To dommer om bilisters aktsomhetsplikt

Vi har i de sis­te dage­ne fått i alle fall tre dom­mer som gjel­der påkjør­sel av myke tra­fi­kan­ter (to syk­lis­ter og en på rulle­ski). To per­soner, en syk­list og rulle­ski­lø­pe­ren, omkom i de ulyk­ke­ne som var utgangs­punk­tet for dom­me­ne.

En av sake­ne, dom avsagt i Ned­re Tele­mark ting­rett har jeg omtalt i en egen kom­men­tar. Det er en av de mest håp­løse dom­mer jeg har lest på det­te områ­det, hvor ret­ten har sett bort fra “detal­jer” som bilis­ters vike­plikt og skjø­vet skyl­den over på offe­ret. Her skal jeg ta for meg de to and­re dom­me­ne.

I den førs­te dom­men, avsagt av Fjorda­ne ting­rett 17. janu­ar 2014 var en per­son på rulle­ski blitt påkjørt og drept av en bilist. Bilis­ten ble her fri­kjent. Den sis­te dom­men, avsagt av Eiker, Modum og Sig­dal ting­rett 20. janu­ar 2014, var en syk­list blitt påkjørt og drept. Her ble bilis­ten dømt for uakt­somt drap.

Det­te er alt sam­men straffe­sa­ker. De fles­te tra­fikk­ulyk­ker fører ikke til straffe­sak. Sake­ne drei­de seg ikke om det man i dag­lig­tale gjer­ne omta­ler som “hvem som har skyl­den” en en tra­fikk­ulyk­ke. De sake­ne gjel­der erstat­nings­an­svar, og blir stort sett avgjort av for­sik­rings­sel­ska­pe­ne, uten at det blir retts­sak. Men kan bli erstat­nings­an­svar­lig på til­nær­met objek­tivt ansvar (og i noen til­fel­ler på rent objek­tivt ansvar). To biler kol­li­de­rer i et kryss. Man kan enkelt kon­sta­te­re bilis­ten som kom fra venst­re ikke over­holdt sin vike­plikt, og blir der­med holdt ansvar­lig for ska­de­ne. I sli­ke saker blir det i prak­sis ikke spørs­mål om hvor­vidt en av fører­ne har opp­trådt uakt­somt. Det er til­strek­ke­lig å klar­leg­ge selve hen­del­ses­for­lø­pet. Det skal en del mer til enn at man over­så en bil som kom fra høy­re, før det blir reist straffe­sak.

Jeg er hel­ler ikke til­hen­ger av at flest mulig skal straf­fes. Det kan skje uhell uten at noen av de involver­te kan las­tes for det­te på noen alvor­lig måte. Det­te kan også gjel­de ulyk­ker med fata­le kon­se­kven­ser. På den annen side: I ulyk­ker som involve­rer bilist og syk­kel, i alle fall om vi hol­der oss til ulyk­ker hvor noen blir drept eller alvor­lig ska­det, er det en ulyk­kes­år­sak som svært ofte går igjen: Bilis­ten over­holdt ikke vike­plik­ten for syk­lis­ten (som var til­fel­le i saken fra Ned­re Tele­mark ting­rett). Vi har også sett en del påkjørs­ler bak­fra, som i de to and­re saken.

I straffe­ret­ten snak­ker man ofte om all­menn­pre­ven­sjon. Enkelt sagt betyr det at folk straf­fes til skrekk og advar­sel. Du straf­fes for at jeg ikke skal gjø­re det sam­me som deg, eller omvendt. Straf­fen har nep­pe noen posi­tiv effekt for den som blir straf­fet. Viss­he­ten om at man har kjørt ned og drept et annet men­nes­ke vil nok pla­ge og for­føl­ge gjer­nings­man­nen langt mer enn noen titalls dager i en ikke sær­lig streng feng­sels­in­sti­tu­sjon.

