Hvorfor sykler vi?

Fairhurst_LifeCycleJeg kan egent­lig ikke sva­re på veg­ne av and­re enn meg selv. Så kan­skje bur­de det vært “hvor­for syk­ler jeg?”. Men litt vet vi om hvor­for folk gene­relt syk­ler.

Bil­det til venst­re og neden­for er laget av Mark Fai­r­hurst, og er gjen­gitt med til­la­tel­se.

Mitt enk­le svar er: Jeg syk­ler for­di jeg liker å syk­le. Å syk­le gir en her­lig opp­le­vel­se av fri­het og uav­hen­gig­het.

Jeg er ikke ale­ne om å opp­le­ve det slik . Mar­cus Alm­gren skrev det­te på Twit­ter:

Jeg byt­tet fra buss til syk­kel og gikk fra frust­rert kveg­dyr til fri mann. Opp­da­get en ny ver­den.”Fairhurst_Heaven

Erlend Sund­vor, også på Twit­ter:

Nett­opp. Ingen and­re trans­port­mid­ler gir sam­me fri­hets­fø­lel­sen som syk­kel.”

Ikke i noen av de under­sø­kel­ser jeg har sett, har man stilt spørs­må­le­ne slik at den­ne siden ved syk­ling kom­mer godt fram. SINTEFs “Syk­kel­un­der­sø­kel­se 2011 Oslo­om­rå­det” svar­te 19% at en av de vik­tigs­te grun­ne­ne til at de syk­ler er at det er gøy. Det er ikke det ordet jeg vil­le ha valgt for å beskri­ve min opp­le­vel­se. Men syk­kelg­le­den er vik­tig. Con­ti­nue read­ing Hvor­for syk­ler vi?

En farlig plassert bussholdeplass

At syk­kel­felt avbry­tes av buss­holde­plas­ser er noe herk. I Oslo er det slik alt for man­ge ste­der, som kla­re eksemp­ler på at man i den­ne byen ikke prio­ri­te­rer syk­lis­ter. Men noen holde­plas­ser er ver­re enn and­re, og jeg skal til en av de far­lig plas­ser­te holde­plas­ser hvor jeg selv har vært nær ved å bli kjørt ned av en buss. Det her holde­plas­sen Lin­dern i Geit­myrs­vei­en.

Når man kom­mer Kier­schows gate fra Sage­ne, er det midt­stilt syk­kel­felt i krys­set ved Kirkeveien/Griffenfeldts gate (er ikke helt sik­ker på hvor den skif­ter navn). Nå har syk­kel­fel­tet også fått fin, rød far­ge. Så langt fun­ge­rer det greit.

WIMG_0490_DxO Con­ti­nue read­ing En far­lig plas­sert buss­holde­plass

Påby 1,5 m minsteavstand ved forbikjøring av syklister

WCRW_6903_DxO_rawNår man kjø­rer langs frans­ke lande­vei­er, kan man obser­ve­re skil­tet til høy­re: Vi deler vei­en, hold en avstand på 1,5m når du kjø­rer for­bi en syk­list.

Jeg syk­ler (og kjø­rer) en del i Frank­ri­ke, men har ikke satt meg inn i detal­jer i frans­ke tra­fikk­reg­ler. Som syk­list opp­le­ver jeg en langt bed­re til­rette­leg­ging enn i Nor­ge. Når det gjel­der tra­fikk­reg­ler er mang­len­de kunn­skap på en del områ­der ikke noe pro­blem, f.eks. om vike­plikt, ut over den all­min­ne­li­ge høyre­re­ge­len. Det er i prak­sis all­tid skil­tet, og da for­hol­der jeg meg til skil­tin­gen, ikke til gene­rel­le tra­fikk­reg­ler. Con­ti­nue read­ing Påby 1,5 m minste­av­stand ved forbi­kjø­ring av syk­lis­ter

Idiotisk og farlig plassering av skilt på Sinsen

Jeg syk­let en tur blant annet gjen­nom Dag Ham­marsk­ølds vei (Ring 3) i dag, blant annet for å se på hvor­dan for­hol­de­ne for syk­lis­ter har blitt og vil bli mel­lom Sin­sen og Økern. Det skal jeg kom­me til­ba­ke til.

