Sykkelsport, Vin, Øl

I vini del Giro d’Italia 2014 – 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet

1 Comment

Giro d’Italia har i år lagt starten til Belfast i Nord-Irland. 1. etappe er en 21,7 km lang lagtempo som går inne i byen.

Jeg synes lagtempo er morsomt. Når lagtempo er første etappe, blir det kamp mellom lagene ikke bare om å vinne etappen, men også for å få de gjeve trøyene dagen etter. Beste rytter på beste lag starter andre etappe med den rosa ledertrøyen. Jeg husker ikke rangordning mellom klatretrøye og poengtrøye, men det vil nok være noen fra vinnerlaget i lagtempo som bærer disse også. Den kan fort bli betydelige tidsdifferanser på lagtempo, og det er ikke sikkert at noen klarer å tette lukene fram til de med statustrøyer før man kommer inn i etapper som skiller mer mellom rytterne.

G12_Template_plan_soprMan kan ikke skrive om Irland uten å ta med irsk musikk — i alle fall kan ikke en person som er mer enn gjennomsnittlig interessert i musikk, ikke minst folkemusikk, gjøre det. Når dagens etappe starter i bydelen Titanic, er det nærliggende å velge musikk om dette skipet og skipsforliset. Etter forliset ble det skrevet mange sanger. Men det har blitt vanskelig å finne fram til dem, i alle fall på nettet. Alt drukner i ulike versjoner av musikken fra filmen Titanic.

Jeg har valgt den meste kjente sangen, “My Heart Will Go On”. Men jeg har manøvrert meg bort fra den mest kjente innspillingen, og heller plukket noe som virker mer irsk, nemlig en innspilling med harpe og fiolin. Harpe er et viktig instrument i keltisk musikk. Jeg synes nok at fiolinisten til tider har det man på høflig vis kaller “visse intonasjonsproblemer”. Sagt litt mer brutalt betyr det at hun noen ganger spiller litt surt. Men heller det enn sterile autotune-innspillinger.

Litt geografi og noe historie. Øya heter Irland. Eller på irsk/gaelisk: Éire. Den er delt i to stater: Den selvstendige republikken Irland i sør, og Nord-Irland i nord, som er en del av Storbritannia. Man skal ha fulgt ganske dårlig med i de siste tiårene for ikke å ha fått med seg at det er betydelige politiske konflikter i Nord-Irland.

Vi får gjerne høre at konflikten i Nord-Irland er en konflikt mellom katolikker og protestanter. Men konflikten stikker nok dypere enn som så, og er historisk, sosial og politisk, og slett ikke bare spørsmål om religion. Men jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å gå inn i denne konflikten. At konflikten ulmer under overflaten og lett kan komme til å blusse opp igjen, fikk vi nylig da lederen av partiet Sinn Fein, Gerry Adams, nylig ble arrestert.

Republikken Irland fikk sin selvstendighet etter den irske uavhengighetskrigen mot Storbritannia 1919-1922. Den irske republikanske armé, IRA, ble dannet den gangen. Fra 1922 var den sørlige delen av Irland et selvstyrt område i Storbritannia. Nord-Irland forble en provins eller region i Storbritannia. Først i 1948 ble republikken Irland en selvstendig stat. Jeg nevner dette for å understreke at når vi snakker om Irland i et historisk perspektiv, altså før uavhengighetskrigen, så snakker vi om øya Irland, som da var en del av Storbritannia. Noen vil si det var en koloni.

Det er mange irske sanger som handler om den irske selvstendighetskampen. Mange irer kjempet i den britiske hæren under første verdenskrig, mange med blandede følelser. De støttet kampen mot Tyskland. Men de mente at når de kjempet for små lands selvstendig, som Serbia og Belgia, da burde dette gjelde for Irland også. I 1916 hadde man det såkalte “påskeopprøret” i Irland, hvor mange irer mente man burde kjempe for Irland og ikke Storbritannia.

Opprøret ble raskt slått ned. Flere av lederne ble henrettet, noe som betydde mye for at det irske folk mistet sympatien for England, og var nok en av forløperne til uavhengighetskrigen noen år senere. Dette er bakgrunnen for den kjente irske sangen “The Foggy Dew” som ble skrevet av Canon Charles O’Neill i 1919. Her fremføres sangen av den irske sangeren Shinead O’Connor sammen med den irske gruppen The Chieftains.

Irland var, sammen med bl.a. Norge, et av Europas fattigste land, og hadde i likhet med Norge en stor utvandring til Amerika. Men den delen av historien lar vi også ligge.

