Den første etappen på italiensk jord ble en spesiell og ganske uinteressant affære, i og med at den ble delvis nøytralisert. Nå fikk vi på siste runde se at det kunne bli svært glatt.
Jeg merket meg kommentaren fra sammenlagtleder Michael Matthews rett etter målgang: I Irland regner det bestandig. Så ble det litt merkelig det han sa, men poenget syntes å være at i Syd-Italia, hvor det vanligvis ikke regner så ofte, kan veiene bli veldig glatte når regnet først kommer — sannsynligvis fordi det ligger så mye støv og forurensninger på veien som ikke har blitt vasket bort av tidligere regn. Ellers var det synd at Marcel Kittel valgte å stå av. Men er man syk så er det ikke så mye å gjøre med det.
En av de mange meningsløse anklagene som jevnlig rettes mot syklister er at man har så dyre sykler. Et av de mer tåpelige eksempler sto i Agderposten nylig med overskriften “Triller mange millioner på veien”.
Dessverre er Agderposten en av avisene som har innført håpløse betalingsordninger, så jeg får ikke opp artikkelen igjen. (Jeg har ikke noe imot at vi må betale. Men jeg leser en artikkel i Agderposten og en rekke andre aviser en gang i blant, og det er helt uaktuelt å tegne abonnement på alle de avisene som av og til har en artikkel jeg er interessert i å lese — og som andre henviser til. Få på plass brukervennlige løsninger, så kan jeg sikkert betale et par kroner til Agderposten også.)
Agderposten har gjort den ganske meningsløse øvelsen å beregne prisen på de syklene deltakerne brukte under rittet “Bukkene Bruse”. Det de ikke har beregnet, er f.eks. prisen på de bilene deltakerne brukte for å kjøre fram og tilbake til Grimstad. De som ytrer seg om at folk har dyre sykler, kjører etter all sannsynlighet bil selv — som virkelig er dyrt.
Det var vel ikke noen stor overraskelse at Marcel Kittel tok hjem gårsdagens etappe også. Edvald Boasson Hagen kjørte sterkt og viste god form, med fint opptrekk og greit resultat etter å ha vært innblandet i en velt. Vi får håpe at Lars Petter Nordhaug, for anledningen i rollen som sidekommentator hos Eurosport, får rett i at Edvald kommer til å vinne etapper senere i Giroen.
Rytterne har hviledag i dag, mens sirkuset forflytter seg til Italia. Vi er allerede i Italia, og har kommet fram til 5. etappe, som går langs fotbuen, fra Tranto til Viggiano. Etappen er klassifisert som “medium mountain”. Det er ingen hardere stigninger enn 3. og 4. kategori. Men etappen slutter på toppen av en 4. kategoristigning, så dette blir nok ikke et oppgjør mellom spurterne.
Rytterne er fortsatt i Irland. De skal i dag gå løs på tredje etappe som tar dem inn i republikken Irland til Dublin. Det var vel ingen stor overraskelse at lagtempo byr på dramatikk og gir tidsforskjeller. Men det er synd når uhell skal få slik betydning som det fikk for Garmin Sharp. Det var heller ingen stor overarskelse at Oreca GreenEdge vant, slik de gjorde på lagtempoen i Nice i Tour de France 2013. Man skal ha trent på å få laget til å fungere som et lagtempolag. Ikke alle lag prioriterer det like mye.
At det ble et spurtoppgjør på andre etappe var ingen overraskelse, ei heller at Marcel Kittel viste seg som den raskeste på oppløpet. Også på dagens etappe kan det bli et spurtoppgjør, om ikke vinden skulle splitte feltet før de kommer så langt. Etter dagens etappe skal rytterne ha sin første hviledag.
Vi har lagt hviledagen bak oss og har forflyttet oss fra Irland til Italia. Den fjerde etappen går omtrent langs Italias akhillessene.
Vi er i regionen Puglia. Dette er det området i Italia hvor det produseres mest vin. Vi er langt syd og det er varmt, noe som også preger vinen.
