Sykkelsport, Øl

Les Vins du Tour de France 2014 — 1. etappe: Leeds — Harrogate

1 Comment

TdF_2014_00_01Det er ingen prolog denne gangen. 1. etappe går fra Leeds til Harrogate. For en nærmere omtale av etappen, gå til egen nettside for starten i Yorkshire.

Leeds er en by jeg først og fremst forbinder med fotball. Jeg har egentlig aldri vært særlig opptatt av fotball. Men jeg er vel ikke den eneste i min generasjon som får et bilde av den iltre skotten Billy Bremner og mannen med skuddfoten, Peter Lorrimer, når man nevner Leeds. Samtidig bekrefter det at dette er et emne som engasjerer meg lite, når jeg i grunnen ikke vet hva som har skjedd med Leeds United siden den gang.

Bladet Cycling Weekly har laget en oversikt over 10 Greatest Cycling Climbs of the Tour de France in Yorkshire, som det kan være kjekt å ha for hånden.

TdF_2014_01Fairhurst_YorkshireDen engelske kunstneren og fotografen Mark Fairhurst har laget mange sykkelrelaterte bilder som jeg liker veldig godt. Jeg har fått hans tillatelse til å bruke noen av hans bilder på denne bloggen. Jeg synes dette bildet passer meget godt til åpningen i Yorkshire.

Han la ut bildet på Twitter med følgende tekst: “I just finish these then I’ll show how t’ride a bike!” Gå til hans nettsted http://www.zeitgeistimages.co.uk/ for å se flere av Mark Fairhursts bilder, og eventuelt kjøpe dem som plakater. Jeg anbefaler å følge Mark Fairhurst på Twitter. Han legger ut mange bilder med skråblikk på sykling, både konkurransesykling og hverdagssykling. Det kommer sikkert mange fine bilder under Tour de France.

På den første etappen skal rytterne ut i Yorkshire Dales National Park. Dette skal være et fint område for sykling, med hyggelige pit stops, slik man kan se på denne videoen.

Vi skal ut etter øl. Og det er egentlig ikke så vanskelig. Det første ølet gir seg nærmest selv, om man klarer å få tak i det (da må man nok være på stedet). Det må bli et av de ganske mange som er brygget for å markere Tour-åpningen i Yorkshire. Jeg har tillatt meg å låne dette bildet som YorkshireAles har lagt ut på Twitter. YorkshireAles distribuerer øl fra en lang rekke mikrobryggerier i Yorkshire. Men jeg tviler på at man kan få det levert til Norge.

Yorkshire_sykkelølDet er ellers bare å lete opp lokalavdelingen av CAMRA, og vi finner det vi er ute etter.

PedalPowerYorkshire Ales har hatt en konkurranse de har kalt Yellow Jersey, for å kåre det beste ølet til Tour de France i Yorkshire. Vinneren ble Pedal Power, som brygges i dagens målby Harrogate. Jeg har alltid vært svak for ordspill, og liker når YorkshireAles på Twitter skriver om dette: A refreshing way to handle bars!

Mange som er glade i godt øl bør sende noen varme tanker til England og til CAMRA: CAMpaign for Real Ale. Den ble star­tet av fire des­il­lu­sjo­nerte menn som en reak­sjon mot at engelske bryg­ge­rier på 1960– og 70-tallet fjer­net seg fra gamle bryg­geri­tra­di­sjo­ner, og gikk mer og mer over til indu­stri­ell pro­duk­sjon av karak­ter­løst øl. Bryg­ge­ri­ene kjøpte opp puber eller knyt­tet de til seg i kje­der. Noen hadde en besyn­der­lig tro på at folk umid­del­bart ville føle seg hjemme som i sin “local” hvis alle puber var like, så mange puber ble rede­ko­rert for å ha det samme utse­ende og det samme ølet uansett hvor man måtte være. Det er en slags 1852492929McDonald-filosofi anvendt på puber.

