Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært mor­somt å være advo­kat, og det har vært godt å gjø­re noe annet enn det jeg had­de gjort i man­ge år. Men jeg fikk sist som­mer en gans­ke kraf­tig påmin­nel­se om at når man må inn­røm­me, om enn noe mot­vil­lig, at man begyn­ner å nær­me seg 60, da er det ikke tiden for å for­la­te en fast og trygg jobb, for å bli selv­sten­dig nærings­dri­ven­de.

Etter å ha tenkt litt, ble min kon­klu­sjon at jeg vil­le ven­de til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet. Når jeg først i rea­li­te­ten had­de bestemt meg, flyt­tet jeg men­talt gans­ke raskt til uni­ver­si­te­tet. Jeg liker å se og beve­ge meg frem­over. Hvil­ke pro­sjek­ter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det len­ger enn nød­ven­dig. Hel­dig­vis ble jeg møtt med vel­vil­je både på Det juri­dis­ke fakul­tet og hos Bing Hodne­land. Der­for ven­der jeg alle­re­de nå til­ba­ke til Uni­ver­si­te­tet.

Råd­giv­nings­virk­som­het, tviste­løs­ning, kurs m.m.

Den dans­ke teg­ne­ren Robert Storm Petter­sen, kjent som Storm P, lar i en av sine teg­nin­ger en av sine gam­le gub­ber si omtrent det­te. “En aka­de­mi­ker, det er en som må lese seg til det and­re vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen aka­de­mi­ke­re som kan pas­se til den beskri­vel­sen. Jeg øns­ker ikke å være en av dem.

I et prak­tisk og prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig å bli kon­fron­tert med den juri­dis­ke vir­ke­lig­he­ten, slik at det­te blir noe man erfa­rer og ikke bare leser om. Mye av det jeg har gjort som advo­kat har gitt mer­smak og har vært til beri­kel­se for aka­de­misk arbeid. Jeg mener at det bes­te, ikke minst for arbei­det på Uni­ver­si­te­tet, vil­le være om man kun­ne kom­bi­ne­re de to. Innen medi­sin er det helt van­lig at man er over­lege på et syke­hus kom­bi­nert med en pro­fes­sor II-stil­ling, eller har en 20% stil­ling på et syke­hus ved siden av å være pro­fes­sor på full tid. Min mening er at det­te bur­de være en aksep­tert og van­lig prak­sis også for uni­ver­si­tets­ju­ris­ter, selv­sagt med bevisst­het om de inter­ess­kon­flik­ter som da vil kun­ne opp­stå.

Sett fra elfen­bens­tår­net er det lett å ten­ke at man som advo­kat ikke kan gå like mye i dyb­den som i aka­de­mia. Det er en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. I saker hvor de ver­di­er som står på spill er begren­se­de, kan man ikke bru­ke vel­dig sto­re res­sur­ser på å fin­ne en løs­ning. Men i litt stør­re saker vil en god advo­kat snu hver mins­te sten for å kom­me helt til bunns og være for­be­redt på alle even­tua­li­te­ter. Man borer på et mer avgren­set områ­de, men der man borer vil man bore vel så dypt som man vil gjø­re i aka­de­mia. Kon­tra­dik­sjo­nen, hvor mot­par­ten hele vei­en for­sø­ker å fin­ne mot­ar­gu­men­ter som må besva­res og kontres, skjer­per det­te. Hver gang vi har for­mu­lert våre, i egne øyne ugjen­dri­ve­li­ge argu­men­ter, gjør mot­par­ten sitt bes­te for å pluk­ke dem fra hver­and­re. Kon­fron­ta­sjo­nen med de prak­tis­ke rea­li­te­ter og de man­ge “hva hvis” spørs­mål som det fører til, gjør at man ser pro­blem­stil­lin­ger som det er lett å over­se med en litt mer teo­re­tisk dis­tan­se.

Men i aka­de­mia kan vi til­la­te oss å løf­te blik­ket og se ut over den enkel­te sak i langt stør­re grad enn man kan gjø­re som advo­kat, i alle fall i langt stør­re grad enn hva man kan til­la­te seg å fak­tu­re­re kli­en­ter for å gjø­re. Som uni­ver­si­tets­ju­ris­ter gis vi i prak­sis god anled­ning til dyp­bo­ring i enkelt­pro­ble­mer når vi blir bedt om å skri­ve en betenk­ning eller gi råd på and­re måter i kon­kre­te tviste­spørs­mål, eller ved å del­ta i vold­gift og annen tviste­løs­ning. I prin­sip­pet kan man selv­sagt bore like mye i enkelt­spørs­mål uten å være enga­sjert i det­te. Men den prak­tis­ke erfa­rin­gen gir inn­sik­ter som det er vans­ke­lig å få på and­re måter. Der­for er den­ne type virk­som­het ikke bare mate­ri­elt, men også fag­lig beri­ken­de.

