Servil kamikazejournalistikk i Nordre Aker Budstikke @DittOslo

Jeg har fått den tvil­som­me ære å bli gjen­stand for en leder­ar­tik­kel i “Nord­re Aker Bud­stik­ke”, om er en lokal­avis under DittO­slo-para­ply­en. Det er kan­skje ikke det man reg­ner som de mest tone­an­gi­ven­de media, men like­vel.

Utgangs­punk­tet er min kri­tikk av poli­ti­et, dels  i Ditt Oslo, dels på min blogg, som også inne­hol­der en smu­le kri­tikk av DittO­slo for å være gans­ke ukri­tis­ke til påstan­der fra poli­ti­et når de skri­ver om syk­lis­ter og Oslos ver­sting­kryss — en ser­vi­li­tet som bekref­tes i lede­ren.

En ting bør være klin­ken­de klart: Jeg har ald­ri for­svart syk­ling på rødt lys, og synes opp­sla­get i Ditt Oslo var vink­let slik at det kun­ne mis­for­stås. Slik sett er jeg enig i over­skrif­ten på lede­ren: “Det er god grunn til å syk­le på grønt”. Ordent­li­ge syk­lis­ter syk­ler ikke på rødt lys.

Leder­skri­ben­tens lese­fer­dig­he­ter synes å være noe begren­set. Det jeg rea­ge­rer på er poli­ti­ets uthen­ging av syk­lis­ter på helt svik­ten­de grunn­lag. Og jeg kun­ne gjer­ne tatt med pres­sen som ukri­tisk gjen­gir poli­ti­ets utta­lel­ser.

Poli­ti­et har hatt syk­kel­kon­trol­ler som gren­ser til mob­bing. Det er greit nok at poli­ti­et har kon­trol­ler ret­tet mot ulov­lig syk­ling. Men da må de si at det­te er para­graf­ryt­te­re mot syk­kel­ryt­te­re, og at det ikke er et vik­tig tra­fikk­sik­ker­hets­til­tak. Noe av det som ikke er greit er hvor­dan de hen­ger ut syk­lis­ter som grup­pe, ved å bru­ke ord som “råsyk­lis­ter”, “kami­ka­ze­syk­lis­ter”, osv. Det er hel­ler ikke greit hvor­dan de begrun­ner sine kon­trol­ler. Her er et lite knip­pe utta­lel­ser om syk­lis­ter fra poli­ti­et, gjen­gitt etter Dags­avi­sen 10. sep­tem­ber 2009:

Man­ge syk­lis­ter opp­fø­rer seg som om vei­tra­fik­ken er en gla­dia­tor­kamp som skal vin­nes, sier en opp­gitt politi­over­be­tjent Knut Sivert­sen ved sen­trum politi­sta­sjon i Trond­heim.

? De ten­ker mest på seg selv og tar ikke hen­syn til and­re, sier politi­første­be­tjent Glenn Bergh ved Oslo politi­dis­trikt.

Jan Gun­nar Bøe, leder av tra­fikk­sek­sjo­nen ved Ber­gen sen­trum politi­sta­sjon under­stre­ker at de fles­te syk­lis­ter opp­fø­rer seg. Men:

? Det er man­ge kami­ka­ze­syk­lis­ter ikledd kon­dom­dres­ser med inn­syd­de hvile­pu­ter. Deres enes­te mål er å syk­le uten å bry seg om gåen­de, kjø­ren­de eller kry­pen­de for den saks skyld, sier Bøe. De utset­ter seg selv og and­re for livs­fare, til­føy­er han.”

Den nå hel­dig­vis pen­sjo­ner­te Jan Gun­nar Kami­ka­ze-Bøe i Ber­gen har len­ge vært kjent som en ver­sting blant syk­kel­mob­ber­ne i poli­ti­et. Dess­ver­re synes hans etter­føl­ger som leder av tra­fikk­sek­sjo­nen ved poli­ti­et i Ber­gen, Jens Klep­pe, å ha gått i en dår­lig sko­le hos Kami­ka­ze-Bøe.

Slik omta­ler poli­ti­et selv de kon­trol­le­ne de had­de i Oslo 28. og 29. april 2010:

Vår­en er her, og syk­kel­ses­on­gen er i gang for fullt. Det betyr man­ge syk­lis­ter i Oslos gater. På bak­grunn av tid­li­ge­re kon­trol­ler, og man­ge ulyk­ker, vet imid­ler­tid poli­ti­et at ikke alle syk­lis­ter opp­trer for­svar­lig og i hen­hold til reg­le­ne som gjel­der i tra­fik­ken og over­for and­re tra­fi­kan­ter. Der­for gjen­nom­fø­rer Oslo-poli­ti­et kon­trol­ler ret­tet mot byens syk­lis­ter.

