I vini del Giro d’Italia 2014 — 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese

Gir0_2014_13xN1Edvald Boa­sson Hagen vis­te igjen styr­ke, selv om det hel­ler ikke den­ne gan­gen holdt helt til mål. Jeg synes at pro­fi­len på avslut­nin­gen av den etap­pen de skal syk­le i dag kan min­ne om 17. etap­pe i Tour de Fran­ce 2011. For å gjen­opp­li­ve gode syk­kel­min­ner, ta en titt på det­te opp­ta­ket med high­light fra den etap­pen. Du behø­ver ikke se alle 45 minut­te­ne. For å få med det mes­te av moroa, gå fram til ca 18 minut­ter, og se der­fra.

https://www.youtube.com/watch?v=Sm-TNhnSWxo

Vi har kom­met fram til 13. etap­pe går fra Fos­sa­no til Rivarolo Canave­se.

G12_Template_plan_soprDet er fris­ten­de å star­te med å spør­re: Hvor len­ge var Adam i Para­dis? Etter en tem­po fra Bar­ba­res­co til Barolo, må den etter­føl­gen­de etap­pen bli en ned­tur, rent vin­mes­sig. Vi er fort­satt i Pie­mon­te. Men vine­ne langs den­ne etap­pen kan ikke helt måle seg med vine­ne langs den for­ri­ge.

Vi star­ter litt vest for Barolo. Det er mulig dagens etap­pe går inn­om den nord-vest­li­ge delen av Barolo, som i så fall vil være under­om­rå­det La Mor­ra. Men jeg har ikke gode nok kart til å kun­ne avgjø­re det­te sik­kert. Uan­sett, vi går ikke inn­om Barolo igjen den­ne gan­gen.

Vi er i områ­det Alba. Jeg ten­ker all­tid på Bar­be­ra d’Alba når Alba kom­mer opp. I Pie­mon­te er Bar­be­ra den mest van­li­ge drue­sor­ten. Bar­be­ra er en drue som gir høy syre, men har lite mar­ker­te tan­ni­ner. I Nor­ge har vi den etter min mening litt mer­ke­li­ge tra­di­sjo­nen å ser­ve­re rød Bor­deaux til torsk. Når sant skal sies, fore­trek­ker jeg hvit­vin frem­for rødvin til torsk, og da gjer­ne en god ries­ling eller sau­vig­non blanc. Tan­ni­ner kol­li­de­rer med fiske­pro­tein. Skal det være rødvin til fisk bør det være en hvin med lite tan­ni­ner. Der­for har bor­deaux ald­ri blitt mitt valg. En bar­be­ra-vin vil etter min mening være et bed­re valg.

Når vi er inne på vin til torsk, og er i Pie­mon­te bør vi ikke glem­me hvit­vi­nen Roero Arne­sis, fra Roero litt nord for byen Alba. Men så man­ge sto­re rødvi­ner, blir Pie­mon­tes utmer­ke­de hvit­vi­ner ofte over­sett. I boken “Fisk og vin” anbe­fa­ler Toralf Bøl­gen og Trond Moi en Roero Arne­sis til skinn­stekt torsk. Mal­vi­ra er den bes­te pro­du­sen­ten, om vi hol­der oss til “Ita­li­ensk vin”. Du gjør kan­skje et solid inn­trykk på en vin­kel­ner om du bestil­ler Roero Arne­sis nes­te gang du spi­ser stekt eller ovns­bakt torsk på en res­tau­rant.

Men vi kan ikke slip­pe bar­be­ra rik­tig ennå. Om vi skal tro “Ita­li­ensk vin”, og jeg fin­ner ingen grunn til ikke å gjø­re det, er ikke Alba det mest typisk bar­bera­om­rå­det. I Alba dyr­kes det så mye Neb­bio­lo på de bes­te par­sel­le­ne. Så nabo­om­rå­det Asti, litt len­ger øst er er mer typisk bar­be­ra-områ­de. Da blir det Bar­be­ra d’Asti.

