I vini del Giro d’Italia 2014 — 9. etappe: Lugo — Sestola

Gir0_2014_09xN1Syk­kel er en risiko­sport. Velt er en del av gamet. Men jeg liker ikke sli­ke sce­ner vi fikk se i går, hvor ryt­te­re ble ska­det og måt­te bry­te. Noen gan­ger er man hel­dig og slip­per unne velt, and­re gan­ger slip­per man å bli inn­blan­det, men blir hind­ret bak kao­set som opp­står. Men å plas­se­re seg rik­tig er en del av det hele. Cadel Evans had­de klo­ke­lig plas­sert seg foran i fel­tet, og ble der­med ikke hind­ret av velt len­ger bak — og tok ver­di­full tid på sine sam­men­lagt­kon­kur­ren­ter.

Vi skal fram til 9. etap­pe, som star­ter i Lugo og ender i Sesto­la.

T09_Sestola_plan_printVi er nå i Eimi­la-Romag­na. Det  er en del av Po-slet­ten, og et av Ita­lias bes­te og vik­tigs­te land­bruks­om­rå­der. Den bes­te vinen pro­du­se­res i kar­rig jord og litt vans­ke­li­ge kli­ma­tis­ke for­hold. I gode lan­bruks­om­rå­der blir det gjer­ne stort volum, men ikke sto­re viner. Dess­uten bru­ke gjer­ne den gode jor­den til å dyr­ke annet enn vin. Vin­pro­duk­sjo­nen i områ­det har vært pre­get av at man har vært mer opp­tatt av kvan­ti­tet enn av kva­li­tet.

Emi­lia Romag­na er egent­lig to vin­re­gio­ner. Emi­lia i vest og Romag­na i øst. Gren­sen mel­lom dem er ikke helt klar. Men det går vel omtrent ved Bolog­na. Dagens etap­pe star­ter i Romag­na, og er inn­om Emi­lia i det den drei­er syd­over.

På dagens etap­pe kom­mer vi først inn i Tre­b­bia­no de Romag­na. Man kan nes­ten lese ut av nav­net at det­te er et lite inter­es­sant områ­de. Tre­b­bia­no er en av de mest van­li­ge hvit­vins­dru­ene i Ita­lia, og dyr­kes i omtrent hele lan­det. Den er lett å dyr­ke, gir man­ge dru­er og god syre også når den dyr­kes under var­me for­hold. Men vine­ne blir nes­ten all­tid aro­ma­s­va­ke og ordi­næ­re. Når områ­det angis som den mest utbred­te hvit­vins­dru­en fra omtrent hele regio­nen, da tyder det på at det ikke er så vel­dig inter­es­sant.

1890142239San­giove­se di Romag­na er i stor grad over­lap­pen­de med Tre­b­bia­no di Romag­na. Men man kla­rer å få litt mer inter­es­san­te resul­ta­ter fra San­giove­se-dru­en. Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2014 har til­delt tre glass til San­giove­se di Romag­na fra pro­du­sen­te­ne Vil­la Papia­no, Vil­la Ven­ti, Paolo Fran­ce­so­ni, Maria Galas­si, San Pateri­ga­no og Caset­to del Mandor­li.

Albana di Romag­na er kan­skje den mest steds­ty­pis­ke vinen. Den er i alle fall laget på en drue som er hjem­me­hø­ren­de her, Albana. Det er en hvit drue med gans­ke tykt skall, som gir vinen en liten bit­ter under­tone. Det sies at folk enten lo eller gråt da den­ne vinen ble opp­høy­et til DOCG sta­tus i 1987. Den lages i en tørr og en søt (passi­to) utga­ve. Det er den søte som er mest inter­es­sant. Tid­li­ge­re ble dru­ene gjer­ne tør­ket i tørke­hus, men nå lar man dem ofte­re få tør­ke på plan­ten — gjer­ne med angrep av “edel­råte”. Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2014 har til­delt tre glass til én Albana di Romag­na. Det er en passi­to fra Gal­le­ga­ti.

Etap­pen drei­er syd­over ved Col­li Bolog­ne­si. Det­te er et av de mer inter­es­san­te områ­de­ne Hol­der vi oss til inn­de­lin­gen i Ita­li­ensk vin har vi nå kom­met til Emi­lia. Her dyr­kes den loka­le dru­en Pig­no­let­to, og det pro­du­se­res vin både med og uten bob­ler. Det vin­nes en egen Col­li Bolog­ne­si Clas­si­co Pig­no­let­to DOC, som var ment å være en super­ka­te­go­ri for “boble­fri” vin laget på Pig­no­let­to. Men pro­duk­sjo­nen er liten.

