Guidebøker kan være nyttige, men er ofte kjedelige. Jeg pleier å bla i dem og slå opp i dem, men sjelden lese dem i sammenheng. Dessuten ble jeg skeptisk til profesjonelle guidebøker etter å ha lest boken Smile When You’re Lying. Derfor er jeg glad for at Sven Egil Omdals bok, Paris. En veiviser, ikke er en guidebok i vanlig forstand. Det er en personlig bok om hvorfor Sven Egil Omdal elsker å besøke Paris, med mange gode tips om hvordan vi andre kan få mye ut av besøk i byen.
Boken er basert på hans erfaringer etter utallige besøk i byen, supplert med noen tips fra folk han stoler på. Den er preget av forfatterens interesser, og utgir seg på ingen måte for å være en komplett guide. Han skriver f.eks. at moter og shopping ikke er innenfor hans interessefelt, så den som vil ha en guide til dette må søke informasjon andre steder. Selv deler jeg hans manglende interesse for dette, og savner det derfor ikke.