Endelig går det mot vår. I vår del av landet har vinteren i år vært usedvanlig kort, og noen vil mene at det har vært vår lenge.

For alle de som ikke har syklet hele vinteren, er det tid for å hente fram sykkelen, gi den en vårpuss og starte en ny sykkelsesong. Til tross for tomme løfter og dårlig tilrettelegging, blir det heldigvis fler syklister for hvert år. Mye kan tyde på at flere vil velge sykkelen i 2014 enn i 2013. Heldigvis går det litt fremover, også i Oslo.

For den som vil sykle på tur er Oslo utmerket, ikke minst fordi vi har marka. Vi kan lags flere ruter sykle nesten fra sentrum ut i marka og så godt som unngå veier med biltrafikk. Jeg har beskrevet ruten fra Frognerparken til Bogstad, Frognerparken til Sognsvann og Grønland til Bryn. I tillegg har vi ruten langs Akerselven fra Grønland til Maridalsvannet / Frysja, men beskrivelsen av den ruten har jeg ennå ikke blitt ferdig med. I tillegg kan man finne fredelige og fine sykkelruter mellom Ring 2 (Kirkeveiringen) og Ring 3 (Store ringvei). Her har jeg bare rukket å beskrive deler av ruten, fra Skøyen til Blindern, og fra Blindern til Akerselven. Flere sykkelruter er beskrevet her, forhåpentligvis kommer det flere utover våren og sommeren.

Men Skiforeningen melder om påskeføre i marka, hvilket nok betyr at sykkelforholdene ikke er så gode der ennå. Drar du i høyden kan du gå på ski, på sykkel bør du fortsatt holde deg i lavlandet.

Jeg kan f.eks. anbefale en sykkeltur til Bygdøy, for de som bor ikke så alt for langt derfra. Jeg siterer fra nettstedet naturarv.no:

“Bygdøy har landets største forekomst med plante- og sopparter. Av landets rundt 2000 plantearter er 796 dokumentet på Bygdøy. Flesteparten av disse artene er varmekjære og kalkkrevende.”

En slik kalkkrevende plante er blåveis. Det er ganske så blått på Bygdøy, og da tenker jeg ikke på politikk. Akkurat nå er det blått i blått i blått av blåveis. Ta turen og nyt de vakre vårblomstene.

Bygdøy er mitt nærturområde. Bor du på andre kanter av byen, eller på andre kanter av landet, finnes det sikkert andre fine mål for en sykkeltur.

Men vi må i Norge innse at sykkel er et transportmiddel, ikke bare noe vi bruker for sport og rekreasjon. Bruk sykkel til og fra jobb, skole osv, om veien ikke er for lang. Strekninger på inntil 5 km er helt greie sykkeldistanser. Selv i meget moderat tempo klarer man 5 km på 20-30 minutter. Da får du desuten litt rekreasjon og mosjon på veien. Anbefalingen er at vi bør få 15 til 30 minutter relativt lett mosjon hver dag, for helsens skyld. Bruker du sykkelen får du det helt gratis. Her ankommer daværende helseminister, kanskje snart Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre på sykkel for å åpne sykle til jobben aksjonen 2013.

Hvis du har ambisjoner om virkelig å bli sprek, må du trene mer. Men det holder for å ta vare på helsen, og det er tross alt det viktigste. Og du kan nyte våre på en helt annen måte enn de som betrakter den gjennom vinduet på en buss eller bil.

Mange i Oslo bor slik at man får mye nedoverbakke til jobb, og motbakke hjem. Hvis man har en sykkel med lave nok gir, behøver ikke bakkene å bli særlig tunge — i alle fall så lenge man ikke har ambisjoner om å sykle fort opp bakkene. Det er helt greit å gå av sykkelen og trille, om du synes motbakken blir for tung. El-sykkel kan være et utmerket alternativ for den som har litt tunge motbakker.

