Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2014 — 12. etappe: Bourg en Bresse – St Etienne

1 Comment

TdF_2014_00_12I dag slikker rytterne sine sår, prøver å få nytt liv i slitne kropper og ser med en skrekkblandet fryd på det som ligger foran dem. Dessverre får vi ikke den duellen mange, blant andre jeg, hadde sett fram til mellom Chris Froome og Alberto Contador. Men det har vel blitt ganske åpent nå — og vanskelig å sette opp et lag i Tour Manager.

Vi har lagt hviledagen bak oss og har kommet til 12. etappe som går fra Bourg-en-Bresse til St. Etienne.

TdF_2014_12Her kan vi tillate oss å mimre litt. I 2002 var det målgang i Bourg-en-Bresse. Det var her Thor Hushovd fikk sin første etappeseier i Tour de France. For de som vil gjenoppleve dette, har jeg tatt med dette opptaket fra 18. etappe i 2002:

https://www.youtube.com/watch?v=LwOQvkRjuNQ

Dagens meny gir seg nesten selv. Vi starter der de lager verdens beste kylling, i Bresse. Store deler av etappen går gjennom Beaujolais. Så det må bli bresse-kylling med Beaujolais — ingen dårlig kombinasjon.

Etap­pen går gjen­nom Bresse, som er kjent for sin kyl­ling. Bresse-kyllingen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens beste. Så dagens hoved­rett kan gjerne være kyl­ling. I Frank­rike er det van­lig at Bresse-kylling lig­ger i kjøtt­dis­ken med både hode og ben. Kan­skje er jeg litt ping­lete. Men det fikk meg lenge til ikke å kjøpe denne kyl­lin­gen. Det fris­tet ikke å stå på kjøk­ke­net og kappe hode og føt­ter av en kyl­ling, selv om den selv­føl­ge­lig var like død som den kyl­lin­gen man kjø­per mer fer­dig pre­pa­rert. En dag tok jeg like­vel mot til meg og ba om en Bresse-kylling. Man­nen bak dis­ken spurte om han skulle gjøre den klar, og jeg svarte let­tet ja. Han kap­pet hode og føt­ter, ren­set ut inn­vol­ler og ga meg kyl­lin­gen slik vi er vant til å få den når vi kjø­per hel land­kyl­ling. Siden har det blitt en del Bresse-kylling.

Frankrike har en lang tradisjon for kvalitetstenking når det gjelder mat. Bresse-kylling fores ikke opp på importert, brasiliansk soya. Det er strenge krav til for, til plass, osv. Slikt gir resultater. I Norge tenker man ikke slik. Man prøver å lure folk til å tro at man har kvalitet bare fordi den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har f.eks. spist mye fransk mat av langt bedre kvalitet enn den vi er vant med å få i Norge. Det betyr ikke at all fransk mat har toppkvalitet. Men et er et utvalg som gir meg som forbruker mulighet til å velge.

Hjemme er ikke Bresse-kylling lett å få tak i. Men velg i alle fall kva­li­tet om du skal ha kyl­ling. Stan­dard kyl­ling­fi­lét fra Prior og til­svarnde pro­du­sen­ter er små, ganske tørre og smak­løse. Den salt­vanns­in­ji­serte kyl­ling­fi­le­ten nord­menn kjø­per når de har­ry­hand­ler i Sve­rige er neppe bedre (jeg har aldri spist den). For de som dri­ver opp­drett, det være seg av fisk eller kyl­ling, er fôr­fak­tor et sen­tralt begrep. Hvor mye fôr trengs for å pro­du­sere en kilo kjøtt, og hvor mye kos­ter fôret? Når en kyl­ling blir større enn ca 800 gram stger fôr­fak­to­ren bety­de­lig. Det kre­ves mer fôr for å øke kjøtt­vek­ten ytter­li­gere. Kyl­lin­ger slak­tes mens de er små fordi det er det mest lønn­somme, ikke fordi det gir best kjøtt­kva­li­tet. Kyl­ling som får vokse seg større sma­ker bedre, men blir også dyrere.

