Les Vins du Tour de France 2014 — 6. etappe: Champagne: Arras – Reims

TdF_2014_00_06Ryt­ter­ne har kom­met til sin førs­te etap­pe på kon­ti­nen­tet, og touren har kom­met hjem nå som de skal syk­le i Frank­ri­ke (og litt i Bel­gia).

Det er en flat etap­pe, med to fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger. I til­legg er det noen ikke-klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger som ut fra løype­pro­fi­len kan se ut til å være omtrent like har­de. Men det er nes­ten 50 km fra den sis­te stig­nin­gen før man er i mål, så her nyt­ter det ikke å sat­se på et rykk i den sis­te bak­ken. Det blir nok en masse­spurt på den­ne etap­pen også.

Vi har kom­met til årets førs­te champagne­etap­pe.
6. etap­pe star­ter i Arras og ender i Reims.

Start­byen Arras er føde­byen til den frans­ke revo­lu­sjons­le­de­ren Robe­spier­re. Byen var omtrent en mil fra fron­ten under førs­te ver­dens­krig, men fikk like­vel gans­ke sto­re ska­der.

TdF_2014_06champagne_toastHer star­ter vinen. Og for en start! 6. etap­pe ender i champagne­ho­ved­sta­den Reims. Her er det ikke vans­ke­lig å fin­ne godt drik­ke!

Vi kun­ne nok ha tatt med noen øl fra førs­te del av etap­pen, for den star­ter i den delen av Frank­ri­ke hvor det er en del inter­es­san­te bryg­ge­ri­er. Men i dag bryr vi oss ikke om dem. Det er tid for champag­ne.

Husk at champag­ne bare lages i Champag­ne. Det lages utmer­ket mus­se­ren­de vin man­ge and­re ste­der, både i Frank­ri­ke og i and­re land. Men bare champag­ne er champag­ne, og ingen and­re mus­se­ren­de viner når helt opp til den­ne. Når det er sagt: Både champag­ne og annen mus­se­ren­de vin kan variere i kva­li­tet. Så vi fin­ner nok annen mus­se­ren­de vin som er på høy­de med og over de enk­le­re utga­ve­ne av champag­ne. Men ingen and­re når opp til den bes­te champag­nen.

Champag­ne lages på tre typer dru­er: De røde Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og den hvi­te Char­don­nay. Av his­to­ris­ke grun­ner er seks and­re dru­er også til­latt, men de betyr ikke noe i prak­sis. De fles­te champag­ner er laget med en blan­ding av dis­se tre dru­ene. Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Når man ikke tar med skal­le­ne i vini­fi­ka­sjons­pro­ses­sen, får man en hvit vin også om man bru­ker røde/blå dru­er. De fles­te champag­ner er laget med mest røde/blå dru­er, men er like­vel hvi­te.

Carte-du-vignoble-de-ChampaNReims lig­ger i det  nord-øst­re hjør­net av Champag­ne. Etap­pen kom­mer inn til Reims fra den ret­nin­gen som vel heter nord nord-øst, og da kla­rer man langt på vei å unn­gå vin­mar­ker på vei inn mot byen.

Syd-øst for Reims fin­ner vi områ­det Mon­tag­ne de Reims. Det­te er hoved­om­rå­det for dyr­king av Pinot Noir i Champag­ne. En champag­ne mer­ket “blanc de noirs” er laget bare med røde/blå dru­er. De blanc de noirs som jeg har sett på er alle laget med 100% Pinot Noir. Men man kan nok også bru­ke Pinot Meuni­er, siden det også er en blå/rød drue. Det er fort­satt en hvit vin. Men den vil typisk ha mer fruk­tig­het og mind­re syre enn en vin laget med char­don­nay, og har en smak av røde bær. Det er en champag­ne som ber om mat, og som etter min mening ikke er første­val­get som ape­ri­tif.

Valée de la Mar­ne er hoved­om­rå­det for Pinot Meuni­er. Her kan det bli gans­ke kjø­lig, og Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re enn de and­re champag­ned­ru­ene. Jeg anbe­fa­ler å sma­ke både en blanc de noirs, og en blanc de blancs, som vi kom­mer til i mor­gen, for å sma­ke det som på man­ge måter er to ytter­punk­ter av champag­ne.

