Les Vins du Tour de France 2014 — 1. etappe: Leeds — Harrogate

TdF_2014_00_01Det er ingen pro­log den­ne gan­gen. 1. etap­pe går fra Leeds til Har­ro­gate. For en nær­me­re omta­le av etap­pen, gå til egen nett­side for star­ten i York­shi­re.

Leeds er en by jeg først og fremst for­bin­der med fot­ball. Jeg har egent­lig ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men jeg er vel ikke den enes­te i min gene­ra­sjon som får et bil­de av den iltre skot­ten Bil­ly Brem­ner og man­nen med skudd­fo­ten, Peter Lor­ri­mer, når man nev­ner Leeds. Sam­ti­dig bekref­ter det at det­te er et emne som enga­sje­rer meg lite, når jeg i grun­nen ikke vet hva som har skjedd med Leeds Uni­ted siden den gang.

Bladet Cycling Weekly har laget en over­sikt over 10 Grea­test Cycling Climbs of the Tour de Fran­ce in York­shi­re, som det kan være kjekt å ha for hån­den.

TdF_2014_01Fairhurst_YorkshireDen engels­ke kunst­ne­ren og foto­gra­fen Mark Fai­r­hurst har laget man­ge syk­kel­re­la­ter­te bil­der som jeg liker vel­dig godt. Jeg har fått hans til­la­tel­se til å bru­ke noen av hans bil­der på den­ne blog­gen. Jeg synes det­te bil­det pas­ser meget godt til åpnin­gen i York­shi­re.

Han la ut bil­det på Twit­ter med føl­gen­de tekst: “I just finish these then I’ll show how t’ride a bike!” Gå til hans nett­sted http://www.zeitgeistimages.co.uk/ for å se fle­re av Mark Fai­r­hursts bil­der, og even­tu­elt kjø­pe dem som pla­ka­ter. Jeg anbe­fa­ler å føl­ge Mark Fai­r­hurstTwit­ter. Han leg­ger ut man­ge bil­der med skrå­blikk på syk­ling, både kon­kur­ranse­syk­ling og hver­dags­syk­ling. Det kom­mer sik­kert man­ge fine bil­der under Tour de Fran­ce.

På den førs­te etap­pen skal ryt­ter­ne ut i York­shi­re Dales Natio­nal Park. Det­te skal være et fint områ­de for syk­ling, med hyg­ge­li­ge pit stops, slik man kan se på den­ne video­en.

Vi skal ut etter øl. Og det er egent­lig ikke så vans­ke­lig. Det førs­te ølet gir seg nær­mest selv, om man kla­rer å få tak i det (da må man nok være på ste­det). Det må bli et av de gans­ke man­ge som er bryg­get for å mar­ke­re Tour-åpnin­gen i York­shi­re. Jeg har til­latt meg å låne det­te bil­det som York­shi­reA­les har lagt ut på Twit­ter. York­shi­reA­les dis­tri­bu­erer øl fra en lang rek­ke mikro­bryg­ge­ri­er i York­shi­re. Men jeg tvi­ler på at man kan få det levert til Nor­ge.

Yorkshire_sykkelølDet er ellers bare å lete opp lokal­av­de­lin­gen av CAMRA, og vi fin­ner det vi er ute etter.

PedalPowerYork­shi­re Ales har hatt en kon­kur­ran­se de har kalt Yel­low Jer­sey, for å kåre det bes­te ølet til Tour de Fran­ce i York­shi­re. Vin­ne­ren ble Pedal Power, som bryg­ges i dagens mål­by Har­ro­gate. Jeg har all­tid vært svak for ord­spill, og liker når York­shi­reA­les på Twit­ter skri­ver om det­te: A refres­hing way to hand­le bars!

