I vini del Giro d’Italia 2014 — 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto

Giro_2014_NE17Så ble det vel omtrent som ven­tet: Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vok­tet på hver­and­re, og en som ikke repre­sen­ter­te noen trus­sel i sam­men­dra­get kun­ne gå for etappe­sei­er. I dag har ryt­ter­ne sin sis­te og sik­kert meget vel­kom­ne hvile­dag.

Vi har kom­met til 17. etap­pe går fra Sar­no­ni­co til Vitt­orio Vene­to. Det­te er årets nest­sis­te fla­te etap­pe. For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil det­te være en slags trans­port­etap­pe hvor man vil være opp­tatt av å vok­te på hver­and­re slik at ingen skal kun­ne ta noe tid på de and­re. For dis­se og lage­ne deres er det vik­tig å ha kref­ter igjen til de sis­te fjel­le­ne. Det kan være en mulig­het for sprin­te­re som har “over­levd” 16. etap­pe. Men det er en etap­pe som vir­ker såpass små­kupert at det også bør være mulig­he­ter for at et brudd skal kun­ne hol­de inn. Vi får igjen håpe at Edvald Boa­sson Hagen har dagen.

Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har nok lært fra 13. etap­pe i Tour de Fran­ce 2006 at de ikke må være alt for avslap­pet i for­hold til til­syne­la­ten­de ufal­ri­ge ryt­te­re i brudd. Da fikk Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt omtrent 30 minut­ters for­sprang, Óscar Pereiro Sío over­tok den gule leder­trøy­en og end­te som en over­ras­ken­de vin­ner av Touren det året. Men de vil vel ikke være vel­dig opp­tatt av å kjø­re inn et brudd, så len­ge de ikke får alt for mye tid.

T17-18Etap­pen star­ter i Tren­ti­no Alto Adi­ge og ender i Vene­to. Vi star­ter i Tren­ti­no, som er det syd­li­ge vin­om­rå­det. Vi kan star­te med det mest omfat­ten­de områ­det, som er Tre­ti­no DOC. Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for det­te er Tren­ti­no DOC og fle­re and­re under­om­rå­der som vi skal kom­me til­ba­ke til.

Innen­for Tren­tino kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 drue­sor­ter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et under­om­rå­de.

Vin San­to er en søt vin som lages på den loka­le dru­en Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha. Til 14. etap­pe skrev jeg at pro­du­skjons­om­rå­det for Pine­rolese Ramie er 3 ha, og at det omtrent til­sva­rer Nisse­ber­get. Pro­duk­sjons­om­rå­det for Tren­tino Vin San­to er dob­belt så stort. Men det dob­belte av vel­dig lite er fort­satt vel­dig lite. Så det er ikke lett å fin­ne den­ne vinen. De øvri­ge vine­ne i kate­go­rien Tren­tino + type­be­teg­nelse er det ikke verdt å fes­te seg ved.

Over 70 % av vine­ne er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å leg­ge stør­re vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sand­ri, Ceso­ni, Pravis, Maso Fur­li, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Leta­ri.

Vi tar også med områ­det Sor­ni, hvor det lages en Sor­ni Bian­co og Sor­ni Ros­so. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­rende. Det sis­te områ­det er Teroldego Rota­li­ano. Vine­ne kan være alt fra lyse, let­te og like­gyl­dige, til kraf­tige, kon­sen­trerte og mør­ke. Fora­dori ser ut til å være den leden­de pro­du­sen­ten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clar­ke beskri­ver den på den­ne måten (jeg site­rer fra den nors­ke utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engels­ke utga­ven er til­gjen­ge­lig):

… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­tino, som for tiden er det dis­trik­tet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­nene får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt bar­ri­que-lag­ring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dyb­de. Laget på den­ne måten behol­der den all sin ita­li­enske, bit­re kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plom­me og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balan­se, selv om den er høy (det­te er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast rygg­rad.”

Tren­to DOC er litt mind­re, men stort sett over­lap­pende med Tren­tino DOC. Her pro­du­se­res en av Ita­lias bes­te mus­se­rende viner med “meto­do clas­sico”, alt­så i sam­me type pro­sess som Champag­ne. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te områ­det. Der­med må åpnin­gen på den­ne etap­pen bli en mus­se­rende vin fra Tren­to.

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne, pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Char­don­nay.

Huset Fer­rari har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper det­te huset har mer slekt­skap med bil­pro­du­sen­ten enn med dop­le­gen Fer­ra­ri.

