Les Vins du Tour de France 2014 — 7. etappe: Epernay – Nancy

TdF_2014_00_07Så ble det bare nes­ten for Alex­an­der Kristoff. Men det var så nær så nær, og en dag må han også ha mar­gi­ne­ne på sin side. Mar­cel Kit­tel har mar­kert at han har over­tatt spurte­tro­nen.

Vi får også håpe at ska­de­ne til Chris Froo­me ikke er så alvor­li­ge at det hind­rer han vesent­lig. Ryt­ter­ne skal ut på bro­steins­etap­pen, som kan gi man­ge inter­es­san­te utslag. Det er vel hel­ler ikke en helt dum etap­pe for Alex­an­der Kristoff.

Vi har kom­met til 7. etap­pe, og and­re champagne­etap­pe, fra Eper­nay til Nancy.

TdF_2014_07Om Reims er hoved­sta­den for champag­ne (vin­mes­sig, ikke admi­ni­stra­tivt), så er Eper­nay det som man i Frank­ri­ke kal­ler sou­prefec­tu­re. Så det blir mer champag­ne.

Admi­ni­stra­tivt er det Châlons-en-Champag­ne som er hoved­stad i regio­nen Champag­ne-Arden­ne og depar­te­men­tet Mar­ne. Etap­pen er inn­om den­ne byen også. Men vi er mer inter­es­sert i champag­nen enn i den admi­ni­stra­ti­ve inn­de­lin­gen i Frank­ri­ke.

Eper­nay er den and­re vik­ti­ge byen i Champag­ne. I Eper­nay fin­ner vi blant annet champagne­hu­se­ne Moet & Chan­don, Mer­cier,  Per­ri­er-Jouët og Pol Roger. Hol­der vi oss til Richard Juh­lin, er Moet & Chan­don Brut Impe­ri­al en av de champag­ne­ne man bør ha smakt. Han har ikke tatt den med på den­ne lis­ten for­di det er en av de bes­te, men for­di det er ver­dens mest solg­te champag­ne — og der­med en slags refe­ran­se som de and­re kan måles mot. Moet & Chan­don lager også pre­sti­sje­champag­nen D.O.M Per­rig­non.

Champag­ne kan lag­res gans­ke len­ge, sær­lig vin­ta­ge champag­ne. Moet & Chan­don sier som eksem­pel at deres D.O.M Per­rig­non bør være minst 12 år. På Vin­mono­po­let har man nett­opp skif­tet årgang, og sel­ger nå årgang 2004 — alt­så en som er 10 år gam­mel. Geir Salve­sen had­de nylig en omta­le i Aften­pos­ten av som­mer­ens nye viner på Vin­mono­po­let. Her skri­ver han om 2004-årgan­gen av D.O.M Per­rig­non:

Årgangs­byt­te. Stram, pur, kom­pleks Champag­ne som i 2004 tren­ger noe mer tid på seg, selv om den har begynt å åpne seg. Grøn­ne epler, mine­ra­ler og brød­bakst i en kjø­lig tap­ning. BA. Drikk: 2015–2030.”

Hvis du har og er vil­lig til å bru­ke mye pen­ger på champag­ne, kan du også få D.O.M Per­rig­non D.O.M Per­rig­non Oenot­he­que i årgang 1996 og i årgang 1970.

Beve­ger vi oss litt syd­over fra Eper­nay, kom­mer vi inn i områ­det Côte des Blancs, som er et kalk­hol­dig områ­de som er sær­lig godt egnet for å dyr­ke char­don­nay.

Carte-du-vignoble-de-ChampaNDer er her­fra vi får den bes­te blanc de blancs champag­nen — en champag­ne laget bare på hvi­te dru­er, alt­så bare på char­don­nay. Den har typisk mer syre og mind­re fruk­tig­het enn en champag­ne med røde dru­er. Jeg synes en blanc de blancs er en utmer­ket ape­ri­tif — egent­lig den bes­te ape­ri­tif man kan få.

Blanc de blancs for­tref­fe­lig­het som ape­ri­tif bidrar nok til at det lages langt mer av den­ne enn av blanc de noirs. En utmer­ket blanc de blancs i den litt rime­li­ge enden av pris­ska­la­en (om noen slik ende fin­nes når det gjel­der champag­ne), er Die­bolt-Val­lois Blanc de Blancs Brut. I den champag­ne­me­ny­en jeg nevn­te til for­ri­ge etap­pe, had­de Richard Juh­lin valgt en Bruno Pail­lard Blancs de Blanc som ape­ri­tif og til førs­te rett. Han had­de valgt en 2002. Vin­mono­po­let har den i årgang 2004, men da snak­ker vi om en helt annen pris enn Die­bolt-Val­lois. Vi fort­sat­te med en Deutz Blanc de Blancs 2007. Det skul­le være unød­ven­dig å si at det var to utmer­ke­de blanc de blancs som var valgt ut til den­ne anled­nin­gen.

