Les Vins du Tour de France 2014 — 4. etappe: Over til kontinentet — Le Touquet Paris Plage — Lille

TdF_2014_00_04Det blir all­tid dra­ma på åpnings­etap­per, også uten feil­par­ker­te lag­bus­ser. Det var synd at Mark Caven­dish skul­le vel­te, men jeg er enig med Dag Otto Lau­rit­zen i at det­te var selv­for­skyldt. Eller som Atle Kvåls­voll skri­ver på Twtit­ter;

Den­ne tak­lin­gen fra Cav sin side er enkelt og greit kva­li­fi­sert til rødt kort.”

Er det noen som skal straf­fes for det som skjed­de, er det Mark Caven­dish som også tok med seg and­re i vel­ten. Han har da også selv inn­røm­met at det var hans egen feil. Jeg håper like­vel at ska­den ikke er så alvor­lig at han ikke fort­set­ter. Simon Ger­rans, som ble utsatt for tak­lin­gen, skrev det­te på Twit­ter:

Well I’ve had bet­ter days & I’ve cer­tain­ly had a lot wor­se. Crashing is just part of what we do. I hope @Mark­Ca­ven­dish & Juli­en Simon are OK

Ikke noe for­søk på å spil­le død for å få straf­fe, gult kort eller noe annet, slik det synes å være popu­lært å gjø­re blant and­re for tiden.

Så er det all­tid moro med Jens Voigt. Med han i klatre­trøye kan vi gle­de oss til alle klas­si­fi­ser­te top­per når de leg­ger ut på and­re etap­pe i dag. Han kom­mer nok til å for­sva­re den så len­ge han kan!

Vi har kom­met til kon­ti­nen­tet, noen vil si til Euro­pa. En øster­riksk kol­le­ga var noen år på Har­vard, men nå er han på Oxford. Han sa det slik da han flyt­tet fra USA til Eng­land: “I have moved almost to Euro­pe.”

Vi her nå helt nord-vest i Frank­ri­ke, i det som er den frans­ke delen av Flan­de­ren. Jeg vur­der­der­te om det kun­ne pas­se med “Syk­lis­te­ne inva­de­rer Nor­man­die” eller noe lig­nen­de som over­skrift. Men vi er noen mil nord for Nor­man­die, og inva­sjo­nen i 1944 fant i hoved­sak sted sør i Nor­man­die. Vi er i Nord pas de Calais.

Fjer­de etap­pe star­ter i Le Tou­quet og ender i Lil­le.

Det er i år 100 år siden utbrud­det av førs­te ver­dens­krig. Da årets Tour de Fran­ce star­tet var det 100 år og en uke siden skud­de­ne i Sara­je­vo, som var gnis­ten som fikk kruttøn­nen til å eks­plo­de­re. (Det var ikke årsa­ken til førs­te ver­dens­krig, slik det het seg da jeg gikk på sko­le.) For Frank­ri­ke er det førs­te ver­dens­krig som er la gran­de guer­re. De had­de kan­skje litt mer grunn til å være stol­te av sin inn­sats da, enn under and­re ver­dens­krig. Tysk­land for­søk­te å inva­de­re Frank­ri­ke via Bel­gia, så det sto man­ge slag i grense­om­rå­de­ne mel­lom Bel­gia og Frank­ri­ke, og i områ­de­ne mel­lom Tysk­land og Frank­ri­ke som vi kom­mer til sene­re.

Så langt jeg kjen­ner his­to­ri­en, var det man­ge sta gene­ra­ler og and­re høy­ere offi­se­rer som tvi­holdt på sine for­el­de­de opp­fat­nin­ger. Man­ge liv kun­ne ha vært spart, om man had­de vært litt mer lære­vil­li­ge og åpne for and­re syns­punk­ter. Men jeg skal ikke gå mye inn på den delen av his­to­ri­en.

Ved krigs­ut­brud­det had­de Frank­ri­ke man­ge offi­se­rer som had­de fått sine posi­sjo­ner som en slags æres­be­vis­ning, uten at de på noen måte var kva­li­fi­sert for å gjø­re en inn­sats i krig. Om de fikk lønn for sine offi­serstil­lin­ger, eller om det bare ga sta­tus og mulig­he­ten til å svin­ge seg i en flott uni­form blant soise­tets­da­me­ne, vet jeg ikke. Da kri­gen kom, for­sto man at dis­se måt­te nøy­tra­li­se­res. Man­ge ble beord­ret til tje­nes­te i byen Limo­ges, omtrent så langt fra krigs­hand­lin­ger og krigs­plan­leg­ging som man kun­ne kom­me. Der kun­ne de ikke være til sær­lig nyt­te. Men vik­ti­ge­re: De kun­ne ikke gjø­re noen sær­lig ska­de hel­ler. Siden den gang har uttryk­ket être Limo­gée, å bli Limo­gert, betydd å bli for­flyt­tet til et sted hvor intet skjer, for at man ikke skal kun­ne gjø­re noen ska­de.

TdF_2014_04Vi er for langt nord til at det kan pro­du­se­res vin. Så vi hol­der oss fort­satt til ølet. Men vi er i den delen av Frank­ri­ke som har mest inter­es­sant øl å by på, så vi skal ikke behø­ve å gå tørs­te gjen­nom dis­se etap­pe­ne.

