I vini del Giro d’Italia 2014 — 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet

Giro d’Italia har i år lagt star­ten til Bel­fast i Nord-Irland. 1. etap­pe er en 21,7 km lang lag­tem­po som går inne i byen.

Jeg synes lag­tem­po er mor­somt. Når lag­tem­po er førs­te etap­pe, blir det kamp mel­lom lage­ne ikke bare om å vin­ne etap­pen, men også for å få de gje­ve trøy­ene dagen etter. Bes­te ryt­ter på bes­te lag star­ter and­re etap­pe med den rosa leder­trøy­en. Jeg hus­ker ikke rang­ord­ning mel­lom klatre­trøye og poeng­trøye, men det vil nok være noen fra vin­ner­la­get i lag­tem­po som bærer dis­se også. Den kan fort bli bety­de­li­ge tids­dif­fe­ran­ser på lag­tem­po, og det er ikke sik­kert at noen kla­rer å tet­te luke­ne fram til de med sta­tus­trøy­er før man kom­mer inn i etap­per som skil­ler mer mel­lom ryt­ter­ne.

G12_Template_plan_soprMan kan ikke skri­ve om Irland uten å ta med irsk musikk — i alle fall kan ikke en per­son som er mer enn gjen­nom­snitt­lig inter­es­sert i musikk, ikke minst folke­mu­sikk, gjø­re det. Når dagens etap­pe star­ter i byde­len Tita­nic, er det nær­lig­gen­de å vel­ge musikk om det­te ski­pet og skips­for­li­set. Etter for­li­set ble det skre­vet man­ge san­ger. Men det har blitt vans­ke­lig å fin­ne fram til dem, i alle fall på net­tet. Alt druk­ner i uli­ke ver­sjo­ner av musik­ken fra fil­men Tita­nic.

Jeg har valgt den mes­te kjen­te san­gen, “My Heart Will Go On”. Men jeg har manøv­rert meg bort fra den mest kjen­te inn­spil­lin­gen, og hel­ler pluk­ket noe som vir­ker mer irsk, nem­lig en inn­spil­ling med har­pe og fio­lin. Har­pe er et vik­tig instru­ment i kel­tisk musikk. Jeg synes nok at fio­li­nis­ten til tider har det man på høf­lig vis kal­ler “vis­se into­na­sjons­pro­ble­mer”. Sagt litt mer bru­talt betyr det at hun noen gan­ger spil­ler litt surt. Men hel­ler det enn ste­ri­le auto­tu­ne-inn­spil­lin­ger.

Litt geo­gra­fi og noe his­to­rie. Øya heter Irland. Eller på irsk/gaelisk: Éire. Den er delt i to sta­ter: Den selv­sten­di­ge repub­lik­ken Irland i sør, og Nord-Irland i nord, som er en del av Stor­bri­tan­nia. Man skal ha fulgt gans­ke dår­lig med i de sis­te tiåre­ne for ikke å ha fått med seg at det er bety­de­li­ge poli­tis­ke kon­flik­ter i Nord-Irland.

Vi får gjer­ne høre at kon­flik­ten i Nord-Irland er en kon­flikt mel­lom kato­lik­ker og pro­tes­tan­ter. Men kon­flik­ten stik­ker nok dype­re enn som så, og er his­to­risk, sosi­al og poli­tisk, og slett ikke bare spørs­mål om reli­gion. Men jeg skal ikke gjø­re noe for­søk på å gå inn i den­ne kon­flik­ten. At kon­flik­ten ulmer under over­fla­ten og lett kan kom­me til å blus­se opp igjen, fikk vi nylig da lede­ren av par­ti­et Sinn Fein, Ger­ry Adams, nylig ble arres­tert.

