Syklister og vikeplikt

Syklister er trafikkens pariakaste. Den gjennomgående holdningen i alle fall de siste 70 årene, synes å ha vært at sykkel representerer det umoderne, som bør erstattes av det moderne (dvs bil). Trafikkregler og veiutforming synes å ha vært utformet for å bidra til dette. Vi sto nederst på rangstigen da trafikkreglene ble utformet, og har stort sett vikeplikt for alt og alle. Når trafikkløsninger planlegges, står vi gjerne ikke en gang nederst på rangstigen. Vi står utenfor, og blir gang på gang “glemt”. Denne gangen tar jeg for meg vikepliktsreglene.

Syklister er kjørende. Det sies faktisk ikke uttrykkelig i trafikkreglene, men det fremgår klart av f.eks. § 4 nr 1 hvor det står “Andre kjørende enn syklende må ikke …”, og i § 5 nr 2, hvor det står “Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn …”. Som kjørende er vår plass i utgangspunktet i kjørebanen. Holder vi oss der, gjelder de allminnelige vikepliktsregler også for syklister: Sykler man i kjørebanen på en forkjørsvei har kryssende trafikk vikeplikt, uansett hvor de kommer fra.

På andre veier har man vikeplikt for trafikk fra høyre, som også betyr at bilister har vikeplikt for syklister som kommer fra høyre. Kjørende som skal svinge til venstre har også vikeplikt for møtende trafikk. “Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse” heter det i trafikkreglene § 7 nr 1. Som syklister opplever vi ikke at bilister følger dette i den grad de burde.

Som syklister kommer vi i praksis alltid tapende ut av kollisjoner med bilister. De fleste alvorlige sykkelulykker skyldes bilister som ikke overholder vikeplikt overfor syklister. Better safe than sorry. Vi kan selvsagt ikke ta sjansen på at bilister overholder vikeplikten, og vi sykler deretter. Men bilister som bryter vikeplikten fortjener å bli gjort tydelig oppmerksom på at de kjører ulovlig og farlig. Dessverre har vi et politi som er bilistenes venn og syklistenes fiende. De er mer opptatt av å bøtlegge syklister for ufarlig (men ulovlig) rødlyssykling enn av å slå ned på bilister som opptrer farlig overfor syklister — ved f.eks. ikke å overholde vikeplikten.

Et sykkelfelt er et kjørefelt. Dette følger av trafikkreglene § 1 bokstav g. Det betyr at annen trafikk har vikeplikt for syklister i sykkelfelt som de har for andre kjørende.

Som syklister bør vi være oppmerksomme på at når de som har planlagt kryss har sett på siktlinjer m.m., da har de sett verden fra førersetet i en bil, som befinner seg på bilens venstre side, ganske nær midten av veien. Man får da en helt annen vinkel når man skal se til høyre enn når man kommer i et sykkelfelt helt til høyre i veibanen. Det er mange hekker, gjerder og hushjørner som gir farlige kryssløsninger i veier med sykkelfelt.

Det hender jeg tar en treningstur inn Maridalen. I Maridalsveien og Bergensveien er det sykkelfelt mellom Ring 3 (Store ringvei) og Bjølsen. Når jeg er på vei hjem er det nedoverbakke, og man får god fart. Her tar jeg aldri sjansen på å sykle i sykkelfeltet. Til det er sikten i kryssene alt for dårlig. I følge Vegdirektoratet sykldes tre av ti dødsulykker på sykkel dårlig sikt. Jeg legger meg ganske langt ut i kjørefeltet, for å få bedre sikt. Jeg ligger stort sett ganske nær fartsgrensen her, så bilister som kommer bakfra bør bare holde seg der.

[mappress mapid=”65″]

Bilister og andre som skal svinge til høyre har vikeplikt for syklister på høyre side som skal rett fram, enten de ligger i kjørefeltet, i sykkelfelt eller på veiskulderen. Trafikkreglene § 7 nr 3 sier dette uttrykkelig:

“Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder.”

Men vi har vel alle opplevd å bli avskåret av bilister som kjører forbi på vår venstre side, som skjærer inn for å svinge til høyre rett foran oss, slik denne taxien gjorde foran meg i krysset Kirkeveien x Ullevålsveien. WIMG_7881_DxOSlikt blir det ofte ulykker av, som det ble i det tilfellet som endte i den vanvittige dommen i Nedre Telemark tingrett.