Jeg mener at straffe­re­ak­sjo­ner ofte kan være på sin plass i sli­ke saker. Bilis­ter må være opp­merk­som på at det kan være syk­lis­ter, fot­gjen­ge­re, rulle­ski­lø­pe­re, hes­ter og and­re myke tra­fi­kan­ter langs vei­en. Alt for man­ge kjø­rer som om vei­en bare er for biler, og at det ikke fin­nes annet enn biler på vei­en. Det­te gjør den type mar­ke­ring som straffe­re­ak­sjo­ner vil være, nød­ven­di­ge. (Det kan i til­legg være behov både for regel­end­rin­ger og for infor­ma­sjons­kam­pan­jer, men det lar jeg lig­ge den­ne gan­gen.)

Det er to “nivå­er” av straffe­be­stem­mel­ser som kan være aktu­el­le i den­ne sam­men­hen­gen. Det førs­te er den gene­rel­le bestem­mel­sen i vei­tra­fikk­lo­ven § 3, som lyder:

§ 3.Grunn­reg­ler for tra­fikk.

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret.

Veg­fa­ren­de skal også vise hen­syn mot dem som bor eller opp­hol­der seg ved vegen.

Den­ne ram­mer den uakt­som­me kjø­rin­gen i seg selv, selv om den­ne ikke har ført til noen ska­de, ver­ken på per­son eller mate­ri­ell. Bedri­ver man en form for vill­manns­kjø­ring kan man straf­fes etter den­ne bestem­mel­sen, selv om det gikk bra den gan­gen.

Det nes­te nivå­et er straffe­bud som ram­mer kon­se­kven­ser av hand­lin­gen. I tra­fikk­sam­men­heng vil det gjer­ne være strl § 237 om uakt­som legems­be­ska­di­gel­se, som bilis­ten i Ski­ens-dom­men var til­talt etter. Strl § 238, som uttryk­ke­lig omfat­ter det at man med motor­vogn gjør bety­de­lig ska­de på per­son. Straffe­ram­men etter den­ne er høy­ere, dels for­di den omfat­ter “bety­de­lig ska­de” (grov skade­vol­del­se), og at den skjer med noe som reg­nes som far­lig red­skap (bruk av motor­vogn eller våpen er det som uttryk­ke­lig er nevnt). Strl § 239 gjel­der uakt­somt drap med f.eks. våpen eller motor­vogn. I saken fra Fjorda­ne og den fra Eiker var bilis­ten til­talt etter bestem­mel­sen for uakt­somt drap.

Etter dis­se sis­te bestem­mel­se­ne er uakt­som­he­ten en del av årsa­ke­ne til ska­de eller død, og det er det å ska­de eller dre­pe noen som straf­fes, ikke uakt­som­he­ten i seg selv.

I straffe­rett skil­les det mel­lom de objek­ti­ve og de sub­jek­ti­ve for­hold. Det objek­ti­ve er hva som skjed­de og even­tu­elt føl­ger: Det skjer en påkjør­sel og en per­son blir ska­det eller drept. Det­te kan være til­strek­ke­lig til å ileg­ge erstat­nings­an­svar, men det er ikke i seg selv nok til å idøm­me straff. For at noen skal kun­ne straf­fes, må det fore­lig­ge skyld, som er det sub­jek­ti­ve for­hol­det. Skyld­kra­vet kan variere. Gene­relt i straffe­ret­ten er skyld­kra­vet for­sett. Men når det aktu­el­le straffe­bu­det sier det, kan man også straf­fes om det har skjedd ved uakt­som­het. Det kan ten­kes ulyk­ker med fata­le kon­se­kven­ser hvor bilis­ten ikke kan kland­res for det som skjed­de: En per­son kom­mer susen­de ut i vei­en gjen­nom et hull i hek­ken uten å se seg for og uten at bilis­ten har noen mulig­het til å se ver­ken hul­let eller per­sonen som kom­mer.