Jeg gjen­tar opp­ford­rin­gen fra i går: Smak en blanc de blancs og en blanc de noirs, så får du to ytter­punk­ter for champagne­re­fe­ran­ser.

Litt nord-øst for Eper­nay, på den and­re siden av elven Mar­ne, lig­ger byen Aÿ. Her fin­ner vi to champagne­hus som jeg liker godt: Gos­set og Bol­lin­ger. Gos­set er det elds­te vin­hu­set i Champag­ne, etab­lert i 1584. Men da had­de man ikke lært kuns­ten å lage mus­se­ren­de vin i det­te områ­det, så Gos­set pro­du­ser­te den gang stil­le vin, mest rød.

Bol­lin­ger kan også spo­re sine røt­ter til­ba­ke til 1585, men selve champagne­hu­set er ikke så gam­melt. Lil­ly Bol­lin­ger var en av de vik­ti­ge og inter­es­san­te dame­ne i Champag­ne. Hun ledet Bol­lin­ger fra hen­nes mann døde i 1941 til hun selv døde i 1971. Champagne­hu­set eks­pan­der­te kraf­tig under hen­nes ledel­se. Hun kom også med en av de klas­sis­ke og ofte siter­te utta­lel­ser om champag­ne:

I drink it when I’m happy and when I’m sad. Some­ti­mes I drink it when I’m alo­ne. When I have com­pany I con­si­der it obli­ga­tory. I trif­le with it if I’m not hung­ry and drink it when I am. Other­wise, I never touch it—unless I’m thir­sty”

Madame_BollingerNoe av det kjæ­res­te Lily Bol­lin­ger eide, var hen­nes syk­kel. Den bruk­te hun blant annet til å syk­le mel­lom vin­mar­ke­ne.

Både Gos­set og Bol­lin­ger pro­du­se­rer en gans­ke kraf­tig champag­ne som pas­ser vel­dig godt til mat. Jeg har vært, fak­tisk fle­re gan­ger, på kurs med Lars Bar­men om mat som pas­ser til champag­ne. Bol­lin­ger var den champag­nen han da fore­trakk å lage mat til.

Valée de la Mar­ne strek­ker seg vest­over fra Eper­nay. Det­te er hoved­om­rå­det for Pinot Meuni­er. Her kan det bli gans­ke kjø­lig, og Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re enn de and­re champag­ned­ru­ene.

Det pro­du­se­res også champag­ne len­ger syd, i Côte de Bar, i depar­te­men­tet Aube.

Carte-du-vignoble-de-ChampaVine­ne fra det­te områ­det har på en måte ald­ri blitt helt aksep­tert som en del av det gode sel­skap. De sto­re champagne­hu­se­ne nek­ter visst­nok for at de kjø­per viner her­fra. Men noen må kjø­pe de dru­ene som pro­du­se­res her. Det har begynt å kom­me en del kva­li­tets­pro­du­sen­ter i områ­det. Vin­mono­po­let har bl.a. en blanc de noirs og en blanc de blancs fra Marie-Cour­tin. Drap­pi­er Brut Natu­re er en utmer­ket blanc de noirs til en rela­tivt rime­lig pris. For mer, les den­ne artik­ke­len fra Wine & Spi­ri­ts Magazi­ne om champag­ne fra Côte de Bar.

Årets etap­pe går ikke inn­om det­te områ­det, der­for tar jeg ikke med mer om det­te. Men jeg tok omvei­en hit, for­di det var 12. etap­pe under Tour de Fran­ce 2009 som sat­te meg på ide­en om å star­te den­ne seri­en med vin og annet drik­ke langs etap­pe­ne. Den gikk gjen­nom det­te områ­det.

Fransk TV gjør, ikke over­ras­ken­de, mye ut av Tour de Fran­ce, og bru­ker mye mer res­sur­ser på det­te enn TV2 kan bru­ke. Det er årets sto­re sports­be­gi­ven­het i Frank­ri­ke. De sen­der “Vil­la­ge de départ” før etap­pen star­ter, med loka­le hel­ter og annet fra start­byen. Jeg synes ikke det er sær­lig inter­es­sant, så det plei­er jeg ikke å se på. Så har de kul­tu­rel­le inn­slag langs etap­pe­ne, om jeg hus­ker rett kalt “Avant Tour”. Her omta­ler de ofte og sma­ker på loka­le spe­sia­li­te­ter langs etap­pen. I 2009 had­de de blant annet et inn­slag om champag­ne fra det­te områ­det, et områ­de som den gang var ukjent for meg. Jeg ante ikke at de pro­du­ser­te champag­ne her. Da ble ide­en født: Hvor­for ikke fin­ne ut hva slags vin som pro­du­se­res langs etap­pe­ne? Og her er en del av resul­ta­tet.

