen nekter folk å ha fri på søndager og ha den som en anderledesdag, enten det er for å gå i kirken, går tur i skogen, gå på museer (som kanskje heller ikke burde ha fått lov til å ha søndagsåpent?), ha felles søndagsmiddag med familien eller noe annet. Det er heller ingen som tvinger dem til å oppsøke de butikker som måtte holde åpent. Men man må akseptere at andre kan innrette sine liv på andre måter.

Det vil føre til dyrere matvarer, får vi også høre. Jeg har for lengst sluttet å tro på at det er kostnader som bestemmer prisene. De som selger varer og tjenester tar den prisen markedet er villig til å betale. Men kostnadene utgjør selvfølgelig en nedre grense. Ser man på inntektene til en del av de som har slått seg opp i matbransjen, er det ikke noe som tyder på at de har hatt for små marginer.

En gang maste forbrukermyndighetene om at betaling med kort ville gjøre varene dyrere, fordi betalingsmottaker (butikken) også må betale noe av det som betalingstjenesten kostet. De som betaler kontant subsiderer de som betaler med kort, fikk vi høre. Jeg trodde ikke på det da, og tror heller ikke på slike argumenter nå.

Forbudet mot åpne butikker er så gjennomhullet at det har begrenset betydning. Vi har “Brustadbuer” og bensinstasjoner. Der det er marked for noen søndagsåpne butikker, der dukker det opp en “Brustadbu”. Noen butikker har bare en nedtrekkbar skillevegg slik at de kan stenge av en del av butikken for å komme ned på Brustadbustørrelse på søndager. “Hagesentere” kan få lov til å holde åpent, hvilket gir dem et konkurransefortrinn foran andre butikker som selger mange av de samme varene.

Noen har alltid ment at det er best slik det er nå, og vil forby endringer. Motvillig har de akseptert utvidede åpningstider, og de vil nok ikke tilbake til slik det var. Men det beste er slik som vi har det nå. Siden vi mener det, må vi forby andre å velge noe annet.

Jeg tror ikke det vil komme et rush av søndagsåpne butikker den dagen forbudet oppheves. Folk vil ikke nødvendigvis endre sine handlevaner. Men enkelte dagligvarebutikker som i dag er større enn en “Brustadbu” vil kanskje velge å holde åpent. Skilleveggene som skal skille ut en del på under 100 kvadratmeter kommer til å forsvinne. Hvis noen skulle ønske å holde åpent, hvorfor skal vi forby dem å gjøre det?