En oppfordring til alle syklister: Bruk veien! Der det er sykkelveier eller gang- og sykkelveier, velger vi dem — i alle fall så lenge standarden ikke er alt for dårlig. Men gang- og sykkelveier er ikke laget for de som vil sykle fort – de er dimensjonert for hastigheter opp til ca 20 km/t. Sykler du fortere bør du normalt velge kjørebanen.  Som syklister er vi kjørende, og vi har akkurat like stor rett til å bruke veiene som bilistene, selv om en del bilister fortsatt synes å leve i den villfarelse at dette er “bilveier”, forbeholdt bilister. De tar feil. Det finnes ikke “bilveier”. Men vi kan ikke bry oss om dem. Vi har også lov til å sykle i kollektivfeltene.

Så lenge vi holder oss unna motorveier og veier som er skiltet med “Forbudt for sykler”, har vi full rett til å bruke veien. Jo fler syklister som velger å sykle i veien, jo bedre og tryggere blir det å sykle der.

I Norge har politkerne “løst” problemet med dårlig tilrettelegging på en særdeles dårlig måte: Man tillater sykling på fortauet. I stedet for å løse problemet, skjøv man det over på en enda mykere trafikantgruppe. Så kunne politikerne lene seg tilbake i noen år til, uten å gjøre noe. Problemet var “løst”, eller i alle fall skjøvet tilbake under teppet. For vi vet at i norsk trafikkplanlegging har fremkommelighet for syklister aldri vært noe mål. Bare man unngår at syklistene er i veien for de hellige bilene, er politikerne fornøyd. Ved å tillate sykling på fortauet, sørget man for at det har blitt konflikter mellom syklister og fotgjengere. I trafikkreglene § 18 nr 3 står det følgende om sykling på gangvei og fortau:

“Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.”

Det er nok litt for mange som sykler på fortau uten å ta særlig hensyn til dette.

Jeg tror Norge er det eneste landet hvor sykling på fortauet er tillatt. I siviliserte sykkelland blir syklistene bøtlagt for å sykle på fortauet. Syklister er kjørende. Vi har ikke noe på fortauet å gjøre. Kom dere ned fra fortauet og ut i kjørebanen, der vi hører hjemme. Jeg kan gi ordet til den norske attrak­sjo­nen Linda Eide, som vil ha syk­lis­ter vekk fra for­tauet:

“5. Forby syk­ling på for­tau. Slett ikkje så kon­tro­ver­si­elt som du trur. Sintef fore­slo det for fem år sidan og det er van­leg i heile Europa, med Sve­rige som nær­maste stu­die­tur. Gevinst: Dei gåande kan trappa ned på nerve­me­di­si­nen, og dei syk­lande blir fak­tisk tryg­gare. Di fleire syk­lis­tar i vegen, di tryg­gare syk­ling. Det mei­nar til og med Sta­tens veg­ve­sen. Og når bilis­tane må dela vegen med tvangs­ut­sendte syk­lis­tar, skal ein ikkje sjå vekk frå at også dei vil kreva meir syk­kel­felt langs vegane. Og når kra­vet kjem frå den kan­ten skal du pin­ameg sjå at det skjer noko. Stat­lege pen­gar i fan­get før du veit ordet av det! Grø­nare heste­han­del får du ikkje!”

Når dette er sagt, mener jeg at man i dag ikke kan snu i denne saken. Vil politikerne ha syklistene vekk fra fortauet, kan de bare gjøre dette på én måte: De må legge så godt til rette for sykling at folk ikke lenger finner noen grunn til å sykle på fortauet. Derfor er jeg uenig med Trygg Trafikk, som aldri har gjort noe særlig for syklister, når de foreslår å forby sykling på fortau. Når noen velger å sykle på fortauet også der hvor det er sykkelfelt, betyr det bare en ting: Den løsningen som er valg for syklister er for dårlig!

Å sykle på fortauet gir en falsk trygghet. Det er faktisk tryggere å sykle i veien enn på fortauet. Det oppleves ikke alltid slik, men det er det ulykkesstatistikken forteller. Men skal man få folk til å sykle, holder det ikke å peke på statistikker. Tilretteleggingen må være slik at man opplever sykling som trygt.

