Sykkel er billig!

En av de man­ge menings­løse ankla­ge­ne som jevn­lig ret­tes mot syk­lis­ter er at man har så dyre syk­ler.  Et av de mer tåpe­li­ge eksemp­ler sto i Agder­pos­ten nylig med over­skrif­ten “Tril­ler man­ge mil­lio­ner på vei­en”.

Dess­ver­re er Agder­pos­ten en av avi­se­ne som har inn­ført håp­løse beta­lings­ord­nin­ger, så jeg får ikke opp artik­ke­len igjen. (Jeg har ikke noe imot at vi må beta­le. Men jeg leser en artik­kel i Agder­pos­ten og en rek­ke and­re aviser en gang i blant, og det er helt uak­tu­elt å teg­ne abon­ne­ment på alle de avi­se­ne som av og til har en artik­kel jeg er inter­es­sert i å lese — og som and­re hen­vi­ser til. Få på plass bru­ker­venn­li­ge løs­nin­ger, så kan jeg sik­kert beta­le et par kro­ner til Agder­pos­ten også.)

Agder­pos­ten har gjort den gans­ke menings­løse øvel­sen å bereg­ne pri­sen på de syk­le­ne del­ta­ker­ne bruk­te under rit­tet “Buk­ke­ne Bru­se”. Det de ikke har bereg­net, er f.eks. pri­sen på de bile­ne del­ta­ker­ne bruk­te for å kjø­re fram og til­ba­ke til Grim­stad. De som ytrer seg om at folk har dyre syk­ler, kjø­rer etter all sann­syn­lig­het bil selv — som vir­ke­lig er dyrt.

Noen skal all­tid ha det dyres­te. De skal ha de dyres­te ski­ene, den dyres­te ski­smør­nin­gen, den dyres­te klok­ken, den dyres­te fiske­snel­len — og den dyres­te syk­ke­len. Det vik­tigs­te er ikke at det er bra eller best, men at det er dyrt — helst dyrest. La oss glem­me de som er mest opp­tatt av å pose­re med det dyres­te sta­tus­sym­bo­let. De er i mindre­tall, og ikke på noen måte repre­sen­ta­ti­ve for syk­lis­ter.

Syk­kel er fak­tisk ikke dyrt. Jeg for et et år eller to siden en over­sikt over de syk­le­ne som de uli­ke lage­ne bru­ker i Tour de Fran­ce. Det er pro­duk­sjons­syk­ler som hvem som helst kan kjø­pe. De kos­tet fra 50–60.000 til ca 100.000. Men det er de syk­le­ne de pro­fe­sjo­nel­le bru­ker i ver­dens størs­te syk­kel­ritt. At ver­dens bes­te syk­lis­ter syk­ler på noen av ver­dens bes­te syk­ler, og at de kos­ter, bør ikke være noen over­ras­kel­se. Men van­li­ge død­li­ge, også ivri­ge mosjo­nis­ter, behø­ver ikke noe slikt.

Bladet “Lande­vei” had­de sist høst en artik­kel om Edvald Boa­sson Hagens vin­ter­syk­kel. Jeg har ikke fun­net pri­sen på akku­rat den model­len han bru­ker. Men gans­ke til­sva­ren­de syk­ler lig­ger på rundt 10.000 kr. Er det godt nok for Edvald Boa­sson Hagen, er det vel godt nok for oss and­re også?

Jeg har fem syk­ler, i pris­klas­sen fra 5–6.000 til ca 25.000 kr. På den annen side har jeg ikke len­ger bil. Jeg vil­le i bes­te fall fått en gam­mel og tem­me­lig sli­ten brukt­bil for sum­men av det mine syk­ler har kos­tet.

Den syk­ke­len jeg bru­ker til dag­lig er en gans­ke enkel hybrid, som jeg har hatt noen år (jeg hus­ker ikke hvor man­ge). Den kos­tet noe i områ­det 5 — 6.000 kr. For meg er det poeng at en syk­kel til dag­lig bruk ikke skal være for dyr. En slik syk­kel kan man set­te fra seg uten for stor risi­ko (selv­føl­ge­lig ordent­lig låst). Det er ikke så vel­dig fris­ten­de å stje­le en rime­lig syk­kel. Og skul­le den bli stjå­let, så er tapet ikke rui­ne­ren­de.

