Hvorfor kritisere syklister for deres klesvalg, Christine Baglo?

Christine Baglo har skrevet om «sykkelkultur og sykkeltortur» i Dagsavisen. Hun frykter «kondomdresspesten». Jeg sykler i byen omtrent hver dag, hele året. Jeg ser omtrent ingen av de syklistene Christine Baglo skriver om. Det jeg ser er folk på mange former for sykkel, men hybrid og off-road sykler dominerer i Norge. Nye og gamle. Lenge ble bysyklister anbefalt off-road sykler fordi tilretteleggingen var så dårlig. Skulle man sykle i byen måtte man ha en sykkel som tålte tøft terreng.

Folk er stort sett kledd i vanlige hverdagsklær. Noen velger å bytte ut den typisk norske allværsjakken med en sykkeljakke. En jakke i en farge som gjør en synlig i trafikken, og som dessuten er designet for sykling er faktisk bedre egnet til sykling enn andre jakker. Sykler man langt eller sykler for å trene, vil mange bruke sykkelklær, akkurat som mange bruker skiklær når de går på ski. Kritiserer Christine Baglo også folk som går på ski i skiklær, og som ikke bruker treski?

Kondomdress? Skal man se kondomdress må man inn i en velodrom (som det ikke finnes noen av i Norge) og se banesykling, og i tempoløp – samt på skøytebanen. Ellers er kondomdresser bare en fantasi i noens hoder. Aktive syklister bruker en tettsittende sykkelshorts eller tights, en trøye omtrent som en litt tettsittende T-skjorte og eventuelt en jakke laget for sykling.

Den største forskjellen mellom Amsterdam og København (og mange andre byer) på den ene side, og Oslo på den annen, er at Amsterdam og København tar syklister på alvor og har lagt til rette for sykling. Det har man ikke gjort i Oslo, og heller ikke i resten av Norge. I Oslo og Norge må syklistene ta seg fram som best de kan på dårlig tilrettelagte veier, blant fiendtlige trafikanter. Det setter nok også sitt preg på sykkelkulturen. Man får bedre sykkelkultur i byer hvor syklister tas på alvor, hvor det legges til rette for sykling og hvor syklister blir respektert.

Christine Baglos avslører også sviktende kunnskaper. Nederland og Italia (som hun også er innom), og Danmark, har alle lange tradisjoner innen sykkelsport. Hvor trener disse syklistene? De sykler ikke på bestemorssykler i et bedagelig tempo langs Amsterdams kanaler. De trener på veien, og man ser mange av dem langs landeveien. I land med sykkeltur sykler folk på tur, slik man i Norge går på skitur. Det er grupper av syklister i alle aldre og fasonger, på landeveissykler og iført sykkelklær.  I land med sykkelkultur respekterer man syklister, også de som sykler på søndagstur eller på treningstur langs landeveien. Skal man danne seg et bilde av nederlandsk sykkelkultur, kan man ikke bare sitte og drømme på en café i Amsterdam.

Det man kanskje slipper i land med sykkelkultur er tåpelige kommentarer om syklisters klesvalg.  Jeg håper vi snart slipper slike i Norge også, og at avisene ikke lenger synes det er grunn til å gi spalteplass til slike.

Hvis Christine Baglo vil bidra til sykkelkultur henter hun fram sin svarte bestemorssykkel og kommer seg ut på veien, i stedet for å kritisere andre syklister.

Denne kommentaren sto også på trykk i Dagsavisen 11. mars og er publisert i Nye meninger samme dag.

—-

Se også kommentar fra Hverdagsmosjonist “Hetsing av syklister i treningstøy – et sikkert vårtegn”.

[SLF]