I dag starter det også for syklistene, med lagtempo i Belfast. Vi holder oss som vanlig litt foran, slik at de som vil sikre seg godt drikke før rittet, skal ha litt tid til å bunkre.
3. etappe går fra Nord-Irland og inn i republikken Irland. 3. etappe går fra Armagh til Dublin. Det er også en flat etappe, med to fjerdekategoristigninger ganske tidlig.
I dag skal vi over grensen til republikken Irland, med målgang i Dublin.
2. etappe starter i Belfast, tar en runde nordover, for å vende tilbake til Belfast. Igjen starter de i Titanic Quarter. Etappen er ganske flat. Det er to fjerdekategoristigninger. Men de kommer neppe til å skape noen avstander, så her blir det nok en massespurt.
Jeg har ikke klart å finne mange interessante bryggerier i den delen av Nord-Irland som de skal gjennom i dag. Men etappen snur tilbake mot Belfast i byen Bushmills, Her finner vi Old Bushmills Distillery, en kjent produsent av irsk whiskey. Old Bushmills Distillery som hevder å være verdens eldste lisensierte destilleri. De ble lisensiert i 1608, og jeg kjenner ikke til at noen har utfordret deres status som det eldste av sitt slag. Men det var destilleri her før det ble lisensiert. Det er dokumentert at det fantes destilleri her i alle fall på slutten av 1400-tallet.
Det er langing, altså matforsyning til rytterne omtrent i Bushmills. Men jeg tviler på at det er noe av den lokale whiskeyen i de posene rytterne får.
Giro d’Italia har i år lagt starten til Belfast i Nord-Irland. 1. etappe er en 21,7 km lang lagtempo som går inne i byen.
Jeg synes lagtempo er morsomt. Når lagtempo er første etappe, blir det kamp mellom lagene ikke bare om å vinne etappen, men også for å få de gjeve trøyene dagen etter. Beste rytter på beste lag starter andre etappe med den rosa ledertrøyen. Jeg husker ikke rangordning mellom klatretrøye og poengtrøye, men det vil nok være noen fra vinnerlaget i lagtempo som bærer disse også. Den kan fort bli betydelige tidsdifferanser på lagtempo, og det er ikke sikkert at noen klarer å tette lukene fram til de med statustrøyer før man kommer inn i etapper som skiller mer mellom rytterne.
Så er vi igjen klare for Giro d’Italia. Starten er denne gangen i Belfast i Nord-Irland. Rytterne skal være to dager i Nord-Irland, før de krysser grensen til republikken Irland og ender i Dublin. Det er laget et eget nettsted for de tre første etappene i Irland.
Det er nesten pinlig å innrømme, men jeg har aldri vært i Irland, verken i Nord-Irland eller i republikken Irland. Jeg har lenge håpet på at det skulle dukke opp en passende konferanse i Irland som jeg kunne reise til, eller et annet godt påskudd for å dra. Men det blir vel til at jeg må dra fordi jeg har lyst til å dra dit (også for å høre irsk musikk), og reise som turist. Heldigvis blir en god del av det de produserer av drikkevarer eksportert, så jeg har smakt en del av det likevel. Først på fjerde etappe, etter en hviledag, forflytter giroen seg til Italia.
“En bil som rygget ut av en garasje i Simon Darres veg i Lillehammer fikk brått en kvinnelig syklist i 50-årene i siden mandag ettermiddag.
– Ambulanse og politi ble sendt til stedet. Kvinnen hadde falt av sykkelen og klaget over smerter i nakken, så hun ble kjørt til Lillehammer sykehus for en sjekk, forteller operasjonsleder Atle B. von Obstfelder ved Gudbrandsdal politidistrikt.”
Jeg er ikke lokalkjent på Lillehammer, men her ser vi i alle fall hvor Simon Darres veg er, selv om jeg ikke vet hvor i gaten ulykken skjedde.
Den første etappen på italiensk jord ble en spesiell og ganske uinteressant affære, i og med at den ble delvis nøytralisert. Nå fikk vi på siste runde se at det kunne bli svært glatt.
