Bilistpartiet Høyre står i veien for syklister og kollektivtransport

Foto: Alex­an­der Otte­sen , Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion 2.0 Gene­ric.

Det er nå ca 37 år siden Oslo førs­te gang ved­tok å byg­ge et hoved­syk­kel­vei­nett. Det er ca 29 år siden det skul­le vært fer­dig etter de opp­rin­ne­li­ge pla­ne­ne. Fort­satt har vi det ikke. Hva er den vik­tigs­te grun­nen til at vi fort­satt ikke har fått det vi har blitt lovet i 37 år? Den vik­tigs­te grun­nen heter Oslo Høy­re.

Fra 1986 til i dag har det, men unn­tak av de fem åre­ne fra 1992 til 1997, vært Høyre­do­mi­ner­te byråd i Oslo. Så det mes­te som har blitt gjort og det som ikke har blitt gjort i byen er det Høy­re som har ansva­ret for. Oslo fikk byråds­mo­del­len i 1986, et år etter at hoved­syk­kel­vei­net­tet skul­le ha vært fer­dig. Men Høy­re domi­ner­te Oslo­po­li­tik­ken og had­de ord­fø­re­ren også i hele peri­oden fra hoved­syk­kel­vei­net­tet ble ved­tatt til det ble par­la­men­ta­risk sty­re med byråd i Oslo.

Sla­get om The­rese­gate illust­re­rer hvor­dan Høy­re svik­ter og hvor­for pla­ner ikke gjen­nom­fø­res.

Det er åpen­bart at der­som det skal bli bed­re for­hold for kol­lek­tiv­tra­fikk og syk­lis­ter, da kre­ves det at man fri­gjør plass til det­te for­må­let. Det er bare en måte å fin­ne det area­let: Bile­ne må ryd­des bort fra en del den plas­sen de har okku­pert. Det nyt­ter ikke å sit­te stil­le og håpe at det skal duk­ke opp nye og ubruk­te area­ler som kan bru­kes til and­re for­mål enn bil.

Her svik­ter Høy­re, og de har svik­tet i alle fall siden 1977. Man liker gjer­ne å snak­ke om kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel m.m i fest­ta­ler. Men når det kom­mer til prak­tisk poli­tikk, da er det bil som gjel­der. De fei­ger ut når bilis­ter pro­te­ste­rer. Oslo Høy­re mang­ler mot, som Jan-Arild Sno­en har påpekt i sin Oz-ana­ly­se. De mang­ler også vil­je, men mang­len­de vil­je og mang­len­de mot er bare to sider av sam­me sak.

Vi har fått det­te tyde­lig illust­rert i The­re­segt. Seks dager tok det før Oslo Høy­re fei­get ut, og gikk inn for at det igjen skul­le være lov på par­ke­re der. Snakk om ping­ler og mang­len­de stay­er-evne. Så skul­le det da hel­ler ikke gå lang tid før to trik­ker igjen sto fast pga par­ker­te biler. Men hva betyr vel noen trik­ker med et par hund­re pas­sa­sje­rer mot én per­son som vil par­ke­re sin bil, kan­skje for­di han “skal bare”  gå inn i en butikk, for Oslo Høy­re?

The­re­ses­gt har på en avslø­ren­de måte illust­rert Høy­res kne­fall for butik­ker som hev­der at de må ha kun­der i bil, og for bebo­ere som lever i den vill­fa­rel­se at det er en men­neske­rett å kun­ne par­ke­re, for­trinns­vis gra­tis, på fel­les­area­let. Van­lig­vis kom­mer ikke sake­ne så langt at man fak­tisk gjen­nom­fø­rer noe. Der­med blir det hel­ler ikke spek­ta­ku­læ­re til­bake­tog hvor Høy­re flyk­ter med halen mel­lom bena, og der­for får de hel­ler ikke sær­lig mye opp­merk­som­het. Pro­tes­te­ne kom­mer tid­li­ge­re, Høy­re bøy­er av og frem­mer ikke for­slag som kan ska­pe reak­sjo­ner. Slik sør­ger de for at ikke noe blir gjort.

Jeg har ikke tatt meg tid til å nøs­te opp doku­men­ta­sjon av hvor­for det ald­ri har blitt noe av syk­kel­tra­se­en mel­lom Mid­delt­huns gt (Frog­ner stadion/Kirkeveien) og Slotts­par­ken. Men jeg har fulgt med på det som har skjedd, eller egent­lig i det som ikke har skjedd her, og tar sjan­sen på å refe­re­re etter hukom­mel­sen.