Etap­pen avslut­tes i Vene­to, som er et av de sto­re vin­om­rå­de­ne i Ita­lia, kjent for Prosecco, hvit­vi­nen Soave og rødvi­ne­ne Val­po­li­cel­la og ikke minst Val­po­li­cel­la Ama­ro­ne. Vi hol­der oss gans­ke langt nord, og nord for de mest kjen­te vin­om­rå­de­ne. Men vi kom­mer inn i områ­det for Prosecco.

Prosecco, som er Vene­tos mest kjen­te mus­se­rende vin. Jeg har vært inn­om den­ne noen gan­ger tid­li­ge­re i årets Giro. Den bes­te kom­mer fra Coneg­li­a­no-Val­dob­bia­de­ne, som er det førs­te områ­det syklsi­te­ne kom­mer inn i. Om jeg har for­stått det rett, kom­mer vi inn i det­te områ­det der det er en spurt.

Prosecco er laget på dru­en Prosecco, så slik sett er det gans­ke enkelt. Det er en drue med duft av epler, pærer og bloms­ter. Den har et høyt syre­inn­hold, som gjør den godt egnet for pro­duk­sjon av mus­se­rende vin. Det lages også en stil­le vin på Prosecco, men den har jeg ald­ri smakt.

Prosecco har et trykk på tre atmo­sfæ­rer, som er halv­par­ten at det tryk­ket det van­lig­vis er i en mus­se­rende vin. Prosecco er ikke en av de sto­re mus­se­rende vine­ne, og er etter min mening ikke en vin for de sto­re anled­nin­ger. Men skal man noe friskt å drik­ke en varm dag, eller en ape­ri­tif, er Prosecco utmer­ket. Jeg har druk­ket en del Prosecco på utecafé­er i Vene­zia, og har man­ge gode min­ner knyt­tet til den vinen.

Col­li di Coneg­li­ano er et områ­de som omslut­ter hele Coneg­li­a­no-Val­dob­bia­de­ne og går litt ut over det­te. Dagens mål­by, Vitt­orio Vene­to, lig­ger i det­te områ­det. Det­te er en DOC for viner som ikke er laget på Prosecco. Her bru­kes en del loka­le drue­ty­per som Inc­rocio Man­zoni (både rød og hvit) og Marze­mino. Det lages også noen spen­nende passitovi­ner. Det­te er inter­es­sante viner som det er verdt å sma­ke på.

Litt len­ger mot syd­vest skal vi inn­om områ­det Mon­tello e Col­li Aso­lani, som egent­lig er to områ­der: Mon­tello og Col­li. Prosecco fra det­te områ­det er skilt ut som en egen DOCG: Col­li Aso­lani Prosecco DOCG eller bare Asole Prosecco DOCG. I områ­det dyr­kes mest Prosecco og Mer­lot. Vine­ne er på det jev­ne.

Nok en gang sli­ter jeg litt med at kar­te­ne over etap­pen og vin­om­rå­de­ne ikke er pre­si­se nok. Det er mulig at ryt­ter­ne også svin­ger inn­om Pia­ve før de drei­er nord­over mot mål­byen. Pia­ve er et stort og flatt områ­de i del­taet til elven Pia­ve. Det er et frukt­bart områ­de, og et av vin­pro­duk­sjo­nens para­dok­ser er at frukt­bare områ­der ikke er de bes­te for vin­dyr­king. Det gir stort utbyt­te, men ikke like mye smak. I det­te områ­det gjør nett­opp frukt­bar­he­ten at det kre­ves en bety­de­lig inn­sats for å hol­de pro­duk­sjo­nen nede og kva­li­te­ten oppe.

Det er 12 uli­ke viner som pro­du­se­res innen­for Pia­ve DOC. De fles­te er end­rue­vi­ner, hvor det kre­ves at minst 95% er den angit­te drue­ty­pen. Mer­lot er den mest van­lige dru­en.

I områ­det dyr­kes også dru­en Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Ita­lia. I Ita­li­ensk vin skri­ver de at viner basert på den­ne dru­en er “de mor­somste”, og begrun­ner det­te med at den skil­ler seg ut fra den grå mas­se av “kor­rekte viner” på grunn av dru­ens egen­art. Oz Clar­ke er mind­re begeist­ret og beskri­ver den som en meget tan­nin­rik og svært syr­lig drue. Den gir, fort­satt i føl­ge Oz Clar­ke, gro­ve viner som mang­ler sjar­men til man­ge av de and­re syr­lige vine­ne i den­ne regio­nen. Selv har jeg ikke smakt den­ne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanot­te er en vin laget på Raboso, men hvor en del av dru­ene har vært tør­ket. Det­te er den mest inter­es­sante vinen, i føl­ge Ita­li­ensk vin.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email