Les Vins du Tour de France 2014

Rytterne har kommet til sin første etappe på kontinentet, og touren har kommet hjem nå som de skal sykle i Frankrike (og litt i Belgia).

Det er en flat etappe, med to fjerdekategoristigninger. I tillegg er det noen ikke-klassifiserte stigninger som ut fra løypeprofilen kan se ut til å være omtrent like harde. Men det er nesten 50 km fra den siste stigningen før man er i mål, så her nytter det ikke å satse på et rykk i den siste bakken. Det blir nok en massespurt på denne etappen også.

Vi har kommet til årets første champagneetappe.
6. etappe starter i Arras og ender i Reims.

Startbyen Arras er fødebyen til den franske revolusjonslederen Robespierre. Byen var omtrent en mil fra fronten under første verdenskrig, men fikk likevel ganske store skader.

Her starter vinen. Og for en start! 6. etappe ender i champagnehovedstaden Reims. Her er det ikke vanskelig å finne godt drikke!

Vi kunne nok ha tatt med noen øl fra første del av etappen, for den starter i den delen av Frankrike hvor det er en del interessante bryggerier. Men i dag bryr vi oss ikke om dem. Det er tid for champagne.

Husk at champagne bare lages i Champagne. Det lages utmerket musserende vin mange andre steder, både i Frankrike og i andre land. Men bare champagne er champagne, og ingen andre musserende viner når helt opp til denne. Når det er sagt: Både champagne og annen musserende vin kan variere i kvalitet. Så vi finner nok annen musserende vin som er på høyde med og over de enklere utgavene av champagne. Men ingen andre når opp til den beste champagnen.

Champagne lages på tre typer druer: De røde Pinot Noir og Pinot Meunier, og den hvite Chardonnay. Av historiske grunner er seks andre druer også tillatt, men de betyr ikke noe i praksis. De fleste champagner er laget med en blanding av disse tre druene. Fargen sitter i drueskallene. Når man ikke tar med skallene i vinifikasjonsprosessen, får man en hvit vin også om man bruker røde/blå druer. De fleste champagner er laget med mest røde/blå druer, men er likevel hvite.

Reims ligger i det nord-østre hjørnet av Champagne. Etappen kommer inn til Reims fra den retningen som vel heter nord nord-øst, og da klarer man langt på vei å unngå vinmarker på vei inn mot byen.

Syd-øst for Reims finner vi området Montagne de Reims. Dette er hovedområdet for dyrking av Pinot Noir i Champagne. En champagne merket “blanc de noirs” er laget bare med røde/blå druer. De blanc de noirs som jeg har sett på er alle laget med 100% Pinot Noir. Men man kan nok også bruke Pinot Meunier, siden det også er en blå/rød drue. Det er fortsatt en hvit vin. Men den vil typisk ha mer fruktighet og mindre syre enn en vin laget med chardonnay, og har en smak av røde bær. Det er en champagne som ber om mat, og som etter min mening ikke er førstevalget som aperitif.

Valée de la Marne er hovedområdet for Pinot Meunier. Her kan det bli ganske kjølig, og Pinot Meunier tåler kulde bedre enn de andre champagnedruene. Jeg anbefaler å smake både en blanc de noirs, og en blanc de blancs, som vi kommer til i morgen, for å smake det som på mange måter er to ytterpunkter av champagne.

Vinmonopolet hadde 18 champagne blanc de noirs i sine lister sist jeg sjekket. Jeg skulle ønske jeg kunne smake meg gjennom alle champagnene de har hos Vinmonopolet, og komme med forslag ut fra det. Men den muligheten har jeg dessverre aldri hatt. Skulle jeg velge en av Vinmonopolets blanc de noirs ut fra omtale, og uten å gå alt for høyt i pris, ville jeg ha satset på Mailly Grand Cru Blanc de Noirs Brut. Mailly ligger et kort stykke syd for Reims. Richard Juhlin omtaler dem som et av de aller beste kooperativene, med mulighet til å nå de helt store høyder, og fremhever deres pinot noir. Han har gitt denne vinen 86 av 100 mulige poeng. Vil du smake det beste av denne type champagne, og har råd til det, kan du prøve Krug Clos d’Ambonnay 1998. Men 14.700 kr er mer enn hva jeg er villig til å betale for en flaske champagne.

I Champagne er det mange uavhengige drueprodusenter, og champagnehusene kjøper gjerne sine druer fra dem. Det er et klassifiseringssystem for vinmarker, men det går jeg ikke nærmere inn på. En del champagnehus eier også sine egne vinmarker. Der det gjøres et poeng av at vinen kommer fra bestemte vinmarker, er det gjerne vinmarker som champagnehusene eier selv. Klassifiseringssystemet har betydning for hvor mye drueprodusentene får betalt for druene, men blir ikke vist på vinetikettene.

