Første etappe etter hviledagen tar oss gjennom Jura.Jura er et interessant område på så mange måter, ikke minst år det gjelder ost og vin.
Det er ikke en av de hardeste etappene. Men det er noen stigninger mot slutten.
Vi skal nå holde oss i Jura-massivet.
Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.
Det er fire geografiske AOC-områder og to viner med AOC-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra nord til sør. Jeg oppfatter det slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOC, mens de tre beste områdene har egen AOC-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile.
Dagens etappe krysser vinområdene i Jura i Arbois, som rytterne passerer etter 49 km. Men mens vinområdene fortsetter i litt syd-vestlig retning, dreier dagens etappe seg mer mot syd-øst. Rytterne får mer av Jura-fjellene, og mindre av Jura-vinen.
Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule– og påskesild.
I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry.
Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Vinmonopolet har to Vin Jaune som koster 370 kr og 380 kr for en flaske. Se en video om Vin Jaune fra Vimeo, laget av Finn-Erik Rognan og Nils J. Nesse.
En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2–3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.
I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.
Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOC-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.
Den andre “vinen” med egen AOC-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Den finnes ikke på Vinmonopolet og jeg må nok innrømme at den ikke står øverst på listen over viner jeg gjerne vil smake. De andre Jura-vinene er jeg nok mer interessert i.
Man lager rød vin på en drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.
I Jura lager man osten Comté, som er en fast kumelksost av Gruyère-type. Den bør lagres i 18 måneder for å være på sitt beste. Noe av det fine med å kjøpe ost i Frankrike, er at man ofte kan velge den lagringen man vil. I velassorterte butikker kan jeg f.eks. kjøpe Comté lagret i 6 md, 12 md, 15 md, 18 md evt 18-21 md, 24 md og noen ganger mer. En vellagret ost koster selvsagt mer, men jeg er villig til å betale for god kvalitet. Hjemme er det meste av den osten som selges lagret alt for kort, men en latterlig “best før” dato. Er man heldig, har man en god ostebutikk som lagrer osten til den er moden før den selges.
Bildet over til høyre viser en klassisk kombinasjon: Comté, Vin jaune og valnøtter. Bildet er tatt av en som bruker signaturen Arnaud_25 og er gjort tilgjengelig under en CC CC BY-SA 3.0 lisens.
Tour de France 2010 — Comté, en film av Finn-Erik og Nils.
Les vins du Tour de France 2014
- Nå er ruten presentert
- Innledning
- 1. etappe: Leeds — Harrogate
- 2. etappe: York — Sheffield
- 3. etappe: London calling
- 4. etappe: Over til kontinentet — Le Touquet Paris Plage — Lille
- 5. etappe: Ypres – Arenberg Porte du Hainaut
- 6. etappe: Champagne: Arras – Reims
- 7. etappe: Epernay – Nancy
- 8. etappe: Tomblaine – Gerardmer
- 9. etappe: Gerardmer – Mulhouse
- 10. etappe: Mulhouse – La Planche des Belles Filles
- 11. etappe: Besançon – Oyonnax
- 12. etappe: Bourg en Bresse – St Etienne
- 13. etappe: St Etienne – Chamrousse
- 14. etappe: Grenoble – Risoul
- 15. etappe: Tallard – Nimes
- 16. etappe: Carcassonne – Bagneres de Luchon
- 17. etappe: St Gaudens – St Lary Soulan
- 18. etappe: Pau – Hautacam
- 19. etappe: Maubourguet – Bergerac
- 20. etappe: Bergerac – Perigueux (tempo)
- 21. etappe: Evry – Paris, Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.