Så ble det vel omtrent som ventet: Sammenlagtkandidatene voktet på hverandre, og en som ikke representerte noen trussel i sammendraget kunne gå for etappeseier. I dag har rytterne sin siste og sikkert meget velkomne hviledag.
Vi har kommet til 17. etappe går fra Sarnonico til Vittorio Veneto. Dette er årets nestsiste flate etappe. For sammenlagtkandidatene vil dette være en slags transportetappe hvor man vil være opptatt av å vokte på hverandre slik at ingen skal kunne ta noe tid på de andre. For disse og lagene deres er det viktig å ha krefter igjen til de siste fjellene. Det kan være en mulighet for sprintere som har “overlevd” 16. etappe. Men det er en etappe som virker såpass småkupert at det også bør være muligheter for at et brudd skal kunne holde inn. Vi får igjen håpe at Edvald Boasson Hagen har dagen.
Sammenlagtkandidatene har nok lært fra 13. etappe i Tour de France 2006 at de ikke må være alt for avslappet i forhold til tilsynelatende ufalrige ryttere i brudd. Da fikk Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt omtrent 30 minutters forsprang, Óscar Pereiro Sío overtok den gule ledertrøyen og endte som en overraskende vinner av Touren det året. Men de vil vel ikke være veldig opptatt av å kjøre inn et brudd, så lenge de ikke får alt for mye tid.
Etappen starter i Trentino Alto Adige og ender i Veneto. Vi starter i Trentino, som er det sydlige vinområdet. Vi kan starte med det mest omfattende området, som er Tretino DOC. Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trentino DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.
Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:
- Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
- Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
- Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.
Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Til 14. etappe skrev jeg at produskjonsområdet for Pinerolese Ramie er 3 ha, og at det omtrent tilsvarer Nisseberget. Produksjonsområdet for Trentino Vin Santo er dobbelt så stort. Men det dobbelte av veldig lite er fortsatt veldig lite. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.
Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet i Italiensk vin er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.
Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):
“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”
Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Dermed må åpningen på denne etappen bli en musserende vin fra Trento.
Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.
Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper dette huset har mer slektskap med bilprodusenten enn med doplegen Ferrari.
Etappen avsluttes i Veneto, som er et av de store vinområdene i Italia, kjent for Prosecco, hvitvinen Soave og rødvinene Valpolicella og ikke minst Valpolicella Amarone. Vi holder oss ganske langt nord, og nord for de mest kjente vinområdene. Men vi kommer inn i området for Prosecco.
Prosecco, som er Venetos mest kjente musserende vin. Jeg har vært innom denne noen ganger tidligere i årets Giro. Den beste kommer fra Conegliano-Valdobbiadene, som er det første området syklsitene kommer inn i. Om jeg har forstått det rett, kommer vi inn i dette området der det er en spurt.
Prosecco er laget på druen Prosecco, så slik sett er det ganske enkelt. Det er en drue med duft av epler, pærer og blomster. Den har et høyt syreinnhold, som gjør den godt egnet for produksjon av musserende vin. Det lages også en stille vin på Prosecco, men den har jeg aldri smakt.
Prosecco har et trykk på tre atmosfærer, som er halvparten at det trykket det vanligvis er i en musserende vin. Prosecco er ikke en av de store musserende vinene, og er etter min mening ikke en vin for de store anledninger. Men skal man noe friskt å drikke en varm dag, eller en aperitif, er Prosecco utmerket. Jeg har drukket en del Prosecco på utecaféer i Venezia, og har mange gode minner knyttet til den vinen.
Colli di Conegliano er et område som omslutter hele Conegliano-Valdobbiadene og går litt ut over dette. Dagens målby, Vittorio Veneto, ligger i dette området. Dette er en DOC for viner som ikke er laget på Prosecco. Her brukes en del lokale druetyper som Incrocio Manzoni (både rød og hvit) og Marzemino. Det lages også noen spennende passitoviner. Dette er interessante viner som det er verdt å smake på.
Litt lenger mot sydvest skal vi innom området Montello e Colli Asolani, som egentlig er to områder: Montello og Colli. Prosecco fra dette området er skilt ut som en egen DOCG: Colli Asolani Prosecco DOCG eller bare Asole Prosecco DOCG. I området dyrkes mest Prosecco og Merlot. Vinene er på det jevne.
Nok en gang sliter jeg litt med at kartene over etappen og vinområdene ikke er presise nok. Det er mulig at rytterne også svinger innom Piave før de dreier nordover mot målbyen. Piave er et stort og flatt område i deltaet til elven Piave. Det er et fruktbart område, og et av vinproduksjonens paradokser er at fruktbare områder ikke er de beste for vindyrking. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette området gjør nettopp fruktbarheten at det kreves en betydelig innsats for å holde produksjonen nede og kvaliteten oppe.
Det er 12 ulike viner som produseres innenfor Piave DOC. De fleste er endrueviner, hvor det kreves at minst 95% er den angitte druetypen. Merlot er den mest vanlige druen.
I området dyrkes også druen Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Italia. I Italiensk vin skriver de at viner basert på denne druen er “de morsomste”, og begrunner dette med at den skiller seg ut fra den grå masse av “korrekte viner” på grunn av druens egenart. Oz Clarke er mindre begeistret og beskriver den som en meget tanninrik og svært syrlig drue. Den gir, fortsatt i følge Oz Clarke, grove viner som mangler sjarmen til mange av de andre syrlige vinene i denne regionen. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanotte er en vin laget på Raboso, men hvor en del av druene har vært tørket. Dette er den mest interessante vinen, i følge Italiensk vin.
I vini del Giro d’Italia 2014
- Innledning
- 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet
- 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar
- 3. etappe: Rocky Road to Dublin
- 4. etappe: — Giovinazzo — Bari
- 5. etappe: Vanskelig å finne vin i fotbuen
- 6. etappe: Sassano — Montecassino
- 7. etappe: Frosinone — Foligno
- 8. etappe: Foligno — Montecopiolo
- 9. etappe: Lugo — Sestola
- 10. etappe: Modena — Salsomaggiore Terme
- 11. etappe: Collecchio — Savona
- 12. etappe: Barbaresco — Barolo
- 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese
- 14. etappe: Agliè — Oropa
- 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione
- 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal
- 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto
- 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)
- 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)
- 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan
- 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.