Hvorfor sykler vi?

Fairhurst_LifeCycleJeg kan egentlig ikke svare på vegne av andre enn meg selv. Så kanskje burde det vært “hvorfor sykler jeg?”. Men litt vet vi om hvorfor folk generelt sykler.

Bildet til venstre og nedenfor er laget av Mark Fairhurst, og er gjengitt med tillatelse.

Mitt enkle svar er: Jeg sykler fordi jeg liker å sykle. Å sykle gir en herlig opplevelse av frihet og uavhengighet.

Jeg er ikke alene om å oppleve det slik . Marcus Almgren skrev dette på Twitter:

“Jeg byttet fra buss til sykkel og gikk fra frustrert kvegdyr til fri mann. Oppdaget en ny verden.”Fairhurst_Heaven

Erlend Sundvor, også på Twitter:

“Nettopp. Ingen andre transportmidler gir samme frihetsfølelsen som sykkel.”

Ikke i noen av de undersøkelser jeg har sett, har man stilt spørsmålene slik at denne siden ved sykling kommer godt fram. SINTEFs “Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet” svarte 19% at en av de viktigste grunnene til at de sykler er at det er gøy. Det er ikke det ordet jeg ville ha valgt for å beskrive min opplevelse. Men sykkelgleden er viktig.

WIMG_3382_DxOGrunn nummer to er at å sykle ofte er den raskeste og mest effektive måten å komme seg fram på. For oss som bor relativt sentralt er det ikke mye som slår sykkelen. Men også på strekninger opp mot en mil vil sykkelen ofte være det raskeste. Med middels form og ikke alt for mye motbakke tar det rundt en halvtime å sykle en mil. Det gir også glede å sykle forbi bilister som har slått seg sammen i sine daglige morgen- og ettermiddagsritualer, hvor man kjører i sakte prosesjon, populært kalt kø.

I nevnte SINTEF-undersøkelse svarer 26% at en viktig grunn til at de sykler er at det er tidsbesparende, 19% at det er lettvindt og 3% at det er for å unngå kø. (I undersøkelsen var det anledning til å gi inntil tre svar, slik at prosentene summerer seg til mer enn 100.)

WIMG_0421_DxOJeg sykler omtrent en gang pr uke hjemmefra (Frogner) til Grorud, hvor jeg spiller squash. (Jeg bodde i Groruddalen da vi begynte å spille, og min squashpartner bor på Ammerud, så vi har holdt fast ved stedet.) Det er ca 12,5 km med rundt 200 m høydeforskjell. Det går buss omtrent fra dør til dør. Oppover tar det omtrent like langt tid å sykle som å ta buss. Men det går en del raskere å kjøre bil så lenge det ikke er rushtrafikk. Ned fra Grorud er sykkel langt raskere enn buss, nesten like rask som bil.

I sommerhalvåret velger jeg som regel sykkel for reiser på inntil ca 20 km. Jeg sykler hele vinteren, også til mine ukentlige squashmatcher på Grorud. Men generelt skal ikke turen være like lang før jeg velger noe annet enn sykkel i vinterhalvåret.

Men det praktiske, med kort reisetid m.m., er ikke det som får meg til å sette meg på sykkelen bare for å sykle en tur uten annet mål enn å sykle en tur. Da er vi tilbake til at jeg liker det. I tillegg er det bra for helsen, både fysisk og mentalt.

I Norge oppgir mange at trening er den viktigste grunnen til å sykle. Går vi igjen til SINTEFs “Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet” svarer 58% at mosjon/trening/helse er en av de viktigste grunnen til at de sykler. De som sykler for trening sykler også lenger enn andre syklister.

Trening er en grunn for meg også, men kanskje ikke den viktigste. Jeg tror de fleste av oss ikke holder ut lenge med en aktivitet vi ikke liker. Noen ganger er det en dyd av nødvendighet, f.eks. når man holder ut i en jobb man ikke liker, og man ikke har andre alternativer. Folk som trener liker å trene. Det gir en god følelse at kroppen fungerer og man kjenner at man lever.