Man­ge som er gla­de i godt øl bør sen­de noen var­me tan­ker til Eng­land og til CAMRA: CAM­paign for Real Ale. Den ble star­tet av fire des­il­lu­sjo­nerte menn som en reak­sjon mot at engels­ke bryg­ge­rier på 1960– og 70-tal­let fjer­net seg fra gam­le bryg­geri­tra­di­sjo­ner, og gikk mer og mer over til indu­stri­ell pro­duk­sjon av karak­ter­løst øl. Bryg­ge­ri­ene kjøp­te opp puber eller knyt­tet de til seg i kje­der. Noen had­de en besyn­der­lig tro på at folk umid­del­bart vil­le føle seg hjem­me som i sin “local” hvis alle puber var like, så man­ge puber ble rede­ko­rert for å ha det sam­me utse­ende og det sam­me ølet uan­sett hvor man måt­te være. Det er en slags 1852492929McDo­nald-filo­so­fi anvendt på puber.

Når pube­ne mis­tet sin uav­hen­gig­het, mis­tet også de uav­hen­gige bryg­ge­ri­ene en vik­tig del av sitt mar­ked, og man var inne i en ond sir­kel. Det er omtrent som det nors­ke mat­vare­mar­ke­det: Vi får bare det de sto­re kje­de­ne vel­ger å ta inn, som gir et kje­de­lig kje­de­ut­valg (har du noen gang tenkt på hva ordet kje­de­lig kom­mer av?). CAMRA har gjort en stor inn­sats for bri­tisk kva­li­tetsøl. De har kjem­pet for loka­le, uav­hen­gige puber som ser­ve­rer øl fra loka­le, uav­hen­gige bryg­ge­ri­er. CAMRA har fått til mye og har ins­p­irert man­ge i and­re land. De har gitt ut en rek­ke guide­bø­ker og and­re bøker om godt øl. CAMRA var også en av ini­tia­tiv­ta­kerne til og sti­fterne av The Euro­pean Beer Con­su­mers Union (EBCU).

For start­byen Leeds fin­ner vi over­sik­ten over bryg­ge­ri­er på nett­si­de­ne til Leeds-avde­lin­gen av CAMRA (dess­ver­re ser det ut til at deres nett­si­der er laget med Flash, som gjør det vans­ke­lig å len­ke til den enkel­te side). Vide­re fin­ner man en over­sikt over Her­ita­ge pubs i Lees. Det er også over­sik­ter over bryg­ge­ri­er og puber i det som kal­les LocA­le-sche­me, loka­le bryg­ge­ri­er og puber som pro­du­se­rer og ser­ve­rer real ale. De inklu­de­rer bryg­ge­ri­er og puber i Leeds, og i områ­det inn­til 10 miles (16 km) fra bygren­sen.

Eng­land er et av de klas­sis­ke øllan­de­ne, sam­men med Bel­gia og Tysk­land. Det er et land som har skapt øltra­di­sjo­ner, mer enn å føl­ge and­res. Jeg site­rer føl­gen­de om bri­tisk tra­di­sjon fra The Oxford Com­pa­nion to Beer;

Bri­tain is best known in the world of beer for two things: cask ale and the great Bri­tish pub.”

Cask ale er øl laget og lag­ret på fat, om jeg har for­stått det rett. Men her strek­ker ikke mine kunn­ska­per helt til, og det er ikke godt å si om det er mine øltek­nis­ke eller språk­li­ge kunn­ska­per som svik­ter. Det skil­les mel­lom casks og kegs, som er to uli­ke for­mer for fat, og det leve­res og tap­pes øl fra beg­ge. Hva som egent­lig er for­skjel­len, har jeg ikke fått helt tak på.

Det skal ha vært bryg­get øl på de bri­tis­ke øyer siden bronse­al­de­ren. I mid­del­al­de­ren begyn­te man å til­set­te urter, men fra 1300-tal­let ble hum­le den domi­ne­ren­de urten, etter at den var intro­du­sert av flams­ke immi­gran­ter. Ølbryg­ging var en hjem­me­ak­ti­vi­tet, hus­flids­ar­beid om man vil. Noen ble kjent for sitt gode øl. De sat­te opp en gren på en stol­pe uten­for for å for­tel­le at nå var bryg­get fer­dig, og at nabo­ene kun­ne kom­me for å sma­ke. Om jeg har for­stått det rett, var det noen av dis­se som utvik­let seg til pub­lic hou­ses, eller gans­ke enkelt pub.

Klost­re­ne bryg­get også øl, og da gjer­ne i stør­re ska­la. Men da Hen­rik VIII brøt med den katols­ke kir­ke, ble også klost­re­ne stengt, og med dem den­ne delen av ølbryg­gin­gen.

