Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?

Vi er fort­satt i Oslo, ikke på et eller annet kon­flikt­fylt sted i Midt-Østen. Jeru­sa­lem bro krys­ser Akers­el­ven mel­lom Lille­borg og Bjøl­sen valse­møl­le.

Det er ikke en bro jeg ten­ker mye på, og enda sjeld­ne­re syk­ler på. Men jeg ble min­net om den da jeg igjen les­te Hand­lings­plan for syk­kel 2010–2014. Det­te er et av pro­sjek­te­ne som er nevnt som del av en “grønn rute”, og det er et av de pro­sjek­te­ne som fak­tisk er gjen­nom­ført. Den ble åpnet i august 2011.

Det er en fin bro. Arki­tek­te­ne ser ut til å like den. “Våre veger” kal­ler den en per­le av en bru (skjønt de site­rer vel bare davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd Jøran Kall­myr). Det er en sta­se­lig gang- og syk­kel­bro, skri­ver Akers­elv­vand­ring. Tek­nisk Uke­blad har laget en bil­led­se­rie fra bro­en. Den skal ha kos­tet 18 mil­lio­ner, noe som slett ikke er så galt for et slikt prosjekt.

Men er det noen som syk­ler der?

Con­ti­nue read­ing Hvor man­ge har syk­let over Jeru­sa­lem bro?

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært mor­somt å være advo­kat, og det har vært godt å gjø­re noe annet enn det jeg had­de gjort i man­ge år. Men jeg fikk sist som­mer en gans­ke kraf­tig påmin­nel­se om at når man må inn­røm­me, om enn noe mot­vil­lig, at man begyn­ner å nær­me seg 60, da er det ikke tiden for å for­la­te en fast og trygg jobb, for å bli selv­sten­dig næringsdrivende.

Etter å ha tenkt litt, ble min kon­klu­sjon at jeg vil­le ven­de til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet. Når jeg først i rea­li­te­ten had­de bestemt meg, flyt­tet jeg men­talt gans­ke raskt til uni­ver­si­te­tet. Jeg liker å se og beve­ge meg frem­over. Hvil­ke pro­sjek­ter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det len­ger enn nød­ven­dig. Hel­dig­vis ble jeg møtt med vel­vil­je både på Det juri­dis­ke fakul­tet og hos Bing Hodne­land. Der­for ven­der jeg alle­re­de nå til­ba­ke til Universitetet.

Råd­giv­nings­virk­som­het, tviste­løs­ning, kurs m.m.

Den dans­ke teg­ne­ren Robert Storm Petter­sen, kjent som Storm P, lar i en av sine teg­nin­ger en av sine gam­le gub­ber si omtrent det­te. “En aka­de­mi­ker, det er en som må lese seg til det and­re vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen aka­de­mi­ke­re som kan pas­se til den beskri­vel­sen. Jeg øns­ker ikke å være en av dem.

Con­ti­nue read­ing Til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet

Bør opphavsrettslig vernetid kunne forlenges ved varemerkeregistrering?

WIMG_0223_DxOBil­led­hug­ge­ren Gus­tav Vige­land døde i 1943. Da nytt­års­fyr­ver­ke­riet gikk til værs rundt mid­natt nytt­års­af­ten 2013, var det gått 70 etter utlø­pet av Gus­tav Vige­lands døds­år. Verne­ti­den var der­med løpt ut og hans verk falt i det fri.

Men Oslo kom­mu­ne, som eier de fles­te av hans skulp­tu­rer, og Vige­lands­mu­se­et liker ikke tan­ken på at de ikke len­ger skal ha kon­trol­len over og inn­tek­ter fra Gus­tav Vige­lands kunst. I et for­søk på igjen å fes­te gre­pet om kuns­ten og der­med få en slags for­len­gel­se av ver­net, har man gått i gang med å regist­re­re en rek­ke vare­mer­ker.

