I vini del Giro d’Italia 2014 — 14. etappe: Agliè — Oropa

Gir0_2014_14xN1Det ble ikke noe ordent­lig Edvald-show på den­ne etap­pen hel­ler. I dag skal ryt­ter­ne ut på en tempo­etap­pe, som nor­malt til­si­er at Cadel Evans vil stram­me gre­pet om den rosa leder­trøy­en.

Vi har kom­met til 14. etap­pe, som går fra Agliè til Oro­pa. På den­ne etap­pen set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot fjel­le­ne.

T14_Oropa_plan_print

Vi er fort­satt i Pie­mon­te, men er ute av de kjen­te vin­om­rå­de­ne. Star­ten er i et områ­de som heter Canave­se, som lig­ger nord for Tori­no. En av vine­ne fra det­te områ­de hvit­vi­nen Erba­lu­ce di Caluso. Det er en tørr hvit­vin som lages på en lokal drue som heter Erba­lu­ce. Det er en drue med lang tra­di­sjon i områ­det, og det er doku­men­tert at den har vært i bruk i alle fall fra 1606. Erba­lu­ce er en drue med høyt syre­inn­hold og fruk­tig­het med eple­aro­ma. Vin­mono­po­let har to Erba­lu­ce di Caluso i sine lis­ter.

Den høye syren i Erba­lu­ce gjør den også egnet til pro­duk­sjon av søte viner. En søt vin tren­ger syre for å balan­se­re suk­ke­ret, ellers vil den bare vir­ke tung og klis­se­te. Det lages en tørr passi­to-utga­ve av Erba­lu­ce di Clau­so, Caluso Passi­to DOC. Den er ikke inne i lis­te­ne til Vin­mono­po­let, så da må man vel lete i områ­det hvor den lages.

Vin­mono­po­let er anta­ge­lig­vis ver­dens størs­te og kan­skje bes­te vin­hand­ler. Jeg plei­er å si at jeg har omtrent det sam­me for­hol­det til Vin­mono­po­let som jeg har til monar­ki­et: Prin­si­pi­elt er jeg mot. Men det has­ter ikke å end­re det så len­ge det fun­ge­rer så godt som det gjør.

Det frans­ke vin­tids­skrif­tet La Revue du Vin de Fran­ce lager hvert år en over­sikt over frans­ke vin­hand­le­re, som kom­mer som et bilag til bladet. Den typis­ke frans­ke vin­hand­le­ren har et sted mel­lom 200 og 500 viner i sitt utvalg. De sto­re kan ha opp mot 1.500, noen rundt 3.000. Så frem­he­ves det noen vir­ke­lig sto­re, med rundt 5.000 artik­ler. Vin­mono­po­let har for øye­blik­ket i over­kant av 15.000 artik­ler i sine lis­ter. De har selv­sagt ikke alt på lager i alle utsalg, men de kan skaf­fe det i løpet av kort tid — i hele lan­det. I vin­pro­du­se­ren­de land er vin­hand­ler­ne gjer­ne spe­sia­li­sert på viner fra det områ­det hvor de lig­ger, i til­legg til viner fra de mest kjen­te områ­de­ne uten­for. Å fin­ne vin fra et lite kjent områ­de i Pie­mon­te hvor pro­duk­sjo­nen er liten hos en ita­li­ensk vin­hand­ler uten­for Pie­mon­te er anta­ge­li­ge­vis meget vans­ke­lig. I Frank­ri­ke vil det være noe nær umu­lig å fin­ne en vin her­fra. Skal man fin­ne noe uten­for områ­det, må man anta­ge­lig fin­ne en vin­han­del som dri­ves av en entu­si­as­tik utflyt­tet ita­lie­ner med røt­ter i det­te områ­det. Det er min hoved­inn­ven­ding mot Vin­mono­po­let: Ord­nin­gen gir ikke rom for den­ne type entu­si­ast­vin­hand­le­re, som man f.eks. kan fin­ne i Dan­mark.

Mus­se­ren­de vin lages også gjer­ne på dru­er med mye syre. Det er ikke til­fel­dig at den bes­te mus­se­ren­de vinen, champag­ne, kom­mer fra et områ­det som lig­ger i grense­om­rå­det for hvor det er mulig å dyr­ke vin­dru­er. Kjø­lig kli­ma gir gjer­ne mye syre i dru­ene. Det lages også mus­se­ren­de viner i det­te områ­det. Vin­mono­po­let har en slik vin, Erpacri­fe Bian­co Meto­do Clas­si­co 2011, som er laget med 50 % Erba­lu­ce.

Når det gjel­der det­te områ­det, må jeg si at boken Ita­li­ensk vin skuf­fer. Kan­skje har for­fat­ter­ne stiv­net på opp­lø­pet etter en hard vin­e­tap­pe med man­ge sto­re rødvi­ner. For alt de skri­ver om Canave­se DOC er at den har en ros­so med sepa­ra­te utga­ver for neb­bio­lo og bar­be­rea. Hvit­vin laget på Erba­lu­ce nev­nes ikke. Neb­bio­lo og bar­be­ra-viner lages på så man­ge ste­der i Pie­mon­te, så det er ikke det mest inter­es­san­te fra det­te områ­det. Hel­ler ikke i “Pie­monte” skri­ves det stort om rødvi­ne­ne her­fra.