Når pubene mis­tet sin uav­hen­gig­het, mis­tet også de uav­hen­gige bryg­ge­ri­ene en vik­tig del av sitt mar­ked, og man var inne i en ond sir­kel. Det er omtrent som det norske mat­vare­mar­ke­det: Vi får bare det de store kjedene velger å ta inn, som gir et kjedelig kjedeutvalg (har du noen gang tenkt på hva ordet kjedelig kommer av?). CAMRA har gjort en stor inn­sats for bri­tisk kva­li­tetsøl. De har kjem­pet for lokale, uav­hen­gige puber som ser­ve­rer øl fra lokale, uav­hen­gige bryggerier. CAMRA har fått til mye og har ins­p­irert mange i andre land. De har gitt ut en rekke guide­bø­ker og andre bøker om godt øl. CAMRA var også en av ini­tia­tiv­ta­kerne til og sti­fterne av The Euro­pean Beer Con­su­mers Union (EBCU).

For startbyen Leeds finner vi oversikten over bryggerier på nettsidene til Leeds-avdelingen av CAMRA (dessverre ser det ut til at deres nettsider er laget med Flash, som gjør det vanskelig å lenke til den enkelte side). Videre finner man en oversikt over Heritage pubs i Lees. Det er også oversikter over bryggerier og puber i det som kalles LocAle-scheme, lokale bryggerier og puber som produserer og serverer real ale. De inkluderer bryggerier og puber i Leeds, og i området inntil 10 miles (16 km) fra bygrensen.

England er et av de klassiske øllandene, sammen med Belgia og Tyskland. Det er et land som har skapt øltradisjoner, mer enn å følge andres. Jeg siterer følgende om britisk tradisjon fra “The Oxford Com­pa­nion to Beer “;

“Britain is best known in the world of beer for two things: cask ale and the great British pub.”

Cask ale er øl laget og lagret på fat, om jeg har forstått det rett. Men her strekker ikke mine kunnskaper helt til, og det er ikke godt å si om det er mine øltekniske eller språklige kunnskaper som svikter. Det skilles mellom casks og kegs, som er to ulike former for fat, og det leveres og tappes øl fra begge. Hva som egentlig er forskjellen, har jeg ikke fått helt tak på.

Det skal ha vært brygget øl på de britiske øyer siden bronsealderen. I middelalderen begynte man å tilsette urter, men fra 1300-tallet ble humle den dominerende urten, etter at den var introdusert av flamske immigranter. Ølbrygging var en hjemmeaktivitet, husflidsarbeid om man vil. Noen ble kjent for sitt gode øl. De satte opp en gren på en stolpe utenfor for å fortelle at nå var brygget ferdig, og at naboene kunne komme for å smake. Om jeg har forstått det rett, var det noen av disse som utviklet seg til public houses, eller ganske enkelt pub.

Klostrene brygget også øl, og da gjerne i større skala. Men da Henrik VIII brøt med den katolske kirke, ble også klostrene stengt, og med dem denne delen av ølbryggingen.

Ordet ale kommer fra det norrøne øl, som igjen kommer fra ordet olut i gamle indoeuropeiske språk. På finsk heter øl olut, altså det gamle indoeuropeiske ordet. Der er det et låneord, da finsk som et uralsk språk ikke hører til den indoeuropeiske språkfamilien. Ordet beer kommer fra det latinske bibere, som betyr å drikke. I norrønt hadde man også ordet bjor, som ble brukt om importert øl. Det latinsk-avledede beer kom inn i engelsk språk via tysk og nederlandsk — eller hva nå disse germanske språkene het på den tiden. Ordet bière kom også inn i det franske språket via Nederland. Så det latinske ordet gikk en omvei om germanske språk før det kom inn i det latinske språket fransk.

