2. etappe starter i Belfast, tar en runde nordover, for å vende tilbake til Belfast. Igjen starter de i Titanic Quarter. Etappen er ganske flat. Det er to fjerdekategoristigninger. Men de kommer neppe til å skape noen avstander, så her blir det nok en massespurt.
Jeg har ikke klart å finne mange interessante bryggerier i den delen av Nord-Irland som de skal gjennom i dag. Men etappen snur tilbake mot Belfast i byen Bushmills, Her finner vi Old Bushmills Distillery, en kjent produsent av irsk whiskey. Old Bushmills Distillery som hevder å være verdens eldste lisensierte destilleri. De ble lisensiert i 1608, og jeg kjenner ikke til at noen har utfordret deres status som det eldste av sitt slag. Men det var destilleri her før det ble lisensiert. Det er dokumentert at det fantes destilleri her i alle fall på slutten av 1400-tallet.
Det er langing, altså matforsyning til rytterne omtrent i Bushmills. Men jeg tviler på at det er noe av den lokale whiskeyen i de posene rytterne får.
Irriterende nok er Bushmills så opptatt av å ikke erte på seg noen landa myndigheter at man ikke får tilgang til deres nettsider fra Norge. Det er første gang jeg har opplevd noe slikt, og jeg får ta en titt på disse sidene neste gang jeg er utenfor Norge.
Vi tar med litt mer musikk, og da må det bli den irske sangen “Whiskey in the Jar”. Den er spilt inn i utallige versjoner, blant annet i rockete versjoner med Thin Lizzy, Gary Moore (dette er irske musikere) og Metallica. Når det lages slike versjoner av gamle sanger, vil publikums historieløshet fort komme til overflaten. I kommentarfeltet på YouTube, under en innspilling med “The Killdares” skriver en: “wow — different take on this Thin Lizzy classic — I like it”. Heldigvis blir vedkommende satt på plass av en som kan fortelle at sangen var minst 300 år gammel da Thin Lizzy fant den. Men jeg har valgt en versjon med den gruppen som var blant de første som brakte irsk folkemusikk ut til et litt bredere publikum: “The Dubliners”.
Ordet whisky er en anglifisering av det gaeliske uisce beatha eller uisge beatha, som betyr “livets vann” — det samme som de franske Eau de vie og det latinske Aqua Vitae – som har blitt til akevitt.
Vi skal komme litt mer tilbake til irsk whiskey i morgen. En hovedforskjell mellom skotsk whisky og irsk whiskey er at man i Skotland tradisjonelt har laget whisky på maltet bygg — i alle fall maltwhisky. Om jeg har forstått det rett, innebærer maltingen at man bløter opp kornet i vann og varmer det opp, og kornet begynner å spire. Spiringen avbrytes i en tørkeprosess. I Skotland er det tradisjon for å tørke malt over ovner som fyres med torv. Dette gir malten og dermed whiskyen en røyksmak, hvis intensitet varierer fra produsent til produsent. Whiskyer som Lagavulin, Laphroaig og Talisker, alle fra øyene vest for Skotland, har alle en meget utpreget røyksmak.
Irsk whiskey er som regel laget på umaltet bygg, som gjør at den ikke har den karakteristiske røyksmaken man finner i skotsk maltwhisky. Den irske whiskeyen er stort sett mildere i smak enn den skotske. Men i Bushmills er vi omtrent så langt nord man kan komme i Irland. Veien over til Skotland er kort, og et av de nærmeste stedene i Skotland er Isle of Islay, hvor man lager whiskyer som Ardbeg, Bruichaddich, Laphroaig og Lagavulin, alle kjent for sin utpregede røyksmak. Skotsk og irsk whiskytradisjon møtes i Bushmills. Bushmills var det første destilleriet i Irland som begynte å lage maltwhiskey. Den lages med malt tørket over torvfyrte ovner, med en tydelig om enn ikke veldig sterk røyksmak. Senere har flere andre irske destillerier også begynt å lage maltwhiskey.
Bushmills selger seks utgaver av sin whiskey. Bushmills Original, også kalt White Bush eller Bushmills White Label er en ganske mild blended whiskey. Black Bush inneholder mer maltwhiskey, og har en mer markert smak. I tillegg selger de single malt som er 10, 12, 16 og 21 år gamle. Det finnes også en jubileumsutgave kalt Bushmills 1608, laget til deres 400-årsjubileum i 2008. Den er vanskelig å få tak i, og sikkert veldig dyr.