Noen av de kjente champagnehusene i Reims er Pommery, Vevue Cliquot, Lanson, Charles Heidesck, Louis Roederer og ikke minst Krug.

Champagne produseres i utgangspunktet som en stille vin. Denne kan lagres ganske lenge på fat, med bunnfallet fra gjæringsprosessen. Dette gir champagnen en karakteristisk gjærsmak, og en duft av gjærbakst. Viner blandes, ofte viner fra flere årganger, for å få fram den smaken som vinmakerne vil ha. Denne bli så tilsatt litt druemost og tappet på flaske. Det skjer så en ettergjæring på flasken, og det er denne ettergjæringen som gir vinen kullsyre.

Flaskene blir snudd sakte. De til slutt står loddrett med halsen ned, slik at bunnfallet fra andregangsgjæringen samler seg i halsen, ved korken. Før sto flaskene i spesielle brett, og ble snudd manuelt, en for en. Nå vil de stå i spesielle kasser i et stativ som gjør at man kan snu mange flasker på en gang. Det er bare for ekstra fin champagne at man snur hver enkelt flaske for hånd. Man vil så raskt fryse ned halsen på flasken, slik at bunnfallet m.m. samles i en propp. Flasken åpnes og denne tas ut, det etterfylles litt og flasken korkes og gjøres klar for salg.

Årgangschampagne lages bare i spesielt gode år.

Bøker om vin

Det finnes noen utmerkede bøker om champagne. Dessverre ser de fleste som er utgitt på norsk ut til å være utsolgt. Men Richard Juhlins “En duft av champagne”, er en utmerket og ganske omfattende bok. I tillegg til mye omtale av champagne, inneholder den lister over historiens 100 beste champagener, 100 champagner man bør ha smakt før man dør, osv. Og lister over, med karakterer til 8.000 champagner. Om noen husker NRK-serien “Nesevis” som gikk for noen år siden, men en svenske som snuste på folk, mat, vin, parfyme, osv, så var den nesen Richard Juhlin.

I forbindelse med lanseringen av denne boken hadde jeg gleden av å være med på en middag på Stattholdergården. Jeg har lagt ved menyen. Richard Juhlin hadde valgt ut champagner, og Bent Stiansen hadde satt sammen en meny til disse (jeg tror champagnen var valgt før maten denne gangen). Det var et uforglemmelig måltid, en flott gjennomgang av champagne med en av verdens fremste champagneeksperter, og en mulighet til å smake champagne valgt på øverste hylle — med utsøkt mat.

Siden dette er første vinetappen, tar vi også med noen generelle vinbøker.

Hvis dine vinambisjoner er å bli litt flinkere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbefaling Ingvild Tennfjords bok “Skål!”. Hun har valgt det ofte velfungerende pedagogiske grepet at hun tar oss med gjennom sin egen læringsprosess på veien mot å bli vinkjenner og vinjournalist, og vi blir med både på opp- og nedturer. Hun tar oss i hånden og leder oss inn i vinens verden. Hennes største styrke er at hun er en meget god journalist som skriver veldig godt. Det er ikke en bok for deg som vil brilliere med vinkunnskap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en veldig god, vennlig og upretensiøs innføring i vinverden.

Gå hit for nærmere omtale av boken.

En av klassikerne, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” har nylig kommet i en 7. utg, nå i samarbeid med Jancis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det har skjedd mye i vinverden fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe den gamle utgaven i dag. Jeg holder meg her til den engelske utgaven.

Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!

Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine er et vinleksikon hvor tenkelige og utenkelige temaer er organisert alfabetisk. Det er en stor og innholdsrik bok som har fått mange priser.

The Oxford Companion to Wine er en nyttig bok å ha i vinbiblioteket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som oppslagsverk, men ikke en bok man leser så mye i for å få oversikt over vinområder. Den har heller ikke så mange kart og illustrasjoner som “The World Atlas of Wine” .

Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanskelig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha de beste råvarene. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er Jancis Robinsons Wine Grapes.

Merk dere dette: Den innføringsboken jeg har valgt og de to mest nerdete oppslagsbøkene jeg har valgt, er skrevet av kvinner!

Frankrike er referansen når det gjelder vin. Det som gjerne omtales som “internasjonale” druer er gjerne franske druer, og det er fransk vin de fleste i verden forsøker å etterligne. Derfor vil bøker om vin generelt gjerne starte med og skrive mest om franske viner. Det står mye om fransk vin i de bøkene jeg har nevnt ovenfor.

