I vini del Giro d’Italia 2014 — Innledning

Så er vi igjen klare for Giro d’Italia. Starten er denne gangen i Belfast i Nord-Irland. Rytterne skal være to dager i Nord-Irland, før de krysser grensen til republikken Irland og ender i Dublin. Det er laget et eget nettsted for de tre første etappene i Irland.

Det er nesten pinlig å innrømme, men jeg har aldri vært i Irland, verken i Nord-Irland eller i republikken Irland. Jeg har lenge håpet på at det skulle dukke opp en passende konferanse i Irland som jeg kunne reise til, eller et annet godt påskudd for å dra. Men det blir vel til at jeg må dra fordi jeg har lyst til å dra dit (også for å høre irsk musikk), og reise som turist. Heldigvis blir en god del av det de produserer av drikkevarer eksportert, så jeg har smakt en del av det likevel. Først på fjerde etappe, etter en hviledag, forflytter giroen seg til Italia.

Irland er ikke noe vinland, selv om det produseres noe vin i syd. Så lenge vi er her blir det mest øl, og litt irsk whiskey. Jeg har lenge syntes at whisky er et interessant tema, og at ordentlig whisky (maltwhisky) er godt. Det var en interesse som startet en gang på midten av 70-tallet.

Den gang var Glenfiddich den eneste som ble distribuert i noe omfang som single malt. Ellers gikk det meste av maltwhiskyen til produksjon av blends. Noen uavhengige tapperier kjøpte opp noen tønner av whisky fra destilleriene, tappet dem og solgte single malt. Men det var ikke lett å få tak i denne whiskyen. Da jeg var i Skotland for første gang i 1976, fikk jeg tak i noen slike flasker, blant annet med Glenlivet, Glen Grant og Glenmorangie. Det var da jeg fikk smake at maltwhisky var noe mer enn Glenfiddich.

Lenge kjøpte jeg alltid maltwhisky når jeg på en flyplass fant en jeg ikke hadde fra før. Det gikk en stund. Men da den kommersielle interessen tok seg opp, ble det så alt for mye. Dessuten: Selv om jeg synes maltwhisky er godt, drikker jeg veldig lite brennevin. Dermed måtte jeg slutte å kjøpe flere whiskyer. Men, og det må fram i denne sammenhengen, jeg har også kjøpt og smakt en del irsk whiskey . Legg merke til at man i Irland skriver whiskey, mens man i Skotland skriver whisky. Men før vi kommer til whiskey må vi ha litt øl.

Kunnskap gir større utbytte. Den som ikke kan noe om sykkel vil nok ha begrenset utbytte av å følge et sykkelritt som Giro d’Italia. Det kan være spennende å se hvem som vinner, men man får ikke med seg så mye av det som skjer i løpet av rittet. Den som kan noe om musikk har større utbytte av musikken, den kunstkyndige får mer ut av kunst, osv. Slik er det med godt drikke også: Den som kan noe om vin vil ha større utbytte av å smake vin, og den som kan noe om øl vil ha større utbytte av å smake øl.

184533633XFor den som vil lære litt mer om øl, anbefaler jeg boken “The World Atlas of Beer” av Tim Webb og Stephen Beaumont. Boken har også kommet i en norsk utgave, med tittelen “Den store ølboken”. Jeg har den engelske utgaven, og holder meg til den. Den norske utgaven har jeg ikke lest, men innholdet bør være det samme.

Irsk øl behandles som en del av kapittelet “Great Britain and Ireland”, og det irske får ikke veldig mye plass. Men husk at Tour de France starter i England i år, så det du lærer om britisk og irsk øl kan komme til nytte da også.

0195367138Ellers er The Oxford Companion to Beer et nyttig oppslagsverk. Men det er nettopp det: Et oppslagsverk, bygget opp som et leksikon. Og selv om den heter “The Oxford Companion …”, så er det en bok skrevet i USA — noe som preger de redaksjonelle prioriteringene.

Når vi er på de britiske øyer og temaet er øl, kommer vi ikke utenom CAMRA, Campaign for Real Ale. Alle som liker godt øl har mye å takke CAMRA for. CAMRA ble stiftet i mars 1971 av fire frustrerte menn, som var lei av å se at markedet var i ferd med å bli overtatt av ganske pregløst industriøl, og at gamle bryggetradisjoner og bryggerier var i ferd med å dø ut. De store bryggerigigantene kjøpte også opp puber, slik at det som var igjen av uavhengige bryggerier hadde vanskeligheter med distribusjonen. Siden den gang har CAMRA vokst seg stor, og har i dag over 160.000 medlemmer. CAMRA har nok en god del av æren for at interessen for kvalitetsøl har vokst i hele verden.