Repub­lik­ken Irland fikk sin selv­sten­dig­het etter den irs­ke uav­hen­gig­hets­kri­gen mot Stor­bri­tan­nia 1919–1922. Den irs­ke repub­li­kans­ke armé, IRA, ble dan­net den gan­gen. Fra 1922 var den sør­li­ge delen av Irland et selv­styrt områ­de i Stor­bri­tan­nia. Nord-Irland for­ble en pro­vins eller region i Stor­bri­tan­nia. Først i 1948 ble repub­lik­ken Irland en selv­sten­dig stat. Jeg nev­ner det­te for å under­stre­ke at når vi snak­ker om Irland i et his­to­risk per­spek­tiv, alt­så før uav­hen­gig­hets­kri­gen, så snak­ker vi om øya Irland, som da var en del av Stor­bri­tan­nia. Noen vil si det var en kolo­ni.

Det er man­ge irs­ke san­ger som hand­ler om den irs­ke selv­sten­dig­hets­kam­pen. Man­ge irer kjem­pet i den bri­tis­ke hæren under førs­te ver­dens­krig, man­ge med blan­de­de følel­ser. De støt­tet kam­pen mot Tysk­land. Men de men­te at når de kjem­pet for små lands selv­sten­dig, som Ser­bia og Bel­gia, da bur­de det­te gjel­de for Irland også. I 1916 had­de man det såkal­te “påske­opp­rø­ret” i Irland, hvor man­ge irer men­te man bur­de kjem­pe for Irland og ikke Stor­bri­tan­nia.

Opp­rø­ret ble raskt slått ned. Fle­re av leder­ne ble hen­ret­tet, noe som betyd­de mye for at det irs­ke folk mis­tet sym­pa­ti­en for Eng­land, og var nok en av for­lø­per­ne til uav­hen­gig­hets­kri­gen noen år sene­re. Det­te er bak­grun­nen for den kjen­te irs­ke san­gen “The Fog­gy Dew” som ble skre­vet av Canon Char­les O’Neill i 1919. Her frem­fø­res san­gen av den irs­ke san­ge­ren Shine­ad O’Connor sam­men med den irs­ke grup­pen The Chieftains.

Irland var, sam­men med bl.a. Nor­ge, et av Euro­pas fat­tigs­te land, og had­de i lik­het med Nor­ge en stor utvand­ring til Ame­ri­ka. Men den delen av his­to­ri­en lar vi også lig­ge.

Men vi skal ut etter øl.

Stor­bri­tan­nia behand­let Irland som en kolo­ni. På 1700-tal­let inn­før­te regje­rin­gen i Lon­don sto­re avgif­ter på bryg­ging av øl i Irland. Det var ikke for å begren­se alko­hol­kon­sum gene­relt og øldrik­king spe­si­elt. Det var for å støt­te engels­ke bryg­ge­ri­ers eks­port av øl til blant annet Irland. Slik sør­get man for å under­gra­ve irsk ølbryg­ging. Det gikk så langt at den den gang unge Arthur Guin­ness vur­der­te å flyt­te bryg­ge­ri­et til Wales, for så å impor­te­re ølet der­fra til Dub­lin. Hel­dig­vis gjor­de han ikke det.

At avholds­be­ve­gel­sens grunn­leg­ger, pres­ten og teo­log­pro­fes­so­ren John Edgar kom fra Bel­fast, var nok hel­ler ikke beford­ren­de for ølkul­tu­ren — skjønt avholds­be­ve­gel­sen var mest opp­tatt av å begren­se mis­bru­ket og brenne­vins­drik­kin­gen, og ikke så opp­tatt av øl og vin. Men de skul­le kom­me til å gå til angrep på ølet også, selv om det først skjed­de i Eng­land.

Den­ne avgif­ten ble avvik­let i 1795. Irland sto da fritt til å utvik­le sin egen smak. På 1800-tal­let laget irs­ke bryg­ge­ri­er tre hoved­ty­per av por­ter og stout, som gjer­ne ble kalt “plain”, “extra” og “export”. Dis­se var gjer­ne litt tør­re­re enn de engels­ke vari­an­te­ne, noe som ble opp­nådd ved å til­set­te litt salt. En spe­si­ell vari­ant var ørs­ters-stout, som fikk nav­net for­di man bruk­te knus­te østers­skall til å fil­tre­re ølet før gjæ­ring, noe som også til­før­te litt salt.