Vi må ha litt musikk i dag også. Jeg har plukket fram nok en sang om kampen for irsk selvstendighet. Denne gangen “The Patriot Game” av Dominic Behan, her fremført av ham selv.
Om noen skulle synes det låter ganske så kjent, selv om man kanskje ikke har hørt akkurat den sangen, så er en mulig forklaring at Bob Dylan rappet melodien og også egentlig ganske mye av teksten til sangen “With God on our side”.
Bob Dylan var bedre til å kreditere sine kilder enn hva som var vanlig når man lånte fra andre, særlig fra tradisjonsmusikere, på 1960-tallet. Men dette er en av hans synder. Jeg tar med en til, som ikke er like stor. Nottamun Town er en engelsk sang fra senmiddelalderen (og så gammel at melodien opphavsrettslig var fri lenge før Bob Dylan brukte den). Bob Dylan brukte melodien i sin “Masters of War”. Jeg har nevnt at et stort antall irer emigrerte til Amerika, og de tok musikken med seg. Nottamun Town ble populær i Appalachian Mountains, og jeg vet ingen ting om hvor og fra hvem Bob Dylan plukket den opp. Jeg har tatt med en versjon som jeg har et litt ambivalent forhold til. Shirley Collins synger, og jeg er ikke så glad i hennes måte å synge på her. Men det er med en av Englands mest innflytelsesrike og alt for lite kjente gitarister, Davey Graham. Derfor valgte jeg denne versjonen.
https://www.youtube.com/watch?v=jUigUFYIsQw
Irene tok med sin musikk til Amerika, og der møtte den annen musikk. Det er ikke alt for galt å si at countrymusikken oppsto i møtet mellom europeisk (særlig irsk) folkemusikk og blues. The Chieftains, som vi er innom mange ganger, har mange møter med countrymusikere som viser hvor godt musikkformene passer sammen. Jeg har særlig sans for dette møtet med en av en av de fremste bluegrassmusikerne, banjolegenden Earl Scruggs:
https://www.youtube.com/watch?v=ByYSkRGrMqw
Men det er mer, f.eks. med mandolinisten Ricky Skaggs, sangerne Emmylou Harris og Allison Krauss, for å nevne noen.
Mens jeg skriver dette har jeg plukket fram en 10 år gammel Bushmills single malt — nok en påminnelse om at jeg egentlig bør drikke mer whisky og whiskey enn jeg gjør, for det er jo så godt! Men jeg behøver ikke kjøpe noe særlig mer på en stund. Jeg merket meg at min flaske Bushmills var priset i belgiske franc, hvilket vil si at jeg må ha kjøpt den før Euroen ble vanlig betalingsmiddel 1. januar 2002.
Om man vil vite mer om whisky og whiskey, så er Michael Jackson (nei, ikke musikeren) den fremste autoriteten. Han bok Whisky: The definitive world guide to scotch, bourbon and whiskey fra 2005 er referanseverket på området.
Han har også skrevet The World Guide to Whisky, som kom i 1987. Det er den boken jeg har. Etter at jeg sluttet å kjøpe noe særlig whisky, har jeg også sluttet å oppdatere meg på det området. Skal man kjøpe en bok, velger man selvsagt den nyeste.
Michael Jackson var også en av verdens fremste ølkjennere. Han døde i august 2007, og det har vært en enorm uvikling i ølmarkedet siden den gang. Derfor har jeg ikke tatt med noen av hans bøker om øl. Skjønt da Tour de France startet i Belgia i 2012 var hans Great Beers of Belgium en viktig kilde. Den ble revidert av andre i 2008, og er fortsatt en utmerket bok om øl generelt og belgisk øl spesielt. Men vi skal ikke til Belgia i år. Derfor bruker jeg ikke den boken denne gangen.
Boken The World Atlas of Whisky av Dave Broom kom i 2010. Jeg kjenner ikke boken, men ville ha sett nærmere på den om ville lære mer om whisky i dag — og kanskje kjøper jeg den også.
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.