Det fin­nes man­ge gra­der av (u)aktsomhet. I noen til­fel­ler skjer­pes kon­se­kven­se­ne hvis uakt­som­he­ten har vært grov, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

Den gene­rel­le rege­len om has­tig­het står i veg­tra­fikk­lo­ven § 6, førs­te ledd, hvor det står:

Fører av kjøre­tøy skal avpas­se far­ten etter sted, føre-, sikt– og tra­fikk­for­hol­dene slik at det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ulem­pe for and­re, og slik at annen tra­fikk blir minst mulig hind­ret eller for­styr­ret. Føre­ren skal all­tid ha fullt herre­dømme over kjøre­tøy­et.”

Hvis man ikke kla­rer å stan­se i tide eller kjø­rer av vei­en på glatt føre, da kan man si at man ikke avpas­set far­ten etter for­hol­de­ne og kjør­te for fort, uan­sett hva farts­gren­sen måt­te være på det aktu­el­le ste­det. Skal man da si at føre­ren også har brutt vei­tra­fikk­lo­ven § 3, og straf­fe ved­kom­men­de for det? I prak­sis blir det ikke reist straffe­sak i alle de til­fel­le­ne hvor små­bul­king kan­skje skyld­tes at man ikke var så for­sik­ti­ge som man bur­de være under de råden­de føre­for­hold.

Men hvor mye mer skal til før man pas­se­rer gren­sen til det straff­ba­re? Det er ikke et enkelt spørs­mål, og det er det­te spørs­må­let ret­ten måt­te ta stil­ling til i de to sake­ne som er utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren. Det skal i prak­sis mind­re grad av uakt­som­het til for å bli dømt etter vei­tra­fikk­lo­ven § 3, enn etter de and­re bestem­mel­se­ne som er nevnt.

I beg­ge de to dom­me­ne hev­det bil­fø­re­ren at de ikke så den de kjør­te på, eller i alle fall ikke så ved­kom­men­de tid­lig nok til å unn­gå påkjør­se­len. Spørs­må­let blir da om bilis­ten bur­de ha opp­da­get dem før. I beg­ge saker var det blitt fore­tatt rekon­struk­sjo­ner av hen­del­se­ne.

Det er man­ge momen­ter i en slik vur­de­ring. Bilis­tens has­tig­het er vik­tig. Stor fart gjør det vans­ke­lig å opp­da­ge and­re i tide. Hva som vil være (for) stor fart avhen­ger bl.a. av for­hol­de­ne, f.eks. sikt­for­hol­de­ne: Tåke, mot­lys, osv. Det er gans­ke man­ge eksemp­ler på at poli­ti­et har vært raskt ute med å fri­kjen­ne en bilist ved f.eks. å vise til at at bilis­ten ble blen­det av lav sol, møten­de tra­fikk, osv. Men da bør sva­ret være at bilis­ten har kjørt for fort under de råden­de sikt­for­hold.

I dom­men fra Fjorda­ne ting­rett (rulle­ski), er hen­del­ses­for­lø­pet beskre­vet slik:

Rams­dal stod på rulle­ski i ret­ning Florø på sam­me side av vei­en som til­tal­te kjør­te. Rams­dal var iført mør­ke klær og en gul refleks­vest. Rams­dal døde som føl­ge av knus­nings­ska­der i hode og bryst etter påkjør­se­len bak­fra.”

Om utgangs­punk­tet for den retts­li­ge vur­de­rin­gen, skri­ver ret­ten:

Spørs­må­let for ret­ten blir om til­tal­te ved sin handle­måte umid­del­bart for­ut for påkjør­se­len har utvist uakt­som­het slik at han kan kland­res for at ulyk­ken inn­traff. Etter vei­tra­fikk­lo­ven § 3 plik­ter enhver blant annet å ’’fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de”. Det er i retts­prak­sis lagt til grunn at akt­som­hets­nor­men er svært streng.”

Det­te er en utmer­ket frem­stil­ling av det spørs­mål ret­ten skal ta stil­ling til. De fort­set­ter:

Ved akt­som­hets­vur­de­rin­gen må det tas utgangs­punkt i den kon­kre­te situa­sjo­nen på skade­tids­punk­tet. Selv om det i etter­tid viser seg at ulyk­ken kun­ne vært unn­gått om sjå­fø­ren for eksem­pel holdt en lave­re fart er det i seg selv ikke til­strek­ke­lig for å kon­sta­te­re uakt­som­het.”