WIMG_6253_DxOHver gang det har vært snakk om å gjø­re noe, har par­ke­rings­fol­ket kom­met med sine pro­tes­ter. Og byrå­det har fei­get ut ved førs­te tut, og ald­ri gjort for­søk på å gjen­nom­føre noe som helst. Slik vin­ner de som er inter­es­sert i sta­tus quo, hvil­ket vil si bilis­te­ne som får hol­de fram med sin okku­pa­sjon av fel­les­area­ler.

Men det er ikke bare The­rese­gate og mang­len­de til­rette­leg­ging mel­lom Major­stu­en og sen­trum.

Alle vet at der­som man fjer­ner en par­ke­rings­plass i Oslos gater, vil noen pro­te­ste­re. Folk med bil vil ikke gi slipp på goder til har til­ra­net seg. Det vil også være noen butik­ker som ser det som en selv­føl­ge at de skal kun­ne base­re seg på at deres kun­der kan bru­ke fel­les­area­le­ne til par­ke­ring mens de er inne og hand­ler.

Man vet at par­ke­ring for bebo­ere kun­ne ha vært for­bed­ret om det had­de vært inn­ført beboer­par­ke­ring slik at man had­de fått bort frem­med­par­ke­rin­gen i sen­trums­nære byde­ler. Det kun­ne også ha fjer­net til­hen­ge­re, russe­bus­ser som over­vin­trer på gaten uten­for seson­gen, osv.

De som vil par­ke­re på fel­les­area­let bør beta­le for å kun­ne bru­ke fel­les­area­let på den­ne måten, også om man bor i byde­len. Utgangs­punk­tet bør være mar­keds­pris for par­ke­rings­plas­ser. Men det Høy­re-lede­de byrå­det prio­ri­te­rer det som er vik­tig. Der­for stil­ler man gate­grunn gra­tis til dis­po­si­sjon for folk som vil par­ke­re bile­ne sine, mens mar­keds­pris er det selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­tet for kom­mu­na­le boli­ger. Par­ke­ring er som kjent vik­ti­ge­re enn boli­ger, i alle fall for det poli­tis­ke fler­tal­let i Oslo, der­for vel­ger kom­mu­nen å sub­si­di­ere par­ke­ring.

Vi kun­ne gått inn i Oslo­pak­ke 3, og sett på hvor­dan man byg­ger for bil og hvor­dan man har juk­set med tall for å gi det en miljø­venn­lig inn­pak­ning. Det er et poli­tisk bedrag når motor­vei­ut­byg­ging  frem­stil­les som kol­lek­tiv­til­tak. Men ved å gjø­re det får man opp ande­len som de påstår går til kol­lek­tiv­til­tak.

Det Høy­re-lede­de byrå­det valg­te å gå mot egen fag­etat, og ikke å kom­me med inn­ven­din­ger mot en gigan­to­man motor­vei­ut­byg­ging vest for Oslo. Alle som vil vite, vet at mer motor­vei fører til mer bil­tra­fikk. Byrå­det i Oslo vil gjer­ne tro at mer motor­vei inn mot byen ikke også fører til fle­re biler inn mot byen. De kun­ne like gjer­ne ha ved­tatt at byrå­det i Oslo tror på Jule­nis­sen. Det er en mer­ke­lig form for logikk at det ikke skal være mulig å bed­re for­hol­de­ne for kol­lek­tiv­tra­fikk og syk­lis­ter uten at man sam­ti­dig byg­ger man­ge fler kjøre­felt inn til Oslo for pri­vat­bi­lis­ter.

Oslo Høy­re har gått mot køpri­sing, selv om det er et av de til­tak man vet vir­ker for å redu­se­re bil­tra­fik­ken. Høy­re fei­ger ut ved det førs­te tut i bil­hor­net. De over­så glatt Sta­tens veg­ve­sens utta­lel­se om det­te i Hoved­rap­por­ten om E18-ubyg­gin­gen,  hvor det står på s. 28:

Uøns­ket tra­fikk­vekst og økte køpro­ble­mer kan mot­vir­kes ved tids­dif­fe­ren­si­ert pri­sing av bil­rei­ser – ved end­re­de taks­ter i dagens­sys­tem og/eller med fle­re beta­lings­snitt. Et sys­tem med flere­be­ta­lings­snitt med lave­re taks­ter vil gi bed­re sam­svar mel­lombe­ta­ling og reise­leng­de og kan sti­mu­le­re til å vel­ge andre­al­ter­na­ti­ver på kor­te­re rei­ser.