Tradisjonelt var ale betegnelsen på et øl uten humle, mens det som var brygget med humle ble kalt beer. Man kan vel si at dagens betegnelser ikke er helt i tråd med den tradisjonen. Vi finner noe av det samme på fransk, hvor man brukte betegnelsen cer­voise, om øl som ikke inneholder humle, og bière om øl laget med humle. Cervoise er det samme ordet som det spanske cer­veza og det por­tu­gi­siske cerveja. En variant av ordet cervoise finnes også i keltiske språk. På bre­tonsk bruker man korev og på wali­sisk cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å uttale wali­sisk om man bare glem­mer hvor­dan vi utta­ler kon­so­nan­ter). Men jeg har ikke klart å finne spor av dette keltiske ordet i dagens engelsk, uten at jeg har lett veldig grundig.

Mange av de øltyper som i dag er populære blant ølentusiaster verden over, ble først brygget i England. Men vi kan starte med det grunnleggende, og to hovedtyper av øl: Overgjæret og undergjæret øl. Når øl brygges ved tilnærmet romtemperatur 15-20 grader, blir gjæret liggende på toppen. Er temperaturen særlig mye høyere enn dette, er det for varmt til å brygge øl. Gjæ­rin­gen skjer i løpet av rela­tivt kort tid, og gjæ­ren fly­ter opp på top­pen av ølet. Dette er overgjæring.

I Bayern begynte man å lagre øl i grottene inne i Alpene for at man skulle kunne ha øl gjennom sommeren, når det i utgangspunktet var for varmt til vanlig ølbrygging og for varmt til å oppbevare øl. Man oppdaget da at gjær oppførte seg på en annen måte ved lav temperatur, slik det var inne i disse grottene. Gjæret sank til bunns, og ble liggende der, og man fikk det som kalles undergjæring. Siden utgangspunktet for dette var lagring av øl, kalles denne øltypen lager.

Ved under­gjæ­ring gjæ­res ølet ved lavere tem­pe­ra­tur og over len­ger tid, og gjær­sop­pene syn­ker til bunns etter endt gjæ­ring. Over­gjæ­ring gir et mer aro­ma­tisk øl, og smaken utvikler seg over tid. Ale er en van­lig type over­gjæ­ret øl. Under­gjæ­ring egner seg til indu­stri­pro­duk­sjon i stor skala, med kjøleanlegg og temperaturkontrollert gjæring. Det meste av det ølet som drik­kes er under­gjæ­ret, så som pils og bayer. Men det mest inter­es­sante ølet er over­gjæ­ret. Ølet etter­gjæ­res for å få kull­syre. Dette kan skje på tank, fat eller flaske.

Vi kommer stort sett til å holde oss til overgjæret øl, altså ale.

Brygging av pale ale, altså et lyst øl, ble mulig på 1600-tallet, da de nylig oppfunnede koksovner gjorde det mulig å kontrollere temperaturen bedre enn man hadde kunnet gjøre tidligere, og malterne kunne hindre at deres malt ble brent. Dermed kunne man produsere en lysere malt.

Humle gir øl bitterhet, og virker samtidig som et konserveringsmiddel. Jeg har spekulert på om bitterstoffer generelt virker konserverende, siden bitterstoffene i rødvin, tanninene, også virker konserverende på vinen. Men jeg vet ikke om dette stemmer. I 1780 dukket det i London opp et øl med mye humle, brygget for å tåle transport til India. Bitterheten ble avrundet under den lange sjøreisen til Bombay, eller Mumbai som byen heter i dag (det er visst det den alltid har hett lokalt, men engelskmennene oppfattet det ikke riktig, slik at navnet ble feilskrevet). Det er denne øltypen som er kjent som India Pale Ale (IPA).

0752460633Hjemme i England syntes man at det ølet var for bittert, og det ble ikke særlig populært. I 1820  begynte bryggeren Samuel Allsopp,  i Burton-upon-Trent, ca 50 km syd for Sheffield, å lage et tilsvarende øl med det lokale, harde vannet. Det var alkalisk og  inneholdt mye av det sulfidholdige mineralet gypsum. De oppdaget at øl brygget med dette vannet absorberte mye av bitterheten i humle, uten at det gikk ut over fruktigheten.

