Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2014 — 21. etappe: Finale – Gemona del Friuli – Trieste

Leave a comment

Giro_2014_NE21Årets avslutning kan minne om den typiske Tour de France avslutningen: En flat etappe som avsluttes med et antall runder inne i byen, denne gang i Trieste. Sammenlagtstillingen vil i praksis være avgjort. Bare uhell vil kunne føre til endringer her. Kanskje vil det fortsatt være kamp om poengtrøyen, det kommer an på hvilke spurtere som har kommet seg over alle fjellene. Og det vil selvfølgelig være kamp om etappeseieren.

21. og siste etappe går fra Gemona del Friuli til Trieste.

G12_Template_plan_soprVi er fortsatt i området Friuli-Venezia Giulia. Men nå skal vi holde oss i den østlige og mest interessante delen av dette området. Vi starter litt nord for den klassifiserte vinen, men det tar ikke lang tid før vi kan finne noe å drikke.

Det første vinområdet vi kommer inn i er Colli Orientali del Friuli. Navnet betyr Friulis østlige bakker. I dette området produseres det mer rødvin enn hvitvin. Det er ti hvite og ti røde klassifiserte endrueviner, i tillegg til rød og hvit, samt en søt vin med flere druesorter. Den dominerende røde druen er merlot. Den viktigste hvite/grønne druen er friulano. Tidligere ble den kalt tocai friulano, men EU har bestemt at det fra og med 2007 man bare i Ungarn kan bruke navnet tocai. Ellers dyrkes mye pinot grigio, sauvignon blanc og chardonnay.

De lokale druene begynner også å bli mer populære, særlig gjelder det de hvite ribolla gialla, verduzzo friuliano og picolit, samt de røde refosco og schioppettino. Jeg liker tendensen til å utvikle vin på lokale druer. Det blir mer interessant når man får fram den lokale egenart, enn om man bare holder seg til de “internasjonale” druene som dyrkes så mange steder — i alle fall så lenge man klarer å få fram et godt resultat med lokalt særpreg.

På dagens etappe kan vi egentlig begynne med desserten, eller i alle fall med å finne den vinen vi skal spare til desserten. Helt i nord-vest ligger Ramandolo. Her har man produsert søte viner på verduzzo friulano siden antikken. Det er to hovedtyper: Amabile og passito. Amabile er en halvtørr vin, og som så mange halvtørre viner faller den litt mellom to stoler. Vi vil helst ha tørre viner. Men til salt og/eller krydret mat, kan halvtørre viner fungere. Passito er en søt dessertvin. Druene høstes sent og tørkes på særlige tørkeloft.

Picolit regnes som en vanskelig drue som gir lav avkastning. Det har vært laget søt vin av denne druen i flere hundre år. Men det gikk nedover med produksjonen i 70-årene, da man var mest opptatt av volum og kvalitet. Heldigvis har den fornyede interesse for lokal egenart, og for søte dessvertviner, gjort at gode produsenter igjen har satset på denne.

Vi kommer så over i Collio Goriziano. Klimaet påvirkes både av kalde vinder fra fjellene i nord, og fra fra det tempererende Adriaterhavet. De beste druene dyrkes 100-250 meter over havet. Blant de klassifiserte vinene er det 12 hvite og fem røde endrueviner, samt en bianco og en rosso. Av hvite druer dyrkes mest pniot grigio, sauvignon blanc og friulano. Friulano er regionens mest lokale og beste druesort. Mange av de beste vinene er blandingsviner som selges som Collio Bianco DOC.

Av røde druer dyrkes mest cabernet sauvignon og cabernet franc.

Litt lenger syd flater landskapet ut, og vi kommer inn i Friuli Isonzo DOC. Det meste av den vinen som dyrkes her, konsumeres lokalt. Man venter på at noen virkelig skal utnytte det potensialet mange mener det er i dette området.

Området ned mot Trieste er en ganske smal sripe mellom Slovenia og Adriaterhavet.  Vi har noen ganger vært inne på at Italia  er et ungt land. Trieste er et salgs veikryss eller møtepunkt mellom latinsk, slavisk og gremanistisk kultur. Og da er det vel ingen stor overraskelse at det har vært en del konflikter. Etter andre verdenskrig ble Trieste etablert som en selvstendig bystat. Den ble delt i to soner, hvorav den ene (sone A) ble styrt av de alliertes militærstyre. Den andre sonen (sone B) ble styrt av Jugoslavia. I 1954 ble sone A en del av Italia. Først i 1975 ble grensen mellom Italia og Jugoslavia fastlagt, i en traktat som også regulerer minoriteters forhold i området. Det er denne grensen fra 1975 som nå er grensen mellom Italia og Slovenia.

Vinområdet her heter Carso. Det er tre lokale druesorter. To hvite, malvasia istraina og vitovska, samt den røde terrano.  Vinene fra dette området er ikke den mest interessant fra regionen. Hent heller vin litt lenger nord. Men drikk lokalt om du er i området.

Om det blir noe å feire ved årets giroavslutning, så bør valget etter min mening fortsatt bli en Franciacorta. Det er italieneren for de store anledninger.

Dette var siste vinkommentar til Giro d’Italia for i år. Men i begynnelsen av juli er vil tilbake for Les vins du Tour de France 2014. Også Tour de France har lagt starten til De britiske øyer, nærmere bestemt til England. Så det blir først tre dager med engelsk øl, og litt engelsk vin. Først på fjerde etappe forflytter touren seg til kontinentet. Både fjerde og femte etappe går mest i Frankrike og litt i Belgia, så her blir det også mest øl. Først på sjette etappe blir det vin som dominerer, og da åpner det med et smell, med målgang i champagnehovedstaden Reims. Vi tastes i juli.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.