Syklister er ikke noen pingler. Chris Froome fortsatte et stykke med brudd i håndleddet. Alberto Contador satte seg på sykkelen og fortsatte et stykke med brudd i et ben i leggen. Det deles ut priser for bl.a. den mest offensive rytteren, men ikke for den tapreste — en pris som i går måtte ha gått til Andrew Talansky. Etter først å ha gått av sykkelen, satte han seg på den igjen og fullførte med enorme ryggsmerter.
Vi kan jo sammenligne dette med noe av det vi kunne se i Hollywood-mesterskapet i Brasil nylig.
Den etappen rytterne skal ut på i dag, ser ikke ut til å være av de hardeste, men to tredje- og to fjerdekategoristigninger. Men de som sitter i sofaen og sier at det er bare en fjerdekategori eller tredjekategori, kan ta en tur ut og sykle noen. Da jeg en gang så litt på dette, kom jeg til at Kongsveien i Oslo antagelig ville ha blitt klassifisert som en fjerdekategori.
Vi har kommet fram til 14. etappe. Den har to første- og en utenforkategori stigning, og avsluttes på toppen av en førstekategori. Det er den eneste ordentlige alpeetappen i årets utgave av touren.
Vi vet av erfaring at det er vanskelig å finne vin til slike etapper. Det dyrkes ikke noe særlig vin inne i fjellene. Jeg må her ty til den reserveløsningen jeg har brukt før i dette området, nemlig bryggeriet Mandrin i Grenoble, et bryggeri jeg fortsatt bare kjenner av omtale. I tillegg tar vi med litt brennevin.
Man må åpenbart til Grenoble for å få tak i det, og så langt har jeg ikke gått. Dermed blir det bare et virtuelt og teoretisk bekjentskap denne gangen også.
Vi kan starte med det som synes å være det nærmeste man kommer et standard-øl. Det er en Bière blonde, altså et lyst øl (men slikt øl er som regel mørkere enn lager/pils). Det er produsert av biologisk dyrkede råvarer, og beskrives som lett krydret.
Men så blir det mer eksotisk. La Mandrin au Chanvre er et øl med hamp, beskrevet som et lyst øl med smak av det forbudte. Det presiseres ikke hva slags hamp det er, men chanvre er i alle fall plantefamilien canabis.
Den som vil ha det litt søtt kan forsøke La Mandrin au Miel, et øl med honning fra kastanje. Selv er jeg av de som ikke er noe glad i honning, så dette blir neppe mitt øl.
En annen “sukkertøyvariant” er La Mandrin à la réglisse, øl med lakris. Lakris utvinnes av roten til lakrisplanten. Om den er søt i seg selv, vet jeg ikke. Sjokolade er f.eks. ikke søtt i seg selv, men er (som regel) tilsatt sukker når den selges.
La Mandrin aux noix er et øl med valnøtt. Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å forestille meg hvordan et slikt nøtteøl smaker.
Skulle man som nordmann få hjemlengsel kan man kanskje forsøke en La Mandrin au sapin, granøl. Dette er opprinnelig lansert som et vinterøl, men om jeg har forstått det rett er ikke lenger et rent sesongøl.
Endelig må nevnes det ølet som kan være en overgang til det som skal avslutte dette innlegget: La Blanche aux 7 plantes du massif de Chartreuse. Som navnet sier er dette et lyst hveteøl (Bière blanche) smaksatt med 7 planter fra Charteruse-fjellene, et området som er berømt for sin likør.
Mandrin ser også ut til å lage øl til spesielle anledninger. Jeg ville ikke bli overrasket om de skulle laget et sykkeløl, eller et Tour de France øl til denne tempoetappen. Men det vet jeg ikke noe om.
Men før vi kommer til likøren nevner jeg noen andre produkter fra Mandrin. De produserer to aperitifer som kalles Le vin & noix og Le vin & orange. I følge dem selv er dette tradisjonelle produkter fra området. Men jeg har ikke smakt dem og vet ikke noe mer om dem.
Det siste produktet fra Mandrin er whisky kalt L’esprit de Mandrin. De kaller det selv eau de vie de bière, men de sammenligner det med maltwhisky. Betegnelsen eau de vie de bière er korrekt nok, selv om den kanskje ikke gir folk de rette assosiasjoner. Ordet whisky kommer av uisge beatha eller uisce beatha, fra henholdsvis skotsk-gælisk og irsk, og betyr “livets vann”. Så det har samme betydning som aqua vitae => akevitt og altså eau de vie.
Den som har sansen for det sterke og søte kan nyte en av de klassiske likører: Chartreuse. Dette er så vidt jeg vet den sterkeste likøren som produseres, i alle fall om vi holder hos til likører som selges kommersielt. Grønn Chartreuse holder 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to munker som kjenner oppskriften. I følge produsenten er det den eneste grønne likøren med naturlig farge. Det lages også en Gul Chartreuse som holder 40%, men det er den grønne som er mest kjent.
Chartreuse har navn etter fjellet som ligger vest for dalen Izère, mellom Chambréy og Grenoble: Massif de la Chartreuse. Vil man besøke produsenten må man ta en avstikker fra dagens etappe. Man svinger nordover i Grenoble og drar til Voiron.
(Et skript jeg bruker blant annet for kryssreferanser m.m. har dessverre sluttet å virke, uten at jeg forstår hvorfor. Jeg er ikke den eneste som har hatt problemer med dette, så vi får håpe leverandøren snart kommer med en oppdatering hvor dette er rettet opp. Men inntil det skjer, blir det bare tagene som skulle ha blir ekspandert til bl.a. oversikt over etappene, tidligere etapper m.m.)
[2014-TdF-xlinks]
[TdF-historie]
[SLF]