Så er vi igjen klare for Giro d’Italia. Starten er denne gangen i Belfast i Nord-Irland. Rytterne skal være to dager i Nord-Irland, før de krysser grensen til republikken Irland og ender i Dublin. Det er laget et eget nettsted for de tre første etappene i Irland.
Det er nesten pinlig å innrømme, men jeg har aldri vært i Irland, verken i Nord-Irland eller i republikken Irland. Jeg har lenge håpet på at det skulle dukke opp en passende konferanse i Irland som jeg kunne reise til, eller et annet godt påskudd for å dra. Men det blir vel til at jeg må dra fordi jeg har lyst til å dra dit (også for å høre irsk musikk), og reise som turist. Heldigvis blir en god del av det de produserer av drikkevarer eksportert, så jeg har smakt en del av det likevel. Først på fjerde etappe, etter en hviledag, forflytter giroen seg til Italia.
Irland er ikke noe vinland, selv om det produseres noe vin i syd. Så lenge vi er her blir det mest øl, og litt irsk whiskey. Jeg har lenge syntes at whisky er et interessant tema, og at ordentlig whisky (maltwhisky) er godt. Det var en interesse som startet en gang på midten av 70-tallet.
Den gang var Glenfiddich den eneste som ble distribuert i noe omfang som single malt. Ellers gikk det meste av maltwhiskyen til produksjon av blends. Noen uavhengige tapperier kjøpte opp noen tønner av whisky fra destilleriene, tappet dem og solgte single malt. Men det var ikke lett å få tak i denne whiskyen. Da jeg var i Skotland for første gang i 1976, fikk jeg tak i noen slike flasker, blant annet med Glenlivet, Glen Grant og Glenmorangie. Det var da jeg fikk smake at maltwhisky var noe mer enn Glenfiddich.
Lenge kjøpte jeg alltid maltwhisky når jeg på en flyplass fant en jeg ikke hadde fra før. Det gikk en stund. Men da den kommersielle interessen tok seg opp, ble det så alt for mye. Dessuten: Selv om jeg synes maltwhisky er godt, drikker jeg veldig lite brennevin. Dermed måtte jeg slutte å kjøpe flere whiskyer. Men, og det må fram i denne sammenhengen, jeg har også kjøpt og smakt en del irsk whiskey . Legg merke til at man i Irland skriver whiskey, mens man i Skotland skriver whisky. Men før vi kommer til whiskey må vi ha litt øl.
Kunnskap gir større utbytte. Den som ikke kan noe om sykkel vil nok ha begrenset utbytte av å følge et sykkelritt som Giro d’Italia. Det kan være spennende å se hvem som vinner, men man får ikke med seg så mye av det som skjer i løpet av rittet. Den som kan noe om musikk har større utbytte av musikken, den kunstkyndige får mer ut av kunst, osv. Slik er det med godt drikke også: Den som kan noe om vin vil ha større utbytte av å smake vin, og den som kan noe om øl vil ha større utbytte av å smake øl.
For den som vil lære litt mer om øl, anbefaler jeg boken “The World Atlas of Beer” av Tim Webb og Stephen Beaumont. Boken har også kommet i en norsk utgave, med tittelen “Den store ølboken”. Jeg har den engelske utgaven, og holder meg til den. Den norske utgaven har jeg ikke lest, men innholdet bør være det samme.
Irsk øl behandles som en del av kapittelet “Great Britain and Ireland”, og det irske får ikke veldig mye plass. Men husk at Tour de France starter i England i år, så det du lærer om britisk og irsk øl kan komme til nytte da også.
Ellers er The Oxford Companion to Beer et nyttig oppslagsverk. Men det er nettopp det: Et oppslagsverk, bygget opp som et leksikon. Og selv om den heter “The Oxford Companion …”, så er det en bok skrevet i USA — noe som preger de redaksjonelle prioriteringene.
Når vi er på de britiske øyer og temaet er øl, kommer vi ikke utenom CAMRA, Campaign for Real Ale. Alle som liker godt øl har mye å takke CAMRA for. CAMRA ble stiftet i mars 1971 av fire frustrerte menn, som var lei av å se at markedet var i ferd med å bli overtatt av ganske pregløst industriøl, og at gamle bryggetradisjoner og bryggerier var i ferd med å dø ut. De store bryggerigigantene kjøpte også opp puber, slik at det som var igjen av uavhengige bryggerier hadde vanskeligheter med distribusjonen. Siden den gang har CAMRA vokst seg stor, og har i dag over 160.000 medlemmer. CAMRA har nok en god del av æren for at interessen for kvalitetsøl har vokst i hele verden.