Så lenge vi er på fortauet er risikoen ikke så stor, med mindre man blir dyttet ut i kjørebanen. Den tragiske ulykken i Kirkeveien høsten 2012 ville neppe ha skjedd dersom de ikke hadde syklet på fortauet. Men der fortaussyklistene virkelig er utsatt, er når de kommer ned fra fortauet og skal krysse en vei. Her kommer man fra uventede kanter, bilistene ser ikke syklistene, og det skjer ulykker. Følger man trafikken i veien, er man tryggere.

Sammen er vi sterke. Jo flere som syk­ler i veien, desto tryg­gere blir det å sykle i veien. Politiet uttrykte bekymring for at det skulle bli flere ulykker med flere syklister. Men politiet har gang på gang vist at de er utvitende og lider av kunnskapsvegring, i alle fall når det gjelder sykkel og syklister. Ulykkestallet har gått ned mens antallet syklister har økt. Der det er flest syklister er det også tryggest å sykle.  Bilis­ter må ganske enkelt bli vant til at syk­lis­ter er en del av tra­fikk­bil­det, og det blir de ikke om vi lar oss presse opp på for­tauet. Vi ser dette ved at når flere syk­ler går ulyk­kes­tal­lene ned selv om flere sykler.

Krev din plass i kjøre­fel­tet. Bilister som skal kjøre forbi en syklist skal måtte foreta en ordentlig forbikjøring hvor man gir syklisten tilstrekkelig plass. Bilis­tene skal ikke kunne presse seg forbi der det ikke er plass nok til å foreta en ordent­lig forbi­kjø­ring. De får vente til mulig­he­ten byr seg. Det tar som regel ikke lang tid. Mange av oss opp­le­ver dag­lig at bilis­ter abso­lutt skal presse seg forbi, selv om det eneste de opp­når er å komme ti sekun­der tid­li­gere fram til neste røde lys — hvor vi som syk­ler tar dem igjen. Når jeg sykler i bytrafikk til jobben, blir jeg hindret av bilister mer enn jeg hindrer dem. Selv om bilistene stadig skal forbi, kommer de ikke noe fortere fram.

Når det ikke er lagt til rette for syk­lis­ter så er det gjerne fordi det ikke plass — ofte fordi de ansvar­lige vel­ger å prio­ri­tere par­ke­rings­plas­ser for biler frem­for syk­lis­ter. Da er det ikke plass til både syk­lis­ter og bilis­ter ved siden av hver­andre, med mindre bilis­ten kan foreta en ordent­lig forbi­kjø­ring. Vi som syk­ler vet at mange bilis­ter gjerne vil for­søke å presse seg forbi like­vel. Det må vi ikke gi dem mulig­he­ten til. Er det ikke nok plass så er det ikke nok plass. Bilis­tene får vente til det er mulig å kjøre forbi.

Som syk­list må man ha en viss sik­ker­hets­mar­gin. Jeg syk­ler minst en meter fra kan­ten. I prak­sis syk­ler jeg ganske nær midten av kjørefeltet. Er det ikke plass til å passere med betryggende avstand og ikke mulighet for å foreta en ordentlig forbikjøring, da legger jeg meg så langt ute i veien at bilene ikke kommer forbi. Jeg sykler omtrent daglig i Henrik Ibsens gt, hvor kjørefeltet et par steder går mellom trikkeholdeplassen og fortauet. Her er det ikke plass til å kjøre forbi en syklist. Da må vi legge oss midt i kjørefeltet, så det ikke er mulig å prøve seg på en forbikjøring. Noen bilister blir sure og er kanskje uforskammede nok til å tute. Slikt må vi ikke bry oss om og ikke la oss bli stresset av. De får bare vente til det åpner seg en mulighet.

Det er selvfølgelig ikke et mål å provosere. Når det er plass, slipper jeg bilister forbi. Men det er ingen grunn til at man som syklist stadig skal måte vike fordi en bilist så gjerne vil komme tre sekunder tidligere fram til neste røde lys.