For å ta med res­ten av syk­kel­par­ken, har jeg en enkel ter­reng­syk­kel uten dem­pe­gaf­fel rig­get for vin­ter­bruk. også den kos­tet vel 5–6.000 kr. Da jeg kjøp­te en vin­ter­syk­kel, ven­tet jeg selv­føl­ge­lig til sporst­bu­tik­ke­ne skul­le tøm­me lag­re­ne for å få plass til ski og annet vin­ter­sports­ut­styr — da syk­ler sel­ges på til­bud. Man kan også kjø­pe tid­lig på seson­gen, mens butik­ke­ne kvit­ter seg med fjor­årets model­ler. Det er også da man skal kjø­pe ski.

Jeg har vide­re en lande­veis­syk­kel. I utgangs­punk­tet var pri­sen ca 28.000, men også den ble kjøpt da syk­le­ne var på salg — til litt i under­kant av 20.000. Min sam­men­legg­ba­re Brompton er et styk­ke engelsk inge­ni­ør­kunst, og kos­tet litt i under­kant av 10.000 da jeg kjøp­te den. Ende­lig har jeg en Trek Trans­port vare­syk­kel, som gjør at jeg greit kan gjø­re unna den van­li­ge lør­dags­han­de­len med syk­kel i ste­det for bil. Og skul­le jeg like­vel ha behov for bil, får jeg tak i det gjen­nom Bil­kol­lek­ti­vet og bil­ut­leie­fir­ma­ene.

Jeg ser at også sports­bu­tik­ke­ne nå til­byr syk­ler til under 2.000 kr. Jeg er skep­tisk til å kjø­pe en så bil­lig syk­kel. Og kjøp for all del ikke en flat­pak­ket syk­kel som du må set­te sam­men selv. Det er vans­ke­li­ge­re å mon­te­re og jus­te­re enn syk­kel enn å mon­te­re IKEA-møb­ler! Jeg plei­er si at man bør star­te et sted mel­lom 3.000 og 5.000 kr, og i det pris­seg­men­tet fin­nes det etter hvert en del å vel­ge blant. Så får man hus­ke på at det fort kom­mer på en tusen­lapp eller to til, innen man kan ta syk­ke­len med hjem. Nød­ven­dig (til dels påbudt) utstyr kom­mer i til­legg. Man må ha skjer­mer, støt­te, ringe­klok­ke og lys, gjer­ne baga­sje­brett, og ikke minst en skik­ke­lig lås.

Det er selv­føl­ge­lig mulig å fin­ne dyre­re syk­ler også, for de som måt­te være inter­es­sert i det. Jeg øns­ker å kom­plet­te­re syk­kel­par­ken med en OK ter­reng­syk­kel. Da vil jeg nok sik­te meg inn på en syk­kel i pris­klas­se 10–20.000 kr. Dess­uten fin­nes det en del NTH-syk­ler som cyclo cross og fat bike (NTH = Nice to Have).

Noe av det som trek­ker pri­sen opp på en god syk­kel er ram­men. En god ram­me skal være lett. Den skal være stiv i side­ret­nin­gen, slik at man får en god vrid­nings­stiv­het. Kraf­ten skal ned i peda­le­ne, den skal ikke gå tapt i at man vrir ram­men. Sam­ti­dig skal den gjer­ne ha en viss flek­si­bi­li­tet i lengde­ret­nin­gen, som gjør at den absor­be­rer vibra­sjo­ner og små ujevn­he­ter. Av dagens mate­ria­ler er kar­bon det som gir best resul­ta­ter. Stål har man­ge gode egen­ska­per, men er tyng­re. Titan har stå­lets gode egen­ska­per, og vei­er mye mind­re — men er vel­dig dyrt. Alu­mi­ni­um er lett, men blir sti­ve­re og tar vibra­sjo­ner m.m. dår­li­ge­re enn kar­bon og stål. En ram­me som er lett, stiv og kom­for­ta­bel, er dyr.

