Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2014 — 13. etappe: Fossano – Rivarolo Canavese

Leave a comment

Gir0_2014_13xN1Edvald Boasson Hagen viste igjen styrke, selv om det heller ikke denne gangen holdt helt til mål. Jeg synes at profilen på avslutningen av den etappen de skal sykle i dag kan minne om 17. etappe i Tour de France 2011. For å gjenopplive gode sykkelminner, ta en titt på dette opptaket med highlight fra den etappen. Du behøver ikke se alle 45 minuttene. For å få med det meste av moroa, gå fram til ca 18 minutter, og se derfra.

https://www.youtube.com/watch?v=Sm-TNhnSWxo

Vi har kommet fram til 13. etappe går fra Fossano til Rivarolo Canavese.

G12_Template_plan_soprDet er fristende å starte med å spørre: Hvor lenge var Adam i Paradis? Etter en tempo fra Barbaresco til Barolo, må den etterfølgende etappen bli en nedtur, rent vinmessig. Vi er fortsatt i Piemonte. Men vinene langs denne etappen kan ikke helt måle seg med vinene langs den forrige.

Vi starter litt vest for Barolo. Det er mulig dagens etappe går innom den nord-vestlige delen av Barolo, som i så fall vil være underområdet La Morra. Men jeg har ikke gode nok kart til å kunne avgjøre dette sikkert. Uansett, vi går ikke innom Barolo igjen denne gangen.

Vi er i området Alba. Jeg tenker alltid på Barbera d’Alba når Alba kommer opp. I Piemonte er Barbera den mest vanlige druesorten. Barbera er en drue som gir høy syre, men har lite markerte tanniner. I Norge har vi den etter min mening litt merkelige tradisjonen å servere rød Bordeaux til torsk. Når sant skal sies, foretrekker jeg hvitvin fremfor rødvin til torsk, og da gjerne en god riesling eller sauvignon blanc. Tanniner kolliderer med fiskeprotein. Skal det være rødvin til fisk bør det være en hvin med lite tanniner. Derfor har bordeaux aldri blitt mitt valg. En barbera-vin vil etter min mening være et bedre valg.

Når vi er inne på vin til torsk, og er i Piemonte bør vi ikke glemme hvitvinen Roero Arnesis, fra Roero litt nord for byen Alba. Men så mange store rødviner, blir Piemontes utmerkede hvitviner ofte oversett. I boken “Fisk og vin” anbefaler Toralf Bøl­gen og Trond Moi en Roero Arnesis til skinnstekt torsk. Malvira er den beste produsenten, om vi holder oss til “Ita­li­ensk vin”. Du gjør kanskje et solid inntrykk på en vinkelner om du bestiller Roero Arnesis neste gang du spiser stekt eller ovnsbakt torsk på en restaurant.

Men vi kan ikke slippe barbera riktig ennå. Om vi skal tro “Ita­li­ensk vin”, og jeg finner ingen grunn til ikke å gjøre det, er ikke Alba det mest typisk barberaområdet. I Alba dyrkes det så mye Nebbiolo på de beste parsellene. Så naboområdet Asti, litt lenger øst er er mer typisk barbera-område. Da blir det Barbera d’Asti.

Når man bruker vin i mat, typisk saus, er det for å få smak og syre. (I stedet for hvitvin fungerer det ofte godt med sitron.) Man må ikke interessere seg for alkoholen, og også fortrenge norske vinpriser. Når jeg lager saus starter jeg ofte med en reduksjon av sjalottløk og vin. Sjalottløken finhakkes og freses til den blir blank. Den skal ikke stekes, man skal bare ha ut råsmaken. Opp i dette kan det gå vin som kan smerte nordmenn som er opphengt i pris. Regn med at det går tilsvarende 1/2 flaske. Dette kokes inn til det hele har konsistens som en marmelade (man kan høre når den er omtrent passe). Da kan man tilsette kraft og annet man vi ha i sausen.

På restauranter er det nok mange av slantene som blir igjen på flaskene som ender i sausen. Det står ikke igjen så mange vinslanter hos oss at jeg kunne ha basert meg på det. Pappvin er utmerket til kjøkkenbruk. Derfor har jeg alltid en kartong rødvin og en kartong hvitvin i kjøleskapet til slik bruk.

Når vinen kokes inn så kraftig, blir smaken veldig konsentrert. Når jeg tidligere har brukt rødvin med kraftige tanniner synes jeg det til tider har blitt for mye bitterhet i sausen. Nå har jeg landet på rød barbera som kjøkkenvin, og synes den fungerer utmerket. Kjøkkenhvitvinen pleier å være en tørr riesling, gjerne den rimeligste utgaven fra Leitz.

Den tredje, viktige rødvinsdruen fra Piemonte er Dolcetto, en drue som har vist seg å gi svært gode resultater i Alba. Dolcetto klarer seg bra på områder som får for lite solekspoering til å kunne dyrke Nebbiolo og Barbera, samt på høyder hvor disse druene ikke klarer seg så godt. Dolcetto modner også ganske tidlig, 2-4 uker før de andre druene. Det gjør det mulig for produsentene å utnytte produksjonsanleggene optimalt. Man kan bli ferdig med dolcetto før man begynner å produsere vin på Nebbiolo og Barbera.

Dolcetto gir gjerne en ganske fruktig og ukomplisert vin. Det er hverdagsvinen i Piemonte.

Når vi nærmer oss Torino, går etappen innom Fresia di Cheri, hvor man dyrker fresia. Denne vinen har en viss jordbærsmak, derav navnet fresia.

Vil vi ha en dessertvin er Moscato d’Asti et godt valg. Den er laget på muskat-druen, en søt drue med en viss kryddersmak. Det er en av de få vindruene som også er vanlig som borddrue. Skjønt om det er helt den samme, tør jeg ikke si. Muskat er en familie av druer, så det kan godt være ulike varianter man bruker i vin og som vi spiser. Moscato d’Asti regnes som en klassiker til jordbær. Selv foretrekker jeg å dra litt lenger mot syd-øst, til Aqui, for å finne min favorittvin til jordbær: Brachetto d’Aqui.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.