I dag har Giroen kommet hjem, og rytterne skal ut på sin første etappe i Italia. Vi ligger som vanlig et par dager foran rytterne.
6. etappe går fra Sassano til Montecassino. Vi er nå langs skinnleggen, om vi holder oss til støvel/fotbildet av Italia.
Vi er nå i området Campania. Jeg siterer følgende fra innledningen til kapittelet om Campania i Italiensk vin:
“Campania er sammen med Sicilia den p.t. mest spennende av de syditalienske regionene. Siden begynnelsen av 1990-årene har det i Campania strømmet på med glimrende viner. Meget symptomatisk er regionen også den eneste på det syditalienske fastland som kan bryste seg av DOCG-viner. På tross av de allerede mange gode viner er pontesialet fremdeles enormt.”
Nå kan man begynne å lure på hvordan mafiaens giftdumping i området her påvirket vinen. Vi bør vel ikke bli overrasket om det en dag kommer meldinger om at også vinproduksjonen er skadelidende. Men foreløpig har jeg ikke hørt noe om dette. Kanskje vil vinproduksjonen ha fordel av at den gode vinen dyrkes oppe i skråningene, og at giften dumpes der det er enkelt å dumpe den.
Vi starter syd i regionen. Det er ikke alltid så lett å få de ulike kartene til å stemme overens. Men starten er, så langt jeg kan se, i vinområdet Castel San Lorenzo. Dette beskrives i Italiensk vin som en øy litt inne i landet hvor det produseres syv viner på “ikke-campaniske” druesorter. Så mye mer enn dette, vet jeg ikke om vinene herfra.
Herfra setter vi kursen mot Salerno, hvor vi er innom vinområdet Costa d’Amalfi. På veien videre sneier vi innom Avellino, som er et interessant område. Vi er egentlig ikke ordentlig innom Avellino i år. I området lager man den utmerkede hvitvinen Fiano di Avellino, som har navn på typisk italiensk vis: Drue + sted, altså vin laget på druen Fiano i Avellino. I “Italiensk vin” sies den å være den beste hvitvinen fra det syditalienske fastland. Det er en hvitvin som bør ligge et år eller to på flaske før den drikkes.
En annen utmerket hvitvin er Greco di Tufo, altså en hvin laget på druen greco i Tufo. Dette er en utmeket matvin.
Endelig må vi ta med rødvinen Taurasi. Taursai lages på druen Aglianico, som vi var innom til 5. etappe. Det er en drue med høy syre og markerte tanniner, og det er en vin som kan og bør lagres. Taurasi omtales til tider som “Syd-Italias Barolo”. Vinmonopolet har har årganger fra 2004 til 2009 i salg nå.
I nord finner vi Casertaprovinsen, hvor man lager utmerkede viner på Aglianico, Falanghina og Primitivo.
Dagens etappe ender i Lazio. Vinmessig er ikke det den mest spennende regionen. Uansett kommer vi tilbake til den i morgen.
<edit> Jeg tar med denne supplerende kommentaren på Twitter fra Jo Brenden:
“Feudi di San Gregorio og Mastroberardino er to store, men gode produsenter i dette området. Må før el siden ta en tur “Ischia”.” </edit>
Målgangen er i Montecassino. Her er det et stort kloster, etablert av St. Benedict. Det var her Benedictinerordenene ble stiftet. Da må vi også nevne urtelikøren D.O.M Bénédictine. Men den har lite med dette stedet å gjøre. Den ble, i alle fall i den form den selges i dag, laget av den franske forretningsmannen Alexandre Legrand fra Fécamp i Normandie i Frankrike. Han hevdet å ha funnet en gammel oppskrift i en bok i familiens bibliotek, som skulle stamme fra et benedictinerkloster som var der før den franske revolusjonen. Men han skal visst ha funnet på oppskriften selv, sammen med en lokal apoteker.
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.