Det er ikke en slem og grå­dig USA-eid medie­gi­gant som for­sø­ker seg på den­ne type retts­li­ge krum­spring for å sik­re sine ret­tig­he­ter et slags evig liv. Det er Oslo kom­mu­ne! Som inn­byg­ger i Oslo synes jeg det er for­stem­men­de at kom­mu­nen opp­trer på en slik måte. Par­ti­et Venst­re har fle­re gan­ger kom­met med kri­tis­ke utta­lel­ser om opp­havs­ret­ten som de øns­ker å libe­ra­li­se­re, her­under å kor­te ned verne­ti­den (syns­punk­ter jeg i stor grad er uenig i, men det er en annen sak). Det er en etat som ledes av venstre­by­råd Hall­stein Bjercke, som for­sø­ker seg på det­te. Egent­lig bur­de ikke det­te vært et juri­disk spørs­mål. Kul­tur­eta­ten i Oslo kom­mu­ne bur­de inn­se at de nå er i ferd med å dum­me seg grun­dig ut, og skrin­leg­ge hele pro­sjek­tet. Det man nå for­sø­ker seg på er dår­lig kulturpolitikk.

Con­ti­nue read­ing Bør opp­havs­retts­lig verne­tid kun­ne for­len­ges ved vare­merke­re­gist­re­ring?

Søndagsåpne butikker

Tren­ger vi søn­dags­åpne butik­ker? Sann­syn­lig­vis ikke, i alle fall ikke i et stort omfang. Står butikk­ei­ere i kø for å åpne butik­ke­ne sine på søn­da­ger? Ingen ting tyder på det. Øns­ker folk søn­dags­åpne butik­ker? Det har kom­met en rek­ke menings­må­lin­ger som sier at det i alle fall ikke er noe som fler­tal­let av befolk­nin­gen øns­ker.

Men det er hel­ler ikke poen­get. Spør­må­let er ikke om vi tren­ger søn­dags­åpne butik­ker, men om det er nød­ven­dig å for­by de som øns­ker det å hol­de åpent på søn­da­ger. Da blir sva­ret et klart: Nei, det er ingen grunn til å for­by butik­ker å hol­de åpent på søndager.

Con­ti­nue read­ing Søn­dags­åpne butik­ker

Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

WIMG_0223_DxOOpp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Der­for er 1. janu­ar den dagen i året en rek­ke verk “fal­ler i det fri”. Fra og med i dag er verk skapt av opp­havs­menn som døde i 1943 fri.

Her er noen, hvis ver­ker vi fra i dag kan frem­stil­le eksemp­lar av og gjø­re til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le til opp­havs­man­nens arvinger.

Gus­tav Vige­land. Der­for kan jeg fra og med i dag bru­ke bil­der av f.eks. “Sinna­tag­gen”, uten å spør­re noen om lov og uten å beta­le for å bru­ke det­te ver­ket. [Noen har på Twit­ter påpekt at foto­gra­fen har ret­tig­he­ter til bil­det. Vi kan ikke fritt utnyt­te and­res bil­der. Men vi kan ta våre egne bil­der, slik jeg har gjort, og utnyt­te dis­se som man vil.] Nylig kun­ne vi lese at Vigle­land-muse­et er redd for mis­bruk, hva de nå måt­te mene med det. De mode­re­rer seg litt i Dags­avi­sen dagen etter.

Ja, de må reg­ne med at det nå vil bli fle­re Sinna­tag­gen-suve­ni­rer enn hva det har vært før. Det er en kon­se­kvens av at ver­ke­ne blir fri, og det må muse­et aksep­te­re. Fra i dag har ingen ene­rett til Vige­lands ver­ker. Der­for blir det feil når Vige­lands-muse­et i føl­ge Øst­lands­sen­din­gen mener det “øker faren for ulov­lig utnyt­tel­se til kom­mer­si­el­le for­mål”. Poen­get er at det ikke len­ger vil være ulov­lig å utnyt­te ver­ke­ne, ei hel­ler til kom­mer­si­el­le for­mål. Man kan fra i dag helt lov­lig lage pla­ka­ter og post­kort med Vige­lands verk. Hvem som helst kan gjø­re det, vi behø­ver ikke spør­re noen om lov og ingen kan kre­ve vederlag.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er verk av dis­se opp­havs­menn fri!