Er man i riktig dårlig form kan forsøk på noe som ligner trening bli en ganske brutal påminnelse om at man bare så vidt lever. Da kan det være nødvendig å mobilisere mye vilje for å komme gjennom den første, tunge perioden på tre måneder eller så, før man begynner å merke resultater og få en viss forsmak av treningsglede. Sykkel er også utmerket for den som vil trene seg opp fra ingenting til noe, men det går jeg ikke inn på her.

Sykkel er også ofte utmerket når man skal trene seg opp etter en skade. Da et kne hadde slått seg vrangt, fikk jeg beskjed om at jeg ikke burde prøve å løpe maraton, men å sykle ble varmt anbefalt. Vi har noen mer interessante eksempler på bruk av sykkel til opptrening: Kurt Asle Arvesen satset i utgangspunktet på langrenn. Men etter en skade brukte han sykkel til opptrening, og mye tyder på at det ikke var et dumt valg. Dag Otto Lauritzen er et av de mer spektakulære eksempler på dette. 23 år gammel ble han stygt skadet i en fallskjermulykke. Legene sa at det var omtrent 50% sjanse for at han ville bli i stand til å gå igjen. Han brukte sykkel til å trene seg opp, og som man sier: The rest is history.

I SINTEF-undersøkelsen svarte 6% at de måtte få bedre helse om de skulle sykle mer. Noen kan selvsagt være forhindret fra å sykle på grunn av sykdom og skade. Men ellers høres det ut som om de sier at de må bli i bedre form før de kan begynne å trene.

Noen er mer styrt av plikt enn andre, enten det er plikt i forhold til eget treningsprogram eller plikter pålagt av andre. Jeg har en sykkel som står på ruller hjemme — i praksis fungerer rullen mest som et dyrt sykkelstativ. Det er så kjedelig å sykle på rulle. Jeg forsøker noen ganger i vinterhalvåret, eller på andre dager med skikkelig drittvær å sette på en lydbok og tråkke i vei. Det er omtrent slik det blir hvis trening er det eneste målet med sykling. Det blir bare bena som tråkker rundt, uten at jeg opplever noe av gleden med sykling. Hvis man har ambisjoner om å vinne sykkelritt, da ser jeg at det kan være nødvendig. Men jeg ha ingen slike ambisjoner, og orker ikke sitte timesvis på rulle.

For meg er det greit å bli minnet om at man ikke skal trene for mye og ikke for hardt, at moderat overvekt er bra og ikke minst at å spille et instrument er godt for den mentale helsen. En idretts­pro­fes­sor, jeg har dess­verre glemt nav­net, sa det omtrent slik:

Man skal ikke trene for å gjøre det best mulig i Birken, i marat­hon eller noe annet. Man skal trene med sikte på at dette er noe man skal holde på med res­ten av livet. Og man skal ikke trene mer eller har­dere enn at man har lyst til å trene igjen dagen etter.”

Det flotte med å velge sykkel som transportmiddel, er at man får alt på en gang. Man kommer raskt fram, man opplever gleden ved å sykle og det er bra for helsen. Min arbeidsreise er bare litt over 2 km. Det er for lite til at en sykkeltur kan bli en treningstur. Men det er likevel nesten tilstrekkelig til å få den daglige mosjonen som er nødvendig for helsens skyld. 30 minutter lett mosjon per dag er Helsedirektoratets anbefaling. Og jeg sykler en del i tillegg til dette. Har man ambisjoner om å bli virkelig sprek, da må man trene mer og hardere enn korte sykkelturer fram og tilbake til jobb.

Vi sparer penger ved å sykle. I SINTEF-undersøkselsen svarte 7% at en viktig grunn til å sykle er at det er billig. Et årskort med Ruter koster 6.500 kr for én sone. Man får en grei sykkel for den prisen. Så vi kan kjøpe en sykkel i året for det vi sparer ved å sykle fremfor å reise kollektivt. Å kjøre bil koster veldig mye mer. For enkelte kan det være avgjørende, men for de fleste vil dette ikke bety så veldig mmye. Det er fristende å trekke fram vinneren av årets Giro d’Italia, colombianeren Nario Quintana. Han vokste opp i en fattig familie. For å spare busspengene da han gikk på skolen, kjøpte familien en billig, brukt sykkel til ham. Man kan vel si at det var en god investering.