Ordet ale kom­mer fra det nor­rø­ne øl, som igjen kom­mer fra ordet olut i gam­le indo­euro­pe­is­ke språk. På finsk heter øl olut, alt­så det gam­le indo­euro­pe­is­ke ordet. Der er det et låne­ord, da finsk som et uralsk språk ikke hører til den indo­euro­pe­is­ke språk­fa­mi­li­en. Ordet beer kom­mer fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. I nor­rønt had­de man også ordet bjor, som ble brukt om impor­tert øl. Det latinsk-avle­de­de beer kom inn i engelsk språk via tysk og neder­landsk — eller hva nå dis­se ger­mans­ke språ­ke­ne het på den tiden. Ordet biè­re kom også inn i det frans­ke språ­ket via Neder­land. Så det latins­ke ordet gikk en omvei om ger­mans­ke språk før det kom inn i det latins­ke språ­ket fransk.

Tra­di­sjo­nelt var ale beteg­nel­sen på et øl uten hum­le, mens det som var bryg­get med hum­le ble kalt beer. Man kan vel si at dagens beteg­nel­ser ikke er helt i tråd med den tra­di­sjo­nen. Vi fin­ner noe av det sam­me på fransk, hvor man bruk­te beteg­nel­sen cer­voise, om øl som ikke inne­hol­der hum­le, og biè­re om øl laget med hum­le. Cer­voi­se er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og det por­tu­gi­siske cerve­ja. En vari­ant av ordet cer­voi­se fin­nes også i kel­tis­ke språk. På bre­tonsk bru­ker man korev og på wali­sisk cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk om man bare glem­mer hvor­dan vi utta­ler kon­so­nan­ter). Men jeg har ikke klart å fin­ne spor av det­te kel­tis­ke ordet i dagens engelsk, uten at jeg har lett vel­dig grun­dig.

Man­ge av de ølty­per som i dag er popu­læ­re blant ølen­tu­si­as­ter ver­den over, ble først bryg­get i Eng­land. Men vi kan star­te med det grunn­leg­gen­de, og to hoved­ty­per av øl: Over­gjæ­ret og under­gjæ­ret øl. Når øl bryg­ges ved til­nær­met rom­tem­pe­ra­tur 15–20 gra­der, blir gjæ­ret lig­gen­de på top­pen. Er tem­pe­ra­tu­ren sær­lig mye høy­ere enn det­te, er det for varmt til å bryg­ge øl. Gjæ­rin­gen skjer i løpet av rela­tivt kort tid, og gjæ­ren fly­ter opp på top­pen av ølet. Det­te er over­gjæ­ring.

I Bay­ern begyn­te man å lag­re øl i grot­te­ne inne i Alpe­ne for at man skul­le kun­ne ha øl gjen­nom som­mer­en, når det i utgangs­punk­tet var for varmt til van­lig ølbryg­ging og for varmt til å opp­be­va­re øl. Man opp­da­get da at gjær opp­før­te seg på en annen måte ved lav tem­pe­ra­tur, slik det var inne i dis­se grot­te­ne. Gjæ­ret sank til bunns, og ble lig­gen­de der, og man fikk det som kal­les under­gjæ­ring. Siden utgangs­punk­tet for det­te var lag­ring av øl, kal­les den­ne ølty­pen lager.

Ved under­gjæ­ring gjæ­res ølet ved lave­re tem­pe­ra­tur og over len­ger tid, og gjær­sop­pene syn­ker til bunns etter endt gjæ­ring. Over­gjæ­ring gir et mer aro­ma­tisk øl, og sma­ken utvik­ler seg over tid. Ale er en van­lig type over­gjæ­ret øl. Under­gjæ­ring egner seg til indu­stri­pro­duk­sjon i stor ska­la, med kjøle­an­legg og tem­pe­ra­tur­kon­trol­lert gjæ­ring. Det mes­te av det ølet som drik­kes er under­gjæ­ret, så som pils og bay­er. Men det mest inter­es­sante ølet er over­gjæ­ret. Ølet etter­gjæ­res for å få kull­syre. Det­te kan skje på tank, fat eller flas­ke.