Også Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2014 er vans­ke­lig å bru­ke i den­ne sam­men­hen­gen. Den inne­hol­der 160 sider om viner fra Pie­mon­te, sor­tert alfa­be­tisk etter pro­du­sent­navn, ikke etter områ­de innen­for Pie­mon­te. Det kre­ver der­for en del arbeid å fin­ne fram til pro­du­sen­ter fra små områ­der, og jeg har ikke tatt meg tid til å gå gjen­nom boken på den­ne måten.

Den nord­li­ge delen av Pie­mon­te kal­les Alto Pie­mon­te, som etter det jeg for­står betyr noe sli­ke som øvre Pie­mon­te.

Det er man­ge som skri­ver om Barolo, Bar­ba­res­co, de mest kjen­te områ­de­ne for Bar­be­ra og Dol­cet­to, Mos­cato, osv. Men vil vi vite litt mer om de mind­re kjen­te områ­de­ne nord i Pie­mon­te, da er det ett sted å gå:  9788275475136 Boken “Pie­monte” av Merete Bø og Ole Mar­tin Alf­sen. Den­ne er også inn­om en del av de mind­re kjen­te områ­de­ne, områ­der hvor det skjer mye spen­nen­de.

Etap­pen fort­set­ter inn i Cos­te del­la Sesia. Det er et lite områ­de. Det pro­du­se­res rødvin, hvit­vin og rosé. Det er ingen streng regu­le­ring, bare at man har til­knyt­ning til tra­di­sjo­nen. Det kan være gans­ke stor varia­sjon i drue­sam­men­set­nin­gen. Vin­mono­po­let har fem viner her­fra i sine lis­ter.

Jeg har ikke gode nok kart til å avgjø­re om syk­lis­te­ne også skla inn i områ­de­ne Gat­ti­na­ra, Ghem­me og Col­line Nova­re­si. Men de er i alle fall ikke langt unna, så vi kan ta turen tid uan­sett.

Vi skal først inn i vin­om­rå­det Col­line Nova­resi. Det er et lite områ­de som pro­du­se­rer vin på Neb­biolo, Uva Rara (Bonar­da), Bar­bera, Ves­po­lina og Croa­tina. Et søk på “Nova­resi” ga 7 treff hos Vin­mono­po­let.  Et til­sva­rende områ­de litt len­ger vest er Cos­te del­la Sesia. Jeg fin­ner bare en vin her­fra hos Vin­mono­po­let, Juve­nia Cos­te del­la Sesia Neb­biolo 2008 til 162 kr.

Det er to små DOCG områ­der der etap­pen pas­se­rer, Gat­ti­nara og Ghem­me. Om etap­pen går gjen­nom noen av dis­se, vet jeg ikke. Kar­tene er ikke pre­sise nok.  “Pie­monte” skri­ver Merete Bø og Ole Mar­tin Alf­sen med begeist­ring om Gat­ti­na­ra. Det­te var i sin tid hoved­om­rå­det for Neb­bio­lo, som de lokalt kal­ler Span­na. Ambi­siø­se pro­du­sen­ter arbei­der for å gjen­vin­ne gam­melt ry som en vin av yppers­te kva­li­tet. En Gat­ti­na­ra må inne­hol­de minst 90% nebbiolo/spanna og maks ti pro­sent ves­po­lina og/eller bonar­da. Det kre­ves 35 måne­ders lag­ring, hvor av 24 måne­der skal være på fat for en clas­si­co. For en riser­va kre­ves 47 måne­ders lag­ring, hvor­av 36 på fat.

“Pie­monte” frem­he­ves dis­se pro­du­sen­te­ne: Antoniolo, Tra­va­g­li­ni Gian­car­lo og Ner­vi. Sist­nevn­te eies blant and­re av Chris­to­pher Mostue. Grat­ti­na­ra er et områ­de som er “up and coming”, som betyr at man kan få meget gode viner til lave­re pri­ser enn man må beta­le for til­sva­ren­de vin fra mer kjen­te områ­der. Vin­mono­po­let har 17 viner fra Gat­ti­na­ra i sine lis­ter, og de pro­du­sen­te­ne som er nevnt oven­for er alle repre­sen­tert.

Ghem­me er nabo­om­rå­det til Gat­ti­na­ra, men geo­lo­gi­en er gans­ke anner­le­des. Også her er hoved­dru­en Neb­bio­lo. Alber­to Arlunno hev­de­rat Ghem­me har det per­fek­te utgangs­punkt for å dyr­ke Neb­bio­lo. Men som inne­ha­ver av den leden­de pro­du­sen­ten i Ghem­me, Antichi Vig­ne­ri di Can­tal­u­po er han nok inha­bil. En annen pro­du­sent som nev­nes er Iop­pa. Vin­mono­po­let har syv viner fra Ghem­me, alle fra de to nevn­te pro­du­sen­ter.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email