I vini del Giro d’Italia 2014 — 3. etappe: Rocky Road to Dublin

I dag star­ter det også for syk­lis­te­ne, med lag­tem­po i Bel­fast. Vi hol­der oss som van­lig litt foran, slik at de som vil sik­re seg godt drik­ke før rit­tet, skal ha litt tid til å bunk­re.

3. etap­pe går fra Nord-Irland og inn i repub­lik­ken Irland. 3. etap­pe går fra Armagh til Dub­lin. Det er også en flat etap­pe, med to fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger gans­ke tid­lig.

G12_Template_plan_soprI dag skal vi over gren­sen til repub­lik­ken Irland, med mål­gang i Dub­lin.

Armagh er den byen hvor Irlands apos­tel, Saint Pat­rick skal ha vært bis­kop. Saint Patrick’s day fei­res hvert år 17. mars.

Igjen må vi inn­om litt musikk, og ikke man­ge san­ger kan pas­se bed­re enn “The Rocky Road to Dub­lin” på en etap­pe som det­te. Jeg har valgt en inn­spil­ling med The Chieftains, hvor den inn­går i en med­ley. Den åpner med det som for meg høres ut til å være noen lin­jer fra “Foggey Dew”, der­et­ter litt av “Lea­ving of Liver­pool”“Mo Ghi­le Mear”, som også fin­nes i en inn­spil­ling med The Chieftains og Sting, før de kom­mer til “Rocky Road to Dub­lin”. Om noen synes de skul­le høre noen Rol­ling Sto­nes-fra­ser i inn­led­nin­gen til den­ne, så er ikke det sær­lig over­ras­ken­de. For de har også spilt inn den­ne sam­men med The Rol­ling Sto­nes. Det hele avslut­tes med en jig, som jeg ikke kjen­ner tit­te­len på. Jig er den mest typis­ke irs­ke folke­mu­sik­ken. Den går ofte i 9/8-takt som her (noen gan­ger også i 6/8).

guiness-stout-201x300Det mest kjen­te ølet fra Irland må være Guin­ness Stout. Bryg­ge­ri­et lig­ger i St. James’s Gate, som visst­nok ble leid ut til Guin­ness i 1759, for £45 pr år i 9.000 år. Jeg kan ikke hus­ke at jeg har hørt om noen like lang­va­rig leie­kon­trakt på fast­pris.

Stout er et øl vi sær­lig for­bin­der med Irland. Men det er en øltype som har sin opp­rin­nel­se i Lon­don tid­lig på 1700-tal­let. Loka­le malt­pro­du­sen­ter had­de utvik­let en mørk malt som kun­ne bru­kes til å pro­du­se­re man­ge typer øl. Mens ølet var ungt var det tørt og for­fris­ken­de. Det ble svært popu­lært blant havne­ar­bei­der­ne i Lon­dons hav­ner, og der­for var det alle­re­de i 1721 blitt kjent som “por­ter”.

Por­ter var revo­lu­sjo­ne­ren­de på sin tid. Det kun­ne pro­du­se­res i sto­re kvan­ta. Sma­ken utvik­let seg og sma­ken utvik­let seg med tiden. Det­te gjor­de ølet egnet for eks­port til kolo­ni­ene i Nord-Ame­ri­ka, Aust­ra­lia og India. I 1790 utgjor­de por­ter 1/3 av ølkon­su­met i Irland.

Ster­ke­re utga­ver av por­ter ble kjent som “stout por­ter” som sene­re ble for­kor­tet til stout. Ordet stout har ger­mansk opp­rin­nel­se, og kom inn i engelsk via gam­mel-fransk (fran­kisk, som var et ger­mansk språk lig­nen­de dagens flamsk), og betyr sterk, stolt, modig, osv. Det er et sam­me ordet som det nors­ke staut.

Stout ble med stor suk­sess eks­por­ter til Skan­di­na­via, Bal­ti­kum og Rus­land.

Guin­ness Stout er nitro­ge­ni­sert, alt­så at det er til­satt nitro­gen i til­legg til kar­bon­di­ok­syd. Nitor­gen gir et krem­ak­tig skum på ølet.

