I dag starter det også for syklistene, med lagtempo i Belfast. Vi holder oss som vanlig litt foran, slik at de som vil sikre seg godt drikke før rittet, skal ha litt tid til å bunkre.
3. etappe går fra Nord-Irland og inn i republikken Irland. 3. etappe går fra Armagh til Dublin. Det er også en flat etappe, med to fjerdekategoristigninger ganske tidlig.
I dag skal vi over grensen til republikken Irland, med målgang i Dublin.
Armagh er den byen hvor Irlands apostel, Saint Patrick skal ha vært biskop. Saint Patrick’s day feires hvert år 17. mars.
Igjen må vi innom litt musikk, og ikke mange sanger kan passe bedre enn “The Rocky Road to Dublin” på en etappe som dette. Jeg har valgt en innspilling med The Chieftains, hvor den inngår i en medley. Den åpner med det som for meg høres ut til å være noen linjer fra “Foggey Dew”, deretter litt av “Leaving of Liverpool”, “Mo Ghile Mear”, som også finnes i en innspilling med The Chieftains og Sting, før de kommer til “Rocky Road to Dublin”. Om noen synes de skulle høre noen Rolling Stones-fraser i innledningen til denne, så er ikke det særlig overraskende. For de har også spilt inn denne sammen med The Rolling Stones. Det hele avsluttes med en jig, som jeg ikke kjenner tittelen på. Jig er den mest typiske irske folkemusikken. Den går ofte i 9/8-takt som her (noen ganger også i 6/8).
https://www.youtube.com/watch?v=lMlvVYv_b04
Det mest kjente ølet fra Irland må være Guinness Stout. Bryggeriet ligger i St. James’s Gate, som visstnok ble leid ut til Guinness i 1759, for £45 pr år i 9.000 år. Jeg kan ikke huske at jeg har hørt om noen like langvarig leiekontrakt på fastpris.
Stout er et øl vi særlig forbinder med Irland. Men det er en øltype som har sin opprinnelse i London tidlig på 1700-tallet. Lokale maltprodusenter hadde utviklet en mørk malt som kunne brukes til å produsere mange typer øl. Mens ølet var ungt var det tørt og forfriskende. Det ble svært populært blant havnearbeiderne i Londons havner, og derfor var det allerede i 1721 blitt kjent som “porter”.
Porter var revolusjonerende på sin tid. Det kunne produseres i store kvanta. Smaken utviklet seg og smaken utviklet seg med tiden. Dette gjorde ølet egnet for eksport til koloniene i Nord-Amerika, Australia og India. I 1790 utgjorde porter 1/3 av ølkonsumet i Irland.
Sterkere utgaver av porter ble kjent som “stout porter” som senere ble forkortet til stout. Ordet stout har germansk opprinnelse, og kom inn i engelsk via gammel-fransk (frankisk, som var et germansk språk lignende dagens flamsk), og betyr sterk, stolt, modig, osv. Det er et samme ordet som det norske staut.
Stout ble med stor suksess eksporter til Skandinavia, Baltikum og Rusland.
Guinness Stout er nitrogenisert, altså at det er tilsatt nitrogen i tillegg til karbondioksyd. Nitorgen gir et kremaktig skum på ølet.
En annen øltype som skal ha sin opprinnelse i Irland er Irish Red Ale. Det er en form for pale ale, med en rødlig (eller kanskje mer ravfarget) tone, maltsmak og mindre humle enn mange andre typer pale ale. Det er mindre bittert enn mange andre pale ale typer. Et typisk eksempel er Smithwick’s, som brygges i Kilkenny (men må ikke forveksles med det ølet som selges under navnet Kilkenny’s). Smithwick hevder at de lager Irlands eldste ale. Bryggeriet ble etablert i 1710. I dag eies Smithwick’s av Diageo, som også eier blant annet Guinness og Bushmills.
Kilkenny er et lettere, nitorgenisert øl – en type som gjerne kalles cream ale. Det er vel det irske ølet man oftest finner i Norge, i tillegg til Guinness Stout. Jeg har litt motstridende informasjoner her. Noen sier at Kilenny’s ble laget av Smithwick’s, og at Smithwick’s ble nedlagt i 2013 og produksjonen flyttet til Guinness. Så her vet jeg ikke hva som er riktig. Men det ser i alle fall ut til at Kilkenny’s i dag brygges hos Guinness.
I USA kan man finne en øltype som kalles Irish red beer, hvor George Killian’s Irish Red er det mest kjente. Dette er en undergjæret lagertype, og altså ikke en ale. Det irske George Killian bryggeriet ble nedlagt i 1956. Det franske bryggeriet Pelforth, som eies av Heineken, kjøpte varemerket. For USA er det lisensiert til Coors.
Dette er de irske øltypene jeg klarte å finne i en av Oslos mest velassorterte matvarebutikker.
