Jeg hoppet litt i stolen i dag morges, da en trafikkforsker mente at mange syklister opptrådte på måter som er skremmende for fotgjengere. Saken finnes også på NRKs nettsider, med overskriften “Kulturen har blitt slik at JEG skal fram”.

Jeg har for lenge siden blitt lei av medieoppslag av typen “Forsker mener at …”. Det er ofte mye synsing, og lite forskning bak mange slike oppslag. Man vil gjerne gi synsingen litt ekstra tyngde ved å vise til at den kommer fra en forsker.

Man er den man er, og har ikke alltid kontroll med hvordan media vinkler en sak. Selv synser jeg om mye, blant annet om sykkel og sykling. Når jeg mener noe om sykling, så gjør jeg det som en person som bruker sykkelen til transport i det daglige, og noen ganger (ikke så ofte som jeg burde) til trening. Og jeg er engasjert i at syklistene må få bedre forhold. Mitt yrke har ingen relevans for dette, med unntak av spørsmål av juridisk karakter, som forståelse av veitrafikklov, trafikkregler m.m. Men media liker titler. Så dermed har jeg møtt meg selv i oppslag av typen “Jussprofesser mener …”, “Jussprofessor kritiserer …”, osv — også i saker som ikke har noe med jus å gjøre, og hvor jeg selv har forsøkt å unngå slik tittelbruk.

Vi som sykler vet at ikke alle som sykler opptrer slik de burde i trafikken. Mange sykler på rødt lys, uten lys når det er mørkt, er lite hensynsfulle overfor fotgjengere, osv. Vi vet det og vi misliker at folk ødelegger syklisters rykte ved å opptre slik. Men vi vet også at mye av kritikken mot syklister er helt uberettiget. Og mange av oss, i alle fall jeg, mener at også fotgjengerne må ta hensyn til at de deler f.eks. en gang- og sykkelvei med syklister. Er man i sykkelbyer som København og Amsterdam, så er ingen syklister høflige overfor fotgjengere som vaser rundt i sykkelveien eller sykkelfeltet. Turister (norske?) som ikke forstår at sykkelområder er for syklister, ikke for fotgjengere, kan være et problem i de byene.

Hvis det er forskning som sier noe om forholdet mellom syklister og fotgjengere, da blir jeg interessert. Jeg vil så langt som mulig bygge på fakta når jeg mener noe om sykkelpolitikk m.m. Derfor ble jeg nysgjerrig da det var en transportforsker som uttalte seg.

Den som uttalte seg, var Liv Øvstedal. I NRK-artikkelen omtales hun slik:

“Liv Øvstedal er seniorforsker ved Sintef teknologi og samfunn i Trondheim. Hun har forsket på fotgjengere i by, barn i trafikken og adferden til syklister.”

Jeg har sendt en e-post til Liv Øvstedal hvor jeg har sagt at det er ganske mange som reagerer på hennes uttalelser, og at jeg gjerne vil ha referanser til de forskningsrapporter hun bygger sine uttalelser på. Den har hun så langt ikke svart på. Selv om jeg selv ikke er transportforsker, forsøker jeg å følge med på feltet og har lest de fleste rapporter jeg har kommet over som gjelder sykling.

Neste steg blir da å sjekke Liv Øvstedals publikasjonsliste, for å se om det er noe der som kan underbygge det hun sier. Denne type medieoppslag er ofte basert på at man har gjennomført et forskningsprosjekt og vil gjøre resultatene kjent. Mye av det som er listet på den publikasjonslisten er “presentasjoner”, uten at det ligger noen dokumentasjon på nett.

Hovedtemaene i hennes forskning synes å være el-bil, el-busser, utforkjøringer (med bil), bruk av bilbelte og universell utforming. I praksis pleier “universell utforming” å bety fremkommelighet for alle, unntatt syklister.

Det eneste på hennes publikasjonsliste som ut fra overskriften kan synes å ha en viss relevans, er artikkelen “Forgjengeren i fokus. Hvordan er komforten i europeiske byer?” fra 2009, publisert i noe som heter “Kommunalteknikk”. Men siden artikkelen ikke er på nett, i alle fall er det ikke noe lenke til den fra publikasjonslisten, er det umulig å vurdere innholdet i den. Intet annet synes ut fra overskriftene i publikasjonslisten å ha interesse for dette spørsmålet.

Ordet ‘sykkel’ eller ‘syklist’ forekommer ikke.  Jeg finner ingen konkret forskningsrapport som kan underbygge det hun sier, og hennes publikasjonsliste gir heller ikke inntrykk av at hun har særlig godt generelt grunnlag for å komme med sine uttalelser. Publikasjonslisten gir heller ikke holdepunkter for den beskrivelsen som NRK har gitt av henne i sitt oppslag.

