I Aftenposten 19. januar kan vi lese at Abid Raja kritiserer Olje- og erngidepartementet for å hemmeligholde to dokumenter om kostnadskutt på Mongstad. (Saken er dessverre ikke på nett, åtte timer etter at papirutgaven var på døren. BT har saken på nett, men bare for abonnenter.)

Det virker av mange grunner besynderlig at et departement hemmeligholder dokumenter overfor Stortinget. Dette reiser mange spørsmål som jeg skal la ligge. Men det er en del av begrunnelsen som fikk meg til å hoppe. Vi kan lese følgende:

“De to dokumentene hemmeligholdes fordi olje- og energiminister Tord Lien mener dokumentene er omfattet av lov om opphavsrett. De defineres som åndsverk eide av partnerne i TCM.”

Når en politiker uttaler seg om opphavsrett og får sine uttalelser filtrert gjennom en journalist, da er det mange feilkilder. Men er det korrekt gjengitt, er det rent tøv. Tord Lien må ha hatt dårlige rådgivere om han har akseptert en slik begrunnelse.

Det generelle utgangspunkt er at åndsverkloven ikke hindrer tilgang til et dokument. Jeg har opphavsrett til det jeg f.eks. skriver her. Men min opphavsretten gir meg ingen rett til å nekte at noen får tilgang til eller får lese det jeg måtte ha skrevet.  Jeg har en enerett til å fremstille eksemplarer (kopier) og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Men å lese et dokument, det er ikke en opphavsrettslig relevant handling og omfattes ikke av eneretten.

Men åndsverkloven har uttrykkelige bestemmelser om dokumentinnsyn. § 27 lyder:

“Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning.

Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel.”

Åndsverkloven er ikke til hinder for dokumentinnsyn. Men man trenger ikke en egen bestemmelse for å gi rett til å lese et dokument, da det uansett faller utenfor opphavsmannens enerett. § 27 går imidlertid lenger: Realiteten er at man også kan ta kopi, altså fremstille eksemplar av et dokument for å utlevere det til den som ber om innsyn.

Skal man være pirkete, så står det innsyn “etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning”. Jeg har ikke sett på hva slags lovgivning som eventuelt regulerer Kontroll- og konstitusjonskomiteens tilgang til dokumenter. Men man må kunne legge til grunn at åndsverkloven heller ikke er til hinder for Stortinget eller andre offentlige myndigheters innsyn.

Om videre bruk av dokumenter man har fått tilgang til på denne måten, står det i åndsverkloven § 28:

“Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse e.l. i forhandlinger som nevnt i § 26, og av dokumenter det er gitt innsyn i etter lovgivning som nevnt i § 27, beror på ellers gjeldende regler. Likevel kan det siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.”

At åndsverkloven ikke hindrer innsyn, innebærer altså ikke at dokumenter kan gjengis helt fritt. Man kan f.eks. ikke uten videre trykke slike dokumenter i en avis.

For at man skal kunne sitere i medhold av den allminnelige sitatretten etter  åvl § 22, er det et vilkår at det verk man siterer fra er offentliggjort. Denne type dokument det her er snakk om, vil vanligvis ikke være offentliggjort i opphavsrettslig forstand. Men det følger av § 28 at man likevel kan sitere fra dem.

Jeg vil ikke mene noe offentlig om alle de andre spørsmål som kan stilles når regjeringen nekter å utlevere et dokument til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Men hvis Aftenposten har gjengitt Tord Lien noenlunde korrekt, så må Tord Lien komme med en helt annen begrunnelse.