Oslo har bedt om anbud på nye bysykler. Neste år skal alle bysykler skrotes, kan vi lese. Man vil øke antallet. Det er bra. Bysyklene er populære. For oss som sykler daglig på egne sykler er de et nyttig supplement når det av en eller annen grunn ikke passer å ha med egen sykkel.

Jeg liker ikke kommunens fikse idé om at reklame skal finansiere alt mulig. Reklame er visuell forsøpling i byen. Mens man ellers prøver å føre kamp mot tagging, er moralen her at man kan gjøre hva man vil, så lenge man betaler. Trafikkhindre på fortau er åpenbart greit når det pakkes inn i nytale og kalles “bymøbler”. Dessuten må vi vel snart nå et metningspunkt for slik reklame?

Jeg synes også det er uheldig at man gjør slike kontrakter kortsiktige, uten at det er angitt konkret hvor lenge de skal vare. Det kan ikke være god samfunnsøkonomi i at man må foreta betydelige investeringer med kort tidshorisont.

Man vil ha innovative løsninger, blant annet har hun antydet at det skal være mulig å forhåndsbestille en sykkel. Det siste kan høres fristende ut, men jeg er skeptisk så lenge tilbudet er gratis. Da kan det lett bli mange “kjekt å ha” bestillinger, og sykler som blir reservert og blokkert, men som ikke blir benyttet. Skal man kunne forhåndsreservere, må man ha tenkt gjennom hvordan man skal kunne hindre dette.

At syklene også skal kunne brukes om vinteren, er bra. Det forusetter at de utstyres med piggdekk om vinteren. Kanskje er det dette som skal til for å få folk til å oppdage at vintersykling er mye bedre enn alle de som ikke har prøvd, tror.

De bysyklene jeg i praksis kjenner best, er V’lib i Paris. I Oslo bruker jeg stort sett egen sykkel. I Paris er bysyklene ikke gratis. Et abonnement et år koster vanligvis 29€ (ca 230 kr). Man kan få et slags premium abonnement til 39€ (ca 310 kr) pr år. For ungdom t.o.m 26 år og for enkelte andre grupper koster det 19€ (ca 150 kr) pr år. Som besøkende kan man tegne et korttidsabonnement for en dag (1,70€) eller en uke (8€).

Selv om man har abonnement er bruken ikke gratis. Den første halvtimen (noen ganger 45 min) er gratis. Deretter betaler man pr halvtime utover dette, og prisen er progressiv. Beholder man den samme sykkelen i mange timer, kan det bli ganske dyrt. Det sørger for å holde syklene i sirkulasjon.

Jeg har til gode å finne bysykler som virkelig er gode å sykle på. Men slik må det vel bli når syklene skal lages for å tåle mye bruk av folk som ikke bryr seg så mye om sykkelen. Uansett synes jeg ikke sykler med et lite hjul foran er noen god idé, slik dagens bysykler i Oslo er. Det må være mulig å finne noen bedre sykler enn disse.

Et ganske selvsagt krav for en bysykkelordning for fremtiden er at man må kunne administrere sitt abonnement via en app på en smarttelefon — eller med et kort som nå. En app må også vise hvor det er sykler, og hvor det er ledig plass til å sette fra seg sykler.

Går jeg til en annen fransk by, Montpellier, har man en helhetlig løsning på kollektivtransport. Hvis man kjøper en periodebillett på offentlig kommunikasjon, gjelder denne for tog, buss og trikk, for bysykler, for innfartsparkering og for avlåst sykkelparkering. Jeg liker at man får alt i en pakke. Har du først betalt periodebillett, så bør den også gjelde for bysykler. Det er ikke så mye spørsmål om penger, men at det er en praktisk ordning som gjør det enkelt for mange å ta i bruk bysykler, uten noen form for ekstra byråkrati. De som kanskje kunne tenke seg å prøve en bysykkel, behøver ikke tenke på at de må bestille et nytt abonnement.

I Paris er det enkelt for besøkende å tegne abonnement for kort tid. Man kan gjøre det på nett, eller man kan gjøre det på bysykkelstasjonene og betale med kredittkort. Det koster ikke mye, men man blir belastet med et depositum på 150€, slik at man ikke bare kan ta med en sykkel og slenge den fra seg et eller annet sted. Men mulighet for korttidsleie er visst noe av det man vil ha hos oss også.

Nå er ikke jeg besøkende i Oslo, og som medlem av Syklistenes landsforening er bysykkelabonnement inkludert i medlemskapet. Mitt inntrykk er likevel at dagens bysykkelordning ikke er særlig godt tilrettelagt for besøkende. Et enkelt grep vil være å inkludere bysykkel i Oslo Pass.

I Paris kan man velge hvilken sykkel man vil ha av de som er tilgjengelige. Da kan man ta en titt på dem, sjekke om de virker veldig skranglete, om det er luft i hjulene, om bremsene kjennes ut til å være i orden, osv. Med det systemet vi har i Oslo må man bare ta den sykkelen man får, uansett hva slags tilstand den er i.

I Paris er praksis at man snur setet bakover hvis sykkelen trenger reparasjon. Da vet de som har ansvar for vedlikehold at dette er en sykkel de må ta med seg og sjekke. Og de som skal ha ut en sykkel vet at de ikke skal velge en sykkel som har setet bakover. Så lenge vi ikke kan velge hvilken sykkel vi skal bruke, vil en slik enkel løsning ikke kunne fungere. Men det bør være et system for å varsle at sykkelen trenger reparasjon. Det bør varsle de som har ansvar for vedlikehold, og det bør blokkere sykkelen slik at den ikke tas ut igjen før den er reparert.

På bysykkelstasjonene må det være enkelt å finne ut hvor nærmeste stasjon som har sykkel eller som har ledig plass, befinner seg.

I Montpellier har de i alle fall på enkelte bysykkelstasjoner også sykler med barnesete, samt sykler med tilhenger for transport av barn.

Med Oslos topografi kunne det være en idé å ta i bruk en del elsykler, med mulighet til å velge hva slags sykkel man bør ha.

Bysykkelstasjonene bør lages slik at de også er nyttig for alle som sykler på egne sykler. En kompressorpumpe ved hver bysykkelstasjon vil være en stor hjelp. I dag finnes det enkelte slike, ganske tilfeldig plassert.

Videre bør det være lademuligheter for el-sykler. I Oslo popper det stadig opp ladestasjoner for el-biler hvor elibilster kan parkere gratis og få gratis strøm, gjerne i det som er en del av det såkalte hovedsykkelveinettet. Det ville vært fint om nyttetrafikken blir utslippsfri. Men en el-bil tar like stor plass som andre biler. En politikk som oppfordrer og stimulerer til bruk av privatbil til og i byen, er ikke bærekraftig byutvikling. Sykkel, med eller uten hjelpemotor, er et langt bedre bymiljøtiltak.

De ladestasjonene for el-bil som popper opp som paddehatter i byen, er ikke reklamefinansiert. Derfor bør ladestasjoner for elsykkel ved bysykkelstativ (og andre steder) være noe som kommunen betaler. Og strømmen må selvsagt være gratis, slik den er for el-bilene.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.