I vini del Giro d’Italia 2014 — 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar

2. etap­pe star­ter i Bel­fast, tar en run­de nord­over, for å ven­de til­ba­ke til  Bel­fast. Igjen star­ter de i Tita­nic Quar­ter. Etap­pen er gans­ke flat. Det er to fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger. Men de kom­mer nep­pe til å ska­pe noen avstan­der, så her blir det nok en masse­spurt.

G12_Template_plan_soprJeg har ikke klart å fin­ne man­ge inter­es­san­te bryg­ge­ri­er i den delen av Nord-Irland som de skal gjen­nom i dag. Men etap­pen snur til­ba­ke mot Bel­fast i byen Bush­mills, Her fin­ner vi Old Bush­mills Dis­tille­ry, en kjent pro­du­sent av irsk whiskey. Old Bush­mills Dis­tille­ry som hev­der å være ver­dens elds­te lisen­sier­te destil­le­ri. De ble lisen­siert i 1608, og jeg kjen­ner ikke til at noen har utford­ret deres sta­tus som det elds­te av sitt slag. Men det var destil­le­ri her før det ble lisen­siert. Det er doku­men­tert at det fan­tes destil­le­ri her i alle fall på slut­ten av 1400-tal­let.

Det er lan­ging, alt­så mat­for­sy­ning til ryt­ter­ne omtrent i Bush­mills. Men jeg tvi­ler på at det er noe av den loka­le whiskey­en i de pose­ne ryt­ter­ne får.

Irri­te­ren­de nok er Bush­mills så opp­tatt av å ikke erte på seg noen lan­da myn­dig­he­ter at man ikke får til­gang til deres nett­si­der fra Nor­ge. Det er førs­te gang jeg har opp­levd noe slikt, og jeg får ta en titt på dis­se side­ne nes­te gang jeg er uten­for Nor­ge.

Vi tar med litt mer musikk, og da må det bli den irs­ke san­gen “Whiskey in the Jar”. Den er spilt inn i utal­li­ge ver­sjo­ner, blant annet i rock­ete ver­sjo­ner med Thin Lizzy, Gary Moore (det­te er irs­ke musi­ke­re) og Metal­li­ca. Når det lages sli­ke ver­sjo­ner av gam­le san­ger, vil pub­li­kums his­to­rie­løs­het fort kom­me til over­fla­ten. I kom­men­tar­fel­tet på YouT­ube, under en inn­spil­ling med “The Kill­da­res” skri­ver en: “wow — dif­fe­rent take on this Thin Lizzy clas­sic — I like it”. Hel­dig­vis blir ved­kom­men­de satt på plass av en som kan for­tel­le at san­gen var minst 300 år gam­mel da Thin Lizzy fant den. Men jeg har valgt en ver­sjon med den grup­pen som var blant de førs­te som brak­te irsk folke­mu­sikk ut til et litt bre­de­re pub­li­kum: “The Dub­li­ners”.

Ordet whis­ky er en ang­li­fi­se­ring av det gae­lis­ke uisce beatha eller uis­ge beatha, som betyr “livets vann” — det sam­me som de frans­ke Eau de vie og det latins­ke Aqua Vitae — som har blitt til ake­vitt.

Vi skal kom­me litt mer til­ba­ke til irsk whiskey i mor­gen. En hoved­for­skjell mel­lom skotsk whis­ky og irsk whiskey er at man i Skot­land tra­di­sjo­nelt har laget whis­ky på mal­tet bygg — i alle fall malt­whis­ky. Om jeg har for­stått det rett, inne­bæ­rer mal­tin­gen at man blø­ter opp kor­net i vann og var­mer det opp, og kor­net begyn­ner å spi­re. Spi­rin­gen avbry­tes i en tørke­pro­sess. I Skot­land er det tra­di­sjon for å tør­ke malt over ovner som fyres med torv. Det­te gir mal­ten og der­med whisky­en en røyk­smak, hvis inten­si­tet varie­rer fra pro­du­sent til pro­du­sent. Whisky­er som Lagavu­lin, Laphroaig og Talis­ker, alle fra øyene vest for Skot­land, har alle en meget utpre­get røyk­smak.

bushmills-greenIrsk whiskey er som regel laget på umal­tet bygg, som gjør at den ikke har den karak­te­ris­tis­ke røyk­sma­ken man fin­ner i skotsk malt­whis­ky. Den irs­ke whiskey­en er stort sett mil­de­re i smak enn den skots­ke. Men i Bush­mills er vi omtrent så langt nord man kan kom­me i Irland. Vei­en over til Skot­land er kort, og et av de nær­mes­te ste­de­ne i Skot­land er Isle of Islay, hvor man lager whisky­er som Ard­beg, Bruichad­dich, Laphroaig og Lagavu­lin, alle kjent for sin utpre­ge­de røyk­smak. Skotsk og irsk whi­skytra­di­sjon møtes i Bush­mills. Bush­mills var det førs­te destil­le­ri­et i Irland som begyn­te å lage malt­whiskey. Den lages med malt tør­ket over torv­fyr­te ovner, med en tyde­lig om enn ikke vel­dig sterk røyk­smak. Sene­re har fle­re and­re irs­ke destil­le­ri­er også begynt å lage malt­whiskey.