Vin­mono­po­let had­de 18 champag­ne blanc de noirs i sine lis­ter sist jeg sjek­ket. Jeg skul­le øns­ke jeg kun­ne sma­ke meg gjen­nom alle champag­ne­ne de har hos Vin­mono­po­let, og kom­me med for­slag ut fra det. Men den mulig­he­ten har jeg dess­ver­re ald­ri hatt. Skul­le jeg vel­ge en av Vin­mono­po­lets blanc de noirs ut fra omta­le, og uten å gå alt for høyt i pris, vil­le jeg ha sat­set på Mail­ly Grand Cru Blanc de Noirs Brut. Mail­ly lig­ger et kort styk­ke syd for Reims. Richard Juh­lin omta­ler dem som et av de aller bes­te koope­ra­ti­ve­ne, med mulig­het til å nå de helt sto­re høy­der, og frem­he­ver deres pinot noir. Han har gitt den­ne vinen 86 av 100 muli­ge poeng. Vil du sma­ke det bes­te av den­ne type champag­ne, og har råd til det, kan du prø­ve Krug Clos d’Ambonnay 1998. Men 14.700 kr er mer enn hva jeg er vil­lig til å beta­le for en flas­ke champag­ne.

I Champag­ne er det man­ge uav­hen­gi­ge drue­pro­du­sen­ter, og champagne­hu­se­ne kjø­per gjer­ne sine dru­er fra dem. Det er et klas­si­fi­se­rings­sys­tem for vin­mar­ker, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. En del champagne­hus eier også sine egne vin­mar­ker. Der det gjø­res et poeng av at vinen kom­mer fra bestem­te vin­mar­ker, er det gjer­ne vin­mar­ker som champagne­hu­se­ne eier selv. Klas­si­fi­se­rings­sys­te­met har betyd­ning for hvor mye drue­pro­du­sen­te­ne får betalt for dru­ene, men blir ikke vist på vineti­ket­te­ne.

Noen av de kjen­te champagne­hu­se­ne i Reims er Pom­me­ry, Vevue Cliquot, Lan­son, Char­les Heide­sck, Louis Roe­de­rer og ikke minst Krug.

Champag­ne pro­du­se­res i utgangs­punk­tet som en stil­le vin. Den­ne kan lag­res gans­ke len­ge på fat, med bunn­fal­let fra gjæ­rings­pro­ses­sen. Det­te gir champag­nen en karak­te­ris­tisk gjær­smak, og en duft av gjær­bakst. Viner blan­des, ofte viner fra fle­re årgan­ger, for å få fram den sma­ken som vin­ma­ker­ne vil ha. Den­ne bli så til­satt litt drue­most og tap­pet på flas­ke. Det skjer så en etter­gjæ­ring på flas­ken, og det er den­ne etter­gjæ­rin­gen som gir vinen kull­syre.

Flas­ke­ne blir snudd sak­te. De til slutt står lodd­rett med hal­sen ned, slik at bunn­fal­let fra andre­gangs­gjæ­rin­gen sam­ler seg i hal­sen, ved kor­ken. Før sto flas­ke­ne i spe­si­el­le brett, og ble snudd manu­elt, en for en. Nå vil de stå i spe­si­el­le kas­ser i et sta­tiv som gjør at man kan snu man­ge flas­ker på en gang. Det er bare for eks­tra fin champag­ne at man snur hver enkelt flas­ke for hånd. Man vil så raskt fry­se ned hal­sen på flas­ken, slik at bunn­fal­let m.m. sam­les i en propp. Flas­ken åpnes og den­ne tas ut, det etter­fyl­les litt og flas­ken kor­kes og gjø­res klar for salg.

Årgangs­champag­ne lages bare i spe­si­elt gode år.

