Les Vins du Tour de France 2014 — 12. etappe: Bourg en Bresse – St Etienne

TdF_2014_00_12I dag slik­ker ryt­ter­ne sine sår, prø­ver å få nytt liv i slit­ne krop­per og ser med en skrekk­blan­det fryd på det som lig­ger foran dem. Dess­ver­re får vi ikke den duel­len man­ge, blant and­re jeg, had­de sett fram til mel­lom Chris Froo­me og Alber­to Con­ta­dor. Men det har vel blitt gans­ke åpent nå — og vans­ke­lig å set­te opp et lag i Tour Mana­ger.

Vi har lagt hvile­da­gen bak oss og har kom­met til 12. etap­pe som går fra Bourg-en-Bres­se til St. Etien­ne.

TdF_2014_12Her kan vi til­la­te oss å mim­re litt. I 2002 var det mål­gang i Bourg-en-Bres­se. Det var her Thor Hus­hovd fikk sin førs­te etappe­sei­er i Tour de Fran­ce. For de som vil gjen­opp­le­ve det­te, har jeg tatt med det­te opp­ta­ket fra 18. etap­pe i 2002:

Dagens meny gir seg nes­ten selv. Vi star­ter der de lager ver­dens bes­te kyl­ling, i Bres­se. Sto­re deler av etap­pen går gjen­nom Beau­jo­lais. Så det må bli bres­se-kyl­ling med Beau­jo­lais — ingen dår­lig kom­bi­na­sjon.

Etap­pen går gjen­nom Bres­se, som er kjent for sin kyl­ling. Bres­se-kyl­lin­gen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens bes­te. Så dagens hoved­rett kan gjer­ne være kyl­ling. I Frank­rike er det van­lig at Bres­se-kyl­ling lig­ger i kjøtt­dis­ken med både hode og ben. Kan­skje er jeg litt ping­lete. Men det fikk meg len­ge til ikke å kjø­pe den­ne kyl­lin­gen. Det fris­tet ikke å stå på kjøk­ke­net og kap­pe hode og føt­ter av en kyl­ling, selv om den selv­føl­ge­lig var like død som den kyl­lin­gen man kjø­per mer fer­dig pre­pa­rert. En dag tok jeg like­vel mot til meg og ba om en Bres­se-kyl­ling. Man­nen bak dis­ken spur­te om han skul­le gjø­re den klar, og jeg svar­te let­tet ja. Han kap­pet hode og føt­ter, ren­set ut inn­vol­ler og ga meg kyl­lin­gen slik vi er vant til å få den når vi kjø­per hel land­kyl­ling. Siden har det blitt en del Bres­se-kyl­ling.

Frank­ri­ke har en lang tra­di­sjon for kva­li­tets­ten­king når det gjel­der mat. Bres­se-kyl­ling fores ikke opp på impor­tert, bra­si­li­ansk soya. Det er stren­ge krav til for, til plass, osv. Slikt gir resul­ta­ter. I Nor­ge ten­ker man ikke slik. Man prø­ver å lure folk til å tro at man har kva­li­tet bare for­di den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har f.eks. spist mye fransk mat av langt bed­re kva­li­tet enn den vi er vant med å få i Nor­ge. Det betyr ikke at all fransk mat har topp­kva­li­tet. Men et er et utvalg som gir meg som for­bru­ker mulig­het til å vel­ge.

Hjem­me er ikke Bres­se-kyl­ling lett å få tak i. Men velg i alle fall kva­li­tet om du skal ha kyl­ling. Stan­dard kyl­ling­fi­lét fra Prior og til­svarnde pro­du­sen­ter er små, gans­ke tør­re og smak­løse. Den salt­vanns­in­ji­serte kyl­ling­fi­le­ten nord­menn kjø­per når de har­ry­hand­ler i Sve­rige er nep­pe bed­re (jeg har ald­ri spist den). For de som dri­ver opp­drett, det være seg av fisk eller kyl­ling, er fôr­fak­tor et sen­tralt begrep. Hvor mye fôr trengs for å pro­du­sere en kilo kjøtt, og hvor mye kos­ter fôret? Når en kyl­ling blir stør­re enn ca 800 gram stger fôr­fak­to­ren bety­de­lig. Det kre­ves mer fôr for å øke kjøtt­vek­ten ytter­li­gere. Kyl­lin­ger slak­tes mens de er små for­di det er det mest lønn­somme, ikke for­di det gir best kjøtt­kva­li­tet. Kyl­ling som får vokse seg stør­re sma­ker bed­re, men blir også dyre­re.

I Nor­ge får vi god kyl­ling fra Stan­ge og Hol­te. Også Prior kan hvis de vil. Priors Liveche kyl­ling er utmer­ket. Jeg har også fått meget god kyl­ling fra “Norsk fugl”, men bare på res­tau­rant. Gårdsand leve­rer også utmer­ket kyl­ling.

Når jeg er i Frank­ri­ke, hvor jeg kjø­per Bres­se-kyl­ling, til­be­re­der jeg den gjer­ne på grill som “ølboks­gril­let kyl­ling uten ølboks”.