For oss som blant annet arbei­der med kon­trak­ter, møter vi også et annet pro­blem i aka­de­mia: Mye av det kilde­ma­te­ria­let som vil­le ha vært ver­di­fullt, er ikke til­gjen­ge­lig. Vi har til­gang til utbred­te stan­dard­kon­trak­ter der dis­se fin­nes og bru­kes i prak­sis, og en del blir kjent ved at de i alle fall del­vis gjen­gis i dom­mer og i lit­te­ra­tur. Men det mes­te er i prak­sis bare til­gjen­ge­lig for par­te­ne. Ensi­dig utar­bei­de­de stan­dard­vil­kår er van­lig­vis ikke offent­lig til­gjen­ge­lig, ei hel­ler indi­vi­du­elt frem­for­hand­le­de avta­ler. Empi­ris­ke stu­di­er av kon­trakts­prak­sis innen­for uli­ke områ­der vil­le hatt stor ver­di. Men til­gan­gen til data vil­le ha vært en utford­ring. Det vi møter gjen­nom råd­gi­vi­ning og tviste­løs­ning gir ikke på noen måte et repre­sen­ta­tivt utvalg. Men det er ver­di­ful­le eksemp­ler som kan være gjen­t­and for det man i and­re sam­men­hen­ger vil kal­le kva­li­ta­ti­ve ana­ly­ser. Det gir oss en inn­sikt i prak­sis, som vil kan ha stort utbyt­te av i aka­de­mis­ke stu­di­er, selv om det byr på meto­dis­ke utford­rin­ger å anven­de dem på en god måte.

Jeg kom­mer til å fort­set­te med uli­ke for­mer for råd­giv­ning, tviste­løs­ning m.m. I til­legg kom­mer jeg til å hol­de kurs for de som måt­te ha øns­ker om det. Det er i grun­nen helt i tråd med det som har vært van­lig prak­sis gjen­nom man­ge år. Jeg tel­ler i øye­blik­ket på kna­ppe­ne om hvor­vidt jeg skal behol­de ansvars­for­sik­rin­gen, og slik sett opp­ret­hol­de min advo­kat­prak­sis, om enn i eget navn gjen­nom mitt enkelt­manns­fore­tak. En slik virk­som­het vil måt­te hol­des innen­for ram­men av det som til­la­tes etter Uni­ver­si­te­tets reg­ler for bier­ve­verv, både når det gjel­der omfang og hvil­ke typer opp­drag jeg vil påta meg. Det er ikke så vel­dig mye av det jeg har gjort i tiden som advo­kat som jeg ikke had­de kun­net gjø­re ved siden av uni­ver­si­tets­job­ben. Men nå er Uni­ver­si­te­tet prio­ri­tet nr 1, og annen virk­som­het må til­pas­ses og under­ord­nes det­te.

Jeg ser ingen sto­re pro­ble­mer med å være råd­gi­ver, selv­føl­ge­lig for­ut­satt at det ikke fore­lig­ger noen inter­esse­kon­flikt. De man råd­gir kan vel­ge å føl­ge de råde­ne jeg gir, eller de kan la det være. Jeg vil kun­ne inne­stå for de råd jeg gir, uan­sett hvor­dan en opp­drags­gi­ver vel­ge å for­hol­de seg til dem.

Det sam­me gjel­der for tviste­løs­ning i uli­ke for­mer. De råd jeg gir, løs­nings­for­slag jeg kom­mer med og resul­ta­ter jeg kom­mer til, kan jeg stå for.

Å repre­sen­te­re en part i en kon­flikt, den klas­sis­ke advoka­trol­len, vil være mer pro­ble­ma­tisk. Noen gan­ger er en kon­flikt ikke til å unn­gå, og man har ingen pro­ble­mer med å for­sva­re kli­en­tens inter­es­ser. Men noen gan­ger må man som advo­kat aksep­te­re at kli­en­ten ikke føl­ger de råd man gir, og vil ta en kon­flikt mot advo­ka­tens råd. Man kan da fra­si seg opp­dra­get. Men van­lig­vis vil man som advo­kat gå i kri­gen for sin kli­ent og ivar­ta den­nes inter­es­ser som best man kan. Da kan man kom­me til å måt­te argu­men­te­re så over­be­vi­sen­de man kan mot sin egen over­be­vis­ning. Som aka­de­mi­ker vil jeg ha fri­het til å kun­ne uttryk­ke det jeg mener, uten å måt­te ta hen­syn til om det kan gå på tvers av en even­tu­ell opp­drags­gi­vers inter­es­ser. Her er det der­for risi­ko for inter­esse­kon­flikt. Jeg vil i alle fall ten­ke meg meget grun­dig om før jeg even­tu­elt vil påta meg noe slikt.

