I vini del Giro d’Italia 2014 — 11. etappe: Collecchio — Savona

Gir0_2014_11xN1Det kan se ut som om Cadel Evans begyn­ner å få omtrent så mye kon­troll som man kan ha når det gjen­står 12 etap­per. Ryt­ter­ne skal i dag ha en vel­for­tjent hvile­dag. Det blir nok også en vel­for­tjent hvile­dag for Euro­sports Arild Erik­sen, som har kom­men­tert både Giro d’Italia og Tour of Cali­for­nia.

Vi har kom­met fram til 11. etap­pe, som går fra Col­lecchio til Savona.

G12_Template_plan_soprPå den­ne etap­pen for­la­ter vi Emi­lia-Romag­na og set­ter kur­sen for Liguria. Vi har nevnt Col­li di Par­ma før, og den­ne gan­gen krys­ser etap­pen områ­det.

Liguria er en av de vak­res­te dele­ne av Ita­lia. Cin­que Ter­re er et sted man bør prø­ve å få med seg. Her er det bratt, og vinen dyr­kes i brat­te skrå­nin­ger ned mot havet. Dagens etap­pe når kys­ten et styk­ke nord-øst for Cin­que Ter­re. Som i så man­ge turist­om­rå­der blir det mes­te av vinen solgt lokalt. Turis­ter, meg inklu­dert, vil gjer­ne ha lokal vin.  Omgi­vel­se­ne gjør det gjer­ne til en god opp­le­vel­se, selv om vinen kan­skje ikke var så god som den er i min­ne­ne fra besø­ket på ste­det.

Skjønt man kan fin­ne god vin. Jeg site­rer det­te fra inn­led­nin­gen om Liguria i “Ita­li­ensk vin”:

Regio­nen mang­ler en berømt fore­gangs­vin som med sin kva­li­tet kan set­te fokus på de øvri­ge. Det er fle­re utmer­ke­de viner — til tider endog frem­ra­gen­de — men mest kjent er og blir like­vel Cin­que Ter­re, som føl­ge av sine brat­te vin­mar­ker.”

Områ­det er først og fremst et hvit­vins­om­rå­de, og dru­en Ver­men­ti­no er den mest van­li­ge her. Men det er et lite over­sikt­lig områ­de med man­ge små pro­du­sen­ter og svært man­ge drue­sor­ter. Men det pro­du­se­res også rødvin og rosé­vin. Vin­mono­po­let har seks viner fra Liguria i sine lis­ter, fire hvi­te og to røde. Tre av de hvi­te er laget på Ver­men­ti­no.

Syk­lis­te­ne kom­mer inn i områ­det Golfo del Tiguil­lo. Områ­det fikk DOC-klas­si­fi­se­ring i 1997. Det er ikke lett å fin­ne ut så mye om den­ne vinen. Jeg har hørt at hvit­vin her­fra laget på Ver­men­ti­no skal pas­se godt til tørr­fisk, men jeg har ikke for­søkt kom­bi­na­sjo­nen.

Et styk­ke opp langs kys­ten kom­me vi til Geno­va. Hol­der vi oss i det kuli­na­ris­ke er områ­det kjent for Pesto — den grøn­ne sau­sen som er laget av basi­li­kum, oli­ven­olje, hvit­løk, par­me­san og pin­je­kjer­ner. Det fin­nes man­ge vari­an­ter av pesto, også den røde fra Sci­ci­lia. Men den grøn­ne pes­to­en, den de fles­te av oss først ten­ker på som pesto er pesto alla geno­ve­se. Som for de fles­te ret­ter, blir den­ne også best om man lager den fra grun­nen av. Her er artik­kel fra Ape­ri­tif om pesto, med opp­skrif­ter. Men når man er avhen­gig av å kjø­pe små pot­ter med basi­li­kum kan dem hjem­me­la­ge­de sau­sen bli gans­ke dyr. Kjø­per man pesto i butik­ken, kan den variere mye. Stort sett blir den dyre­re jo mer basi­li­kum den inne­hol­der.