BeaujolaisBeua­jo­lais er områ­det mel­lom Macon og Lyon. Beau­lo­lais har blitt offer for sin egen suk­sess med Beau­jo­lais noveau. Det er lan­ge tra­di­sjo­ner man­ge ste­der for å fei­re at avlin­gen er i hus, og at høs­tens vik­ti­ge arbeid er avslut­tet. Man­ge ste­der fei­rer man den nye vinen. Men i Bau­jo­lais laget man det­te til en stor, ver­dens­om­spen­nen­de jip­po. Den tred­je tors­dag i novem­ber ble årets beau­jo­lais slup­pet. De solg­te sik­kert mye vin på den måten. I Nor­ge opp­da­get folk Beau­jo­lais noveau under pol­strei­ke­ne på 1980-tal­let. Siden seson­gen var så kort for Beau­jo­lais noveau, had­de man­ge res­tau­ran­ter stå­en­de til­la­tel­ser til egen import av den­ne vinen. Skul­le de impor­te­re annen vin, måt­te det også på et vis via Vin­mono­po­let, og de strei­ket (det var vans­ke­li­ge­re den gang enn det er nå). Den enes­te vinen som var å få på res­tau­ran­ter i en lang peri­ode, var Beau­jo­lais noveau, som ofte ble solgt gans­ke len­ge etter at den var for gam­mel til å være noveau.

Når sant skal sies: Beu­jo­lais noveau er ikke noen god vin. Enkel­te kva­li­tets­pro­du­sen­ter, som Geor­ge Debouff, kun­ne leve­re en ansten­dig Beau­jo­lais noveau. Men stort sett smak­te det tynn, sur saft. Da pol­strei­ke­ne var his­to­rie, når pol­ar­bei­der­ne for­sto at de kom til å øde­leg­ge hele vin­mono­pol­ord­nin­gen om de fort­sat­te, var man­ge lei av den­ne vinen. Fort­satt sam­les noen den tred­je tors­da­gen i måne­den, for­di man glade­lig hiver seg på ethvert påskudd til en fest hvor man kan drik­ke vin. Men etter den­ne ene dagen er det slutt.

Pro­ble­met er at man­ge etter det­te tror at Beau­jo­lais = Beau­jo­lais noveau, men det stem­mer ikke. Beau­jo­lais er en gans­ke lett og bløt rødvin, som er laget på dru­en Gamay. Den pas­ser utmer­ket til hvitt kjøtt, som f.eks. kyl­ling. Der­for: Kyl­ling, helst Bres­se, med Beau­loais bør være meny­en til den­ne etap­pen.

Beau­jo­lais har, som så ofte i Frank­ri­ke, en hie­rar­kisk klas­si­fi­se­ring. Bare en liten påmin­nel­se: Det som før het AOC heter nå AOP. I prin­sip­pet er AOP det høy­es­te nivå­et, men noen er like­re enn and­re. For Beau­jo­lais har vi på det laves­te nivå­et AOP Bau­jo­lais, som omfat­ter hele Beau­jo­lais. På nivå­et over fin­ner vi AOP Beau­jo­lais Vil­la­ge, som omfat­ter deler av Beau­jo­lais. Over det­te igjen er det noen områ­der med eget cru, som får set­te det­te nav­net på eti­ket­ten. Det er i alt 10 sli­ke områ­der i Beau­jo­lais.

Dagens mel­lom­sprint, byen Roma­néche-Thorins er omtrent midt i cru områ­det Mou­lin-à-vent. Mou­lin-à-vent omta­les gjer­ne som “Kon­gen av Beau­jo­lais”, og er sam­ti­dig den minst typis­ke Beau­jo­lais. Den kan gjer­ne lag­res i ti år. Den er kraf­ti­ge­re, har mer struk­tur og er mer lag­rings­dyk­tig enn en typisk beua­jo­lais. Den kan min­ne mer om en Bourgog­ne eller en Rhô­ne enn en typisk Beau­jo­lais.

Etap­pen fort­set­ter inn i Fleu­rie til byen Fleu­rie, hvor etap­pen drei­er syd­over. Den er kjent for å ha en gans­ke bløt struk­tur, med en fruk­tig og flo­ral boquet.

Det synes som om etap­pen pas­se­rer litt øst for Chi­roubles, og går inn i Mor­gon. Jeg synes mor­gon er et litt mor­somt navn på en vin. Det er en av de mør­kes­te beu­jo­lai­svi­ne­ne, som også tåler noen års lag­ring.

Etap­pen fort­set­ter inn i Rég­nié.

Den­ne delen av etap­pen avslut­tes i Côte de Broully og Broully.

De cru-områ­de­ne vi ikke er inn­om er Saint-Amour, Juli­é­nas og Ché­nas.

Omtrent der stig­nin­gen begyn­ner opp mot dagens and­re klas­si­fi­ser­te fjell, syk­ler ryt­ter­ne ut av Beau­jo­lais Vil­la­ge områ­det, og over i van­lig Beau­jo­lais.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email