Den første etappen på italiensk jord ble en spesiell og ganske uinteressant affære, i og med at den ble delvis nøytralisert. Nå fikk vi på siste runde se at det kunne bli svært glatt.
Jeg merket meg kommentaren fra sammenlagtleder Michael Matthews rett etter målgang: I Irland regner det bestandig. Så ble det litt merkelig det han sa, men poenget syntes å være at i Syd-Italia, hvor det vanligvis ikke regner så ofte, kan veiene bli veldig glatte når regnet først kommer — sannsynligvis fordi det ligger så mye støv og forurensninger på veien som ikke har blitt vasket bort av tidligere regn. Ellers var det synd at Marcel Kittel valgte å stå av. Men er man syk så er det ikke så mye å gjøre med det.
Jeg har ellers merket meg at man har endret poengsystemet i Giroen i år, slik at det ligner litt mer på Tour de France. Tidligere var det like mange poeng til de første på hver etappe, hvilket gjorde at sammenlagtkandidatene og klatrerne kom høye opp i kampen om poengtrøyen. Med så mange harde fjell var et vanskelig for spurterne å nå opp i kampen — de tapte for mange poeng i fjellene. Når er etappene klassifisert, og man får fler poeng på de flate etappene enn på fjelletappene. Det kan kanskje være helsebringende for spurterne, som ikke like lett oppdager at de sliter med en gammel kneskade rett før de harde fjellene begynner. Skal man vinne poengtrøyen, eller en hvilken som helst annen trøye, må man fullføre.
7. etappe går fra Frosinone til Foligno. Vi er vel nå på det italienske lår.
Jeg liker ikke trasévalget for denne og den neste etappen. Det er vel ikke noe galt med etappene i seg selv. Men de har lagt opp årets Giro slik at disse to etappene tar oss øst for, men ikke inn i Toscana. Dermed har man droppet en av Italias mest interessante vinregioner. Vi får håpe at Toscana kommer sterkere tilbake neste år, og vi får holde oss til etappene slik de faktisk går.
Vi er for det meste i Lazio, men avslutter i Umbria. Heller ikke dette er Italias mest spennende vinområde. I “Italiensk vin” skriver de dette i innledningen til kapittelet om Lazio:
“Hvis alle veier fører til Roma, kan det anbefales enten å stille sin tørst på reisen eller å væpne seg med tålmodighet ved reisens mål. Det er nemlig langt mellom de store vinopplevelsene i denne hvitvinsdominerte regionen, hvor blant annet vinene fra Castelli Romani gjennom århundrer har slukket romernes tørst. På grunn av enkelte produsenters utrettelige arbeid er det likevel mulig for den tålmodige å finne endog særdeles glimrende viner.”
Dagens etappe går stort sett nord og øst for vinområdene i Lazio. Men vi sneier innom Cesanese del Piglio. Det er vin laget på druen Cesanese, en (eller egentlig to) gamle blå druesorter som har sin opprinnelse i Lazio. Det er en drue som anses for å ha et kvalitetspotensial, men som ikke er helt enkel å ha med å gjøre. Vinmonopolet har listeført fire Cesanese del Piglio. Aperitif har gitt vinene rosende omtale.
Etappen fortsetter litt øst for området Colli della Sabina, som ikke skiller seg så mye fra viner fra andre områder i Lazio.
Etappen krysser så grensen til Umbria. Heller ikke dette er blant Italias mest interessante vinområder. Det første vindistriktet er Colli Martani.
Etappen avsluttes i Montefalco og Montefalco Sagrantino. Området er Montefalco, og under klassifikasjonen Montefalco DOC prouseres både en rødvin som i hovedsak lages på Sangiovese, og en hvitvin som lages på Grechetto.
Montefalco Sagrantino DOCG er en vin hvor man har snudd rekkefølgen i klassifikasjonsangivelsen. Her er det region + drue, mens det pleier å være omvendt. Det er vin fra Montefalco laget på Sagrantino. Sagrantino sies å være Umbrias egen blå/røde drue. Opprinnelsen er noe uviss, men det går vi ikke inn på her. Det lages både en tørr utgave (secco) og en søt (passioto) av Montefalco Sagrantino. Druen sies å være vanskelig å dyrke, og den har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Den gir typisk kraftige og ganske alkoholsterke viner med markert syre- og tanninstruktur. Vinene tåler sammenligning med Amarone og Recioto della Valpolicella.
<edit>Det er fint å få kommentarer og korreksjoner fra andre. Det som gjør det moro å skrive dette, og som er hovedgrunnen til at jeg gjør det, er at jeg lærer veldig mye av det selv. Det er en deling av min læringsprosess, mer enn et forsøk på å belære andre.
Her er to kommentarer på Twitter. Trygve Ulset skriver:
“Litt uenig i det du skriver om Umbria. U er jo superspennende, Sagrantino er undervurdert. Lungarotti pur klasse”
Også på Twitter, fra Jo Brenden:
“Har prøvd Colsanto og Perticaia sine sagrantinoer, definitivt rødviner etter min smak. Perticaia 06′ kan kjøpes i Sverige.”
Videre fra Jo Brenden:
“Har også prøvd Sportoletti sin Villa Fidelia (ikke sagrantino dog). Mange produsenter fra Umbria i Gambero Rosso.”
</edit>
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.