I vini del Giro d’Italia 2014 — 7. etappe: Frosinone — Foligno

Gir0_2014_07xSVDen førs­te etap­pen på ita­li­ensk jord ble en spe­si­ell og gans­ke uin­ter­es­sant affæ­re, i og med at den ble del­vis nøy­tra­li­sert. Nå fikk vi på sis­te run­de se at det kun­ne bli svært glatt.

Jeg mer­ket meg kom­men­ta­ren fra sam­men­lagt­le­der Michael Matt­hews rett etter mål­gang: I Irland reg­ner det bestan­dig. Så ble det litt mer­ke­lig det han sa, men poen­get syn­tes å være at i Syd-Ita­lia, hvor det van­lig­vis ikke reg­ner så ofte, kan vei­ene bli vel­dig glat­te når reg­net først kom­mer — sann­syn­lig­vis for­di det lig­ger så mye støv og for­urens­nin­ger på vei­en som ikke har blitt vas­ket bort av tid­li­ge­re regn. Ellers var det synd at Mar­cel Kit­tel valg­te å stå av. Men er man syk så er det ikke så mye å gjø­re med det.

Jeg har ellers mer­ket meg at man har end­ret poeng­sys­te­met i Giro­en i år, slik at det lig­ner litt mer på Tour de Fran­ce. Tid­li­ge­re var det like man­ge poeng til de førs­te på hver etap­pe, hvil­ket gjor­de at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne og klat­rer­ne kom høye opp i kam­pen om poeng­trøy­en. Med så man­ge har­de fjell var et vans­ke­lig for spur­ter­ne å nå opp i kam­pen — de tap­te for man­ge poeng i fjel­le­ne. Når er etap­pe­ne klas­si­fi­sert, og man får fler poeng på de fla­te etap­pe­ne enn på fjell­e­tap­pe­ne. Det kan kan­skje være helse­brin­gen­de for spur­ter­ne, som ikke like lett opp­da­ger at de sli­ter med en gam­mel kne­ska­de rett før de har­de fjel­le­ne begyn­ner. Skal man vin­ne poeng­trøy­en, eller en hvil­ken som helst annen trøye, må man full­fø­re.

7. etap­pe går fra Fro­si­none til Folig­no. Vi er vel nå på det ita­li­ens­ke lår.

G12_Template_plan_soprJeg liker ikke trasé­val­get for den­ne og den nes­te etap­pen. Det er vel ikke noe galt med etap­pe­ne i seg selv. Men de har lagt opp årets Giro slik at dis­se to etap­pe­ne tar oss øst for, men ikke inn i Tosca­na. Der­med har man drop­pet en av Ita­lias mest inter­es­san­te vin­re­gio­ner. Vi får håpe at Tosca­na kom­mer ster­ke­re til­ba­ke nes­te år, og vi får hol­de oss til etap­pe­ne slik de fak­tisk går.

Vi er for det mes­te i Lazio, men avslut­ter i Umbria. Hel­ler ikke det­te er Ita­lias mest spen­nen­de vin­om­rå­de. I “Ita­li­ensk vin” skri­ver de det­te i inn­led­nin­gen til kapit­te­let om Lazio:

Hvis alle vei­er fører til Roma, kan det anbe­fa­les enten å stil­le sin tørst på rei­sen eller å væp­ne seg med tål­mo­dig­het ved rei­sens mål. Det er nem­lig langt mel­lom de sto­re vin­opp­le­vel­se­ne i den­ne hvit­vins­do­mi­ner­te regio­nen, hvor blant annet vine­ne fra Cas­tel­li Roma­ni gjen­nom århund­rer har sluk­ket romer­nes tørst. På grunn av enkel­te pro­du­sen­ters utret­te­li­ge arbeid er det like­vel mulig for den tål­mo­di­ge å fin­ne endog sær­de­les glim­ren­de viner.”

Dagens etap­pe går stort sett nord og øst for vin­om­rå­de­ne i Lazio. Men vi snei­er inn­om Cesa­ne­se del Pig­lio. Det er vin laget på dru­en Cesa­ne­se, en (eller egent­lig to) gam­le blå drue­sor­ter som har sin opp­rin­nel­se i Lazio. Det er en drue som anses for å ha et kva­li­tets­po­ten­si­al, men som ikke er helt enkel å ha med å gjø­re. Vin­mono­po­let har liste­ført fire Cesa­ne­se del Pig­lio. Ape­ri­tif har gitt vine­ne rosen­de omta­le.

Etap­pen fort­set­ter litt øst for områ­det Col­li del­la Sabi­na, som ikke skil­ler seg så mye fra viner fra and­re områ­der i Lazio.

Etap­pen krys­ser så gren­sen til Umbria. Hel­ler ikke det­te er blant Ita­lias mest inter­es­san­te vin­om­rå­der. Det førs­te vin­dis­trik­tet er Col­li Mar­ta­ni.

Etap­pen avslut­tes i Monte­fal­co og Monte­fal­co Sagran­ti­no. Områ­det er Monte­fal­co, og under klas­si­fi­ka­sjo­nen Monte­fal­co DOC prou­se­res både en rødvin som i hoved­sak lages på San­giove­se, og en hvit­vin som lages på Grechet­to.

Monte­fal­co Sagran­ti­no DOCG er en vin hvor man har snudd rekke­føl­gen i klas­si­fi­ka­sjons­an­gi­vel­sen. Her er det region + drue, mens det plei­er å være omvendt. Det er vin fra Monte­fal­co laget på Sagran­ti­no. Sagran­ti­no sies å være Umbrias egen blå/røde drue. Opp­rin­nel­sen er noe uviss, men det går vi ikke inn på her. Det lages både en tørr utga­ve (secco) og en søt (pas­sioto) av Monte­fal­co Sagran­ti­no.  Dru­en sies å være vans­ke­lig å dyr­ke, og den har mye av alt: Far­ge, syre, tan­ni­ner og suk­ker. Den gir typisk kraf­ti­ge og gans­ke alko­hol­ster­ke viner med mar­kert syre- og tann­in­struk­tur.  Vine­ne tåler sam­men­lig­ning med Ama­ro­ne og Recioto del­la Val­po­li­cel­la.

<edit>Det er fint å få kom­men­ta­rer og kor­rek­sjo­ner fra and­re. Det som gjør det moro å skri­ve det­te, og som er hoved­grun­nen til at jeg gjør det, er at jeg lærer vel­dig mye av det selv. Det er en deling av min lærings­pro­sess, mer enn et for­søk på å belæ­re and­re.

Her er to kom­men­ta­rer på Twit­ter. Tryg­ve Ulset skri­ver:

Litt uenig i det du skri­ver om Umbria. U er jo super­spen­nen­de, Sagran­ti­no er under­vur­dert. Lun­ga­rot­ti pur klas­se”

Også på Twit­ter, fra Jo Bren­den:

Har prøvd Col­san­to og Per­ti­caia sine sagran­ti­no­er, defi­ni­tivt rødvi­ner etter min smak. Per­ti­caia 06′ kan kjø­pes i Sve­ri­ge.”

Vide­re fra Jo Bren­den:

Har også prøvd Spor­to­let­ti sin Vil­la Fide­lia (ikke sagran­ti­no dog). Man­ge pro­du­sen­ter fra Umbria i Gam­bero Ros­so.”

</edit>

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email