Vi kom­mer stort sett til å hol­de oss til over­gjæ­ret øl, alt­så ale.

Bryg­ging av pale ale, alt­så et lyst øl, ble mulig på 1600-tal­let, da de nylig opp­fun­ne­de koks­ov­ner gjor­de det mulig å kon­trol­le­re tem­pe­ra­tu­ren bed­re enn man had­de kun­net gjø­re tid­li­ge­re, og mal­ter­ne kun­ne hind­re at deres malt ble brent. Der­med kun­ne man pro­du­se­re en lyse­re malt.

Hum­le gir øl bit­ter­het, og vir­ker sam­ti­dig som et kon­ser­ve­rings­mid­del. Jeg har spe­ku­lert på om bit­ter­stof­fer gene­relt vir­ker kon­ser­ve­ren­de, siden bit­ter­stof­fe­ne i rødvin, tan­ni­ne­ne, også vir­ker kon­ser­ve­ren­de på vinen. Men jeg vet ikke om det­te stem­mer. I 1780 duk­ket det i Lon­don opp et øl med mye hum­le, bryg­get for å tåle trans­port til India. Bit­ter­he­ten ble avrun­det under den lan­ge sjø­rei­sen til Bom­bay, eller Mum­bai som byen heter i dag (det er visst det den all­tid har hett lokalt, men engelsk­men­ne­ne opp­fat­tet det ikke rik­tig, slik at nav­net ble feil­skre­vet). Det er den­ne ølty­pen som er kjent som India Pale Ale (IPA).

0752460633Hjem­me i Eng­land syn­tes man at det ølet var for bit­tert, og det ble ikke sær­lig popu­lært. I 1820  begyn­te bryg­ge­ren Samu­el All­sopp,  i Burton-upon-Trent, ca 50 km syd for Shef­field, å lage et til­sva­ren­de øl med det loka­le, har­de van­net. Det var alkalisk og  inne­holdt mye av det sul­fid­hol­di­ge mine­ra­let gyp­sum. De opp­da­get at øl bryg­get med det­te van­net absor­ber­te mye av bit­ter­he­ten i hum­le, uten at det gikk ut over fruk­tig­he­ten.

Det­te ga et øl som smaks­mes­sig sto i kon­trast med det malt­hol­di­ge og gans­ke søte Brown-Ale, og en rek­ke and­re ølty­per. Det­te kun­ne drik­kes gans­ke umid­del­bart, og ble popu­lært i det engels­ke mar­ke­det. All­sopp tjen­te en for­mue på det­te ølet. Det gjor­de også and­re Burton-bryg­ge­ri­er, som Wort­hing­ton og Bass — alle bryg­ge­ri­er som man ofte møter i Eng­land og uten­for. De som måt­te være inter­es­sert i å lære mer om dis­se tra­di­sjo­ne­ne fra Burton-upon-Trent kan lese Beer Town: The Story of Brewing in Burton upon Trent.

And­re bryg­ge­ri­er lær­te å “burto­ni­se­re” ølet ved å til­set­te sul­fat under pro­duk­sjo­nen, og man fikk i hele Eng­land et øl med gans­ke mye hum­le, det ølet som i dag er kjent som Bit­ter. Bit­ter er det ølet det drik­kes mest av på engels­ke puber. I utgangs­punk­tet er Bit­ter et pale ale. Bryg­ge­ri­ene kal­te det opp­rin­ne­lig pale ale. Men det var den gan­gen ikke noen mer­ker på ølpum­pe­ne på pube­ne som sa hva ølet het. Folk ba om en “bit­ter”, for å skil­le det fra det søte­re og mind­re hum­le­pre­ge­de “mild”, og slik ble det heten­de bit­ter blant folk. Bryg­ge­ri­ene ga etter hvert etter, og gikk også over til å kal­le ølet for bit­ter. Bit­ter kan variere gans­ke mye, både når det gjel­der far­ge og smak: Fra gans­ke lyst til tem­me­lig mørkt, fra gans­ke mildt til tem­me­lig bit­tert. Men det er et over­gjæ­ret og fat­mod­net øl.