Når man bru­ker vin i mat, typisk saus, er det for å få smak og syre. (I ste­det for hvit­vin fun­ge­rer det ofte godt med sitron.) Man må ikke inter­es­se­re seg for alko­ho­len, og også for­tren­ge nors­ke vin­pri­ser. Når jeg lager saus star­ter jeg ofte med en reduk­sjon av sja­lott­løk og vin. Sja­lott­lø­ken fin­hak­kes og fre­ses til den blir blank. Den skal ikke ste­kes, man skal bare ha ut råsma­ken. Opp i det­te kan det gå vin som kan smer­te nord­menn som er opp­hengt i pris. Regn med at det går til­sva­ren­de 1/2 flas­ke. Det­te kokes inn til det hele har kon­sis­tens som en mar­me­la­de (man kan høre når den er omtrent pas­se). Da kan man til­set­te kraft og annet man vi ha i sau­sen.

På res­tau­ran­ter er det nok man­ge av slan­te­ne som blir igjen på flas­ke­ne som ender i sau­sen. Det står ikke igjen så man­ge vinslan­ter hos oss at jeg kun­ne ha basert meg på det. Papp­vin er utmer­ket til kjøk­ken­bruk. Der­for har jeg all­tid en kar­tong rødvin og en kar­tong hvit­vin i kjøle­ska­pet til slik bruk.

Når vinen kokes inn så kraf­tig, blir sma­ken vel­dig kon­sen­trert. Når jeg tid­li­ge­re har brukt rødvin med kraf­ti­ge tan­ni­ner synes jeg det til tider har blitt for mye bit­ter­het i sau­sen. Nå har jeg lan­det på rød bar­be­ra som kjøk­ken­vin, og synes den fun­ge­rer utmer­ket. Kjøk­ken­hvit­vi­nen plei­er å være en tørr ries­ling, gjer­ne den rime­ligs­te utga­ven fra Leitz.

Den tred­je, vik­ti­ge rødvins­dru­en fra Pie­mon­te er Dol­cet­to, en drue som har vist seg å gi svært gode resul­ta­ter i Alba. Dol­cet­to kla­rer seg bra på områ­der som får for lite sol­eks­po­e­ring til å kun­ne dyr­ke Neb­bio­lo og Bar­be­ra, samt på høy­der hvor dis­se dru­ene ikke kla­rer seg så godt. Dol­cet­to mod­ner også gans­ke tid­lig, 2–4 uker før de and­re dru­ene. Det gjør det mulig for pro­du­sen­te­ne å utnyt­te pro­duk­sjons­an­leg­ge­ne opti­malt. Man kan bli fer­dig med dol­cet­to før man begyn­ner å pro­du­se­re vin på Neb­bio­lo og Bar­be­ra.

Dol­cet­to gir gjer­ne en gans­ke fruk­tig og ukom­pli­sert vin. Det er hver­dags­vi­nen i Pie­mon­te.

Når vi nær­mer oss Tori­no, går etap­pen inn­om Fre­sia di Cheri, hvor man dyr­ker fre­sia. Den­ne vinen har en viss jord­bær­smak, der­av nav­net fre­sia.

Vil vi ha en des­sert­vin er Mos­cato d’Asti et godt valg. Den er laget på mus­kat-dru­en, en søt drue med en viss kryd­der­smak. Det er en av de få vin­dru­ene som også er van­lig som bord­drue. Skjønt om det er helt den sam­me, tør jeg ikke si. Mus­kat er en fami­lie av dru­er, så det kan godt være uli­ke vari­an­ter man bru­ker i vin og som vi spi­ser. Mos­cato d’Asti reg­nes som en klas­si­ker til jord­bær. Selv fore­trek­ker jeg å dra litt len­ger mot syd-øst, til Aqui, for å fin­ne min favo­ritt­vin til jord­bær: Bra­chet­to d’Aqui.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email