Med ved, til dels i gang- og syk­kel­vei­en på nord­si­den av Ring 3 fra Sin­sen­krys­set mot Sin­sen­vei­en, var det to skilt som var dumt plas­sert, det ene av dem direk­te far­lig for syk­lis­ter.

Con­ti­nue read­ing Idio­tisk og far­lig plas­se­ring av skilt på Sin­sen

Aldri mer Bjørvika!

Bjør­vi­ka er et kata­strofe­om­rå­de for syk­lis­ter. Til de som har hatt ansva­ret for det­te, er det først og fremst det­te å si: Dere strøk til eksa­men. Opp­ga­ven er ikke løst på en aksep­ta­bel måte. Dere had­de en gyl­len mulig­het med blan­ke ark og mye plass, som dere full­sten­dig har for­spilt. Nå må det gjø­res mas­se repa­ra­sjons- og skade­be­grens­nings­ar­beid som kom­mer til å kos­te mye.

Bjør­vi­ka er et grelt eksem­pel på hvor­dan det ikke skal plan­leg­ges. Man har ikke plan­lagt med tan­ke på å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for syk­lis­ter. I Køben­havn er syk­kel med i plan­leg­gin­gen fra start. I Bjør­vi­ka har man fulgt den nors­ke model­len men de van­li­ge besver­gel­se­ne om “gode for­hold for syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re”, uten noe kon­kre­ti­se­ring. Men som vi vet: Slik vage for­mu­le­rin­ger er ikke noe verdt, og tid­li­ge erfa­rin­ger med Bjør­vi­ka-pro­sjek­tet vis­te at det­te var noe de ansvar­li­ge ikke tok seriøst. De som har hatt ansva­ret for plan­leg­gin­gen av Bjør­vi­ka har ikke et øye­blikk i pro­ses­sen behand­let syk­lis­ter seriøst. Det er det van­li­ge: Når alle and­re har fått sitt, da for­sø­ker man å skvi­se inn litt syk­kel­felt som gar­ni­tyr, om det er plass igjen. Og det er det jo som regel ikke.

Con­ti­nue read­ing Ald­ri mer Bjør­vi­ka!

Nordenga bro

Nord­en­ga bro ble åpnet i 2011. Det er en av de få bro­ene som krys­ser spor­om­rå­de­ne på Oslo S hvor det er en form for til­rette­leg­ging for syk­lis­ter.

Den var fer­dig for bilis­ter, men i bes­te fall halv­fer­dig for syk­lis­ter da den ble åpnet. Det er et av alt for man­ge eksemp­ler på at Sta­tens veg­ve­sen viser stor omsorg for bilis­ter, men gir blaf­fen i syk­lis­ter.

Gang- og syk­kel­de­len er en gang- og syk­kel­vei. Bro­en ble åpnet da det var åpen dag i Bjør­vi­ka i 2011. Jeg uttryk­te den gang stor skuf­fel­se over Sta­tens veg­ve­sen, og ikke noe av det som har skjedd i Bjør­vi­ka har bidratt til å ret­te opp det inn­tryk­ket. Tvert imot. Det­te skrev jeg om Nord­en­ga bro den gan­gen: Con­ti­nue read­ing Nord­en­ga bro

Merkelig trafikkjus på Senja

Avi­sen Nord­lys har føl­gen­de over­skrift: “Syk­list påkjørt og sendt til syke­hus. Så kom boten på 3000 kro­ner”. Ved­kom­men­de had­de syk­let over et fot­gjen­ger­felt og blitt påkjørt av en bil. Nå vet jeg at man ikke all­tid skal ta pres­sens gjen­gi­vel­ser for god fisk. Men jeg tar like­vel med det som politi­ad­vo­kat Marie Lygre ved Len­vik lens­manns­kon­tor skal ha gitt som grunn for bøt­leg­gin­gen:

Politi­ad­vo­kat Marie Lygre ved Len­vik lens­manns­kon­tor er for sin del ikke i tvil om at det er rik­tig å bøte­leg­ge syk­lis­ten, med hen­vis­ning til para­gra­fen om uakt­som­het i Veg­tra­fikk­lo­ven.