Ons­dag 28. april og tors­dag 29. april tok syn­lig, uni­for­mert poli­ti opp­stil­ling ved utvalg­te ste­der og lys­kryss i Oslo. Syk­lis­ter som for eksem­pel syk­let på rødt lys eller i strid med «inn­kjø­ring forbudt»-skilt, eller som kjør­te for fort i gåga­ter eller på for­tau, risi­ker­te bøter.

- Målet vårt er ikke å ta så man­ge som mulig, men å for­hind­re at syk­lis­ter ska­der seg selv eller and­re. Vi øns­ker å være tid­lig ute i syk­kel­ses­on­gen for å fore­byg­ge ulyk­ker, sier politi­over­be­tjent Hans-Olaf Lier ved Sek­sjon for tra­fikk- og sjø­tje­nes­te ved Oslo politi­dis­trikt.”

Vi som syk­ler vet godt at ikke alle syk­lis­ter er så hen­syns­ful­le og akt­på­gi­ven­de som de bur­de være, akku­rat som vi ser at svært man­ge blis­ter ikke er så akt­på­gi­ven­de og hen­syns­ful­le som de bur­de være. Det er ikke syk­lis­ter som opp­fø­rer seg slik: Her kjø­rer bilis­ten for­bi på gang­sti­en, 15-åring centi­me­ter fra å bli meid ned, Bilist jak­tet på syk­list og mei­de ham ned, Bilist stop­pet ikke for bue­korps, Mei­de ned syk­list på for­tau og Trai­ler­sjå­før pres­set ele­ver ut av vegen. Lis­ten kun­ne vært gjort mye len­ger. Jeg sier ikke at dis­se bilis­te­ne er repre­sen­ta­ti­ve for nors­ke bilis­ter. Hel­dig­vis er de fles­te bilis­ter, som de fles­te syk­lis­ter, høf­li­ge og hen­syns­ful­le. Men dis­se bilis­te­ne kjø­rer rundt i poten­si­el­le draps­vå­pen. Det er ikke helt til­fel­dig at motor­vogn side­stil­les med våpen i straffe­lo­ven § 239, hvor det heter: “Den som uakt­somt ved bruk av våpen, ved motor­vogn eller på annen måte for­vol­der en annens død, straf­fes med feng­sel …”

Poli­ti­et begrun­ner ikke kon­trol­le­ne med et øns­ke om å ta flest mulig, men “å for­hind­re at syk­lis­ter ska­der seg selv eller and­re”. Poli­ti­et skri­ver det­te på sine nett­si­der:

- I fjor [2009] ble det regist­rert 116 ulyk­ker med syk­lis­ter i Oslo, fle­re av dem end­te med alvor­li­ge per­son­ska­der. I til­legg kom­mer mind­re ska­der og ulyk­ker som ikke mel­des inn. Én ulyk­ke er én for man­ge, sier politi­over­be­tjent Hans-Olaf Lier”

Én ulyk­ke er én for man­ge”. Her er jeg helt enig med politi­over­be­tjent Hans-Olaf Lier, bort­sett fra i gram­ma­tik­ken. Han bur­de ha sagt at “Én ulyk­ke er én for mye”. Men skal man iverk­set­te til­tak for å hind­re ulyk­ker, da må man ha kunn­skap om hva som ska­per ulyk­ke­ne, og fin­ne mål­ret­te­de til­tak.

Jeg har sett gans­ke mye på syk­kel­ulyk­ker, både på sta­ti­stikk og forsk­nings­rap­por­ter. Og omta­ler i media (Twit­ter er en utmer­ket medie­over­vå­kings­tje­nes­te. Man­ge leg­ger ut len­ker av omta­ler jeg ellers ald­ri vil­le ha fun­net fram til). Ver­ken jeg eller and­re, hvis rap­por­ter jeg har lest, har klart å fin­ne én enes­te syk­kel­ulyk­ke som skyld­tes av syk­lis­ten syk­let på rødt lys. Når poli­ti­et sta­dig gjen­tar at syk­ling på rødt lys fører til ulyk­ker, bur­de de i det mins­te kun­ne være i stand til å doku­men­te­re det — når alle til­gjen­ge­li­ge rap­por­ter på områ­det sier det mot­sat­te.

