Les Vins du Tour de France 2014 — 16. etappe: Carcassonne – Bagneres de Luchon

TdF_2014_00_16For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne blir den etap­pen de skal ut på i dag nær­mest å betrak­te som aktiv hvi­le. De skal hen­ge med fel­tet, bru­ke minst mulig kref­ter og unn­gå uhell. Sann­syn­lig­vis blir det en masse­spurt som de ikke kom­mer til å blan­de seg inn i, men de vil helst være i den grup­pen som får sam­me tid. Det er spur­ter­ne og deres lag som må gjø­re job­ben i dag. Det er selv­føl­ge­lig lov å øns­ke at Alex­an­der Kristoff skal lyk­kes en gang til.

Vi har­kom­met fram til 16. etap­pe, den førs­te etap­pen etter hvile­da­gen. Det blir en bru­tal start etter hvi­len, hvor det bærer rett inn i Pyre­ne­ene, med avslut­ning på et høy­ka­te­gori­fjell. Om sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kan sat­se på aktiv hvi­le på den etap­pen de skal syk­le i dag, så blir det ikke mye hvi­le etter hvile­da­gen.

Etap­pen star­ter ved den flot­te, befes­te­de byen Car­cas­son­ne, før ryt­ter­ne set­ter kurs mot fjel­le­ne og ender i Bag­ne­res de Luchon.

TdF_2014_16

Car­cas­son­ne lig­ger omtrent der kor­ri­do­ren mel­lom Mon­tag­ne Noir (den syd-vest­ligs­te delen av Mas­sif Cen­tral) og Pyre­ne­ene er på sitt sma­les­te. Det er ingen til­fel­dig­het. Byen lev­de i sin tid godt på å kre­ve toll på alle varer som ble frak­tet gjen­nom områ­det, mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet. Det betyr også at det er et sted hvor vin­de­ne får fart. Mon­tag­ne Noir og Pyre­ne­ene dan­ner en trakt som gjør at vin­de­ne som blå­ser inn fra Atlan­ter­ha­vet får stor fart i den­ne kor­ri­do­ren. Så her bør ryt­ter­ne være for­be­redt på mot­vind eller side­vind. De bør hel­ler ikke bli over­ras­ket om det reg­ner, noe det ofte gjør på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene.

Det er nok også slik at selv om ryt­ter­ne sann­syn­lig­vis vil syk­le mot vin­den, syk­ler de fra vinen. Det pro­du­se­res en del inter­es­sant vin nord, øst og syd for Car­cas­son­ne, men mot vest, hvor vi skal, er det ikke mye inter­es­sant å fin­ne.

Jeg benyt­ter enhver anled­ning til å rekla­me­re for vin­om­rå­det Limoux, like syd for der hvor den­ne etap­pen star­ter. Dagens ape­ri­tif må bli en Blan­quette de Limoux. Det pro­du­se­res mus­se­rende vin man­ge ste­der og fle­re ste­der hev­der at det var hos dem det begyn­te. Men Limoux er det ste­det som har den førs­te doku­men­terte pro­duk­sjo­nen av mus­se­rende vin etter det som len­ge ble kalt champag­ne­me­to­den, men som man nå kal­ler tra­di­sjo­nell meto­de eller noe til­sva­rende. Bare pro­du­sen­ter fra Champag­ne får kal­le noe for champag­ne.

Det er refe­ran­ser til mus­se­rende vin fra det­te områ­det i doku­men­ter fra 1531. Mun­ken DOM Per­rig­non ble født i 1638, alt­så over 100 år etter den elds­te doku­men­terte pro­duk­sjo­nen i Limoux. Så myte­ne om at han fant opp den­ne meto­den kan ikke stem­me. Han skal visst­nok ha lært tek­nik­ken i Limoux før han reis­te vide­re til Champag­ne. Det er i alle fall slik de for­tel­ler his­to­rien i Limoux.

Også i Die og Gail­lac pro­du­serte de slik vin len­ge før de begyn­te med det­te i Champag­ne. Det for­rin­ger selv­sagt ikke champag­ne. Men det bur­de gjø­re oss inter­es­sert i å prø­ve annen mus­se­rende vin også — og ikke bare for­di den ikke er like dyr som champag­ne.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vine­ne. Den domi­ne­rende dru­en er Mauzac, som skal utgjø­re minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man vel­ge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Mauzac er en drue som mod­ner sent. Når det blir kjø­li­gere om høs­ten avtar gjæ­rin­gen og vinen er ikke utgjæ­ret når vin­te­ren kom­mer. Om vår­en, etter at vinen er tap­pet på flas­ke, tar gjæ­rin­gen til igjen og det er det­te som gir kull­syre i vin laget etter Mét­hode Ancest­rale — om jeg har opp­fat­tet det rett.

Den and­re mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Den­ne er laget for å pas­se mer til moder­ne smak, men det betyr også at den ikke har det sam­me loka­le sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, dru­er som bru­kes i til­sva­rende viner fra man­ge and­re ste­der. Dis­se kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­sti­ge 10%.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til loka­le tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay man­ge ste­der, ikke minst i Champag­ne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Men det er gren­ser for hvor tro jeg vil være mot his­to­rien. Jeg har kun fun­net Blan­quette Mét­hode Ancest­rale i halv­tørr utga­ve, og jeg vil ha min mus­se­rende vin tørr. Så det blir en Blan­quette de Limoux, men ikke Met­hode Ancest­rale.

Fire av de fem mus­se­rende vine­ne fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon som Vin­mono­po­let har i sine lis­ter kom­mer fra Limoux.

Det lages også stil­le hvit­vin i Limoux. Hoved­druen er Char­don­nay, men det bru­kes også Mauzac og Che­nin Blanc, som ellers sær­lig bru­kes i Loire.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email