Con­ti­nue read­ing Mer­ke­lig tra­fikk­jus på Sen­ja

Gratulerer med dagen, Dagfinn Høybråten: Ti år med røykfrie serveringssteder

I dag er det ti år siden vi ende­lig kun­ne pus­te rela­tivt fritt på ser­ve­rings­ste­der. Fra 1. juni 2004 ble tobakkska­de­lo­vens krav om røyk­frie loka­ler også gjort gjel­den­de for ser­ve­rings­ste­der.

Det var mye bråk og spe­tak­kel. Ser­ve­rings­bran­sjen vis­te en røren­de omsorg for røy­ker­ne, og trod­de at alle gjes­te­ne vil­le for­svin­ne med røy­ken. Hvis for­ret­nings­ide­en var å dri­ve røyke­rom med ser­ve­ring, da fikk man selv­sagt et pro­blem da man ikke len­ger kun­ne fort­set­te med det. Ser­ve­rings­bran­sjen klar­te ikke å se at sta­dig fær­re røyk­te, at røy­king var i ferd med å bli et lav­inn­tekts- og lav­sta­tus­fe­no­men — nep­pe de som leg­ger igjen mest pen­ger på res­tau­ran­ter. At det var gans­ke man­ge som syn­tes besøk i røyk­fyl­te loka­ler ikke fris­tet, at man ikke syn­tes det var noe tri­ve­lig når man måt­te ta en dusj og hen­ge klær­ne luf­ting etter besø­ket for å få ut noe av røyk­stan­ken.

Som all­tid: De som ikke hen­ger med når ram­me­be­tin­gel­se­ne og mar­ke­det end­res, de dør. Det er kapi­ta­lis­mens bru­ta­le lov. Man­ge dår­lig drev­ne ste­der som ikke had­de hengt med i utvik­lin­gen, gikk duk­ken — og det var belei­lig å skyl­de på “røyke­lo­ven”.

Nor­ge var tid­li­ge med å gjø­re ser­ve­rings­ste­der røyk­frie. Men det var et typisk norsk skip­per­tak, som ikke har blitt fulgt opp vide­re. Ser­ve­rings­bran­sjen har fort­satt røren­de omsorg for røy­ke­re. De lager røyke­telt uten­for som gjør at de som ikke røy­ker ald­ri fris­tes til å gå inn på ste­det når man må pas­se­re det­te. Selv går jeg ald­ri inn et slikt sted. Det fin­nes nok av and­re ste­der. Det bru­kes mye ener­gi og slip­pes ut mye CO2 for å var­me fros­ne sje­ler som sit­ter ute for å til­freds­stil­le sin stoff­av­hen­gig­het.

Nå øns­ker Ast­ma- og allergi­for­bun­det og Kreft­for­enin­gen røyke­for­bud også på ute­ser­ve­rin­ger. Hvis ser­ve­rings­bran­sjen had­de vist noen inter­es­se for å leg­ge til ret­te for ikke-røy­ke­re, had­de det nep­pe blitt noe spørs­mål. Det bur­de være en selv­føl­ge at det er røyk­frie bord på utser­ve­rin­ger. Det er ikke noe tri­ve­lig å få en røyk­sky fra nabo­bor­det. Hel­dig­vis vil en del ser­ve­rings­ste­der prø­ve det ut.