Ser man på ulyk­ker med syk­kel som fører til død eller alvor­lig per­son­ska­de, er den helt domi­ne­ren­de årsak bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt for syk­lis­ter, enten ved at de svin­ger til venst­re foran møten­de syk­list, eller ved at de kjø­rer inn på vei foran syk­list. Øns­ker man å begren­se ulyk­ker, da er det det­te man må ret­te inn­sat­sen mot.

Poli­ti­et nev­ner også syk­ling ” i strid med «inn­kjø­ring forbudt»-skilt” i sin begrun­nel­se for kors­to­get mot syk­lis­ter. Jeg syk­ler ikke på rødt lys. Men jeg syk­ler dag­lig mot skil­tet “inn­kjø­ring for­budt”. Jeg gjor­de det senest i dag, og kom­mer til å gjø­re det igjen om ikke så len­ge når jeg syk­ler hjem igjen. Jeg prio­ri­te­rer min egen sik­ker­het i tra­fik­ken frem­for poli­ti­ets kon­tra­pro­duk­ti­ve para­graf­ryt­te­ri.  I de fles­te sivi­li­ser­te syk­kel­land gjel­der dis­se skil­te­ne i prak­sis ikke for syk­lis­ter. Slik ar det vært i åre­vis, og Nor­ge lig­ger 30–40 år etter ver­den på det­te områ­det.

enveiskjoring_untatt_2Det er til­latt å åpne for det i Nor­ge også. På Lille­strøm fin­ner man en del eksemp­ler på det­te. I Oslo fikk man, etter mye kamp, åpnet for det­te i Skip­per­gata og Kirke­gata. Et bak­stre­versk og syk­kel­fiendt­lig Oslo­po­li­ti har her, som på så man­ge and­re områ­der, vært den størs­te hind­rin­gen for gode sykkle­løs­nin­ger som har vist seg å fun­ge­re utmer­ket f.eks. i byer som Paris. Også her hand­ler de ut fra sin egen frykt og for­dom­mer, og demon­stre­rer klar kunn­skaps­ve­gring. Poli­ti­et har hind­ret god til­rette­leg­ging ved kunn­skaps­løst og for­doms­fullt mis­bruk av sin skilt­myn­dig­het, en myn­dig­het de ald­ri bur­de ha hatt og som de for­hå­pent­lig­vis snart blir fra­tatt. (En sak om å fra­ta poli­ti­et skilt­myn­dig­het har vært på høring, med hørings­frist i går.)

Nord­re Aker bud­stik­ke blan­der også inn å gå på rød mann. Man ser man­ge eksemp­ler på at fot­gjen­ge­re, gjer­ne med musikk på øret, går rett ut i vei­en på “rød mann” uten å se seg for. Det er selv­føl­ge­lig far­lig. Men i Nor­ge er det, i mot­set­ning til i de fles­te and­re land, til­latt å gå på rødt lys. Det er dess­uten verdt å mer­ke seg at “røde menn” ikke gjel­der for syk­lis­ter, selv om van­lig røde lys og røde syk­kel­lys (de alt for få ste­de­ne det­te fin­nes) selv­føl­ge­lig gjel­der for syk­lis­ter. I mot­set­ning til i de fles­te sivi­li­ser­te syk­kel­land, er det i Nor­ge også til­latt å syk­le på for­tau­et. Det blir man også bøte­lagt for, for eksem­pel i Dan­mark.

Men den vir­ke­li­ge idio­ti­en i lede­ren fin­ner man i det­te avsnit­tet:

Vi har alle sett syk­lis­te­ne som i kami­ka­ze-stil har opp­ar­bei­det seg impo­ne­ren­de (les: skrem­men­de) stor fart fra top­pen av Kongs­vei­en eller and­re hoved­farts­årer mot sen­trum, ser seg litt til høy­re og venst­re, før de dund­rer gjen­nom krys­se­ne, liv­red­de for å mis­te ver­di­full fart og sekun­der. Oftest går det helt fint.”

Litt fakta­sjekk er ikke så dumt. I Kongs­vei­en er farts­gren­sen 50 og 70 km/t. Det er den­ne farts­gren­sen som også gjel­der for syk­lis­ter. De som syk­ler den­ne vei­en til dag­lig rap­por­te­rer at pro­ble­met er blis­ter som suser for­bi syk­lis­ter med alt for liten kla­ring, unn­tatt når bilis­te­ne gjen­nom­fø­rer sitt bil­re­li­giø­se mor­gen­ri­tua­le og kjø­rer i sak­te pro­se­sjon, kjent som kø, ned vei­en. Ikke er det så man­ge kryss å “dund­re gjen­nom” der hel­ler. Hvis redak­tø­ren har for­søkt å syk­le, hvil­ket det kan se ut til at han ikke har, så vil han opp­da­ge at syk­lis­ter har langt bed­re side­syn enn blis­ter. En syk­lists syns­felt hind­res ikke av dør- og vind­sus­stol­per og annet som gir død­vink­ler, og man får ikke blik­ket slø­ret av en skit­ten, dug­ge­te eller ise­te front­rute.