Der det går trikkeskinner langs kanten av veien er syklistenes plass mellom trikkeskinnene. Noen prøver å få plass mellom den innerste trikkeskinnen og fortauet. Det er for smalt. Dessuten oppfordrer man da bilister til å presse seg forbi. Men trikken skal fram, så vi får svinge unna og slippe den fram når muligheten er der. Men husk: Det kan være risikabelt å krysse trikkeskinner i for spiss vinkel. Får man et hjul ned i trikkeskinnene er løpet kjørt, og det er neste umulig å holde balansen. Å falle like foran trikken, det er ikke særlig lurt. Gi tegn når du skal svinge, og ta en krapp sving ut av trikkeskinnene slik at du krysser dem i så rett vinkel som mulig.

Denne damen har plassert seg slik man skal i gater med trikkeskinner. Legg merke til at bilen som kjører forbi må foreta en ordentlig forbikjøring. Sånn skal det være!

Når politikerne ikke vil sette av plass til syklister, og tror at problemet dermed er “løst”, får vi vise dem at de tar feil. Det synes som om de tror at syklistene bare forsvinner i løse luften når det ikke legges til rette for dem. Det gjør vi ikke! I løpet av våren skal Bogstadveien igjen åpnes, uten noen form for tilrettelegging for syklister. Jeg skal komme tilbake til dette. Men min klare oppfordring er: Bruk kjørefeltet i Bogstadveien. Bruk kjørefeltet. Ta gaten tilbake. Men husk at det er handelsstanden i Bogstadveien som har presset på for at det skal legges til rette for biler og ikke sykler, og dessverre har politikerne gitt etter. De ønsker ikke syklister. Så min oppfordring er også at vi som sykler og som gjerne vil ha en by hvor det er bedre å sykle, ikke plager butikkene i Bogstadveien med vårt nærvær i butikkene. Vi kan handle hos noen som ikke aktivt motarbeider syklister.

Jeg vil også oppfordre til en viss sivil ulydighet: Gi blaffen i enveiskjøring der det oppleves greit å sykle mot enveiskjøring. Oslo lider under å ha et sykkelfiendtlig og bakstreversk politi som dessverre er tildelt makt som de liker å misbruke. De har sabotert mange sykkelløsninger i Oslo, blant annet har de omtrent konsekvent sagt nei til sykling i begge retninger i ellers enveisregulerte gater. Motvillig lot de seg presse til å godta sykling i begge retninger i to gater i sentrum.

Bilister må venne seg til at man sykler i begge retninger, selv om gaten er enveisskjørt for motorisert trafikk. Det må være slik i alle by- og boliggater, slik det er i siviliserte sykkelland som ikke er så idiotiske at de lar politiet styre byutviklingen. Valget står ofte mellom å prioritere egen sikkerhet i trafikken, eller å følge idiotiske regler. Men et slikt valg prioriterer i alle fall jeg min sikkerhet i trafikken. Vi kan ikke vente på at politiet tar til fornuft eller til at politikerne en gang får strippet politiet for den makt de aldri burde ha hatt. Vi må ta saken på egne hjul. Jo fler som gjør det, desto bedre.

Når det er sagt: Ordentlige syklister sykler ikke på rødt lys. Det er ikke så farlig som politiet og andre vil ha det til. Men det er forbudt, og vi kan ikke begrunne sykling mot rødt lys med hensynet til vår egen sikkerhet. Sier vi at bilister må finne seg i å bli liggende bak en syklist i noen sekunder, da må vi også kunne vente noen sekunder på at det blir grønt lys.

Videre: Vi bruker selvsagt lys når vi sykler i mørket. Egentlig bør vi bruke lys hele dagen for å bli sett. Som syklister har vi fritt utsyn. Vi ser ikke verden gjennom en til tider ikke alt for klar vindusrute, slik bilister gjør. Vi har heller ingen dødvinkler. Så vi klarer oss ganske godt, selv i dårlig lys. Men vi synes ikke! Når jeg sykler om kvelden møter jeg alt for ofte syklister uten lys. Det er ingen unnskyldning for å sykle uten lys.

Når alt dette er sagt: Nyt våren, og nyt den på sykkel for å få maksimalt ut av den. Nyt den frihetsfølelsen det gir å sykle. At det dessuten er sunt og bra for miljøet, er egentlig bare bonus i tillegg til den gode opplevelsen sykling gir.

[SLF]