Bøker om vin

9788281692664Det fin­nes noen utmer­ke­de bøker om champag­ne. Dess­ver­re ser de fles­te  som er utgitt på norsk ut til å være utsolgt. Men Richard Juh­lins “En duft av champag­ne”, er en utmer­ket og gans­ke omfat­ten­de bok. I til­legg til mye omta­le av champag­ne, inne­hol­der den lis­ter over his­to­ri­ens 100 bes­te champa­ge­ner, 100 champag­ner man bør ha smakt før man dør, osv. Og lis­ter over, med karak­te­rer til 8.000 champag­ner. Om noen hus­ker NRK-seri­en “Nese­vis” som gikk for noen år siden, men en svens­ke som snus­te på folk, mat, vin, par­fy­me, osv, så var den nesen Richard Juh­lin.

ChampagenMenyI for­bin­del­se med lan­se­rin­gen av den­ne boken had­de jeg gle­den av å være med på en mid­dag på Statt­hol­der­går­den. Jeg har lagt ved meny­en. Richard Juh­lin had­de valgt ut champag­ner, og Bent Sti­an­sen had­de satt sam­men en meny til dis­se (jeg tror champag­nen var valgt før maten den­ne gan­gen). Det var et ufor­glem­me­lig mål­tid, en flott gjen­nom­gang av champag­ne med en av ver­dens frems­te champagne­eks­per­ter, og en mulig­het til å sma­ke champag­ne valgt på øvers­te hyl­le — med utsøkt mat.

Siden det­te er førs­te vin­e­tap­pen, tar vi også med noen gene­rel­le vin­bø­ker.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Hun har valgt det ofte vel­fun­ge­ren­de peda­go­gis­ke gre­pet at hun tar oss med gjen­nom sin egen lærings­pro­sess på vei­en mot å bli vin­kjen­ner og vin­jour­na­list, og vi blir med både på opp- og ned­tu­rer. Hun tar oss i hån­den og leder oss inn i vinens ver­den. Hen­nes størs­te styr­ke er at hun er en meget god jour­na­list som skri­ver vel­dig godt. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den.

Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jan­cis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven.

Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser.

The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som “The World Atlas of Wine” .

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha de bes­te råva­rene. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Merk dere det­te: Den inn­fø­rings­bo­ken jeg har valgt og de to mest ner­dete opp­slags­bø­kene jeg har valgt, er skre­vet av kvin­ner!

Frank­ri­ke er refe­ran­sen når det gjel­der vin. Det som gjer­ne omta­les som “inter­na­sjo­na­le” dru­er er gjer­ne frans­ke dru­er, og det er fransk vin de fles­te i ver­den for­sø­ker å etter­lig­ne. Der­for vil bøker om vin gene­relt gjer­ne star­te med og skri­ve mest om frans­ke viner. Det står mye om fransk vin i de bøke­ne jeg har nevnt oven­for.

Men hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Fran­ce. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen. Jeg skul­le øns­ke noen kun­ne lage et til­sva­ren­de vinat­las for f.eks. Ita­lia.

2916231226Høs­ten 2012 kom et nytt vinat­las for Frank­rike, L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Kar­te­ne er litt mind­re detal­jer­te enn kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce, men det betyr også at de blir mer over­sikt­li­ge. L’Atlas des vins de Fran­ce dek­ker i stør­re grad også viner klas­si­fi­sert på IGP-nivå, alt­så nivå­et under AOP. Som så ofte ellers, blir det en “ja takk, beg­ge deler” til­nær­ming for meg, så jeg bru­ker beg­ge.

Det fin­nes mang­fol­dig tusen frans­ke vin­pro­du­sen­ter. Noen er helt topp, man­ge er OK, og noen lager vin man bør sty­re unna. En god vin­hand­ler kan hjel­pe deg til å gjø­re et godt valg, og det inklu­de­rer selv­sagt de dyk­ti­ge fol­ke­ne hos Vin­mono­po­let. En vin­hand­ler med respekt for seg selv vil dess­uten ikke sel­ge en dår­lig vin. Les også vinan­mel­del­ser.

Men for å ori­en­te­re meg i frans­ke viner, hol­der jeg meg gjer­ne til tre bøker. Bare en advar­sel til de det måt­te være aktu­elt for: Dis­se bøke­ne er på fransk.