Dette ga et øl som smaksmessig sto i kontrast med det maltholdige og ganske søte Brown-Ale, og en rekke andre øltyper. Dette kunne drikkes ganske umiddelbart, og ble populært i det engelske markedet. Allsopp tjente en formue på dette ølet. Det gjorde også andre Burton-bryggerier, som Worthington og Bass — alle bryggerier som man ofte møter i England og utenfor. De som måtte være interessert i å lære mer om disse tradisjonene fra Burton-upon-Trent kan lese Beer Town: The Story of Brewing in Burton upon Trent.

Andre bryggerier lærte å “burtonisere” ølet ved å tilsette sulfat under produksjonen, og man fikk i hele England et øl med ganske mye humle, det ølet som i dag er kjent som Bitter. Bitter er det ølet det drikkes mest av på engelske puber. I utgangspunktet er Bitter et pale ale. Bryggeriene kalte det opprinnelig pale ale. Men det var den gangen ikke noen merker på ølpumpene på pubene som sa hva ølet het. Folk ba om en “bitter”, for å skille det fra det søtere og mindre humlepregede “mild”, og slik ble det hetende bitter blant folk. Bryggeriene ga etter hvert etter, og gikk også over til å kalle ølet for bitter. Bitter kan variere ganske mye, både når det gjelder farge og smak: Fra ganske lyst til temmelig mørkt, fra ganske mildt til temmelig bittert. Men det er et overgjæret og fatmodnet øl.

Bryggeriene brygger gjerne i alle fall to typer bitter. En med en alkoholstyrke på rundt 3%. Denne kalles gjerne bare “bitter” eller “ordinary”. “Best bitter” har gjerne 4-5% alkohol.

Barnsley bitterBoken 1001 Beers You Must Try before You Die har Barnsley Bitter med på listen over øl man bør ha prøvd. Geografiske navn får ikke varemerkebeskyttelse, så det finnes for tiden to Barnsley Bitter på markedet. Acorn Brewery har satset på nasjonal distribusjon for sin Barnsley Bitter. Det beskrives som et klassisk Yorkshire Ale: Søtere, mørkere og med mer maltsmak enn øl fra de fleste andre deler av England.

Black_sheep_PaleEtter at rytterne har satt kursen sydover mot målbyen, sykler de gjennom Mashham, hvor vi finner blant annet Black Sheep Brewry. Deres Best bitter er et av de øl man bør ha prøvd før man dør, i følge 1001 Beers You Must Try before You Die . Men i følge bryggeriets nettsider leveres dette bare på cask, ikke flaske. Så man må nok til området for å finne dette. Men de har også laget en pale ale kalt Velo, brygget til åpningen av årets Tour de France. Jeg har noen ganger sett deres øl Holy Grail i norske butikker.

Bitter er imidlertid ikke et øl som i særlig stor grad har blitt eksportert til andre land. Vi kan nok kjøpe bitter fra diverse engelske bryggerier både i Norge og andre land. Men det er ikke en øltype som i stort omfang brygges utenfor de britiske øyer, i alle fall ikke med den betegnelsen, og har slik sett ikke vært en trendsetter. Skjønt, går man tilbake til det opprinnelige pale ale, har det så absolutt vært det.

WIMG_0466_DxODe som har studert slikt mer seriøst enn hva jeg har gjort, sier at bitter tappet på flaske eller boks er noe helt annet enn det som serveres fra fat på en engelsk pub. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen, og tar til etterretning at det vi kan kjøpe på flaske eller boks ikke er “the real thing”. Så denne Cragg Vale Bitter, som jeg fant i en butikk i Oslo, er nok ikke en helt verdig representant for engelsk bitter. Jeg valgte den blant flere andre flasker, fordi den er brygget i Yorkshire. Jeg merker meg at det står på etiketten at den er flaskemodnet, mens bitter skal være fatmodnet. Men jeg syntes det var et friskt og godt øl. Egentlig burde jeg ha utsatt denne til i morgen, for på andre etappe sykler de over Côte de Cragg Vale (den heter sikkert ikke det på engelsk).

