16. januar 2014 avsa Nedre Telemark tingrett en dom hvor de frifant en bilist etter påkjørsel av syklist. Den er ganske skremmende lesning. Om det er dårlig arbeid fra politiet eller fra domstolen skal være usagt. Resultatet blir uansett helt galt.

Stedsangivelsen i dommen er ikke presis. Det står at bilisten kom kjørende ned Odins gate i Skien, i retning Odd stadion. Det fremgår videre at det var sykkelfelt på den aktuelle strekningen. Bildet  (fra Google Streeview) nedenfor er fra Odins gate, og gir et visst inntrykk av gaten. Men om det var akkurat her det skjedde, vet jeg ikke. Fartsgrensen er 40 km/t.

Etter noen kommentarer har jeg gjort et nytt usnitt av gatebildet (fra Google Street View). Om jeg har forstått det rett, svingte bilisten inn på gang- og sykkelveien som tar av til høyre her. Som alle bør vite, er det ulovlig å kjøre bil på gang- og sykkelveier. Så bilisten burde ha vært bøtlagt for å kjøre her, i tillegg til å ha vært dømt for påkjørselen.

Hendelsesforløpet beskrives slik i tiltalen, slik denne er gjengitt i dommen:

“i Odins gate i Skien, som fører av personbil DK65269 med tilhenger, idet han svingte inn mot høyre, over et sykkelfelt og inn på en gang- og sykkelveg, ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom under kjøringen og ble ikke oppmerksom på syklist Lena Arrestad Berg, som kom syklende i sykkelfeltet, med den følge at Berg traff tilhengeren og ble dratt flere meter under denne.”

Bilisten svinger over sykkelfeltet og opp på fortauet, for å kjøre videre til et hus. Når han svingte av, traff tilhengeren syklisten. Bilisten var tiltalt etter straffeloven § 237 og vegtrafikkloven § 3. Ingen andre lov- eller forskriftsbestemmelser er nevnt i dommen.

I rettens vurdering står blant annet:

“Retten viser til at det legges til grunn at tiltalte den aktuelle dagen kom kjørende ned Odins gate, i retning Odd stadion, og at han holdt seg innenfor fartsgrensen på stedet som er 40 km/t.”

En liten påminnelse her: Grunnregelen om hastighet står i vegtrafikkloven § 6, første ledd, hvor det står:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Når det er skiltet en fartsgrense, f.eks. 40 km/t i timen, er det maksimalt tillatt hastighet.  Det er slett ikke alltid forsvarlig å holde maksimalfarten. Om bilistens opptreden står det videre:

“Videre legges det til grunn at tiltalte så seg godt i speilet, satte på blinklys, bremset kraftig ned, før han svingte inn til høyre, over sykkelfeltet, og oppå fortauet, for så å kjøre videre til huset hvor han skulle ta ned et stillas.”

Det er en gåte for meg hvordan retten kan hevde at føreren “så seg godt i speilet” når han ikke så en syklist som kom syklende i sykkelfeltet.

Men det blir verre når retten begynner å omtale syklisten. Det står i dommen:

“I tillegg legges det til grunn at det var fornærmede som kom syklende i veldig stor fart ned Odins gate, i retning Odd stadion, og som kolliderte inn i tilhengeren til tiltalte. I den forbindelse vises bl.a. til fomærmedes egen forklaring om at hun syklet opp mot 25 km/t nedover Odins gate, og at hun kom veldig fort, samt at det var hun som “dultet borti noe”.”

Dette er ganske enkelt “helt på trynet”. Retten har akkurat skrevet at fartsgrensen på stedet er 40 km/t. Vet ikke dommeren at dette er en fartsgrense som gjelder som gjelder for alle kjøretøy, også sykler? I denne dommerens øyne er det åpenbart forsvarlig for bilister å kjøre 40 km/t på den aktuelle strekningen, mens 25 km/t er “veldig stor fart” når man kommer på sykkel. Dette står til stryk. Det må være lenge siden dommeren har sittet på en sykkel. 25 km/t er ikke spesielt stor fart på sykkel. Det er en ganske vanlig og nokså moderat sykkelhastighet.

Om det er vedkommende politifullmektig som ikke har klart å få fram trafikkreglene § 7 nr 3, eller det er dommeren som har valgt å se bort fra den, skal være usagt. Men den lyder:

“3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.”

Det er ikke noe rom for tvil her: Bilisten har vikeplikt for syklende som skal rett fram.

Her krysset bilisten dessuten sykkelfeltet. Da følger det også av trafikkreglene § 8 nr 1 at bilisten har vikeplikt. Denne lyder:

“Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.”

Man trenger knapt si noe mer. Dommen sier ikke noe om det. Men det er ikke usannsynlig at bilisten har kjørt forbi syklisten før den fatale avkjøring. Retten har trodd på en forklaring om at bilisten har sett godt i speilet. Likevel har bilisten ikke sett en syklist som ligger i sykkelfeltet, og som bilisten sannynligvis nylig har kjørt forbi. Man må også kunne kreve at en bilist som skal krysse et sykkelfelt må være ekstra påpasselig og forsikre seg om at det ikke er syklister i sykkelfeltet. Det kan føreren av denne bilen umulig ha gjort.

Retten avslutter med det som vanskelig kan leses som en ren fornærmelse av fornærmede. Det står:

“Også fornærmede har forklart at hun er usikker på nøyaktig hvilken del av bil eller tilhenger hennes fot og sykkel var fastklemt i. Etter rettens skjønn viser dette at det var klar sikt idet tiltalte svingte inn til høyre den aktuelle dagen, og at det heller var fornærmede som burde ha avpasset sin fart etter forholdene. På denne bakgrunn finner retten at det ikke er tilstrekkelig bevist at tiltalte ikke har forholdt seg tilstrekkelig aktsom. Tiltalte blir dermed å frifinne for hele tiltalebeslutningen.”

Man blir slept etter bilen flere meter, og er etterpå usikker på hvilken del av bil eller tilhenger hennes fot og sykkel var fastklemt i. Dette klarer retten å se som et bevis på at hun ikke avpasset farten etter forholdene. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å tenke på denne måten.

Jeg prøver å lese de dommer jeg får tak i om ulykker som involverer syklister. Vi ser ofte at dommeren åpenbart er bilist og har en tendens til å identifisere seg med bilisten. Men dette må være den verste dommen jeg har lest så langt.

Den dommen kan ikke bli stående. Påtalemyndighetene må anke dommen, og de bør kanskje gjøre en bedre jobb når de skal forberede ankesaken.

PS:

Statsadvokaten har nå besluttet å anke dommen, så får vi håpe at det ender bedre enn dette.