Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2014 — 11. etappe: Collecchio – Savona

Leave a comment

Gir0_2014_11xN1Det kan se ut som om Cadel Evans begynner å få omtrent så mye kontroll som man kan ha når det gjenstår 12 etapper. Rytterne skal i dag ha en velfortjent hviledag. Det blir nok også en velfortjent hviledag for Eurosports Arild Eriksen, som har kommentert både Giro d’Italia og Tour of California.

Vi har kommet fram til 11. etappe, som går fra Collecchio til Savona.

G12_Template_plan_soprPå denne etappen forlater vi Emilia-Romagna og setter kursen for Liguria. Vi har nevnt Colli di Parma før, og denne gangen krysser etappen området.

Liguria er en av de vakreste delene av Italia. Cinque Terre er et sted man bør prøve å få med seg. Her er det bratt, og vinen dyrkes i bratte skråninger ned mot havet. Dagens etappe når kysten et stykke nord-øst for Cinque Terre. Som i så mange turistområder blir det meste av vinen solgt lokalt. Turister, meg inkludert, vil gjerne ha lokal vin.  Omgivelsene gjør det gjerne til en god opplevelse, selv om vinen kanskje ikke var så god som den er i minnene fra besøket på stedet.

Skjønt man kan finne god vin. Jeg siterer dette fra innledningen om Liguria i “Ita­li­ensk vin”:

“Regionen mangler en berømt foregangsvin som med sin kvalitet kan sette fokus på de øvrige. Det er flere utmerkede viner — til tider endog fremragende — men mest kjent er og blir likevel Cinque Terre, som følge av sine bratte vinmarker.”

Området er først og fremst et hvitvinsområde, og druen Vermentino er den mest vanlige her. Men det er et lite oversiktlig område med mange små produsenter og svært mange druesorter. Men det produseres også rødvin og rosévin. Vinmonopolet har seks viner fra Liguria i sine lister, fire hvite og to røde. Tre av de hvite er laget på Vermentino.

Syklistene kommer inn i området Golfo del Tiguillo. Områ­det fikk DOC-klassifisering i 1997. Det er ikke lett å finne ut så mye om denne vinen. Jeg har hørt at hvitvin herfra laget på Vermentino skal passe godt til tørrfisk, men jeg har ikke forsøkt kombinasjonen.

Et stykke opp langs kysten komme vi til Genova. Holder vi oss i det kulinariske er området kjent for Pesto — den grønne sausen som er laget av basilikum, olivenolje, hvitløk, parmesan og pinjekjerner. Det finnes mange varianter av pesto, også den røde fra Scicilia. Men den grønne pestoen, den de fleste av oss først tenker på som pesto er pesto alla genovese. Som for de fleste retter, blir denne også best om man lager den fra grunnen av. Her er artikkel fra Aperitif om pesto, med oppskrifter. Men når man er avhengig av å kjøpe små potter med basilikum kan dem hjemmelagede sausen bli ganske dyr. Kjøper man pesto i butikken, kan den variere mye. Stort sett blir den dyrere jo mer basilikum den inneholder.

Kylling og pesto er en god kombinasjon, i alle fall etter min smak. En ganske vanlig hurtigmiddag hos oss er pasta, kylling og pesto. Om vi har noen kyllingrester i fryseren fra sist vi hadde kylling, kutter jeg den i små terninger og varmer den forsiktg i en stekepanne. Dette serveres med pasta og pesto.

Litt lenger mot nord-vest kommer vi inn i området Riviera del Ponente, som er det største vindistriktet i Liguria. Jeg kjøpte to viner fra Liguria et tidligere år da giroen var innom her, en hvit og en rød. Begge var fra Riccardo Bruna. I følge “Ita­li­ensk vin” er dette den beste produsenten i dette området, særlig av hvitvin laget på Pigato. Riccardo Bruna er også tildelt tre glass i Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2014. Jeg har dessverre ikke noen egne notater om disse, men viser til omtale av den hvite og den røde i Aperitif, som ga begge vinene høy score. Om jeg husker rett, kjøpte jeg vel disse fordi det var disse jeg fikk tak i fra Liguria den gangen. Jeg hadde ikke så store forventninger til det jeg måtte finne av viner fra dette området, men de var en positiv overraskelse.

Når vi først er i området rundt Genova. De buksene mange av oss ofte går med har flere navn: Jeans, denim og dongeri. Betegnelsen jeans er avledet fra Genova, uten at jeg husker hvordan betegnelsen har utviklet seg. Denim kommer fra fabrique de Nîmes, altså stoff fra byen Nîmes i Syd-Franrike. Dongeri er avledet fra et indisk ord, men der husker jeg ikke hvilket indisk ord.

Vi må ha litt musikk, også på denne etappen. Musikkhistoriens første “superstar”, fiolinisten (og gitaristen) Niccolo Paganini ble født i Genova i 1782. Han levde ut myten om sex, drugs and rock & roll, selv om den ikke var formulert på hans tid. Han var gambler og forfører og levde et hardt liv på sine turnéer. Han kunne være oppe hele natten, og gå rett på scenen. Myten ville ha det til at han hadde inngått en pakt med Djevelen. Hans komposisjoner er skrevet mest for å demonstrere hans fiolinvirtuositet. Vi tar med et opptak hvor Hilary Hahn spiller et av Paganinis mest kjente stykker, Caprice no 24.

https://www.youtube.com/watch?v=_OKPUausH64

Gitarister som gjerne vil vise at de kan spille fort, har gjerne også en forkjærlighet for Paganini. Eugene’s Trick Bag fra gitarduellen i filmen Crossroads mellom Eugene Martone (Ralph Macchio) og Jack Butler (Steve Vai) er basert på Paganinis Caprice no 5.

Men skal jeg være helt ærlig, så synes jeg den musikken er imponerende mer enn den er interessant, enten den spilles på fiolin eller gitar.

Indirekte skulle Paganini også få stor betydning for pianister. Da den den gang 20 år gamle Franz Liszt hørte Paganini i Paris i 1831, ble han bergtatt. Han bestemte seg for å bli pianoets Paganini, noe han på mange måter ble. Han ble en pianovirtuous, superstjerne som fikk kvinnene til å hyle og dåne, osv. Men vi går ikke inn i Franz Liszts musikk denne gangen.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.