Forfallet i engelsk ølkultur startet for 100 år siden.  Ved utbruddet av første verdenskrig august 1914 vedtok man the Defence of Britain Act. Avholdbevegelsen hadde vært aktiv en stund. Over natten ble det innført høyere ølavgifter, lovbestemte lukketider for puber og forbud mot sterkt øl. Inntil da hadde britisk øl vanligvis hatt 5-6,5% alkohol. Ølet ble nå brygget til 3-3,5% alkohol. For meg er det ikke noe poeng at øl skal ha mest mulig alkohol. Det skal være passende mye alkohol i ølet så det smaker godt. Jeg har merket meg at når jeg kjøper øl jeg liker i land som ikke opererer med slik inndelinger etter alkoholstyrke som vi har i Norge, så har godt øl gjerne et sted mellom 5 og 7% alkohol.

Etter krigen tok det seg sakte opp. Men så langsomt at den ikke hadde kommet seg da krakket i 1929 ga et kraftig økonomisk tilbakeslag.

Under andre verdenskrig ble mange engelske byer utsatt for kraftig bombing. Mange av pubene som sikret inntekter til små, lokale bryggerier ble ødelagt. Mange vil nok mene at det var andre resultater av bombingen som var langt verre enn dette, og det skal jeg ikke protestere mot. Men den påvirket også engelsk ølkultur. Rasjonering av mat ble opprettholdt til 1954, som gjorde at forbrukernes forventninger var lave. Bryggeriene, de som var igjen, endret sine metoder mot mer industriell produksjon.

CAMRA har blitt kritisert for at de lot tiden rundt 1960 være utgangspunktet for hva de anså som godt øl. Men mye av skaden var da skjedd og mange tradisjonelle ølsorter var allerede forsvunnet. Andre land har gått foran i å hente fram og videreutvikle øltyper som opprinnelig ble utviklet i England, så engelske bryggerier har havnet litt bakpå i den ølrennesansen  vi har sett de senere årene. Men det har begynt å skje interessante ting der også.

Skulle du være i eller ha planer om å reise til Yorkshire, vil jeg anbefale artikkelen Yorkshire’s feast of food: a culinary trip around the county i The Guardian.

Bøker om øl

0957295154Jeg nevnte en del bøker om øl generelt og om engelsk øl spesielt i gårsdagens innledning. Jeg skal ikke gjenta disse, bare minne om at det er bøker som er fine å ha om man vil orientere seg i ølverden.

Men vi tar med noen bøker om Yorkshire. Vi starter med Great Yorkshire Beer: Good Beer. Good Food. Good People. Forfatteren Leigh Linley er fra Leeds, så det er et fint sted å starte.

1852493151Vi tar også med Yorkshire’s Real Heritage Pubs, utgitt av CAMRA. Hvis man er interessert i tradisjon, arkitektur osv, er dette boken man bør ha. Jeg begynner å få lyst på en lang pubrunde i England! Og siden CAMRA er utgiver, har de nok også lagt vekt på at puben skal ha godt øl.

Siden vi var innom, og syklistene skal innom Yorkshire Dales National Park, tar jeg med et par passende bøker om denne også. Vi 1852846879kan starte med Cycling in the Yorkshire Dales: 25 Bike Routes on Quiet Lanes in the Dales (Cicerone Guides) for de som vil prøve seg på sykkel i området. Jeg har ikke syklet der selv, og kan ikke si noe om forholdene. Men kanskje får vi et inntrykk av landskapet etter å ha fulgt de første etappene i Touren?

Men man skal ikke tørste på tur. Så vi tar også med Yorkshire Dales Pub Walks: Top 10 Walks Series (Yorkshire Dales: Top 10 Walks). Det 1908632100finnes mange pubguider for dette området, og jeg valgte den nyeste, uten at jeg kjenner den. Selv om det står “walks”, får vi tro at de fleste av pubene også er tilgjengelig med sykkel. De skal nå en gang frakte ølet inn til pubene, og vi får tro at det ikke bæres på ryggen eller fraktes med kløvhest. Så det går nok veier dit.

 

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.