Bryg­ge­ri­ene bryg­ger gjer­ne i alle fall to typer bit­ter. En med en alko­hol­styr­ke på rundt 3%. Den­ne kal­les gjer­ne bare “bit­ter” eller “ordi­na­ry”. “Best bit­ter” har gjer­ne 4–5% alko­hol.

Barnsley bitterBoken 1001 Beers You Must Try before You Die har Barns­ley Bit­ter med på lis­ten over øl man bør ha prøvd. Geo­gra­fis­ke navn får ikke vare­merke­be­skyt­tel­se, så det fin­nes for tiden to Barns­ley Bit­ter på mar­ke­det. Acorn Brewery har sat­set på nasjo­nal dis­tri­bu­sjon for sin Barns­ley Bit­ter. Det beskri­ves som et klas­sisk York­shi­re Ale: Søte­re, mør­ke­re og med mer malt­smak enn øl fra de fles­te and­re deler av Eng­land.

Black_sheep_PaleEtter at ryt­ter­ne har satt kur­sen syd­over mot mål­byen, syk­ler de gjen­nom Mash­ham, hvor vi fin­ner blant annet Black She­ep Brewry. Deres Best bit­ter er et av de øl man bør ha prøvd før man dør, i føl­ge 1001 Beers You Must Try before You Die . Men i føl­ge bryg­ge­ri­ets nett­si­der leve­res det­te bare på cask, ikke flas­ke. Så man må nok til områ­det for å fin­ne det­te. Men de har også laget en pale ale kalt Velo, bryg­get til åpnin­gen av årets Tour de Fran­ce. Jeg har noen gan­ger sett deres øl Holy Grail i nors­ke butik­ker.

Bit­ter er imid­ler­tid ikke et øl som i sær­lig stor grad har blitt eks­por­tert til and­re land. Vi kan nok kjø­pe bit­ter fra diver­se engels­ke bryg­ge­ri­er både i Nor­ge og and­re land. Men det er ikke en øltype som i stort omfang bryg­ges uten­for de bri­tis­ke øyer, i alle fall ikke med den beteg­nel­sen, og har slik sett ikke vært en trend­set­ter. Skjønt, går man til­ba­ke til det opp­rin­ne­li­ge pale ale, har det så abso­lutt vært det.

WIMG_0466_DxODe som har stu­dert slikt mer seriøst enn hva jeg har gjort, sier at bit­ter tap­pet på flas­ke eller boks er noe helt annet enn det som ser­ve­res fra fat på en engelsk pub. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen, og tar til etter­ret­ning at det vi kan kjø­pe på flas­ke eller boks ikke er “the real thing”. Så den­ne Cragg Vale Bit­ter, som jeg fant i en butikk i Oslo, er nok ikke en helt ver­dig repre­sen­tant for engelsk bit­ter. Jeg valg­te den blant fle­re and­re flas­ker, for­di den er bryg­get i York­shi­re. Jeg mer­ker meg at det står på eti­ket­ten at den er flaske­mod­net, mens bit­ter skal være fat­mod­net. Men jeg syn­tes det var et friskt og godt øl. Egent­lig bur­de jeg ha utsatt den­ne til i mor­gen, for på and­re etap­pe syk­ler de over Côte de Cragg Vale (den heter sik­kert ikke det på engelsk).

For­fal­let i engelsk ølkul­tur star­tet for 100 år siden.  Ved utbrud­det av førs­te ver­dens­krig august 1914 ved­tok man the Defen­ce of Bri­tain Act. Avhold­be­ve­gel­sen had­de vært aktiv en stund. Over nat­ten ble det inn­ført høy­ere ølav­gif­ter, lov­be­stem­te lukke­ti­der for puber og for­bud mot sterkt øl. Inn­til da had­de bri­tisk øl van­lig­vis hatt 5–6,5% alko­hol. Ølet ble nå bryg­get til 3–3,5% alko­hol. For meg er det ikke noe poeng at øl skal ha mest mulig alko­hol. Det skal være pas­sen­de mye alko­hol i ølet så det sma­ker godt. Jeg har mer­ket meg at når jeg kjø­per øl jeg liker i land som ikke ope­re­rer med slik inn­de­lin­ger etter alko­hol­styr­ke som vi har i Nor­ge, så har godt øl gjer­ne et sted mel­lom 5 og 7% alko­hol.