Det er i de alt for få tilfeller hvor det er laget egne sykkelveier, eventuelt der man har valgt den ganske ubrukelige bastardløsningen gang- og sykkelvei, at vikepliktreglene blir riktig ille.

Hovedregelen i trafikkreglene § 7 nr 4 er den som klarest viser at syklister er pariakaste.

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”

Selv om man sykler på sykkelvei langs forskjørsvei, har man etter denne regelen vikeplikt for all kryssende trafikk, også bilister som skal svinge til høyre. Dette er en viktig grunn til at mange syklister heller velger kjørefeltet enn de typiske gang- og sykkelveier. Man styrer unna “tilrettelegging” som påfører en vikeplikt for alt og alle i ethvert kryss. Når det stadig oftere fremmes forslag om separate sykkelveier heller enn dagens sykkelfelt, blir denne vikepliktregelen anført som et argument mot denne løsningen. Men det er regelen det er noe galt med, ikke adskilte sykkelveier. Det haster med å få gjort noe med denne regelen!

Det vises til at dette ikke gjelder overfor kjørende fra eller til områder som nevnt i første ledd. Dette lyder:

“Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Når en utkjørsel fra “parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område” krysser en sykkelvei, har syklister på sykkelveien ikke vikeplikt. Et elementært minstekrav til trafikkregler og trafikkregulering er at den skal være entydig og klar. Man kan gjerne være misfornøyd med valgt regulering, men det skal i alle fall ikke være tvil om hva som gjelder. Hvordan kan man vite om det som krysser er en utkjørsel fra en parkeringsplass, eller kanskje en vei inn til et kjøpesenter?

Her hvor sykkelveien krysser veien til kafeen og parkeringsplassen ved “Kongen” langs Frognerstranden, er det en utkjørsel (med vikeplikt) som krysser sykkelveien, eller sykler man fra sykkelvei ut i vei slik at syklistene har vikeplikt? Jeg synes ikke at det er lett å svare på dette.  Det er åpenbart at de som krysser sykkelveien her bør ha vikeplikt, og sannsynligvis har de det også.WIMG_0643_DxOOm min hukommelse ikke er helt feil, var det et tilfelle for noe år siden, jeg tror det var i Røa/Husebyområdet i Oslo, hvor ingen kunne gi noe svar. Det endte med at noe sa at man måtte sjekke gjeldende reguleringsplan for å kunne svare på dette. Syklister har selvsagt alltid med seg gjeldende reguleringsplaner når man er ute og sykler, og sjekker disse foran hvert kryss hvor man er i tvil!

Jeg sykler ganske mye i Frankrike, veldig ofte på sykkelvei som er fysisk adskilt fra det ordniære kjørefeltet. Jeg aner ikke hva slags vikepliktregler som gjelder for slike veier. Men det spiller ingen rolle. I praksis er det alltid skiltet, og da er det ingen tvil.

WIMG_1824Litt for ofte er det syklistene som har vikeplikt. Men vi finner heldigvis også slikt som dette:

FIMG_3227_DxOInne i byer, som i Paris, er det gjerne lysregulert, ofte med eget lys for syklister. WIMG_5817_DxOMen i Norge skilter man for bilister. Ved utkjøringen fra båtopplagsplassen ved Bestumkilen i Oslo er det skiltet med et skilt som varsler “fare, syklister”, men undertittel “Kryssende sykkelvei”. Det burde selvsagt ha vært et skilt med “vikeplikt”. Men dette er i Norge, og her tas ikke syklister på alvor av ansvarlige myndigheter. Vikeplikt eller ikke? Pytt pytt, det er jo bare syklister — riktignok på Norges mest trafikkerte sykkelvei, men likevel. Erre så nøye a? Bilen skal fram!

WIMG_0624_DxOSkilter som først og fremst har betydning for syklister, finnes ikke i Norge. WIMG_0621_DxOFør krysset som er avbildet ovenfor, har man spandert dette tulleskiltet på syklistene. Det er eneste måten syklister varsles om en farlig utkjørsel som krysser sykkelveien.