Det­te blir litt pro­ble­ma­tisk. I tra­fikk­reg­le­ne § 13 nr 1, heter det:

Kjø­ren­de må kun­ne stan­se på den veg­strek­ning som den kjø­ren­de har over­sikt over, og foran enhver påreg­ne­lig hind­ring.”

Hvis føre­ren had­de holdt en fart hvor han kun­ne ha stan­set på den veg­strek­nin­gen han had­de over­sikt over, vil­le det­te nep­pe ha skjedd. Vi som kjø­rer bil i alle fall av og til, må inn­røm­me at vi van­lig­vis ikke redu­se­rer far­ten så mye som vil­le vært nød­ven­dig for det til­fel­le at det skul­le duk­ke opp noe rundt nes­te sving, over bakke­top­pen, osv.

Det heter vide­re i dom­men:

Avgjø­ren­de for uakt­som­hets­vur­de­rin­gen er hvor­dan tra­fikk­bil­det bur­de frem­stått for bil­fø­re­ren på skade­tids­punk­tet og hvil­ke krav vi med rime­lig­het kan stil­le til sjå­fø­rens handle­måte på det­te tids­punk­tet. (…) Her­til kom­mer at det ikke kan opp­stil­les et krav til bil­fø­re­ren om at han på for­hånd skal inn­ret­te seg etter alle muli­ge eks­tra­or­di­næ­re situa­sjo­ner som kan opp­stå. Der­imot må bil­fø­re­ren for­ven­tes å inn­ret­te seg etter det som vil være påreg­ne­lig.”

En grunn til at jeg øns­ker at det skal rea­ge­res ofte­re i sli­ke saker, er for å under­stre­ke at bilis­ter må reg­ne med at det kan være lang­som tra­fikk rundt nes­te sving. Men man kan ikke sva­re helt gene­relt på hva som vil være påreg­ne­lig. Det kan kom­me litt an på loka­le for­hold. Hol­der vi oss i Oslo­om­rå­det, vil jeg våge den påstand at bilis­ter som kjø­rer i Mari­da­len og Sørke­da­len må reg­ne med at det er syk­lis­ter og rulle­ski­lø­pe­re i kjøre­fel­tet. Risi­ko­en for at det også er folk på hest i vei­en, er nok litt stør­re i Sørke­da­len. Det er også and­re vei­er som ofte bru­kes som tre­nings­vei­er, hvor man må kre­ve eks­tra stor akt­som­het av bilis­ter. Jeg skul­le gjer­ne ha sett at man skil­tet en del sli­ke vei­er for å vars­le at det­te er vei­er med f.eks. mye syk­kel­tra­fikk, gjer­ne også slik at syk­lis­ter m.m. var prio­ri­tert. Men de som har ansvar for skil­ter i Nor­ge bryr seg ikke om syk­lis­ter.

Men det kan også være annet. For­søk­te bilis­ten å sen­de tekst­mel­ding da det skjed­de? Kjør­te ved­kom­men­de med ned­iset eller svært skit­ten front­rute som gjor­de sik­ten dår­lig?

Her kan vi intro­du­se­re et nytt vil­kår. Det må være (ade­kvat) årsaks­sam­men­heng mel­lom den uakt­som­me hand­ling og ska­den. Man kan opp­trå uakt­somt, uten at ska­den har noen direk­te sam­men­heng med den­ne uakt­som­he­ten.