Bush­mills sel­ger seks utga­ver av sin whiskey. Bush­mills Ori­gi­nal, også kalt Whi­te Bush eller Bush­mills Whi­te Label er en gans­ke mild blen­ded whiskey. Black Bush inne­hol­der mer malt­whiskey, og har en mer mar­kert smak. I til­legg sel­ger de sing­le malt som er 10, 12, 16 og 21 år gam­le. Det fin­nes også en jubi­le­ums­ut­ga­ve kalt Bush­mills 1608, laget til deres 400-års­ju­bi­le­um i 2008. Den er vans­ke­lig å få tak i, og sik­kert vel­dig dyr.

Vi må ha litt musikk i dag også. Jeg har pluk­ket fram nok en sang om kam­pen for irsk selv­sten­dig­het. Den­ne gan­gen “The Patriot Game” av Domi­nic Behan, her frem­ført av ham selv.

Om noen skul­le synes det låter gans­ke så kjent, selv om man kan­skje ikke har hørt akku­rat den san­gen, så er en mulig for­kla­ring at Bob Dylan rap­pet melo­di­en og også egent­lig gans­ke mye av teks­ten til san­gen “With God on our side”.

Bob Dylan var bed­re til å kredi­te­re sine kil­der enn hva som var van­lig når man lån­te fra and­re, sær­lig fra tra­di­sjons­mu­si­ke­re, på 1960-tal­let. Men det­te er en av hans syn­der. Jeg tar med en til, som ikke er like stor. Not­ta­mun Town er en engelsk sang fra sen­mid­del­al­de­ren (og så gam­mel at melo­di­en opp­havs­retts­lig var fri len­ge før Bob Dylan bruk­te den). Bob Dylan bruk­te melo­di­en i sin “Mas­ters of War”. Jeg har nevnt at et stort antall irer emi­grer­te til Ame­ri­ka, og de tok musik­ken med seg. Not­ta­mun Town ble popu­lær i Appalachi­an Moun­tains, og jeg vet ingen ting om hvor og fra hvem Bob Dylan pluk­ket den opp. Jeg har tatt med en ver­sjon som jeg har et litt ambi­va­lent for­hold til. Shir­ley Collins syn­ger, og jeg er ikke så glad i hen­nes måte å syn­ge på her. Men det er med en av Eng­lands mest inn­fly­tel­ses­rike og alt for lite kjen­te gita­ris­ter, Davey Gra­ham. Der­for valg­te jeg den­ne ver­sjo­nen.

Ire­ne tok med sin musikk til Ame­ri­ka, og der møt­te den annen musikk. Det er ikke alt for galt å si at coun­try­mu­sik­ken opp­sto i møtet mel­lom euro­pe­isk (sær­lig irsk) folke­mu­sikk og blues. The Chieftains, som vi er inn­om man­ge gan­ger, har man­ge møter med coun­try­mu­si­ke­re som viser hvor godt musikk­for­me­ne pas­ser sam­men. Jeg har sær­lig sans for det­te møtet med en av en av de frems­te blue­grass­mu­si­ker­ne, ban­jo­le­gen­den Earl Scruggs:

Men det er mer, f.eks. med man­do­li­nis­ten Ricky Skaggs, san­ger­ne Emmylou Har­ris og Alli­son Krauss, for å nev­ne noen.

Mens jeg skri­ver det­te har jeg pluk­ket fram en 10 år gam­mel Bush­mills sing­le malt — nok en påmin­nel­se om at jeg egent­lig bør drik­ke mer whis­ky og whiskey enn jeg gjør, for det er jo så godt! Men jeg behø­ver ikke kjø­pe noe sær­lig mer på en stund. Jeg mer­ket meg at min flas­ke Bush­mills var pri­set i bel­gis­ke franc, hvil­ket vil si at jeg må ha kjøpt den før Euro­en ble van­lig beta­lings­mid­del 1. janu­ar 2002.

0751344346Om man vil vite mer om whis­ky og whiskey, så er Michael Jack­son (nei, ikke musi­ke­ren) den frems­te auto­ri­te­ten. Han bok Whis­ky: The defi­ni­ti­ve world guide to scotch, bour­bon and whiskey fra 2005 er refe­ranse­ver­ket på områ­det.

0863182372Han har også skre­vet The World Guide to Whis­ky, som kom i 1987. Det er den boken jeg har. Etter at jeg slut­tet å kjø­pe noe sær­lig whis­ky, har jeg også slut­tet å opp­da­te­re meg på det områ­det. Skal man kjø­pe en bok, vel­ger man selv­sagt den nyes­te.

Michael Jack­son var også en av ver­dens frems­te ølkjen­ne­re. Han døde i august 2007, og det har vært en enorm uvik­ling i ølmar­ke­det siden den gang. Der­for har jeg ikke tatt med noen av hans bøker om øl. Skjønt da Tour de Fran­ce star­tet i Bel­gia i 2012 var hans Great Beers of Bel­gi­um en vik­tig kil­de. Den ble revi­dert av and­re i 2008, og er fort­satt en utmer­ket bok om øl gene­relt og bel­gisk øl spe­si­elt. Men vi skal ikke til Bel­gia i år. Der­for bru­ker jeg ikke den boken den­ne gan­gen.

1845335414Boken The World Atlas of Whis­ky av Dave Broom kom i 2010. Jeg kjen­ner ikke boken, men vil­le ha sett nær­me­re på den om vil­le lære mer om whis­ky i dag — og kan­skje kjø­per jeg den også.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email