Vegdirektoratet mener at det ikke er nødvendig med skilt for syklister. De lever åpenbart i den villfarelse at syklister er risk-lovers som helst vil at farene skal komme brått og uventet. Den spenningen og gleden må man ikke ødelegge ved å varsle med skilt! Det er et prinsipp at man ikke skilter for syklister (eller fotgjengere). De ansvarlige myndigheter foretrekker å la fotgjengere og syklister bli drept, fremfor å skilte for å hindre ulykker.

Skjønt det hender at man gjør avvik fra praksis også i Norge. Dette skiltet står (eller i alle fall sto) faktisk i Oslo. Men det er ikke ofte man ser slikt. På nevnte sted ved “Kongen” burde det åpenbart ha vært skiltet på denne måten.

WIMG_5212_DxOI Norge er prinsippet at det er bedre med ti skilt for lite enn ett for mye. I frykt for å få “skiltjungel” lager man heller “skiltørken”.

For fotgjengere er det litt anderledes. Det heter i trafikkreglene § 9 nr 2:

“Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.”

Nå er det vel slik at i de fleste kryss opphører gangvei og sykkelvei før krysset, selvsagt uten at det er varslet ved skilt, og da gjelder regelen om at man har vikeplikt når man skal ut i vei.

Det er etter det jeg kan se, ingen særskilte regler for gang- og sykkelvei, så her må både det som gjelder for gangvei og for sykkelvei gjelde. Det betyr at i det omtalte krysset ved “Kongen” har bilister i alle fall vikeplikt for fotgjengere. Det inkluderer også folk på rulleskøyter og rulleski.

Vi får jevnlig høre fra bilister at det ikke er lov å sykle over et fotgjengerfelt, og mange ynder å bruke det som et eksempel på at syklister ikke følger trafikkreglene. Dette er feil. I trafikkreglene § 18 nr 3 står bl.,a. følgende: “Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når  …” [min uth].

Det er lov å sykle over fotgjengerfelt, akkurat som man kan krysse veien alle andre steder. Men trafikk i veien har vikeplikt for gående. Når vi sykler er vi kjørende, og annen trafikk har ikke vikeplikt for kjørende i fotgjengerfelt. Går vi av sykkelen er vi gående. Så skulle det være noen irriterte og irriterende bilister er det bare å komme seg av sykkelen og gå rolig over fotgjengerfeltet.

<edit>Denne saken er en påminnelse om at man ikke har påkjørsrett, selv om den andre har vikeplikt.

Det kan også være på sin plass også å minne om at fotgjengerlys ikke gjelder for syklister. Det er ikke lov å sykle på rødt lys, men det er lov å sykle på “rød mann”. Det betyr vel også at “grønn mann” heller ikke gjelder for syklister. Men krysser man på “grønn mann” har trafikken i det kjørefelt man krysser uansett rødt lys.</edit>

I Norge bør man omgående kutte ut alle tulleløsninger som ikke er laget for å gi trygghet og fremkommelighet for syklister. Fysisk adskilte sykkelveier, også adskilt fra fotgjengertrafikk, er det som skal til. Samtidig må sykkelfiendlige trafikkregler revideres. En sykkelvei er en vei. Går den langs en forkjørsvei er det selvsagt at sykkelveien også skal ha forkjørsrett. I andre tilfeller bør den vanlige høyreregelen gjelde. Uansett må det skiltes slik at det ikke er det minste tvil om hva som gjelder. Ikke minst må det skiltes for å minne bilister på at de har vikeplikt, og det må følges opp med kontroller. Det vil være livsfarlig å basere seg på at en regelendring bare skal synke inn hos bilister når den er vedtatt.

Dessuten bør det iverksettes informasjonskampanjer, først og fremst rettet mot bilister for å minne dem om deres plikter overfor myke trafikkanter. Trygg Trafikk bør slutte med skremselspropaganda som skal fortelle folk hvor farlig det er å sykle uten hjelm, og heller bruke ressurser på å fortelle bilister at syklister er kjørende som fortrinnsvis skal sykle i kjørebanen, om vikepliktregler, osv.

Til slutt: Forkjørsrsett betyr ikke påkjørsrett, verken for bilister eller syklister. Det er generelt bedre å fokusere på plikter enn rettigheter i trafikken, og det er bedre å spørre om hvem som har vikeplikt enn om hvem som har forkjørsrett. Vikeplikt eller ikke. Som syklister kan vi aldri stole på at bilister opptrer slik de skal, i alle fall ikke før vi har fått øyekontakt med sjåføren.

[SLF]