Samfunnet sparer mye penger ved at folk velger sykkel. Det er først og fremst helsegevinsten som gir samfunnet store besparelser. Det gir lavere sykefravær, lavere helsekostnader osv. I  forslaget til sykkelstrategi for Oslo har man beregnet at samfunnet sparer 14,80 kr kilometer som folk sykler, og taper 5,60 for hver kilometer kjørt i bil.

Å legge til rette for sykkel er billig. I det nylig fremlagte forslaget til sykkelstrategi for Oslo er det beregnet at de foreslåtte sykkeltiltakene samlet sett vil koste 3 mrd. Det tilsvarer prisen for ca 750 m av den foreslåtte Vestkorridoren – ny E18 mellom Lysaker og Slependen. Det bør være ganske åpenbart hva som vil være den beste investeringen.

Det er bra for miljøet at folk sykler. Sykkel er nullutslippstransport.

At samfunnet sparer penger og at det er bra for miljøet er en bonus. Dette er i seg selv ikke nok til å få meg til å sykle, eller til å endre adferd på andre måter. Vi er så egoistiske at det er egennytten som styrer. At vi vet at dette er noe vi egentlig burde gjøre ut fra en fornuftsmessig vurdering, er ikke motivasjon nok for de fleste av oss. Vi må oppleve at det betyr noe for oss selv.

Men samfunnsnytten er meget gode grunner til at samfunnet bør legge til rette for sykling og til å gi insentiver for mer sykling. De beste insentivene er bedre tilrettelegging for sykling, og her har Norge en lang vei å sykle før det blir bra. Det har ikke vært satset seriøst på å legge til rette for sykling, verken nasjonalt eller lokalt i Oslo.

Dårlig vær? Når jeg vurderer alternativene å ta på regntøy og sykle, eller å stå klemt mellom våte mennesker på en overfylt buss, da er valget ganske enkelt: Jeg foretrekker sykkelen. Jeg legger ikke ut på en lang sykkeltur bare for å sykle en tur når det plaskregner, og kanskje velger jeg bort sykkelen på litt lenger distanser hvor jeg ville ha syklet om være hadde vært bra. Det kan vel også hende at jeg utsetter til en annen dag noe som ikke behøver å gjøres akkurat den dagen, for å slippe turen. Men til nødvendig, daglig transport: Det er bare å ta på regntøy og finne fram sykkelen.

Noen hevder at det ikke går an å sykle om vinteren, endog at det er galskap når folk sykler om vinteren. Det er stort sett folk som aldri har syklet om vinteren som sier slikt. Med en sykkel rigget for vintersykling går det aldeles utmerket. Piggdekk gir godt grep. Hvis det er isete er det mer krevende å gå enn å sykle. Dessverre er Oslo kommunes vintervedlikehold av de få sykkelveier og sykkelfelt som finnes under enhver kritikk, og i praksis den største hindringen når det gjelder vintersykling.

WIMG_6108_DxOKaldt? Hvis du orker å gå på ski om vinteren, da orker du også å sykle. Det er ikke noe kaldere. Det er bare et spørsmål om å kle seg riktig. Det vanlige prinsippet om lag på lag, gjelder her også. I praksis er det ofte et større problem at man tar på for mye enn for lite klær, og er unødvendig svett når man kommer fram.

Den engelske kunstneren og fotografen Mark Fairhurst har laget mange sykkelrelaterte bilder som jeg liker veldig godt. Jeg har fått hans tillatelse til å bruke noen av hans bilder på denne bloggen. Gå til hans nettsted http://www.zeitgeistimages.co.uk/ for å se flere av Mark Fairhursts bilder, og eventuelt kjøpe dem som plakater. Jeg anbefaler å følge Mark FairhurstTwitter. Han legger ut mange bilder med skråblikk på sykling, både konkurransesykling og hverdagssykling.

[SLF]