Vi beve­ger oss nå inn i regio­ne­ne Lor­rai­ne og Alsa­ce. Tysk­land og Frank­ri­ke har kri­get om dis­se områ­de­ne i man­ge år. De ble en del av Frank­ri­ke i 1766. Etter den tysk-frans­ke krig ble de en del av Tysk­land fra 1870, og fra 1918 ble de igjen en del av Frank­ri­ke. Det­te er et områ­de med en blan­ding av tysk og fransk kul­tur, som vi kom­mer til­ba­ke om er par dager, når vi kom­mer til Alsa­ce. Da jeg gikk på sko­len hør­te vi bare om Elsass-Lotrhin­gen, som er de tys­ke nav­ne­ne, ikke om Alsa­ce-Lor­rai­ne.

Etap­pen er inn­om Ver­dun. Her sto et av de sto­re sla­ge­ne under førs­te ver­dens­krig, et blod­bad som skal ha kos­tet 400.000 tys­ke og omtrent like man­ge frans­ke sol­da­ter livet. Her lig­ger en av de ofte avbil­de­de krigs­kirke­går­de­ne etter førs­te ver­dens­krig.

Verdun_krigskirkegård

Å lære å smake vin

Å sma­ke vin er en tre­nings­sak. Jo mer man kan om vin, jo mer utbyt­te har man av å sma­ke den. Det hand­ler om å utvik­le sitt sen­so­ris­ke appa­rat, og få tre­ning i å iden­ti­fi­se­re duf­t­er og sma­ker. Man kan lese mye om vin og få en viss teo­re­tisk kunn­skap om det­te. Min far had­de Haa­kon Svens­sons klas­sis­ke bok “Vin og brenne­vin”, som jeg skrev litt om i inn­led­nin­gen til Les vins du Tour de Fran­ce 2013. Jeg les­te mye i den, og les­te om viner jeg ald­ri had­de smakt, men frans­ke navn som jeg slett ikke kun­ne utta­le. Men det var først da jeg begyn­te å sma­ke noen av dis­se vine­ne, og var kom­met dit at jeg kun­ne ten­ke mer på kva­li­tet og smak enn på pris når jeg skul­le kjø­pe vin, at jeg begyn­te å få litt mer grep om det­te.

Skal man kun­ne sma­ke for­skjell mel­lom viner, må man stil­le de opp mot hver­and­re. De fles­te av oss kla­rer ikke å hus­ke godt nok hvor­dan en vin smak­te, til at vi kan stil­le den opp mot den vinen vi drik­ker hel­gen etter. Man må stil­le fle­re viner opp mot hver­and­re. Om man f.eks. er to per­soner, pas­ser det dår­lig å åpne 6–8 flas­ker vin, bare for å sma­ke på dem. Er man en vin­in­ter­es­sert gjeng, er det let­te­re å gjen­nom­føre. Eller man kan mel­de seg på et vin­kurs eller en vin­sma­king. Det kan være greit å star­te med uli­ke drue­sor­ter, for å bli kjent med dem: Hvit­vin på Ries­ling, Sau­vig­non blanc, Ver­men­ti­no, Pinot gris, Char­don­nay, Gar­gane­ga m.m. for å star­te et sted. Eller rødvin laget av Caber­net sau­vig­non, Mer­lot, Pinot noir, Syrah, Bar­be­ra, Neb­bio­lo og San­giove­se, om vi star­ter i det røde.

Jeg synes det er fint å bli ledet gjen­nom sli­ke sma­kin­ger av noen som er prof­fe på områ­det, uten at det betyr at de skal for­tel­le oss hvor­dan vinen sma­ker eller om den er god. De kan si oss noe om hva vi leter etter i vinen og hjel­pe oss til å lete etter sli­ke sma­ker.

Ape­ri­tif arran­ge­rer en rek­ke vin­kurs og vin­sma­kin­ger. Det­te champag­ne-kur­set med Toralf Bøl­gen kan være et sted å star­te for den som vil lære litt mer om champag­ne. Toralf Bøl­gen har skre­vet fle­re utmer­ke­de vin­bø­ker, blant annet en om champag­ne (som dess­ver­re ikke synes å være til­gjen­ge­lig for tiden), samt bøker om mat og vin i kom­bi­na­sjon (noen er omtalt her). Kuli­na­risk aka­de­mi har både mat- og vin­kurs, som abso­lutt kan anbe­fa­les. De har kurs både for pro­fe­sjo­nel­le og for oss ama­tø­rer. Vide­re har Vino­fil også vin­kurs. Det fin­nes også and­re, men det­te er i alle fall noen ste­der for de som vil lære seg litt mer om vin.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email