I vini del Giro d’Italia 2014 — Innledning

Så er vi igjen kla­re for Giro d’Italia. Star­ten er den­ne gan­gen i Bel­fast i Nord-Irland. Ryt­ter­ne skal være to dager i Nord-Irland, før de krys­ser gren­sen til repub­lik­ken Irland og ender i Dub­lin. Det er laget et eget nett­sted for de tre førs­te etap­pe­ne i Irland.

Det er nes­ten pin­lig å inn­røm­me, men jeg har ald­ri vært i Irland, ver­ken i Nord-Irland eller i repub­lik­ken Irland. Jeg har len­ge håpet på at det skul­le duk­ke opp en pas­sen­de kon­fe­ran­se i Irland som jeg kun­ne rei­se til, eller et annet godt påskudd for å dra. Men det blir vel til at jeg må dra for­di jeg har lyst til å dra dit (også for å høre irsk musikk), og rei­se som turist. Hel­dig­vis blir en god del av det de pro­du­se­rer av drikke­va­rer eks­por­tert, så jeg har smakt en del av det like­vel. Først på fjer­de etap­pe, etter en hvile­dag, for­flyt­ter giro­en seg til Ita­lia.

Irland er ikke noe vin­land, selv om det pro­du­se­res noe vin i syd. Så len­ge vi er her blir det mest øl, og litt irsk whiskey. Jeg har len­ge syn­tes at whis­ky er et inter­es­sant tema, og at ordent­lig whis­ky (malt­whis­ky) er godt. Det var en inter­es­se som star­tet en gang på midt­en av 70-tal­let.

Den gang var Glen­fid­dich den enes­te som ble dis­tri­bu­ert i noe omfang som sing­le malt. Ellers gikk det mes­te av malt­whisky­en til pro­duk­sjon av blends. Noen uav­hen­gi­ge tap­pe­ri­er kjøp­te opp noen tøn­ner av whis­ky fra destil­le­ri­ene, tap­pet dem og solg­te sing­le malt. Men det var ikke lett å få tak i den­ne whisky­en. Da jeg var i Skot­land for førs­te gang i 1976, fikk jeg tak i noen sli­ke flas­ker, blant annet med Glen­li­vet, Glen Grant og Glen­moran­gie. Det var da jeg fikk sma­ke at malt­whis­ky var noe mer enn Glen­fid­dich.

Len­ge kjøp­te jeg all­tid malt­whis­ky når jeg på en fly­plass fant en jeg ikke had­de fra før. Det gikk en stund. Men da den kom­mer­si­el­le inter­es­sen tok seg opp, ble det så alt for mye. Dess­uten: Selv om jeg synes malt­whis­ky er godt, drik­ker jeg vel­dig lite brenne­vin. Der­med måt­te jeg slut­te å kjø­pe fle­re whisky­er. Men, og det må fram i den­ne sam­men­hen­gen, jeg har også kjøpt og smakt en del irsk whiskey . Legg mer­ke til at man i Irland skri­ver whiskey, mens man i Skot­land skri­ver whis­ky. Men før vi kom­mer til whiskey må vi ha litt øl.

Kunn­skap gir stør­re utbyt­te. Den som ikke kan noe om syk­kel vil nok ha begren­set utbyt­te av å føl­ge et syk­kel­ritt som Giro d’Italia. Det kan være spen­nen­de å se hvem som vin­ner, men man får ikke med seg så mye av det som skjer i løpet av rit­tet. Den som kan noe om musikk har stør­re utbyt­te av musik­ken, den kunst­kyn­di­ge får mer ut av kunst, osv. Slik er det med godt drik­ke også: Den som kan noe om vin vil ha stør­re utbyt­te av å sma­ke vin, og den som kan noe om øl vil ha stør­re utbyt­te av å sma­ke øl.

184533633XFor den som vil lære litt mer om øl, anbe­fa­ler jeg boken “The World Atlas of Beer” av Tim Webb og Step­hen Beaumont. Boken har også kom­met i en norsk utga­ve, med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har den engels­ke utga­ven, og hol­der meg til den. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me.

Irsk øl behand­les som en del av kapit­te­let “Great Bri­tain and Ire­land”, og det irs­ke får ikke vel­dig mye plass. Men husk at Tour de Fran­ce star­ter i Eng­land i år, så det du lærer om bri­tisk og irsk øl kan kom­me til nyt­te da også.

0195367138Ellers er The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nel­le prio­ri­te­rin­ge­ne.

Når vi er på de bri­tis­ke øyer og tema­et er øl, kom­mer vi ikke uten­om CAMRA, Cam­paign for Real Ale. Alle som liker godt øl har mye å tak­ke CAMRA for. CAMRA ble stif­tet i mars 1971 av fire frust­rer­te menn, som var lei av å se at mar­ke­det var i ferd med å bli over­tatt av gans­ke pre­gløst indu­stri­øl, og at gam­le brygge­tra­di­sjo­ner og bryg­ge­ri­er var i ferd med å dø ut. De sto­re bryg­ge­ri­gi­gan­te­ne kjøp­te også opp puber, slik at det som var igjen av uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­er had­de vans­ke­lig­he­ter med dis­tri­bu­sjo­nen. Siden den gang har CAMRA vokst seg stor, og har i dag over 160.000 med­lem­mer. CAMRA har nok en god del av æren for at inter­es­sen for kva­li­tets­øl har vokst i hele ver­den.