Poten­si­al for å begren­se bil­tra­fik­ken og redu­se­re køene med
end­ret tra­fi­kant­be­ta­ling bør utre­des i vide­re arbeid med E18.”

Høy­re står i prak­sis for en tut og kjør-poli­tikk, hvor bilen i prak­sis prio­ri­te­res når den kom­mer i kon­flikt med and­re inter­es­ser.

Geby­re­ne ved feil­par­ke­ring bør også økes. Sær­lig bør de økes kraf­tig når man par­ke­rer der det er “all stans for­budt”, som f.eks. i et syk­kel­felt, og når man par­ke­rer slik at man hind­rer trik­ken i å kom­me fram. Men at Bård Hoks­rud har stør­re tro på å mane til bilis­ters omtan­ke og for­nuft enn til økte gebyr­sat­ser, bør Oslo Høy­re tross alt ikke las­tes for. Men kon­klu­sjo­nen er at ver­ken Oslo Høy­re eller Bård Hoks­rud har noen tro på mar­ke­det når det gjel­der å regu­le­re bilis­ters adferd.

Vi har i de 37 åre­ne poli­ti­ker­ne har sve­ket syk­lis­te­ne fått høre man­ge unn­skyld­nin­ger, den ene dum­me­re enn den and­re. Tid­li­ge­re byråds­le­der Erling Lae kom i 2007 med en idiot­ut­ta­lel­se om at tran­ge gate­løp fra før 1880 gjor­de det vans­ke­lig å fin­ne plass til syk­lis­ter. Måten han sa det på kun­ne tyde på at han fak­tisk men­te at gate­løp fra før 1880 var byg­get for biler, hvil­ket er det renes­te vås. Til­sva­ren­de har sene­re blitt gjen­tatt både av Ola Elve­stu­en og av Guri Mel­by.

Vi får også høre om hvor vans­ke­lig regu­le­rings­sa­ke­ne er. Det er også bare et spørs­mål om vil­je, eller i det­te til­fel­let man­gel på vil­je. Et poli­tisk fler­tall får gjen­nom de regu­le­rings­sa­ker de vil få gjen­nom. Men de har ikke vil­let få gjen­nom det som har vært nød­ven­dig for å kun­ne rea­li­se­re pla­ne­ne om et hoved­syk­kel­vei­nett. Man har gitt opp før man i det hele tatt har prøvd.

Det har vært man­ge sto­re sam­ferd­sels­pro­sjek­ter og and­re utbyg­gin­ger i Oslo siden hoved­syk­kel­vei­pla­nen i Oslo ble ved­tatt i 1977, som har vært langt mer kre­ven­de enn utbyg­ging av et hoved­syk­kel­vei­nett. Men har vil­jen vært der, har man fått det til, og stort sett har man “glemt” syk­lis­ter hver gang. Den vik­tigs­te grun­nen til at hoved­syk­kel­vei­net­tet ikke er fer­dig for len­ge siden, er at Oslo Høy­re har mang­let vil­je til å gjø­re det fer­dig.

Dess­ver­re er det slik at and­re par­ti­er hel­ler ikke har sær­lig mye å vise til. Det er lett å være høy og mørk i oppo­si­sjon. Da det var AP/SV-byråd i Oslo, med davæ­ren­de SV-poli­ti­ker Ray­mond Johan­sen som sam­ferd­sels­by­råd, skjed­de det hel­ler ikke noen merk­ba­re for­bed­rin­ger for syk­lis­ter i Oslo.

AP, SV og SP i regje­ring gjor­de hel­ler ikke noe av betyd­ning for syk­lis­ter. Davæ­ren­de stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg pre­se­ter­te å si at det er for far­lig å syk­le i nors­ke byer. Like­vel tok den regje­ring han ledet ikke tak i pro­ble­met. Men vi kan ikke ven­te at sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra SP er opp­tatt av annet enn trak­to­rer og fine vei­er for biler til områ­der hvor folk ikke bor. Byer er for SP uøns­ke­de ste­der som folk tvin­ges til å flyt­te til, ikke ste­der folk øns­ker å bo. Da man man ikke reg­ne med til­tak som skal bed­re for­hol­de­ne i byer fra den kan­ten.