Før vi går ut etter øl, noen ord om ordet bras­se­rie. I dag ten­ker de fles­te på et litt ufor­melt spise­sted. Men bras­se­rie er det frans­ke ordet for bryg­ge­ri. Det var visst­nok folk fra Alsa­ce som etab­ler­te bras­se­ri­er i Paris, ste­der hvor man bryg­get øl og ser­ver­te en gans­ke ukom­pli­sert mat. Om det var bryg­ge­ri­er som ser­ver­te mat, eller spise­ste­der som bryg­get øl, er jeg litt usik­ker på. Man kan kan­skje si at bras­se­ri­ene var de førs­te bryg­geri­pu­be­ne. Men fransk­menn vil nok ikke til­gi om man tyr til et engelsk ord for å beskri­ve deres bras­se­ri­er.

WIMG_1766_DxOTar vi en liten avstik­ker på ca 5 km mot syd-øst fra der den inn­lag­te spur­ten er, kom­mer vi til Saint-Sylve­st­re-Cap­pel,  hvor vi fin­ner La bras­se­rie St-Sylve­st­re. Deres mest kjen­te øl er 3 Monts, som betyr tre fjell — opp­kalt etter tre små høy­der i nær­he­ten, i et områ­de som er tem­me­lig flatt. Det er et øl man bør ha prøvd før man dør, i føl­ge 1001 Beers You Must Try before You Die. 3 Monts er et gans­ke sterkt øl, 8,5%. I stil kan det min­ne mer om en bel­gisk tri­pel. En liten advar­sel: Bel­gisk tri­pel kan være et far­lig øl. Det sma­ker ikke så vel­dig kraf­tig, er godt og lett­drik­ke­lig. Og sterkt. Det er et øl man lett kan kom­me til å drik­ke litt for mye av. 3 Monts er i stil mer et bel­gisk enn et fransk øl. Men så er vi hel­ler ikke mer enn kna­pt ni km fra gren­sen til Bel­gia.

WIMG_1664_DxOLa bras­se­rie St Sylve­st­re bryg­ger også ølet Gav­roche. Gav­roche er gate­gut­ten i Les Mise­rab­les. Både 3 Mots og Gav­roche utford­rer den tra­di­sjo­nel­le kate­go­ri­en Biè­re de Gar­de, som vi kom­mer til­ba­ke til neden­for. Gav­roche kan i stil min­ne om en bel­gisk dub­bel. Det er også blant de 1001 Beers You Must Try before You Die.

HommelpapFire km etter dagens and­re kate­go­ri­ser­te stig­ning, fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­gen Mont Noir, kom­mer syk­lis­te­ne til den lil­le byen Bailleul. Der fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie Fer­me-Beck. Det er et gårds­bryg­ge­ri på en gård hvor det dyr­kes hum­le. Deres hoved­pro­dukt er ølet Hom­mel­pap, som visst­nok skal bety noe slikt som hum­le­saft. Jeg har ikke smakt det­te, men for­står det slik at det er et blon­de øl med sterkt hum­le­preg, og blant de 1001 Beers You Must Try before You Die.

En spe­sia­li­tet i Fransk Flan­dern er Biè­re de Gar­de, som betyr lag­ret øl. Øl ble bryg­get i den kjø­li­ge delen av året, for å bli druk­ket i løpet av noen få uker. Mot slut­ten av brygge­se­son­gen bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, omtrent som bel­gisk Sai­son. Det mod­nes noen uker på gjær­res­te­ne før det tap­pes. Det er som regel ufi­l­trert og upas­teu­ri­sert.

WIMG_1640_DxOEn drøy mil syd-vest for dagens mål­by, lig­ger den lil­le byen Béni­fon­tai­ne, hvor vi fin­ner bryg­ge­ri­et Bras­se­rie Caste­lain. Deres mest kjen­te øl er Ch’ti, som er biè­re de gar­de. Det typis­ke er at bryg­ge­ri­ene bryg­ger ølty­pe­ne blon­de, ambrée og brun. Ch’ti fin­nes i blon­de og ambrée. Blon­de er omtrent til­sva­ren­de det man i engelsk­språk­li­ge land kal­ler pale ale. Både deres blon­de og ambrée er øl man bør ha prøvd før man dør, om vi hol­der oss til   1001 Beers You Must Try before You Die.

Når jeg er i Frank­ri­ke bestil­ler jeg en del øl fra en øl-butikk (nett­bu­tikk) som hol­der til i nett­opp Lil­le, Saveur-Biè­re. Dess­ver­re kan man ikke bestil­le for leve­ring til Nor­ge — eller det vil­le i alle fall være å be om pro­ble­mer når ølet ankom­mer og skal for­tol­les inn.

Bøker om øl

184533633XJeg gir plass til en repri­se om ølbø­ker som ikke hand­ler om et spe­si­elt land, og som inklu­de­rer Frank­ri­ke.

For den som vil lære mer om øl, anbe­fa­ler jeg The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har den engels­ke utga­ven, og hol­der meg til den. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inne­hol­der mye inter­es­sant les­ning.

Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­san­te øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­ri­er stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

0195367138Ellers er The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nelle prio­ri­te­rin­ge­ne.

Det har kom­met man­ge bøker om det man bør ha gjort, ste­der man bør ha besøkt, musikk man bør ha hørt, fil­mer man bør ha sett og selv­føl­ge­lig 1844037657øl (og vin) man bør ha smakt før man dør. Boken 1001 Beers You Must Try before You Die  er en slik, som jeg har brukt som en av fle­re guid­er til øl langs årets utga­ve av Tour de Fran­ce.

Man kan mene hva man vil om den­ne typer bøker. Men noen gan­ger er det befri­en­de med noen som kom­mer med kla­re anbe­fa­lin­ger.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email