Folk har lært seg de uli­ke gir­grup­pe­ne fra Shi­mano, så der utsty­rer man gjer­ne syk­le­ne gans­ke godt på det­te områ­det og annon­se­rer med det. Men til dag­lig syk­ling er det ingen grunn til å vel­ge det dyres­te her. Deo­re og Ali­vio fra Shi­mano er mer enn godt nok til dag­lig bruk på vei. Når man kom­mer på et høy­ere nivå må man gjø­re noen valg mel­lom vekt, pre­si­sjon og hur­tig­het på den ene side, og hold­bar­het på den annen. Utstyr for kon­kur­ranse­syk­lis­ter yter best og kre­ver mest ved­li­ke­hold, men er ikke det mest slite­ster­ke — og der­for ikke noe godt valg for de fles­te som skal ha en syk­kel til dag­lig bruk.

Gode hjul kos­ter også en del. På bil­lig­syk­ler har man gjer­ne valgt gans­ke bil­li­ge hjul. Et godt hjul­sett kos­ter gjer­ne mer enn en typisk bil­lig­syk­kel. De som kan mer om slikt enn meg, sier at hvis man skal opp­gra­de­re en syk­kel, da skal man kjø­pe nye og bed­re hjul. Det er da man vil mer­ke størst  for­skjell.

I Frank­ri­ke har jeg en gans­ke bil­lig hybrid­syk­kel. Syk­ler var noe av det førs­te vi kjøp­te etter å ha brukt litt mer pen­ger enn plan­lagt på å kjø­pe lei­lig­het der. Da var det om å gjø­re å få en syk­kel som var “god nok”, ikke noe sær­lig mer. Det ble en av sports­kje­de­nes egne mer­ker. Den kos­tet vel til­sva­ren­de ca 3.000 kr, og har så langt holdt i ni år. Noe sene­re kjøp­te vi en syk­kel til vår dat­ter. Da kjøp­te vi en Trek hybrid. Det er en av de rime­li­ge­re Trek-syk­le­ne. Men den er klart en bed­re syk­kel enn min. Hvis vi fra stille­stå­en­de tril­ler ned en slak bak­ke, tril­ler hun fra meg på sin Trek. Tar jeg min Can­non­da­le CAAD 9 lande­veis­syk­kel (med Shi­mano 105-grup­pe, for de som måt­te inter­es­se­rer seg for slikt), tril­ler jeg fra hen­ne. Jeg fin­ner ikke annet enn for­skjel­li­ge hjul som kan for­kla­re det­te. (Jada, jeg har tre syk­ler i Frank­ri­ke, i til­legg til de fem jeg har hjem­me i Oslo.)

For svært man­ge er syk­kel den ras­kes­te, bil­ligs­te og mest effek­ti­ve måte å rei­se fram og til­ba­ke til jobb. En hel­års­bil­lett på #Ruter innen­for én sone kos­ter 6.500 kr. Man får en helt grei syk­kel for den pri­sen, så man kan kjø­pe en syk­kel i året for det kol­lek­tiv­trans­port kos­ter.  Syk­ler man omtrent en mil om dagen, får man helt gra­tis det som er anbe­falt som dag­lig mosjon for helse­ns skyld.

Hvis det­te er arbeids­rei­sen, får man dagens trim unna på vei til eller fra jobb. Da ten­ker jeg ikke på at man hver dag skal for­sø­ke å set­te ny rekord. Et helt greit og rolig tem­po, men slik at man får opp pul­sen noe, er til­strek­ke­lig. Hvis du har ambi­sjo­ner om å bli vir­ke­lig sprek, må du tre­ne mer/hardere enn det­te. Men det et til­strek­ke­lig for å ta vare på helsen — og det er tross alt det vik­tigs­te.

Folk som svir av man­ge hund­re tusen på en bil, top­per gjer­ne det hele med eks­tra­ut­styr, ja eks­tra­ut­styr, for 100.000. Det er alt folk bru­ker av pen­ger på bil som er gal­skap, ikke de pen­ge­ne man bru­ker på en syk­kel.

Print Friendly, PDF & Email