Etter kri­gen tok det seg sak­te opp. Men så lang­somt at den ikke had­de kom­met seg da krak­ket i 1929 ga et kraf­tig øko­no­misk til­bake­slag.

Under and­re ver­dens­krig ble man­ge engels­ke byer utsatt for kraf­tig bom­bing. Man­ge av pube­ne som sik­ret inn­tek­ter til små, loka­le bryg­ge­ri­er ble øde­lagt. Man­ge vil nok mene at det var and­re resul­ta­ter av bom­bin­gen som var langt ver­re enn det­te, og det skal jeg ikke pro­te­ste­re mot. Men den påvir­ket også engelsk ølkul­tur. Rasjo­ne­ring av mat ble opp­rett­holdt til 1954, som gjor­de at for­bru­ker­nes for­vent­nin­ger var lave. Bryg­ge­ri­ene, de som var igjen, end­ret sine meto­der mot mer indu­stri­ell pro­duk­sjon.

CAMRA har blitt kri­ti­sert for at de lot tiden rundt 1960 være utgangs­punk­tet for hva de anså som godt øl. Men mye av ska­den var da skjedd og man­ge tra­di­sjo­nel­le ølsor­ter var alle­re­de for­svun­net. And­re land har gått foran i å hen­te fram og videre­ut­vik­le ølty­per som opp­rin­ne­lig ble utvik­let i Eng­land, så engels­ke bryg­ge­ri­er har hav­net litt bak­på i den ølrenne­san­sen  vi har sett de sene­re åre­ne. Men det har begynt å skje inter­es­san­te ting der også.

Skul­le du være i eller ha pla­ner om å rei­se til York­shi­re, vil jeg anbe­fa­le artik­ke­len Yorkshire’s feast of food: a culi­na­ry trip around the coun­ty i The Guar­di­an.

Bøker om øl

0957295154Jeg nevn­te en del bøker om øl gene­relt og om engelsk øl spe­si­elt i gårs­da­gens inn­led­ning. Jeg skal ikke gjen­ta dis­se, bare min­ne om at det er bøker som er fine å ha om man vil ori­en­te­re seg i ølver­den.

Men vi tar med noen bøker om York­shi­re. Vi star­ter med Great York­shi­re Beer: Good Beer. Good Food. Good Peop­le. For­fat­te­ren Leigh Lin­ley er fra Leeds, så det er et fint sted å star­te.

1852493151Vi tar også med Yorkshire’s Real Her­ita­ge Pubs, utgitt av CAMRA. Hvis man er inter­es­sert i tra­di­sjon, arki­tek­tur osv, er det­te boken man bør ha. Jeg begyn­ner å få lyst på en lang pub­run­de i Eng­land! Og siden CAMRA er utgi­ver, har de nok også lagt vekt på at puben skal ha godt øl.

Siden vi var inn­om, og syk­lis­te­ne skal inn­om York­shi­re Dales Natio­nal Park, tar jeg med et par pas­sen­de bøker om den­ne også. Vi 1852846879kan star­te med Cycling in the York­shi­re Dales: 25 Bike Rou­tes on Qui­et Lanes in the Dales (Cice­ro­ne Guides) for de som vil prø­ve seg på syk­kel i områ­det. Jeg har ikke syk­let der selv, og kan ikke si noe om for­hol­de­ne. Men kan­skje får vi et inn­trykk av land­ska­pet etter å ha fulgt de førs­te etap­pe­ne i Touren?

Men man skal ikke tørs­te på tur. Så vi tar også med York­shi­re Dales Pub Walks: Top 10 Walks Series (York­shi­re Dales: Top 10 Walks). Det 1908632100fin­nes man­ge pub­guid­er for det­te områ­det, og jeg valg­te den nyes­te, uten at jeg kjen­ner den. Selv om det står “walks”, får vi tro at de fles­te av pube­ne også er til­gjen­ge­lig med syk­kel. De skal nå en gang frak­te ølet inn til pube­ne, og vi får tro at det ikke bæres på ryg­gen eller frak­tes med kløv­hest. Så det går nok vei­er dit.

 

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email