Da vi sammenlignet Murphy’s Irish red og O’hara’s irish red, var O’hara (til venstre) påfallende mørkere enn Murphys’s.
Jeg er litt usikker på om den utgaven av Murphy’s som jeg fikk tak i egentlig er irsk. Det står at den er tappet av Hansa, men ikke noe om hvor den er brygget — annet enn at den er brygget etter irske tradisjoner. På Murphy’s står det Irish red beer, mens O’hara’s er Irish red ale. Det kjennes ut som om Murphy’s er et undergjæret øl av lagertype (som den Irish red beer som selges i USA), mens O’hara kjennes ut som et overgjæret ale. Murphy’s er friskt og godt, mens O’hara’s er et langt mer smaksrikt og komplekst øl. Vårt lille smakspanel, bestående av min datter Karen og jeg, var enig om at O’hara’s var best.
Vi testet også O’hara’s og Guinness Stout mot hverandre. Guinness er et nitrogenisert øl, som gir et kremaktig skum. O’hara’s har slik skum som man vanligvis finner på en ale. O’hara’s var friskere og mer smaksrik enn Guinness. Så hos oss ble O’hara’s vinneren i begge klasser.
Vi avslutter dette irske drikkegildet med litt mer irsk whiskey. Den mest kjente irske whiskeyen er Jameson. Den lages på New Midleton distillery i Midleton i Cork, langt syn i Irland. Den er trippeldestillert. Jeg skrev tidligere at irsk whiskey vanligvis ble laget på bygg som ikke er maltet, skjønt noe beskrives som laget på en blanding av maltet og umaltet bygg. Men Jameson’s beskriver malting som en del av produksjonsprosessen. I alle fall tørkes ikke malt på en slik måte at den får noen fremtredende røyksmak. Jameson’s er en mild og ganske lettdrikkelig whiskey.
Ved siden av Bushmills og Jameson er Tullamore Dew den mest kjente irske whiskeyen.
I Irland insisterer man, ikke overraskende, at man må bruke irsk whiskey dersom man skal lage Irish Coffe. I Skotland lager de den med skotsk whisky, men de kaller den for Scottish Coffe.
Det produseres også litt vin i Irland, selv om det ikke er mye. På dagens etappe skal rytterne passere ikke langt fra Lusk, hvor Llewellyn Orchard produserer vinen Lusca. De bruker Chardonnay, Sauvignon Blanc, Schoenburger og Gewuerztraminer til hvitvin. De bruker Cabernet Sauvignon, Merlot, Dunkelfelder og Rondo til rødvin. Produksjonen er liten – bare ca 350 flasker i året. Det er ikke en vin det er lett å få tak i uten området.
Det produseres også noe vin lenger sør, men Irland er ikke noe vinland av betydning.
Cabernet Sauvignon, Merlot, Dunkelfelder, and Rondo – See more at: http://oldmooresalmanac.com/news-topics/food-drink/irish-wine.-what.html#sthash.KdK3HR8y.dpuf
Dublin er kjent for mye, blant annet sine puber og sine litterære personligheter. Dette lar seg kombinere på en utmerket måte. Her er Aftenpostens omtale av en litterær pubrunde i Dublin.
Når vi på denne måten er innom noe litteratur, er fristende også å henge på Det irske nasjonalgalleriet i Dublin, som har mye å takke litteraturen for. Den irske forfatteren George Bernard Shaw var en mangfoldig herremann. Han var journalist, litteratur- og musikkritiker. Han har blant annet skrevet mye om Richard Wagners musikk. Shaw var også en av medstifterne av London School of Economics.
George Bernard Shaw er den eneste som både har fått Nobelprisen i litteratur og en Oscar for sitt bidrag til filmen Pygmalion, basert på hans skuespill. Han ville avslå Nobelprisen, men lot seg overtale av sin kone til å akseptere den som en hyllest til Irland. Pengene ville han ikke ha, de ville han at skulle brukes til å oversette August Strindberg til engelsk. Da George Bernard Shaw døde, hadde han testamentert halvparten av det han etterlot seg, også av rettigheter til sin litteratur, til Det irske nasjonalgalleriet. Det var kanskje ikke en så veldig stor sum den gangen. Men etter hans død ble musikalen “My Fair Lady” skrevet, med utgangspunkt i hans skuespill Pygmalion. Det er en av de store musikalsuksesser, og den spiller fortsatt inn betydelige beløp til nasjonalgalleriet. Shaw døde i 1950, så 1. januar 2021, 70 år etter utløpet av hans dødsår, faller hans verk i det fri og denne pengestrømmen vil tørke inn.
Vi avslutter med en liten pubrunde, i form av irske drikkeviser — som det finnes veldig mange av.
Rytterne får en tidlig hviledag i årets Giro. Dagen etter denne etappen går med til å forflytte seg til Italia. Vi tar også en dags pause, og kommer tilbake om to dager med første etappe i Italia.
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.