Jeg site­rer føl­gen­de om CAMRA fra “The World Atlas of Beer” :

In 1971, reac­ting to a furt­her down­turn in beer qua­li­ty, four young Eng­lish jour­na­lists deci­ded to form a pro­test group to make beer bet­ter. An industry intent on making high-volu­me con­ve­ni­an­ce brews was about to col­li­de with a crusa­de pro­mo­ting incon­ve­ni­ent ones — the Cam­paign for Real Ale (CAMRA).

Top-frem­en­ted beers that con­dition in the cask were dub­bed “real ale” and in turn beca­me syn­ony­mous in Bri­tain with “good beer”. CAMRA’s ear­ly success made beer lovers in other countries take heart, spar­king what even­tual­ly devel­o­ped into a world­wi­de revi­val of craft brewing, with even Ireland’s dut­i­ful adop­tion of glo­bal brands star­ting to be chal­len­ged.”

CAMRA har blitt kri­ti­sert for å ha vært litt for opp­tatt av hvor­dan situa­sjo­nen var rundt 1960, og sat­te det som en måle­stokk. Men mye av ska­den var da skjedd. Man­ge tra­di­sjo­nel­le ølty­per var da alle­re­de gått ut av pro­duk­sjon, og var falt under rada­ren til dis­se ølen­tu­si­as­te­ne. Man­ge av de ølty­per som ølen­tu­si­as­ter over hele ver­den nå har lært å set­te pris på, ble opp­rin­ne­lig utvik­let i Eng­land. Men et var uten­for de bri­tis­ke øyer man skul­le kom­me til å reha­bi­li­te­re og gjen­opp­ta bryg­gin­gen av dis­se. Eng­land ble her hen­gen­de etter. Men nå skjer det en god del. Det­te skal vi kom­me til­ba­ke til i juli, når Tour de Fran­ce i år star­ter i Eng­land.

1852493127Om jeg har for­stått det rett, var CAMRA en av ini­tia­tiv­ta­ker­ne til og sti­fer­ne av The Euro­pean Beer Con­su­mers Union (EBCU). CAMRA har også utgitt boken “Good Beer Guide”. Den hand­ler mest om Stor­bri­tan­nia, inklu­dert Nord-Irland. Men den har også med et lite kapit­tel om irs­ke bryg­ge­ri­er.

CAMRA har en rek­ke under­av­de­lin­ger, blant annet i Nord-Irland, og de kom­mer til å være en vik­tig kil­de til infor­ma­sjon når vi kom­mer dit. Men de har ingen avde­ling i repub­lik­ken Irland. Og CAMRA vil være en vik­tig infor­ma­sjons­kil­de når vi kom­mer til­ba­ke til engelsk øl i for­bin­del­se med Tour de Fran­ce.

Det går noen dager før vi kom­mer til vin i årets giro. Men vi tar med noen vin­bø­ker i den­ne inn­le­den­de delen.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­ke­re til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den.

Gå hit for nær­me­re omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­ker­ne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­ge­re utga­ver, i alle fall utga­ve­ne 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hør­te meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fa­le noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven.

Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inne­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Men siden det­te kom­mer til å hand­le om ita­li­ensk vin, i alle fall etter at vi har for­latt Irland, er den vik­tigs­te nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin.

Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

En annen vik­tig vei­le­der i Ita­lias vin­ver­den er

Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2014

1890142239Som tit­te­len anty­der, så er det­te en kjøps­guide for ita­li­enske viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter, langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år — i alle fall om man ikke spyt­ter ut den vinen man sma­ker på. Skal man ori­en­tere seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I fjor valg­te jeg å kjø­pe den­ne i en Kind­le-utga­ve. Men det van­li­ge e-bok­for­ma­tet er etter min mening ikke så godt egnet for sli­ke bøker. Det er fort­satt let­te­re å bla fram og til­ba­ke i en tra­di­sjo­nell bok av papir, i alle fall så len­ge den ikke orga­ni­se­res mer som en data­base enn som en tra­di­sjo­nell bok. Det er kan­skje der­for man ikke har gitt ut 2014-utga­ven for Kind­le. Jeg vil­le uan­sett ha valgt papir­ut­ga­ven.

Det fin­nes også and­re bøker om ita­li­ensk vin, og vi kom­mer til å nev­ne noen av dis­se når de bru­kes som kil­der for frem­stil­lin­gen.

0198609906Løf­ter vi blik­ket og ser utover Ita­lia, er Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser.

The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­re­ne skal kjen­nes igjen i det fer­di­ge resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nen­de og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigs­te boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Merk dere det­te: Den inn­fø­rings­bo­ken jeg har valgt og de to mest ner­de­te opp­slags­bø­ke­ne jeg har valgt er skre­vet av kvin­ner!

I mor­gen skal vi se om vi fin­ner noe nord-irsk øl.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email