Smithwick_logo_2005-05-22En annen øltype som skal ha sin opp­rin­nel­se i Irland er Irish Red Ale. Det er en form for pale ale, med en rød­lig (eller kan­skje mer rav­far­get) tone, malt­smak og mind­re hum­le enn man­ge and­re typer pale ale. Det er mind­re bit­tert enn man­ge and­re pale ale typer. Et typisk eksem­pel er Smithwick’s, som bryg­ges i Kil­ken­ny (men må ikke for­veks­les med det ølet som sel­ges under nav­net Kilkenny’s). Smit­hwick hev­der at de lager Irlands elds­te ale. Bryg­ge­ri­et ble etab­lert i 1710. I dag eies Smithwick’s av Diageo, som også eier blant annet Guin­ness og  Bush­mills.

KilkennyKil­ken­ny er et let­te­re, nitor­ge­ni­sert øl — en type som gjer­ne kal­les cream ale. Det er vel det irs­ke ølet man oftest fin­ner i Nor­ge, i til­legg til Guin­ness Stout. Jeg har litt mot­stri­den­de infor­ma­sjo­ner her. Noen sier at Kilenny’s ble laget av Smithwick’s, og at Smithwick’s ble ned­lagt i 2013 og pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Guin­ness. Så her vet jeg ikke hva som er rik­tig. Men det ser i alle fall ut til at Kilkenny’s i dag bryg­ges hos Guin­ness.

I USA kan man fin­ne en øltype som kal­les Irish red beer, hvor Geor­ge Killian’s Irish Red er det mest kjen­te. Det­te er en under­gjæ­ret lager­type, og alt­så ikke en ale. Det irs­ke Geor­ge Kil­li­an bryg­ge­ri­et ble ned­lagt i 1956. Det frans­ke bryg­ge­ri­et Pel­forth, som eies av Heine­ken, kjøp­te vare­mer­ket. For USA er det lisen­siert til Coors.

Det­te er de irs­ke ølty­pe­ne jeg klar­te å fin­ne i en av Oslos mest vel­as­sor­ter­te mat­vare­bu­tik­ker.

WIMG_7350_DxODa vi sam­men­lig­net Murphy’s Irish red og O’hara’s irish red, var O’hara (til venst­re) påfal­len­de mør­ke­re enn Murphys’s.

WPIMG_7352_DxOJeg er litt usik­ker på om den utga­ven av Murphy’s som jeg fikk tak i egent­lig er irsk. Det står at den er tap­pet av Han­sa, men ikke noe om hvor den er bryg­get — annet enn at den er bryg­get etter irs­ke tra­di­sjo­ner. På Murphy’s står det Irish red beer, mens O’hara’s er Irish red ale. Det kjen­nes ut som om Murphy’s er et under­gjæ­ret øl av lager­type (som den Irish red beer som sel­ges i USA), mens O’hara kjen­nes ut som et over­gjæ­ret ale. Murphy’s er friskt og godt, mens O’hara’s er et langt mer smaks­rikt og kom­plekst øl. Vårt lil­le smaks­pa­nel, bestå­en­de av min dat­ter Karen og jeg, var enig om at O’hara’s var best.

Vi tes­tet også O’hara’s og Guin­ness Stout mot hver­and­re. Guin­ness er et nitro­ge­ni­sert øl, som gir et krem­ak­tig skum. O’hara’s har slik skum som man van­lig­vis fin­ner på en ale. O’hara’s var fris­ke­re og mer smaks­rik enn Guin­ness. Så hos oss ble O’hara’s vin­ne­ren i beg­ge klas­ser.

jamesonlVi avslut­ter det­te irs­ke drikke­gil­det med litt mer irsk whiskey. Den mest kjen­te irs­ke whiskey­en er Jame­son. Den lages på New Midle­ton dis­tille­ry i Midle­ton i Cork, langt syn i Irland. Den er trip­pel­de­stil­lert. Jeg skrev tid­li­ge­re at irsk whiskey van­lig­vis ble laget på bygg som ikke er mal­tet, skjønt noe beskri­ves som laget på en blan­ding av mal­tet og umal­tet bygg. Men Jameson’s beskri­ver mal­ting som en del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. I alle fall tør­kes ikke malt på en slik måte at den får noen frem­tre­den­de røyk­smak. Jameson’s er en mild og gans­ke lett­drik­ke­lig whiskey.

tullamore_dewVed siden av Bush­mills og Jame­son er Tulla­mo­re Dew den mest kjen­te irs­ke whiskey­en.