Guri Mel­by har kom­met som et friskt pust inn i Oslo­po­li­tik­ken. Det er begren­set hva man får gjort som junior­part­ner i en byråds­koa­li­sjon, sær­lig når man blir vinge­stek­ket av et bud­sjett­sam­ar­beid med bremse­klos­sen FrP, med den gret­ne gam­le grine­bi­te­ren Carl I Hagen som gruppe­le­der. Men Guri Mel­by har i alle fall klart å vise vil­je til å gjø­re noe, hvil­ket har vært man­gel­vare tid­li­ge­re. Guri Mel­by skal fort­satt få kri­tikk når det er på sin plass, men hun skal også få ros når det er for­tjent.

Oslo Høy­re har hoved­an­sva­ret for at pla­ne­ne ikke har blitt gjen­nom­ført. Men også de har jevn­lig gjen­tatt løf­ter om at nå skal det blir fort­gang, uten at det har skjedd noe av den grunn. Oslo Høy­re har der­for en tung jobb foran seg om de skal kun­ne gjen­vin­ne noen form for tro­ver­dig­het på det­te områ­det. Skal de byg­ge opp tro­ver­dig­het må det skje gjen­nom hand­ling. Deres ord er ikke noe verdt. Med det de har vist i The­rese­gate, E18, rush­tids­av­gift m.m., sør­ger de bare for å rive tro­ver­dig­he­ten ytter­li­ge­re ned, i den grad det er noen tro­ver­dig­het igjen som kan rives ned.

Oslo Høy­re bør ta inn­over seg at fler­tal­let av Oslos hus­hold­nin­ger ikke har bil. Ande­len bilis­ter er syn­ken­de. Sta­dig fær­re unge tar fører­kort. Bilen har mis­tet sin sta­tus og til­trek­nings­kraft. Det­te er en inter­na­sjo­nal trend, og Nor­ge hen­ger etter ver­den her også. Nors­ke poli­ti­ke­re er de sis­te dagers bil­hel­li­ge, som nå klam­rer seg til el-bilen i et for­søk på å sik­re seg at de også i frem­ti­den skal kun­ne leke med biler. Som det har vært sagt: “The car is the ciga­ret­te of the futu­re”.

For frem­ti­dens vel­ge­re vil ikke bil være like vik­tig som den er for gene­ra­sjo­nen 50+, sær­lig ikke i byene. Bilen vil i sti­gen­de grad bli opp­fat­tet som et pro­blem, ikke som et gode. En poli­tikk for å redu­se­re bilens skade­virk­nin­ger i byen vil være vik­ti­ge­re enn en poli­tikk for å beva­re de pri­vi­le­gi­er bil­ei­er­ne har til­tatt seg. Fort­sat­te bilist­pri­vi­le­gi­er er ikke en vin­ner­sak for frem­ti­den. Hvis Oslo Høy­res kon­ser­va­tis­me skal bestå i å beva­re bilis­te­nes til­rane­de pri­vi­le­gi­er i Oslo, er den ikke mye verdt.

Man kan selv­føl­ge­lig håpe at Oslo Høy­re kom­mer dil­ten­de etter med tiden. Men inn­til de viser det­te i prak­sis, må det være et mål å redu­se­re Høy­res inn­fly­tel­se i Oslo.

Det er ikke bra når et par­ti får regje­re for len­ge, enten det er nasjo­nalt eller lokalt. Det var på tide at at AP/SV/SP-regje­rin­gen ble kas­tet, slik at and­re kun­ne kom­me inn og ryd­de i ska­pe­ne. En H/FrP-regje­ring var nok det jeg minst øns­ket meg, men vi får håpe at den ikke får sit­te len­ger enn til 2017. Av sam­me grunn vil det være bra for Oslo om Høy­re må ut av byråds­kon­to­re­ne i 2015.

Enda vik­ti­ge­re er det å bli kvitt FrPs inn­fly­tel­se i Oslo­po­li­tik­ken. Ved sis­te kom­mune­valg gjor­de FrP det elen­dig i Oslo. Par­ti­et ble hal­vert, fikk en opp­slut­ning på 7,0% og mis­tet fem av de ni bystyre­plas­se­ne de had­de i den for­ri­ge peri­oden. Val­get vis­te med all mulig tyde­lig­het at folk ikke vil­le ha Carl I Hagen. Ingen øns­ker en avdan­ket poli­ti­ker som er mer opp­tatt av å hev­ne sine per­son­lig poli­tis­ke neder­lag enn av å gjø­re noe for byen? Vi får håpe at gene­rell regje­rings­sli­ta­sje, samt at folk bli lei av Carl I Hagens destruk­ti­ve poli­tikk, gjør at FrP blir ytter­li­ge­re redu­sert ved kom­mune­val­get i 2015.

Print Friendly, PDF & Email