Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2014 — 7. etappe: Frosinone – Foligno

Leave a comment

Gir0_2014_07xSVDen første etappen på italiensk jord ble en spesiell og ganske uinteressant affære, i og med at den ble delvis nøytralisert. Nå fikk vi på siste runde se at det kunne bli svært glatt.

Jeg merket meg kommentaren fra sammenlagtleder Michael Matthews rett etter målgang: I Irland regner det bestandig. Så ble det litt merkelig det han sa, men poenget syntes å være at i Syd-Italia, hvor det vanligvis ikke regner så ofte, kan veiene bli veldig glatte når regnet først kommer — sannsynligvis fordi det ligger så mye støv og forurensninger på veien som ikke har blitt vasket bort av tidligere regn. Ellers var det synd at Marcel Kittel valgte å stå av. Men er man syk så er det ikke så mye å gjøre med det.

Jeg har ellers merket meg at man har endret poengsystemet i Giroen i år, slik at det ligner litt mer på Tour de France. Tidligere var det like mange poeng til de første på hver etappe, hvilket gjorde at sammenlagtkandidatene og klatrerne kom høye opp i kampen om poengtrøyen. Med så mange harde fjell var et vanskelig for spurterne å nå opp i kampen — de tapte for mange poeng i fjellene. Når er etappene klassifisert, og man får fler poeng på de flate etappene enn på fjelletappene. Det kan kanskje være helsebringende for spurterne, som ikke like lett oppdager at de sliter med en gammel kneskade rett før de harde fjellene begynner. Skal man vinne poengtrøyen, eller en hvilken som helst annen trøye, må man fullføre.

7. etappe går fra Frosinone til Foligno. Vi er vel nå på det italienske lår.

G12_Template_plan_soprJeg liker ikke trasévalget for denne og den neste etappen. Det er vel ikke noe galt med etappene i seg selv. Men de har lagt opp årets Giro slik at disse to etappene tar oss øst for, men ikke inn i Toscana. Dermed har man droppet en av Italias mest interessante vinregioner. Vi får håpe at Toscana kommer sterkere tilbake neste år, og vi får holde oss til etappene slik de faktisk går.

Vi er for det meste i Lazio, men avslutter i Umbria. Heller ikke dette er Italias mest spennende vinområde. I “Ita­li­ensk vin” skriver de dette i innledningen til kapittelet om Lazio:

“Hvis alle veier fører til Roma, kan det anbefales enten å stille sin tørst på reisen eller å væpne seg med tålmodighet ved reisens mål. Det er nemlig langt mellom de store vinopplevelsene i denne hvitvinsdominerte regionen, hvor blant annet vinene fra Castelli Romani gjennom århundrer har slukket romernes tørst. På grunn av enkelte produsenters utrettelige arbeid er det likevel mulig for den tålmodige å finne endog særdeles glimrende viner.”

Dagens etappe går stort sett nord og øst for vinområdene i Lazio. Men vi sneier innom Cesanese del Piglio. Det er vin laget på druen Cesanese, en (eller egentlig to) gamle blå druesorter som har sin opprinnelse i Lazio. Det er en drue som anses for å ha et kvalitetspotensial, men som ikke er helt enkel å ha med å gjøre. Vinmonopolet har listeført fire Cesanese del Piglio. Aperitif har gitt vinene rosende omtale.

Etappen fortsetter litt øst for området Colli della Sabina, som ikke skiller seg så mye fra viner fra andre områder i Lazio.

Etappen krysser så grensen til Umbria. Heller ikke dette er blant Italias mest interessante vinområder. Det første vindistriktet er Colli Martani.

Etappen avsluttes i Montefalco og Montefalco Sagrantino. Området er Montefalco, og under klassifikasjonen Montefalco DOC prouseres både en rødvin som i hovedsak lages på Sangiovese, og en hvitvin som lages på Grechetto.

Montefalco Sagrantino DOCG er en vin hvor man har snudd rekkefølgen i klassifikasjonsangivelsen. Her er det region + drue, mens det pleier å være omvendt. Det er vin fra Montefalco laget på Sagrantino. Sagrantino sies å være Umbrias egen blå/røde drue. Opprinnelsen er noe uviss, men det går vi ikke inn på her. Det lages både en tørr utgave (secco) og en søt (passioto) av Montefalco Sagrantino.  Druen sies å være vanskelig å dyrke, og den har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Den gir typisk kraftige og ganske alkoholsterke viner med markert syre- og tanninstruktur.  Vinene tåler sammenligning med Amarone og Recioto della Valpolicella.

<edit>Det er fint å få kommentarer og korreksjoner fra andre. Det som gjør det moro å skrive dette, og som er hovedgrunnen til at jeg gjør det, er at jeg lærer veldig mye av det selv. Det er en deling av min læringsprosess, mer enn et forsøk på å belære andre.

Her er to kommentarer på Twitter. Trygve Ulset skriver:

“Litt uenig i det du skriver om Umbria. U er jo superspennende, Sagrantino er undervurdert. Lungarotti pur klasse”

Også på Twitter, fra Jo Brenden:

“Har prøvd Colsanto og Perticaia sine sagrantinoer, definitivt rødviner etter min smak. Perticaia 06′ kan kjøpes i Sverige.”

Videre fra Jo Brenden:

“Har også prøvd Sportoletti sin Villa Fidelia (ikke sagrantino dog). Mange produsenter fra Umbria i Gambero Rosso.”

</edit>

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.