Vi kan hen­te fram igjen eksem­pe­let med at en per­son kom­mer susen­de ut av et hull i hek­ken og ut i kjøre­fel­tet rett foran en bil. Om den­ne bilen had­de helt ned­ise­de vin­du­er slik at sik­ten var elen­dig, så kan det hen­de at det­te ikke had­de betyd­ning for selve ulyk­ken. Den kun­ne kan­skje ikke ha vært unn­gått uan­sett hvor kla­re vin­du­ene had­de vært. Man kun­ne da ha fått en situa­sjon hvor bilis­ten kun­ne ha blitt dømt for uakt­som kjø­ring og kan­skje mis­tet fører­kor­tet for å ha kjørt med ned­ise­de vin­du­er, men uten å bli straffe­dømt for selve ulyk­ken.

Også ska­de­lid­tes for­hold kan ha betyd­ning i en slik vur­de­ring. Er man kledd i mør­ke klær uten refleks og beve­ger seg langt ute i kjøre­fel­tet, da kan det i seg selv bli ansett for uakt­somt og som en med­vir­ken­de årsak til ulyk­ken. Jeg ser alt for man­ge som syk­ler i mør­ket uten lys, og med i bes­te fall dår­lig refleks på syk­ke­len. Det­te er uakt­somt, i til­legg til å være ulov­lig. En mørk­lagt syk­list som syk­ler langt ut i kjøre­fel­tet på en mørk vei, vil nok kun­ne stå gans­ke svakt om han skul­le bli påkjørt av en bilist.

Noe av det jeg rea­ger­te på da jeg les­te omta­ler av dom­men fra Fjorda­ne, var at det sto at han had­de refleks­vest, men like­vel ikke var syn­lig. Det fikk jeg ikke til å hen­ge sam­men. Men dom­men gir en for­kla­ring:

Sam­ti­dig viser opp­ta­ket at reflek­se­ne ikke er syn­li­ge når figu­ran­ten står i en posi­sjon der han lener seg frem­over — noe som vil være til­fel­le ved sta­king og hockey-stil­ling.”

Så her kan vi mer­ke oss at når man bøy­er seg ned og viser rum­pa til tra­fik­ken, da hjel­per det lite med refleks på ryg­gen. En stor refleks på rum­pa, der vi ofte ser spon­sor­mer­ker i kon­kur­ran­ser, er det som skal til. Det kan nok gjel­de for syk­lis­ter også, selv om det da er påbudt med lys og refleks på syk­ke­len.

Det er en del uklar­he­ter i den­ne saken. For at føre­ren skul­le kun­ne straf­fes, måt­te det ha vært bevist ut over rime­lig tvil at han had­de opp­trådt uakt­somt og at det var det­te som før­te til ulyk­ken. Sli­ke bevis had­de man ikke i den­ne saken.

Jeg har ingen alvor­li­ge inn­ven­din­ger mot den­ne dom­men.

I dom­men fra Eiker, Modum og Sig­dal ting­rett beskri­ves for­hol­det slik, basert på rekon­struk­sjo­nen:

Av rekon­struk­sjo­nen frem­går at syk­lis­ten var syn­lig i 5 sekun­der før påkjør­se­len, der­som man leg­ger ned­falls­ste­det til grunn som påkjør­sels­sted. Under rekon­struk­sjo­nen men­te til­tal­te at påkjør­se­len skjed­de nær­me­re bakke­top­pen og da man trakk syk­lis­ten til­ba­ke ca 25 meter, med­før­te det­te at han var syn­lig i 3,5 til 4 sekun­der. Det kan imid­ler­tid ute­luk­kes at ned­fall fra ulyk­ken er blitt ført vide­re av bilen og syk­ke­len i svært man­ge meter og ret­ten leg­ger til grunn at Frisch har vært syn­lig fra til­tal­te bil i minst 4 sekun­der. Slik det frem­går av rekon­struk­sjo­nen var Frisch svært tyde­lig. Reflek­se­ne og jak­ken syn­tes svært godt og man kun­ne også se rødt lys bak. Det er såle­des intet som skul­le til­si at til­tal­te ikke bur­de ha sett ham.”

Basert på det­te kun­ne ret­ten vans­ke­lig å kom­met til et annet resul­tat enn den gjor­de: Føre­ren ble dømt for uakt­somt drap.

Print Friendly, PDF & Email