For man­ge av oss er hoved­po­en­get ikke å nek­te folk å røy­ke. Hvis voks­ne folk vil øde­leg­ge helsen sin på den­ne måten, så får de vel gjø­re det da. Men det må være full­gode til­bud til alle som vil ha det røyk­fritt. Det er det ikke så len­ge man kan røy­ke på ute­ser­ve­rin­ger. Kra­vet bør i det mins­te være at man skal ha et røyk­fritt til­bud som er minst like godt som det man til­byr røy­ker­ne.

Det bur­de også være en selv­føl­ge at jern­bane­per­ron­ger, buss­holde­plas­ser m.m. er røyk­frie. Det er ikke vans­ke­lig for Jern­bane­ver­ket på sta­sjons­om­rå­der å få det til, hvis de er inter­es­sert. Det bur­de være helt unød­ven­dig. Det bare et spørs­mål om ele­men­tær folk­skikk: Selv­føl­ge­lig røy­ker man ikke der folk står tett sam­men! Vans­ke­li­ge­re er det ikke.

I til­legg til at røy­king ikke skal sje­ne­re and­re, er det vik­tig å fjer­ne rekrut­te­rings­are­na­ene for folk begyn­ner å røy­ke. Der­for var det på høy tid at sko­le­ne ble gjort røyk­frie. Det bur­de selv­sagt ha vært gjort for minst ti år siden. Men bed­re sent enn ald­ri. Tobakks­bran­sjen er en kynisk draps­bran­sje. De for­sø­ker kynisk å få fle­re hek­tet på deres gift. De prø­ver å rekrut­te­re unge. Og nå er det sær­lig i utvik­lings­land tobakks­bran­sjen sat­ser hardt for å dre­pe fle­re.

I dag har bilis­te­ne over­tatt røy­ker­nes rol­le, med mye av den sam­me argu­men­ta­sjo­nen. Røy­ker­ne men­te at det nær­mest var en “men­neske­rett”, eller i alle fall en grunn­leg­gen­de fri­het at de skul­le kun­ne røy­ke over alt. Røy­king var til­latt der det ikke uttryk­ke­lig var for­budt. Bilis­te­ne ser det på sam­me måte som en grunn­leg­gen­de ret­tig­het at de skal kun­ne kjø­re, og ikke minst par­ke­re over alt. At det er til sje­nan­se og fare for and­re, vil man ikke høre på. Skjønt bil er også nyt­tig, i mot­set­ning til røy­ken — det er en vesent­lig for­skjell.

Men akku­rat som det har blitt slik at man kun for lov til å røy­ke der det uttryk­ke­lig er til­latt, vil det nok også bli slik at par­ke­ring bare er til­latt der det er klart mer­ket at par­ke­ring er til­latt. Men det vil nok ta noe tid ennå — skal vi gjet­te på at det vil gå ti år til? Sta­dig fle­re områ­der blir bil­frie, og ingen øns­ker bile­ne til­ba­ke der man har fårt dem bort, f.eks. Råd­hus­plas­sen og i Karl Johans gt mel­lom Eger­tor­get og Jern­bane­tor­get. I sports- og fri­luft­slan­det Nor­ge har man for len­ge siden bestemt at motor­ferd­sel i utmark ikke er til­latt. Men man vil nok også i Nor­ge for­stå at bilen hel­ler ikke har noen sen­tral plass i byene.

Han­delstan­den har tatt ser­ve­rings­bran­sjens rol­le, og kla­ger over at det vil bli død og for­der­vel­se om par­ke­rings­plas­ser for­svin­ner. De vet ikke, men har gjen­tatt det­te så man­ge gan­ger at man­ge tar det for en sanne­het — litt har de lært av Goeb­bels. Men akku­rat som det vis­te seg at omset­nin­gen i ser­ve­rings­bran­sjen økte da man fikk luf­tet ut røy­ken, har det vist seg at omset­nin­gen øker når man fjer­ner par­ke­ring i gate­ne og hel­ler leg­ger til ret­te for syk­lis­ter. Men han­delstan­den synes å ha lærings­pro­ble­mer til­sva­ren­de ser­ve­rings­bran­sjen.