I Irland insis­te­rer man, ikke over­ras­ken­de, at man må bru­ke irsk whiskey der­som man skal lage Irish Cof­fe. I Skot­land lager de den med skotsk whis­ky, men de kal­ler den for Scot­tish Cof­fe.

Det pro­du­se­res også litt vin i Irland, selv om det ikke er mye. På dagens etap­pe skal ryt­ter­ne pas­se­re ikke langt fra Lusk, hvor Llewel­lyn Orchard pro­du­se­rer vinen Lus­ca. De bru­ker Char­don­nay, Sau­vig­non Blanc, Schoen­bur­ger og Gewu­erz­tra­mi­ner til hvit­vin. De bru­ker Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Dun­kel­fel­der og Ron­do til rødvin. Pro­duk­sjo­nen er liten — bare ca 350 flas­ker i året. Det er ikke en vin det er lett å få tak i uten områ­det.

Det pro­du­se­res også noe vin len­ger sør, men Irland er ikke noe vin­land av betyd­ning.

Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Dun­kel­fel­der, and Ron­do — See more at: http://oldmooresalmanac.com/news-topics/food-drink/irish-wine.-what.html#sthash.KdK3HR8y.dpuf

Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Dun­kel­fel­der, and Ron­do — See more at: http://oldmooresalmanac.com/news-topics/food-drink/irish-wine.-what.html#sthash.KdK3HR8y.dpuf
Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Dun­kel­fel­der, and Ron­do — See more at: http://oldmooresalmanac.com/news-topics/food-drink/irish-wine.-what.html#sthash.KdK3HR8y.dpuf
Llewel­lyn
Llewel­lyn

Dub­lin er kjent for mye, blant annet sine puber og sine lit­te­rære per­son­lig­he­ter. Det­te lar seg kom­bi­ne­re på en utmer­ket måte. Her er Aften­pos­tens omta­le av en lit­te­rær pub­run­de i Dub­lin.

Når vi på den­ne måten er inn­om noe lit­te­ra­tur, er fris­ten­de også å hen­ge på Det irs­ke nasjo­nal­gal­le­ri­et i Dub­lin, som har mye å tak­ke lit­te­ra­tu­ren for. Den irs­ke for­fat­te­ren Geor­ge Ber­nard Shaw var en mang­fol­dig herre­mann. Han var jour­na­list, lit­te­ra­tur- og musikkri­ti­ker. Han har blant annet skre­vet mye om Richard Wag­ners musikk. Shaw var også en av med­stif­ter­ne av Lon­don School of Eco­no­mics.

Geor­ge Ber­nard Shaw er den enes­te som både har fått Nobel­pri­sen i lit­te­ra­tur og en Oscar for sitt bidrag til fil­men Pyg­ma­lion, basert på hans skue­spill. Han vil­le avslå Nobel­pri­sen, men lot seg over­tale av sin kone til å aksep­te­re den som en hyl­lest til Irland. Pen­ge­ne vil­le han ikke ha, de vil­le han at skul­le bru­kes til å over­set­te August Strind­berg til engelsk. Da Geor­ge Ber­nard Shaw døde, had­de han tes­ta­men­tert halv­par­ten av det han etter­lot seg, også av ret­tig­he­ter til sin lit­te­ra­tur, til Det irs­ke nasjo­nal­gal­le­ri­et. Det var kan­skje ikke en så vel­dig stor sum den gan­gen. Men etter hans død ble musi­ka­len “My Fair Lady” skre­vet, med utgangs­punkt i hans skue­spill Pyg­ma­lion. Det er en av de sto­re musi­kal­suk­ses­ser, og den spil­ler fort­satt inn bety­de­li­ge beløp til nasjo­nal­gal­le­ri­et. Shaw døde i 1950, så 1. janu­ar 2021, 70 år etter utlø­pet av hans døds­år, fal­ler hans verk i det fri og den­ne penge­strøm­men vil tør­ke inn.

Vi avslut­ter med en liten pub­run­de, i form av irs­ke drikke­vi­ser — som det fin­nes vel­dig man­ge av.

Ryt­ter­ne får en tid­lig hvile­dag i årets Giro. Dagen etter den­ne etap­pen går med til å for­flyt­te seg til Ita­lia. Vi tar også en dags pau­se, og kom­mer til­ba­ke om to dager med førs­te etap­pe i Ita­lia.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email