Kyl­ling og pesto er en god kom­bi­na­sjon, i alle fall etter min smak. En gans­ke van­lig hur­tig­mid­dag hos oss er pas­ta, kyl­ling og pesto. Om vi har noen kyl­ling­res­ter i fry­se­ren fra sist vi had­de kyl­ling, kut­ter jeg den i små ter­nin­ger og var­mer den for­siktg i en steke­pan­ne. Det­te ser­ve­res med pas­ta og pesto.

Litt len­ger mot nord-vest kom­mer vi inn i områ­det Rivie­ra del Ponen­te, som er det størs­te vin­dis­trik­tet i Liguria. Jeg kjøp­te to viner fra Liguria et tid­li­ge­re år da giro­en var inn­om her, en hvit og en rød. Beg­ge var fra Ric­car­do Bru­na. I føl­ge “Ita­li­ensk vin” er det­te den bes­te pro­du­sen­ten i det­te områ­det, sær­lig av hvit­vin laget på Piga­to. Ric­car­do Bru­na er også til­delt tre glass i Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2014. Jeg har dess­ver­re ikke noen egne nota­ter om dis­se, men viser til omta­le av den hvi­te og den røde i Ape­ri­tif, som ga beg­ge vine­ne høy sco­re. Om jeg hus­ker rett, kjøp­te jeg vel dis­se for­di det var dis­se jeg fikk tak i fra Liguria den gan­gen. Jeg had­de ikke så sto­re for­vent­nin­ger til det jeg måt­te fin­ne av viner fra det­te områ­det, men de var en posi­tiv over­ras­kel­se.

Når vi først er i områ­det rundt Geno­va. De buk­se­ne man­ge av oss ofte går med har fle­re navn: Jeans, denim og don­ge­ri. Beteg­nel­sen jeans er avle­det fra Geno­va, uten at jeg hus­ker hvor­dan beteg­nel­sen har utvik­let seg. Denim kom­mer fra fab­ri­que de Nîmes, alt­så stoff fra byen Nîmes i Syd-Fran­ri­ke. Don­ge­ri er avle­det fra et indisk ord, men der hus­ker jeg ikke hvil­ket indisk ord.

Vi må ha litt musikk, også på den­ne etap­pen. Musikk­his­to­ri­ens førs­te “super­star”, fio­li­nis­ten (og gita­ris­ten) Niccolo Paga­ni­ni ble født i Geno­va i 1782. Han lev­de ut myten om sex, drugs and rock & roll, selv om den ikke var for­mu­lert på hans tid. Han var gam­bler og for­fø­rer og lev­de et hardt liv på sine tur­né­er. Han kun­ne være oppe hele nat­ten, og gå rett på sce­nen. Myten vil­le ha det til at han had­de inn­gått en pakt med Dje­ve­len. Hans kom­po­si­sjo­ner er skre­vet mest for å demon­stre­re hans fio­lin­vir­tuo­si­tet. Vi tar med et opp­tak hvor Hila­ry Hahn spil­ler et av Paga­ni­nis mest kjen­te styk­ker, Cap­rice no 24.

https://www.youtube.com/watch?v=_OKPUausH64

Gita­ris­ter som gjer­ne vil vise at de kan spil­le fort, har gjer­ne også en for­kjær­lig­het for Paga­ni­ni. Eugene’s Trick Bag fra gitar­du­el­len i fil­men Cross­roads mel­lom Euge­ne Mar­tone (Ralph Macchio) og Jack But­ler (Ste­ve Vai) er basert på Paga­ni­nis Cap­rice no 5.

Men skal jeg være helt ærlig, så synes jeg den musik­ken er impo­ne­ren­de mer enn den er inter­es­sant, enten den spil­les på fio­lin eller gitar.

Indi­rek­te skul­le Paga­ni­ni også få stor betyd­ning for pia­nis­ter. Da den den gang 20 år gam­le Franz Liszt hør­te Paga­ni­ni i Paris i 1831, ble han berg­tatt. Han bestem­te seg for å bli pia­no­ets Paga­ni­ni, noe han på man­ge måter ble. Han ble en piano­vir­tuous, super­stjer­ne som fikk kvin­ne­ne til å hyle og dåne, osv. Men vi går ikke inn i Franz Liszts musikk den­ne gan­gen.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email