Kurs og fore­drag

Jeg kan også til­by fore­drag og kurs innen­for mine arbeids­om­rå­der. Jeg har gjen­nom åre­ne holdt man­ge fore­drag og hold en lang rek­ke kurs innen­for uli­ke emner, både for juris­ter og folk uten juri­disk bak­grunn. Jeg er ube­skje­den nok til å si at jeg er en god fore­drags­hol­der og fore­le­ser. Da Uni­ver­si­te­tet i Oslo i år 2011 mar­ker­te sitt 200-års­ju­bi­le­um ved blant annet å sen­de noen av sine bes­te fore­le­se­re som “ambas­sa­dø­rer” til uli­ke videre­gå­en­de sko­ler, var jeg en av de som ble valgt ut til det­te. Jeg plei­er også å ta med på min skryte­lis­te at da FN-orga­ni­sa­sjo­nen UNCITRAL mar­ker­te sitt 25-års­ju­bi­le­um med en stor kon­fe­ran­se i FN-byg­nin­gen i New York, var jeg en av de invi­ter­te fore­drags­hol­der­ne.

Jeg har mer­ket meg at de som benyt­ter beteg­nel­sen “fore­drags­hol­der” i sin beskri­vel­se av eget arbeids­felt, gjer­ne hol­der fore­drag om seg selv og sine erfa­rin­ger, i den tro at det­te har inter­es­se for and­re — som det godt kan ha. Aften­pos­ten skrev nylig om “moti­va­sjons­in­du­stri­en”. Jan­ove Otte­sen, front­fi­gu­ren i Kaizers Orchest­ra, har kas­tet seg på og hol­der moti­va­sjons­for­drag — mot klek­ke­lig beta­ling. Han sum­me­rer opp bud­ska­pet omtrent slik:

Alle for­tel­ler jo det sam­me. Du må tro på deg selv, føl­ge drøm­men din, ten­ke posi­tivt, job­be hardt, bla bla bla.”

Hvis man har en spen­nen­de his­to­rie å for­tel­le, og evner å for­tel­le den­ne på en god og enga­sje­ren­de måte, da kan det i det mins­te være spen­nen­de og under­hol­den­de. Det kan gi inspi­ra­sjon og man kan føle et løft der og da. Men hvor mye som sit­ter igjen når man møter hver­da­gens små og sto­re utford­rin­ger, det kan det nok set­tes et spørs­måltegn ved.

Vi bru­ker alle våre egne erfa­rin­ger og byr på oss selv når vi pre­sen­te­rer noe. Men mitt liv har ikke vært så spen­nen­de og begi­ven­hets­rikt at det er noe å hol­de fore­drag om. Jeg har vel også hatt en form for suk­sess, men ikke som er så spek­ta­ku­lær at den kan gjø­res til tema for et fore­drag. Mine fore­drag er mer fag­li­ge om juri­dis­ke emner og spørs­mål om jus i møte med ny infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. (Jeg kan nok også snak­ke en del om syk­kel, om musikk og kan­skje om vin også. Men da er vi over i hobby­sfæ­ren.)

Av kurs/foredrag jeg har holdt, og gjer­ne kan hol­de på nytt i en til­pas­set vari­ant, nev­ner jeg:

Ret­ten i møte med infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi (et slags makro­fore­drag)

Jus og musikk

  • Kan vi som juris­ter lære noe av Beet­ho­ven?

Opp­havs­rett

  • Gene­rell inn­fø­ring
  • I forsk­ning og utdan­ning (gjer­ne også opp­havs­rett og forsk­nings­etikk, sær­lig om pla­giat­vur­de­ring)
  • IT-bedrif­ter (gjer­ne i kom­bi­na­sjon med IKT-kon­trak­ter)
  • For­lag og media (sær­lig om sitat­rett, bil­led­bruk m.m.)
  • Opp­havs­rett og musikk
  • Data­base­vern

Ytrings­fri­het og ytrings­fri­he­tens gren­ser

IKT-kon­trak­ter

For­el­del­se av for­drin­ger

Det er kan­skje ikke det mest “sexy” emnet, men sær­de­les prak­tisk, ikke minst for advo­ka­ter. En gans­ke stor andel av utbe­ta­lin­ge­ne fra advo­ka­ters ansvars­for­sik­ring gjel­der spørs­mål om for­el­del­se. Det er også en god del dom­mer om ansvar for advo­ka­ter som har snub­let i for­el­del­ses­fris­ter.

Print Friendly, PDF & Email