I Norge får vi god kyl­ling fra Stange og Holte. Også Prior kan hvis de vil. Priors Liveche kyl­ling er utmer­ket. Jeg har også fått meget god kyl­ling fra “Norsk fugl”, men bare på res­tau­rant. Gårdsand leverer også utmerket kylling.

Når jeg er i Frankrike, hvor jeg kjøper Bresse-kylling, tilbereder jeg den gjerne på grill som “ølboksgrillet kylling uten ølboks”.

BeaujolaisBeuajolais er området mellom Macon og Lyon. Beaulolais har blitt offer for sin egen suksess med Beaujolais noveau. Det er lange tradisjoner mange steder for å feire at avlingen er i hus, og at høstens viktige arbeid er avsluttet. Mange steder feirer man den nye vinen. Men i Baujolais laget man dette til en stor, verdensomspennende jippo. Den tredje torsdag i november ble årets beaujolais sluppet. De solgte sikkert mye vin på den måten. I Norge oppdaget folk Beaujolais noveau under polstreikene på 1980-tallet. Siden sesongen var så kort for Beaujolais noveau, hadde mange restauranter stående tillatelser til egen import av denne vinen. Skulle de importere annen vin, måtte det også på et vis via Vinmonopolet, og de streiket (det var vanskeligere den gang enn det er nå). Den eneste vinen som var å få på restauranter i en lang periode, var Beaujolais noveau, som ofte ble solgt ganske lenge etter at den var for gammel til å være noveau.

Når sant skal sies: Beujolais noveau er ikke noen god vin. Enkelte kvalitetsprodusenter, som George Debouff, kunne levere en anstendig Beaujolais noveau. Men stort sett smakte det tynn, sur saft. Da polstreikene var historie, når polarbeiderne forsto at de kom til å ødelegge hele vinmonopolordningen om de fortsatte, var mange lei av denne vinen. Fortsatt samles noen den tredje torsdagen i måneden, fordi man gladelig hiver seg på ethvert påskudd til en fest hvor man kan drikke vin. Men etter denne ene dagen er det slutt.

Problemet er at mange etter dette tror at Beaujolais = Beaujolais noveau, men det stemmer ikke. Beaujolais er en ganske lett og bløt rødvin, som er laget på druen Gamay. Den passer utmerket til hvitt kjøtt, som f.eks. kylling. Derfor: Kylling, helst Bresse, med Beauloais bør være menyen til denne etappen.

Beaujolais har, som så ofte i Frankrike, en hierarkisk klassifisering. Bare en liten påminnelse: Det som før het AOC heter nå AOP. I prinsippet er AOP det høyeste nivået, men noen er likere enn andre. For Beaujolais har vi på det laveste nivået AOP Baujolais, som omfatter hele Beaujolais. På nivået over finner vi AOP Beaujolais Village, som omfatter deler av Beaujolais. Over dette igjen er det noen områder med eget cru, som får sette dette navnet på etiketten. Det er i alt 10 slike områder i Beaujolais.

Dagens mellomsprint, byen Romanéche-Thorins er omtrent midt i cru området Moulin-à-vent. Moulin-à-vent omtales gjerne som “Kongen av Beaujolais”, og er samtidig den minst typiske Beaujolais. Den kan gjerne lagres i ti år. Den er kraftigere, har mer struktur og er mer lagringsdyktig enn en typisk beuajolais. Den kan minne mer om en Bourgogne eller en Rhône enn en typisk Beaujolais.

Etappen fortsetter inn i Fleurie til byen Fleurie, hvor etappen dreier sydover. Den er kjent for å ha en ganske bløt struktur, med en fruktig og floral boquet.

Det synes som om etappen passerer litt øst for Chiroubles, og går inn i Morgon. Jeg synes morgon er et litt morsomt navn på en vin. Det er en av de mørkeste beujolaisvinene, som også tåler noen års lagring.

Etappen fortsetter inn i Régnié.

Denne delen av etappen avsluttes i Côte de Broully og Broully.

De cru-områdene vi ikke er innom er Saint-Amour, Juliénas og Chénas.

Omtrent der stigningen begynner opp mot dagens andre klassifiserte fjell, sykler rytterne ut av Beaujolais Village området, og over i vanlig Beaujolais.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.