Men vi skal ut etter øl.

Storbritannia behandlet Irland som en koloni. På 1700-tallet innførte regjeringen i London store avgifter på brygging av øl i Irland. Det var ikke for å begrense alkoholkonsum generelt og øldrikking spesielt. Det var for å støtte engelske bryggeriers eksport av øl til blant annet Irland. Slik sørget man for å undergrave irsk ølbrygging. Det gikk så langt at den den gang unge Arthur Guinness vurderte å flytte bryggeriet til Wales, for så å importere ølet derfra til Dublin. Heldigvis gjorde han ikke det.

At avholdsbevegelsens grunnlegger, presten og teologprofessoren John Edgar kom fra Belfast, var nok heller ikke befordrende for ølkulturen – skjønt avholdsbevegelsen var mest opptatt av å begrense misbruket og brennevinsdrikkingen, og ikke så opptatt av øl og vin. Men de skulle komme til å gå til angrep på ølet også, selv om det først skjedde i England.

Denne avgiften ble avviklet i 1795. Irland sto da fritt til å utvikle sin egen smak. På 1800-tallet laget irske bryggerier tre hovedtyper av porter og stout, som gjerne ble kalt “plain”, “extra” og “export”. Disse var gjerne litt tørrere enn de engelske variantene, noe som ble oppnådd ved å tilsette litt salt. En spesiell variant var ørsters-stout, som fikk navnet fordi man brukte knuste østersskall til å filtrere ølet før gjæring, noe som også tilførte litt salt.

Det irske ølmarkedet var dominert av importert øl, og av industriøl laget av bryggerier eiet av multinasjonale selskaper. Av de mer kjente irske bryggeriene eies Guinness av Diageo, et London-basert multinasjonalt selskap. De er verdens største brennevinsprodusent, med merker som Smirnoff, Johnny Walker, Bailys, m.fl. I tillegg eier de 34% av Möet Hennessy. Murphy’s og Beamish & Crawoford eies av begge av Heineken. Et irsk øl man ofte finner in Norge er Kilkenny, som produseres av Guinness.

Da håndverksbrygget øl begynte å bli populært i resten av verden på 1990-tallet, ble Irland hengende etter. Bryggerier eid av multinasjonale selskaper sto for 99% av produksjonen. Det har begynt å røre på seg også på øya Irland, men det er nok ikke det mest spennende ølområdet i verden.

Det er ikke noen vinproduksjon i Belfast, i alle fall ikke noen vinproduksjon som jeg kjenner til. Her må det bli øl. Den beste kilden til informasjon om godt øl på De britiske øyer er CAMRA – Campaign for Real Ale. Når vi er i Nord Irland blir det den regionale avdelingen Northern Ireland CAMRA.

Med en ganske kort lagtempo i Belfast, velger jeg et av det mer veletablerte uavhengige bryggeriene ikke så langt fra Belfast: Hilden Brewing Co i Hilden, nær Lisburn, et stykke syd-vest for Belfast. Dette skal være Irlands eldste uavhengige bryggeri, etablert i 1981. De har også en egen restaurant “The Tap Room Restaurant at Hilden Brewery”. Hilden produserer fem typer øl som tappes og selges på flaske. Dette er Cathedral Quarter, Titanic Quarter, Headless Dog, Belfast Blonde og Molly’s Chocolate Stout. I tillegg har de syv andre som de kaller “House Beers” — om det betyr at det er øl de bare serverer i sin egen restaurantpub, vet jeg ikke. Man kan også få omvisninger i bryggeriet med smaksprøver. BBC har laget en liten sak, med en video, fra et besøk på Hilden Brewery.

HildenTitanic_beerDagens lagtempo starter i bydelen Titanic, og det var her de bygget skipet Titanic. Og siden de starter i Titanic, ble overskriften som den ble. Her er det nå et stort Titanic-senter. Hilden Brewery brygger som nevnt et øl som heter Titanic Quarter. Så selv om et ikke er laget i dette området, må dette bli ølet å se etter til første etappe. Ølet beskrives slik:

“A pale ale brewed with the beers in mind that were once shipped from the UK around the world. Clean refreshing with good level of bitterness.”

Når sant skal sies, og det skal det helst, så får det ikke en veldig høy score hos Rate Beers. Men jeg ville satset på det til denne dagen uansett, om jeg hadde fått tak i det.

Som jeg skrev i går, har jeg dessverre aldri vært i Irland, verken i Nord-Irland eller republikken Irland. Jeg kan heller ikke huske å ha sett nord-irsk øl i noen butikk i Norge.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.