Min konklusjon så langt er at Liv Øvstedals uttalelser er ren synsing uten at de er forskningsbaserte, og at det ikke er dekning for NRKs beskrivelse av hennes forskningsbakgrunn. Kommer Liv Øvstedal med forskningsrapporter som underbygger det hun sier, skal jeg ta dette opp til ny vurdering. Da er også min konklusjon at min synsing er like god som hennes. Så da kan vi gå over til det hun sier, slik det er gjengitt av NRK.

Gående føler ofte ubehag i møte med syklister, sier Liv Øvstedal. Det kan godt hende. I Norge “løste” politikerne problemet med dårlig tilrettelegging for syklister ved å skyve det over på fotgjengerne: Man tillot sykling på fortauet. Det var et feilgrep og det burde ikke overaske noen at det ville føre til konflikter mellom syklister og gående. (Syklister bør velge kjørefeltet, ikke fortauet.) Her er jeg enig i det lederen i SLF Trondheim, Richard Liodden Sanders, sier:

“Hvis man ikke skiller syklende og gående på en klar måte, så føler selvfølgelig de gående at de syklende kan være farlige.”

Men for Liv Øvstedal er ikke det noen løsning. Hun sier:

“Jeg er litt utrygg på den utviklingen, fordi jeg tror det kan føre til at de som sykler vil kjøre enda fortere.”

Syklister sykler ikke særlig fort. Hastigheter på 15-20 km/t er nok det normale, omtrent det bilister synes å tro er gangfart. På typiske transportstrekninger kan farten for noen bli høyere, kanskje et sted mellom 25 og 40 km/t.

Dessuten: Hvis man skiller gående og syklende, da har ikke fotgjengere noe i sykkelområdet å gjøre, selv om mange fotgjengere i Norge ikke synes å ha forstått det. Om de som går i sykkelveien her føler ubehag når syklister passerer, så synes jeg at det bør de føle.

Virrer fotgjengere rundt i kjørefeltet, så kan det nok hende at de også synes at bilister kjører fort, og de kjører stort sett fortere og er langt farligere enn syklister (bortsett fra når de gjennomfører sine bilreligiøse morgen- og ettermiddagsritualer hvor de kjører i sakte prosesjon).

Men det blir dummere fra Liv Øvstedal. Hun sier:

“Det er et demokratiproblem. Skal de som er fotgjengere få lov til å gå på gata? Skal syklistene som sykler hurtig få lov til å boltre seg?“

Hvis det er et demokratiproblem (eller egentlig fordelingsproblem) i denne sektoren, så er det at bilistene har fått alt for mye plass, både til å kjøre på og ikke minst til parkering. En gang kunne både fotgjengere og syklister boltre seg i veien. Men bilistene har jaget dem bort og har okkupert plassen.

Det dummeste kommer til slutt:

“Dette jeg sier nå vil bli en brannfakkel, men jeg er veldig for hverdagsmosjon, men usikker på om noen av syklistene burde ha vært på et lukket treningsanlegg”

Hvis man, når året er omme, skal kåre årets dummeste sykkeluttalelse, vil dette være en sterk kandidat. Hvis det skal være en brannfakkel, må det i de minste være fyr på den. Dette minner mer om en våt sokk enn om en brannfakkel. Det som gjør sykling så flott er at vi får mosjon samtidig som vi utnytter tiden til å komme til jobb på den mest mulig effektive måten. Lukkede sykkelanlegg finnes ikke, og de tar oss uansett ikke til jobb eller hjem igjen fra jobb.

Man skulle tro at Liv Øvstedal mener at de som vil bruke sykel til trening skal sette sykkelen på biltaket, kjøre til et lukket treninganlegg, parkere bilen, sykle rundt og rundt fra ingensteds til ingensteds, sette sykkelen tilbake på biltaket og kjøre hjem i bil. Det er selvfølgelig mye bedre for alle at folk sykler i gatene enn at de kjører bil fram og tilbake til diverse treningssentre.

Jeg er glad for at vi i Oslo endelig har fått en byråd som viser vilje til å satse på sykkel. Hun gir Liv Øvstedal svar på tiltale, og sier til slutt i den samme NRK-artikkelen:

“Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Guri Melby (V) reagerer kraftig på dagens uttalelser fra SINTEF-forsker Liv Øvstedal. I Oslo har sykkelandelen økt fra 5 til 8 prosent i løpet av de siste fire årene.

– Sykling er bra for folkehelsa, bra for bymiljøet og klima, og det avlaster vei- og kollektivsystemet. Å angripe syklister for å være egoistiske faller på sin urimelighet, sier byråden.

Hun mener påstanden fra Øvstedal tyder på liten toleranse overfor bredden av ulike syklister.”

Det er ikke lenge siden Helsedirektoratet la fra beregninger som viser at moderat mosjon, f.eks. sykling, kan spare det norske samfunnet for 239 mrd pr år. Jeg velger å avslutte dette ved å vise til Oslo kommune Bymiljøetatens “Her er 10 veldig gode grunner til å sykle”.

[SLF]