Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sve­ri­ges Tele­vi­sjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at der­som man bru­ker hashtag #mittos14, gir man dem til­la­tel­se til å pub­li­se­re blant annet bil­der. Slik har SVT for­mu­lert sine vil­kår:

För bil­der skick­a­de till SVT, eller dela­de enligt ovan för pub­li­ce­ring, så är vill­ko­ren för nyttjan­de:

Att du själv måste ha de full­stän­di­ga rät­tig­he­ter­na till bil­der­na, det vill säga att det är du som är foto­gra­fen och bil­der­na inte inne­hål­ler något upp­hovs­rätts­ligt skyd­dat verk eller pre­sta­tion ska­p­ad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bil­der­na (inom ramen för SVT:s verk­sam­het, det vill säga i tv-pro­gram, på svt.se samt via andra platt­for­mar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjan­det får beskära och bear­be­ta bil­der­na utan ditt sär­skil­da till­stånd.

Att SVT:s nyttjan­derätt är obe­gräns­ad i tiden.

Att du accep­te­rar att du inte är berät­ti­gad till någon ersätt­ning för rät­tig­het­sup­plå­tel­se.”

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at det­te har ført til man­ge reak­sjo­ner. Jan Guil­lou skrev det­te på Twit­ter:

Skit ock­så, tror jag av mis­stag har hashtag­gat min senas­te bok med #mittos14 och den är redan på väg till trycke­ri­et. Även tag­gat Sauks bil.”

Noen elementære utgangspunkter.

En hashtag, eller emne­k­nagg eller fir­kantem­ne, som noen har for­søkt å kal­le det på norsk, iden­ti­fi­se­rer emner på diver­se sosia­le medi­er. Man kan søke eller føl­ge løpen­de med på alle mel­din­ger om f.eks. har hashtag #mittos14. Sve­ri­ges Tele­vi­sjon kan da føl­ge med i hvem som kom­men­te­rer OL med den hash­ta­gen. TV2 har gjer­ne brukt #2TdF under sine Tour de Fran­ce-sen­din­ger, men uten at de har hev­det at de der­med får noen ret­tig­he­ter til det folk skri­ver i mel­din­ger som er mer­ket på den­ne måten.

Hvis man skal bli avtale­retts­lig bun­det, må man ha aksep­tert å bli  bun­det av avta­len. Den enk­le avtale­mo­del­len er at noen frem­set­ter et til­bud. Når noen aksep­te­re det­te til­bu­det inn­gås en avta­le som beg­ge par­ter er bun­det av.

Vi har gjen­nom åre­ne sett en rek­ke mer eller mind­re krea­ti­ve for­søk på å kom­me rundt det­te, i for­søk på å bin­de folk uten at de har aksep­tert en avta­le. For en del år siden kun­ne vi risi­ke­re å få en bok eller noe annet vi ikke had­de bedt om ram­len­de ned i post­kas­sen, med beskjed om at den kun­ne retur­ne­res gra­tis der­som man ikke øns­ket å bli med­lem av f.eks. en bok­klubb. Hvis man ikke retur­ner­te den, påsto sel­ger at man had­de aksep­tert og var bun­det av avta­len. Det er gans­ke ele­men­tært at man ikke bli bun­det ved den­ne form for “neg­a­tivt salg”.

Det er gene­relt ingen form­krav for å inn­gå en bin­den­de avta­le. Har man klik­ket på “I accept”, da har man akse­pert. At man har gjort slik de fles­te av oss gjør, og klik­ket på “I accept” uten å lese hva slags vil­kår man har aksep­tert, da er man like­vel bun­det. Hvis man aksep­te­rer i blin­de, uten å bry seg om å set­te seg inn i hva man aksep­te­rer, så er det i utgangs­punk­tet ens egen risi­ko. Her kan det nok være en del modi­fi­ka­sjo­ner, men de lar jeg lig­ge.

Så len­ge man på en eller annen måte uttryk­ker noe som er ment som en aksept, og som blir opp­fat­tet som en aksept, kan man bli bun­det uan­sett form. De kan være en dis­kret hånd­be­ve­gel­se på en auk­sjon, et nikk, et hånd­slag eller ved å sen­de en mel­ding mer­ket på en bestemt måte.

Så i prin­sip­pet kan man bli bun­det ved å sen­de en mel­ding som inne­hol­der en bestemt hashtag. Her er det mulig å vik­le seg inn i en del avtale­retts­lig teori som jeg skal la lig­ge, vel viten­de om at man da kan si at det jeg skri­ver er upre­sist og ikke all­tid vil stem­me.

Hvis man uttryk­ker noe som er ment å skul­le være en aksept, og som nor­malt vil bli opp­fat­tet som en aksept i den aktu­el­le situa­sjo­nen, da vil man kun­ne bli bun­det av det­te. Men man må også vite hva man har aksep­tert, noe som kan være gans­ke uklart. Har man sagt et klart og tyde­lig OK, så er det ikke all­tid klart og tyde­lig hva man har sagt OK til. Her er det som for vis­se modi­fi­ka­sjo­ner, men de får lig­ge i den­ne omgang.

Når man skal vur­de­re bun­det­het ved den­ne form for gans­ke uty­de­lig aksept, må man også se på hva som er van­lig for den aktu­el­le type trans­ak­sjon. Det fin­nes retts­av­gjø­rel­ser hvor man f.eks. har blitt ansett for å være bun­det av f.eks. reise­vil­kår, selv om dis­se ikke var blitt uttryk­ke­lig aksep­tert da man kjøp­te bil­let­ten.

Det har blitt gans­ke van­lig at nett­ste­der som bru­ker infor­ma­sjons­kaps­ler (cookies) sier at man aksep­te­rer at nett­ste­det bru­ker infor­ma­sjons­kaps­ler der­som man går inn på nett­si­den. Man fin­ner blant annet sli­ke vil­kår på nett­ste­det regjeringen.no.

Jeg vil leg­ge lis­ten lave­re for krav til ved­ta­kel­se når det bare er spørs­mål om å god­ta det som er en vel­etab­lert prak­sis på områ­det, uten at man selv påtar seg plik­ter eller gir fra seg ret­tig­he­ter. Påtar man seg plik­ter, for eksem­pel plikt til å beta­le, må det stil­les stren­ge­re krav. Det bør også gjel­de når man gir fra seg eller over­drar ret­tig­he­ter.

Å skul­le bli bun­det ved bruk av en hashtag er også pro­ble­ma­tisk for­di man ikke er i en situa­sjon hvor man van­lig­vis inn­går noen avta­le. Jeg har alle­re­de brukt hashtag #mittos14 fle­re gan­ger, uten at jeg har hatt noen form for dia­log med SVT om det­te. Hvis noen skri­ver en kom­men­tar på f.eks. Twit­ter med hashtag #mittos14 og and­re skul­le øns­ke å sva­re på den­ne, vil de van­lig­vis bru­ke sam­me hashtag som i det man kom­men­te­rer.

At man sam­tyk­ker til at and­re kan pub­li­se­re ens bil­der eller å inn­stå for at man har de nød­ven­di­ge ret­tig­he­ter til å til­la­te and­res pub­li­se­ring, ved å bru­ke en bestemt hashtag, den kan ikke hol­de.

 

Print Friendly, PDF & Email