Det er også grunn til å min­ne om at poli­ti­et, jour­na­lis­ter og til­fel­di­ge vit­ner er farts­blin­de. Det er alt for man­ge eksemp­ler på utta­lel­ser av typen “syk­lis­ten kom i stor fart”, når det viser seg at syk­lis­ten har holdt en gans­ke mode­rat fart. Top­pen av idio­ti når det gjel­der farts­mob­bing av syk­lis­ter, er det nok Kami­ka­ze-Bøes etter­føl­ger i Ber­gen, Jens Klep­pe, som står for, når han snak­ker om råsyk­lis­ter i en gang- og syk­kel­vei som syk­ler “hele 22 km/t”. Som leder av tra­fikk­av­snit­tet bur­de han vite at gang- og syk­kel­vei­er ikke er for­tau eller gang­vei­er, og at de byg­ges for en syk­kel­has­tig­het på ca 20 km/t, uten at det er satt noen sær­skilt farts­gren­se. Men kunn­skaps­ve­gring er utbredt i poli­ti­et, i alle fall hos de som arbei­der med tra­fikk.

I Sve­ri­ge er man bilis­ter som sut­rer for å ha blitt bøt­lagt for å kjø­re 18 km/t i gate hvor det skal være gang­fart. Poli­ti­et anser gang­fart for maks 7 km/t. Folk som går vet at du går gans­ke fort om du går 7 km/t. 18 km/t vil gi en 3.000m på 10 minut­ter, og det er i alle fall for­te­re enn hva jeg er i stand til gå.

Nord­re Aker bud­stik­ke føl­ger opp med det­te:

Men tenk deg at det står en 9-åring, en 11-åring eller en 13-åring og ser deg og ten­ker at «oj, det er sånn man gjør det, det så kult ut.» Det er ikke sli­ke for­bil­der vi øns­ker i Oslo-tra­fik­ken.”

Tenk om det sit­ter en 9-åring, en 11-åring eller en 13-åring i bak­se­tet når far i huset kjø­rer for fort, gir gass når han ser at lyset er i ferd med å skif­te til gult for å rase over på rødt lys. Eller i dis­se OL-tider: Det sit­ter en 9-åring, en 11-åring eller en 13-åring og ser snø­brett­kjø­re­re gjø­re hals­brek­ken­de, eller kan­skje hel­ler rygg- og nakke­brek­ken­de stunts i bak­ke­ne, de ser lang­renns­lø­pe­re på vei ned vans­ke­li­ge lang­renns­løy­per i 70–80 km/t på tyn­ne og lite manøv­rer­ba­re lang­renns­ski, eller de ser alpi­nis­ter suse rett ned bak­ken i 130 km/t. Og de ten­ker “og ten­ker at «oj, det er sånn man gjør det, det så kult ut.»”.

Ordet kami­ka­ze skri­ver seg fra de japans­ke kami­ka­ze­bom­ber­ne, selv­mords­bom­be­re som styr­tet fly­et med seg selv og hele bombe­las­ten mot målet. De gjor­de det gjene i en ser­vil til­be­del­se av kei­se­ren. Jeg skal ikke ute­luk­ke at det fin­nes en eller annen selv­mords­kan­di­dat som har for­søkt å syk­le seg i døden. Men jeg har ald­ri hørt om sli­ke til­fel­ler. Jeg har ald­ri hørt om, enn si møtt noen kami­ka­ze­syk­lis­ter.

Men når en redak­tør avslut­ter en leder­ar­tik­kel på den­ne måten:

En annen sak er at vi er gans­ke sik­re på at poli­ti­et sit­ter på nett­opp den doku­men­ta­sjo­nen Tor­vund etter­ly­ser.”

Da er det et klart eksem­pel på kami­ka­ze­jour­na­lis­tikk. Å stil­le seg så under­da­nig ukri­tisk til poli­ti­et at man er sik­re på at de fak­tisk har en doku­men­ta­sjon som de ald­ri vil leg­ge fram, og som vil vise det mot­sat­te av det til­gjen­ge­lig doku­men­ta­sjon viser, det er et jour­na­lis­tisk selv­mord.

[SLF]

Print Friendly, PDF & Email