Det irs­ke ølmar­ke­det var domi­nert av impor­tert øl, og av indu­stri­øl laget av bryg­ge­ri­er eiet av multi­na­sjo­na­le sel­ska­per. Av de mer kjen­te irs­ke bryg­ge­ri­ene eies Guin­ness av Diageo, et Lon­don-basert multi­na­sjo­nalt sel­skap. De er ver­dens størs­te brenne­vins­pro­du­sent, med mer­ker som Smirn­off, John­ny Wal­ker, Bai­lys, m.fl. I til­legg eier de 34% av Möet Hen­nes­sy. Murphy’s og Beam­ish & Crawo­ford eies av beg­ge av Heine­ken. Et irsk øl man ofte fin­ner in Nor­ge er Kil­ken­ny, som pro­du­se­res av Guin­ness.

Da hånd­verks­bryg­get øl begyn­te å bli popu­lært i res­ten av ver­den på 1990-tal­let, ble Irland hen­gen­de etter. Bryg­ge­ri­er eid av multi­na­sjo­na­le sel­ska­per sto for 99% av pro­duk­sjo­nen. Det har begynt å røre på seg også på øya Irland, men det er nok ikke det mest spen­nen­de ølom­rå­det i ver­den.

Det er ikke noen vin­pro­duk­sjon i Bel­fast, i alle fall ikke noen vin­pro­duk­sjon som jeg kjen­ner til. Her må det bli øl. Den bes­te kil­den til infor­ma­sjon om godt øl på De bri­tis­ke øyer er CAMRA — Cam­paign for Real Ale. Når vi er i Nord Irland blir det den regio­na­le avde­lin­gen Northern Ire­land CAMRA.

Med en gans­ke kort lag­tem­po i Bel­fast, vel­ger jeg et av det mer vel­etab­ler­te uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­ene ikke så langt fra Bel­fast: Hil­den Brewing Co i Hil­den, nær Lis­burn, et styk­ke syd-vest for Bel­fast. Det­te skal være Irlands elds­te uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri, etab­lert i 1981. De har også en egen res­tau­rant “The Tap Room Res­tau­rant at Hil­den Brewery”. Hil­den pro­du­se­rer fem typer øl som tap­pes og sel­ges på flas­ke. Det­te er Cat­h­ed­ral Quar­ter, Tita­nic Quar­ter, Head­less Dog, Bel­fast Blon­de og Molly’s Choco­la­te Stout. I til­legg har de syv and­re som de kal­ler “House Beers” — om det betyr at det er øl de bare ser­ve­rer i sin egen res­tau­rant­pub, vet jeg ikke. Man kan også få omvis­nin­ger i bryg­ge­ri­et med smaks­prø­ver. BBC har laget en liten sak, med en video, fra et besøk på Hil­den Brewery.

HildenTitanic_beerDagens lag­tem­po star­ter i byde­len Tita­nic, og det var her de byg­get ski­pet Tita­nic. Og siden de star­ter i Tita­nic, ble over­skrif­ten som den ble. Her er det nå et stort Tita­nic-sen­ter. Hil­den Brewery bryg­ger som nevnt et øl som heter Tita­nic Quar­ter. Så selv om et ikke er laget i det­te områ­det, må det­te bli ølet å se etter til førs­te etap­pe. Ølet beskri­ves slik:

A pale ale brewed with the beers in mind that were once ship­ped from the UK around the world. Clean refres­hing with good level of bit­ter­ness.”

Når sant skal sies, og det skal det helst, så får det ikke en vel­dig høy sco­re hos Rate Beers. Men jeg vil­le sat­set på det til den­ne dagen uan­sett, om jeg had­de fått tak i det.

Som jeg skrev i går, har jeg dess­ver­re ald­ri vært i Irland, ver­ken i Nord-Irland eller repub­lik­ken Irland. Jeg kan hel­ler ikke hus­ke å ha sett nord-irsk øl i noen butikk i Nor­ge.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email