Jeg siterer følgende om CAMRA fra “The World Atlas of Beer” :

“In 1971, reacting to a further downturn in beer quality, four young English journalists decided to form a protest group to make beer better. An industry intent on making high-volume conveniance brews was about to collide with a crusade promoting inconvenient ones — the Campaign for Real Ale (CAMRA).

Top-fremented beers that condition in the cask were dubbed “real ale” and in turn became synonymous in Britain with “good beer”. CAMRA’s early success made beer lovers in other countries take heart, sparking what eventually developed into a worldwide revival of craft brewing, with even Ireland’s dutiful adoption of global brands starting to be challenged.”

CAMRA har blitt kritisert for å ha vært litt for opptatt av hvordan situasjonen var rundt 1960, og satte det som en målestokk. Men mye av skaden var da skjedd. Mange tradisjonelle øltyper var da allerede gått ut av produksjon, og var falt under radaren til disse ølentusiastene. Mange av de øltyper som ølentusiaster over hele verden nå har lært å sette pris på, ble opprinnelig utviklet i England. Men et var utenfor de britiske øyer man skulle komme til å rehabilitere og gjenoppta bryggingen av disse. England ble her hengende etter. Men nå skjer det en god del. Dette skal vi komme tilbake til i juli, når Tour de France i år starter i England.

1852493127Om jeg har forstått det rett, var CAMRA en av initiativtakerne til og stiferne av The European Beer Consumers Union (EBCU). CAMRA har også utgitt boken “Good Beer Guide”. Den handler mest om Storbritannia, inkludert Nord-Irland. Men den har også med et lite kapittel om irske bryggerier.

CAMRA har en rekke underavdelinger, blant annet i Nord-Irland, og de kommer til å være en viktig kilde til informasjon når vi kommer dit. Men de har ingen avdeling i republikken Irland. Og CAMRA vil være en viktig informasjonskilde når vi kommer tilbake til engelsk øl i forbindelse med Tour de France.

Det går noen dager før vi kommer til vin i årets giro. Men vi tar med noen vinbøker i denne innledende delen.

9788248913405Hvis dine vinambisjoner er å bli litt flinkere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbefaling Ingvild Tennfjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil brilliere med vinkunnskap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en veldig god, vennlig og upretensiøs innføring i vinverden.

Gå hit for nærmere omtale av boken.

1845336895En av klassikerne, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” har nylig kommet i en 7. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det har skjedd mye i vinverden fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe den gamle utgaven i dag. Jeg holder meg her til den engelske utgaven.

Boken dekker hele verden, selvfølgelig også Italia. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!

Men siden dette kommer til å handle om italiensk vin, i alle fall etter at vi har forlatt Irland, er den viktigste norske referansenboken Ita­li­ensk vin.

Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

En annen viktig veileder i Italias vinverden er

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2014

1890142239Som tit­te­len anty­der, så er dette en kjøps­guide for ita­li­enske viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter, langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år — i alle fall om man ikke spytter ut den vinen man smaker på. Skal man ori­en­tere seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I fjor valgte jeg å kjøpe denne i en Kindle-utgave. Men det vanlige e-bokformatet er etter min mening ikke så godt egnet for slike bøker. Det er fortsatt lettere å bla fram og tilbake i en tradisjonell bok av papir, i alle fall så lenge den ikke organiseres mer som en database enn som en tradisjonell bok. Det er kanskje derfor man ikke har gitt ut 2014-utgaven for Kindle. Jeg ville uansett ha valgt papirutgaven.

Det finnes også andre bøker om italiensk vin, og vi kommer til å nevne noen av disse når de brukes som kilder for fremstillingen.

0198609906Løfter vi blikket og ser utover Italia, er Jancis Robinsons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser.

The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha gode råvarer. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av,  ikke minst i Italia, hvor det finnes et utall av lokale druer. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Merk dere dette: Den innføringsboken jeg har valgt og de to mest nerdete oppslagsbøkene jeg har valgt er skrevet av kvinner!

I morgen skal vi se om vi finner noe nord-irsk øl.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.