Bolog­na er kjent for mye, blant annet for pas­ta bolognese, som kan lages en del mer spen­nen­de enn ved å blan­de kjøtt­deig og tomat­puré. Her er en opskrift fra Aperitif.no:

Ingre­di­en­ser (saus):

150 g skinke­biff eller annet bein­fritt magert svine­kjøtt
150 g flat­biff eller annet bein­fritt okse­kjøtt (alt. kar­bo­nade­deig)
2 ss oli­ven­olje
60 g smør
1 mid­dels stor løk
1 gul­rot
3 stil­ker stang­sel­le­ri
100 g bacon
50 g brat­wurst eller annen kryd­ret grov kjøtt­pøl­se
1½-2 dl hvit­vin
1 ss tomat­puré [Min anbe­fa­ling: Kjøp tomat­puré (og alle and­re for­mer for her­me­tis­ke toma­ter) fra den ita­li­ens­ke pro­du­sen­ten Mut­ti. Det er ikke den bil­ligs­te du fin­ner i butikk­hyl­le­ne, men den er god.]
1½-2 dl kraft eller kjøtt­bul­jong
¾ ts mus­kat­nøtt
salt og svart pep­per
5 ss krem­flø­te
fris­kre­vet par­me­san

Frem­gangs­må­ten er slik:

Mal kjøt­tet sam­men i kjøtt­kvern eller i food proces­sor, eller bruk fer­dig­malt.

Fin­hakk baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. Varm oljen sam­men med smør i en stor pan­ne eller gry­te og til­sett baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. La sur­re ved mid­dels var­me i 10 minut­ter.

Til­sett det mal­te kjøt­tet, hvit­vi­nen, samt pøl­sen som du har tatt skin­net av og skå­ret i små ter­nin­ger.

Stek vide­re i 10 minut­ter under omrø­ring. Spe ut tomat­puré­en i kraf­ten og ha i gry­ten. Smak til med mus­kat­nøtt, salt og pep­per. Rør godt og la koke i 1 ½ time. Til­sett flø­ten like før ser­ve­ring og rør godt.

Førs­te gang jeg var i Ita­lia, for 40 år siden, ble jeg skuf­fet over at jeg ald­ri fant spa­ghet­ti på noen res­tau­ran­ter. Det var før jeg lær­te at spa­ghet­ti bare var en av man­ge typer pas­ta, og at over­skrif­te på meny­ene var “Pas­ta”. I Ita­lia er det ikke like­gyl­dig hva slags pas­ta man vel­ger. Bruk Tag­li­a­tel­le, gjer­ne den grøn­ne utga­ven som er smak­satt med spi­nat, til Bolognese. Og ikke kok den for mye!

Ape­ri­tif har også noen vin­an­be­fa­lin­ger til den­ne. To rime­li­ge viner fra Eimig­lia Romag­na ble vur­dert, men beg­ge ble vur­dert som for enk­le til å matche smaks­fyl­den i sau­sen : Roc­ca San­giove­se Rubi­cone 2011, kr 84,90 (13964 — bestil­lings­ut­valg) , Polet­ti Rubi­cone .San­giove­se 2011, kr 97,50 (33451 — bestil­lings­ut­valg) . Hol­der vi oss i Emig­lia Romag­na, ble deres anbe­fa­ling La Stop­pa Tre­b­bio­lo Ros­so 2010, kr 159,90 (51579 — bestil­lings­ut­valg) , i til­legg til en Bardo­li­no fra Vene­to.

Når vi er i områ­det må jeg også nev­ne kom­po­nis­ten Arcange­lo Corel­li. Han ble født i den lil­le byen Fusig­nano, like nord for start­byen for den­ne etap­pen, i 1653. Han var kan­skje den vik­tigs­te kom­po­nis­ten i den tid­li­ge utvik­lin­gen av kon­sert­for­men, en kom­po­si­sjon hvor en solist eller en grup­pe solis­ter spil­te med orkes­ter. Corel­lis mest kjen­te kon­sert er hans Jule­kon­sert fra 1682. Det er en Con­cer­to Gros­so, alt­så en kon­sert med et orkes­ter og en mind­re instru­men­tal­grup­pe (en con­cer­ti­no), som her betår av to fio­li­ner og en cel­lo. Vi er litt uten­for sesong for den­ne, men tar den med like­vel.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag, som betyr at det ikke blir noen vin­blogg på 17. mai. Det pro­du­se­res en del mus­se­ren­de vin i det­te områ­det, hvor­av Lam­brus­co er den mest kjen­te, om enn ikke den bes­te. Vil du ha bob­ler og hol­de fast ved ita­li­ensk vin, kan det være verdt å prø­ve en Fran­ciacor­ta, en mus­se­ren­de vin fra Lom­bar­dia. Det­te er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin og vel verdt å prø­ve. Chris­ter Berens kal­ler den “Ver­dens nest­beste «Champag­ne»”.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email