Men hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de France. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen. Jeg skulle ønske noen kunne lage et tilsvarende vinatlas for f.eks. Italia.

Høsten 2012 kom et nytt vinatlas for Frankrike, L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Kartene er litt mindre detaljerte enn kartene i Grand Atlas des vignobles de France, men det betyr også at de blir mer oversiktlige. L’Atlas des vins de France dekker i større grad også viner klassifisert på IGP-nivå, altså nivået under AOP. Som så ofte ellers, blir det en “ja takk, begge deler” tilnærming for meg, så jeg bruker begge.

Det finnes mangfoldig tusen franske vinprodusenter. Noen er helt topp, mange er OK, og noen lager vin man bør styre unna. En god vinhandler kan hjelpe deg til å gjøre et godt valg, og det inkluderer selvsagt de dyktige folkene hos Vinmonopolet. En vinhandler med respekt for seg selv vil dessuten ikke selge en dårlig vin. Les også vinanmeldelser.

Men for å orientere meg i franske viner, holder jeg meg gjerne til tre bøker. Bare en advarsel til de det måtte være aktuelt for: Disse bøkene er på fransk.

Den første er Le guide des meilleurs vins de France . Boken gis ut av det franske vintidsskriftet La Revue du Vin de France. Av de tre bøkene jeg tar med, er dette den mest “kresne”, noen vil vel si den mest snobbete. Jeg har lenket til Amazon UK, men den kan selvsagt bestilles fra Fransk Amazon. I virkeligheten er det Europeisk Amazon, men diverse nasjonale nettsider. Amazon driver sin virksomhet i Europa fra Luxemburg, og distribuerer fra de land hvor det er billigst å distribuere.

Le guide Bettane & Desseauve des vins de France er den mest omfattende av disse bøkene. Også dennne kan selvsagt bestilles fra Amazon FR.

Jeg bruker denne type bøker først og fremst når jeg skal ut og besøke vingårder. Svært mange produsenter selger vin direkte, og man kan stikke innom for å smake og helst kjøpe vin. Over alt i vinproduserende områder står det skilt som lokker med at man kan smake og kjøpe vin. Jeg liker ikke å stoppe tilfeldig ved den første og kanskje ikke den beste vingården, så jeg planlegger slike turer. Da velger jeg ut produsenter som lager god vin og drar dit. Jeg bærer ikke med meg slike bøker til vinhandlere eller når jeg kjøper vin i et supermarked. Men jeg merker meg om det er noen viner det er verdt å lete litt etter.

Den tredje boken av denne typen som jeg bruker er Guide Hachette des vins 2014. Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hvilken av disse bøkene jeg liker best, og i slike situasjoner har jeg en tendens til å kjøpe alle.

Hachette har også gjort en del av informasjonen tilgjengelig på nettet.

Det finnes også en bok som heter Le Guides Des Meilleurs Vins A Moins De 20 Euros. Den pleier jeg ikke å kjøpe. Det er ikke fordi jeg er så snobbete at jeg ikke kjøper vin som koster under 20 €. Det meste av den vinen jeg kjøper i Frankrike koster mindre enn 20 €. Men det beste er med i de andre bøkene, også om de koster mindre enn 20 €. Det er en sammenheng mellom pris og kvalitet også når det gjelder vin.

God vin behøver ikke å være så dyr. Det syd-franske vintidsskriftet Terre de Vins kåret i siste nummer de 20 beste hvitvinene fra Languedoc-Roussillon. Den som ble kåret som den beste vinen koster 13 €. Den billigste vinen som kom med blant de 20 beste koster 4,70 € og den dyreste 30 €. For et år siden hadde de en tilsvarende kåring av rødviner. Da ble vinneren en vin til 18,50 €. Ni av de 20 vinene på listen kostet under 20 €. Den billigste kostet 10,50 € og den dyreste 70 €. Har vi med oss en bok som dette når vi skal kjøpe vin, så har de ikke akkurat den vinen i det supermarkedet hvor man leter etter vin likevel, og hos vinhandleren kan man stole på deres råd.

Men man, eller i alle fall jeg, drar ikke på leting etter billig vin. Skal vinen være verdt å lete etter, skal det være en god vin.

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Mat og vin

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

M	T	W	T	F	S	S
	1	2	3	4	5	6
7	8	9	10	11	12	13
14	15	16	17	18	19	20
21	22	23	24	25	26	27
28	29	30	31

Olav Torvunds blogg