Jeg siterer følgende om CAMRA fra “The World Atlas of Beer” :
“In 1971, reacting to a further downturn in beer quality, four young English journalists decided to form a protest group to make beer better. An industry intent on making high-volume conveniance brews was about to collide with a crusade promoting inconvenient ones — the Campaign for Real Ale (CAMRA).
Top-fremented beers that condition in the cask were dubbed “real ale” and in turn became synonymous in Britain with “good beer”. CAMRA’s early success made beer lovers in other countries take heart, sparking what eventually developed into a worldwide revival of craft brewing, with even Ireland’s dutiful adoption of global brands starting to be challenged.”
CAMRA har blitt kritisert for å ha vært litt for opptatt av hvordan situasjonen var rundt 1960, og satte det som en målestokk. Men mye av skaden var da skjedd. Mange tradisjonelle øltyper var da allerede gått ut av produksjon, og var falt under radaren til disse ølentusiastene. Mange av de øltyper som ølentusiaster over hele verden nå har lært å sette pris på, ble opprinnelig utviklet i England. Men et var utenfor de britiske øyer man skulle komme til å rehabilitere og gjenoppta bryggingen av disse. England ble her hengende etter. Men nå skjer det en god del. Dette skal vi komme tilbake til i juli, når Tour de France i år starter i England.
Om jeg har forstått det rett, var CAMRA en av initiativtakerne til og stiferne av The European Beer Consumers Union (EBCU). CAMRA har også utgitt boken “Good Beer Guide”. Den handler mest om Storbritannia, inkludert Nord-Irland. Men den har også med et lite kapittel om irske bryggerier.
CAMRA har en rekke underavdelinger, blant annet i Nord-Irland, og de kommer til å være en viktig kilde til informasjon når vi kommer dit. Men de har ingen avdeling i republikken Irland. Og CAMRA vil være en viktig informasjonskilde når vi kommer tilbake til engelsk øl i forbindelse med Tour de France.
Det går noen dager før vi kommer til vin i årets giro. Men vi tar med noen vinbøker i denne innledende delen.
Hvis dine vinambisjoner er å bli litt flinkere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbefaling Ingvild Tennfjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil brilliere med vinkunnskap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en veldig god, vennlig og upretensiøs innføring i vinverden.
Gå hit for nærmere omtale av boken.
En av klassikerne, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” har nylig kommet i en 7. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det har skjedd mye i vinverden fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe den gamle utgaven i dag. Jeg holder meg her til den engelske utgaven.
Boken dekker hele verden, selvfølgelig også Italia. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Men siden dette kommer til å handle om italiensk vin, i alle fall etter at vi har forlatt Irland, er den viktigste norske referansenboken Italiensk vin.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
En annen viktig veileder i Italias vinverden er
Gambero Rosso Italian Wines 2014
Som tittelen antyder, så er dette en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter, langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år — i alle fall om man ikke spytter ut den vinen man smaker på. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.
I fjor valgte jeg å kjøpe denne i en Kindle-utgave. Men det vanlige e-bokformatet er etter min mening ikke så godt egnet for slike bøker. Det er fortsatt lettere å bla fram og tilbake i en tradisjonell bok av papir, i alle fall så lenge den ikke organiseres mer som en database enn som en tradisjonell bok. Det er kanskje derfor man ikke har gitt ut 2014-utgaven for Kindle. Jeg ville uansett ha valgt papirutgaven.
Det finnes også andre bøker om italiensk vin, og vi kommer til å nevne noen av disse når de brukes som kilder for fremstillingen.
Løfter vi blikket og ser utover Italia, er Jancis Robinsons Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine er et vinleksikon hvor tenkelige og utenkelige temaer er organisert alfabetisk. Det er en stor og innholdsrik bok som har fått mange priser.
The Oxford Companion to Wine er en nyttig bok å ha i vinbiblioteket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som oppslagsverk, men ikke en bok man leser så mye i for å få oversikt over vinområder. Den har heller ikke så mange kart og illustrasjoner som de to foregående.
Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanskelig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha gode råvarer. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av, ikke minst i Italia, hvor det finnes et utall av lokale druer. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er Jancis Robinsons Wine Grapes.
Merk dere dette: Den innføringsboken jeg har valgt og de to mest nerdete oppslagsbøkene jeg har valgt er skrevet av kvinner!
I morgen skal vi se om vi finner noe nord-irsk øl.
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.