2848316233Den førs­te er Le guide des meill­eurs vins de Fran­ce . Boken gis ut av det frans­ke vin­tids­skrif­tet La Revue du Vin de Fran­ce.  Av de tre bøke­ne jeg tar med, er det­te den mest “kres­ne”, noen vil vel si den mest snob­be­te. Jeg har len­ket til Ama­zon UK, men den kan selv­sagt bestil­les fra Fransk Ama­zon. I vir­ke­lig­he­ten er det Euro­pe­isk Ama­zon, men diver­se nasjo­na­le nett­si­der. Ama­zon dri­ver sin virk­som­het i Euro­pa fra Lux­em­burg, og dis­tri­bu­erer fra de land hvor det er bil­ligst å dis­tri­bu­ere.

2732461040Le guide Bet­ta­ne & Desse­au­ve des vins de Fran­ce er den mest omfat­ten­de av dis­se bøke­ne. Også denn­ne kan selv­sagt bestil­les fra Ama­zon FR.

Jeg bru­ker den­ne type bøker først og fremst når jeg skal ut og besø­ke vin­går­der. Svært man­ge pro­du­sen­ter sel­ger vin direk­te, og man kan stik­ke inn­om for å sma­ke og helst kjø­pe vin. Over alt i vin­pro­du­se­ren­de områ­der står det skilt som lok­ker med at man kan sma­ke og kjø­pe vin. Jeg liker ikke å stop­pe til­fel­dig ved den førs­te og kan­skje ikke den bes­te vin­går­den, så jeg plan­leg­ger sli­ke turer. Da vel­ger jeg ut pro­du­sen­ter som lager god vin og drar dit. Jeg bærer ikke med meg sli­ke bøker til vin­hand­le­re eller når jeg kjø­per vin i et super­mar­ked. Men jeg mer­ker meg om det er noen viner det er verdt å lete litt etter.

2012384463Den tred­je boken av den­ne typen som jeg bru­ker er Guide Hachet­te des vins 2014. Jeg har ikke helt klart å bestem­me meg for hvil­ken av dis­se bøke­ne jeg liker best, og i sli­ke situa­sjo­ner har jeg en tendens til å kjø­pe alle.

Hachet­te har også gjort en del av infor­ma­sjo­nen til­gjen­ge­lig på net­tet.

Det fin­nes også en bok som heter Le Guides Des Meill­eurs Vins A Moins De 20 Euros. Den plei­er jeg ikke å kjø­pe. Det er ikke for­di jeg er så snob­be­te at jeg ikke kjø­per vin som kos­ter 2848316241under 20 €. Det mes­te av den vinen jeg kjø­per i Frank­ri­ke kos­ter mind­re enn 20 €. Men det bes­te er med i de and­re bøke­ne, også om de kos­ter mind­re enn 20 €. Det er en sam­men­heng mel­lom pris og kva­li­tet også når det gjel­der vin.

God vin behø­ver ikke å være så dyr. Det syd-frans­ke vin­tids­skrif­tet Ter­re de Vins kåret i sis­te num­mer de 20 bes­te hvit­vi­ne­ne fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Den som ble kåret som den bes­te vinen kos­ter 13 €. Den bil­ligs­te vinen som kom med blant de 20 bes­te kos­ter 4,70 € og den dyres­te 30 €. For et år siden had­de de en til­sva­ren­de kåring av rødvi­ner. Da ble vin­ne­ren en vin til 18,50 €. Ni av de 20 vine­ne på lis­ten kos­tet under 20 €. Den bil­ligs­te kos­tet 10,50 € og den dyres­te 70 €. Har vi med oss en bok som det­te når vi skal kjø­pe vin, så har de ikke akku­rat den vinen i det super­mar­ke­det hvor man leter etter vin like­vel, og hos vin­hand­le­ren kan man sto­le på deres råd.

Men man, eller i alle fall jeg, drar ikke på leting etter bil­lig vin. Skal vinen være verdt å lete etter, skal det være en god vin.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email