Les Vins du Tour de France 2014 — 18. etappe: Pau – Hautacam

TdF_2014_00_18Nå er det på’an igjen for ryt­ter­ne. De har tre knall­har­de dager i Pyre­ne­ene foran seg.

Vi har kom­met til den sis­te av årets fjell­e­tap­per. Om ikke annet er det nå kam­pen om klatre­trøy­en skal avgjø­res. Etter den­ne etap­pen gjen­står det en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning på sis­te etap­pe. Vi star­ter i det som må være en av de mest besøk­te TdF-byene ved Pyre­ne­ene: Pau.

Hvert år arran­ge­res det et ritt for ama­tø­rer, L’etappe du Tour, hvor ama­tø­rer kan prø­ve seg på en av TdF-etap­pe­ne under for­hold som i alle fall lig­ner på prof­fe­nes for­hold, med vei­er sper­ret for annen tra­fikk, osv. Man vel­ger gjer­ne ut en av de har­des­te fjell­e­tap­pe­ne, og i år var det den­ne etap­pen fra Pau til Hauta­cam. Tenk om man had­de gjort noe slikt i bil­lan­det Nor­ge, hvor det er en sør­ge­lig man­gel på syk­kel­kul­tur og respekt for syk­lis­ter? I Nor­ge ble bilis­ter sure for at vei­er var stengt under Tour of Fjords.

Det­te får meg til å ta opp spur­ter­ne og kjø­ring i fjell. Vi får så lett inn­trykk av at spur­ter­ne syk­ler “dår­lig” på fjell­e­tap­per som den­ne. Beste­ti­den i årets utga­ve av L’Etappe du Tour var ca 4:47, som til­sva­rer det lang­soms­te tids­skje­ma­et som er satt opp for TdF. For noen år siden gjor­de noen en sam­men­lig­ning, og kon­klu­der­te med at bare de aller bes­te i L’Etappe du Tour vil­le ha klart å kom­me innen­for tids­gren­sen om de had­de syk­let etap­pen i TdF. Da får vi ta med at gans­ke man­ge som syk­ler L’Etappe du Tour er typis­ke klat­re­re, og det er sik­kert en del som er akti­ve ama­tør­syk­lis­ter som gjer­ne vil benyt­te sjan­sen til å tes­te en TdF-etap­pe. Og de som syk­ler L’Etappe du Tour har ikke alle­re­de syk­let kon­kur­ran­se i to uker før de kom­mer til den­ne etap­pen. Man­ge spur­te­re kan syk­le langt bed­re i fjel­le­ne enn de viser i TdF. Men for dem hand­ler det om å bru­ke minst mulig kref­ter og kom­me inn innen­for tids­gren­sen. Spur­ter­ne skal ha mest mulig kref­ter igjen til etap­pen etter den­ne og til fina­len i Paris.

TdF_2014_18Vi er vane­dyr, også når det gjel­der valg av vin. Vi kjø­per den vinen vi plei­er å kjø­pe, og dris­ter oss sjel­den til å kjø­pe noe nytt og ukjent. Noe av det fine med å lage den­ne seri­en er at jeg har opp­da­get mye vin som var ukjent for meg, og som jeg har smakt på. Noe har vært “inter­es­sant”, and­re gan­ger har jeg opp­da­get noen vir­ke­lig gyld­ne drå­per. I det områ­det hvor 18. etap­pe star­ter, har jeg fun­net mye inter­es­sant vin.

Jeg er glad i des­sert­vin — i små meng­der, til des­sert. En god des­sert­vin er søt, men den har også nok syre til å balan­se­re sød­men. Og den har en rik smak.  I områ­det rett syd for dagens start­by lig­ger vin­om­rå­det Jurançon. Her lager de en tørr hvit­vin og en utmer­ket des­sert­vin. Men vi tar noen omvei­er før vi kom­mer til des­ser­ten.

Vi kan star­te med Béarn, som nok er mer kjent for saus enn for vin: Béar­naise. Men det fin­nes også vin fra Béarn. En del av AOP Béarn omfat­ter områ­det Juran­con, en annen er det sam­me som Madi­ra­n og en tred­je del som lig­ger uten­for byen Salies-de-Béarn, ca 40 km nord-vest for Pau. For å være helt ærlig så skjøn­ner jeg meg ikke på AOP Béarn. Områ­det er for en stor del det sam­me som for and­re appe­la­sjo­ner.

Det er ikke så uvan­lig at ett geo­gra­fisk områ­de kan ha fle­re, ulikt klas­si­fi­serte viner. Noen gan­ger er det hie­rar­kisk, som vi var inn­om da vi var i Beau­jo­lais til 12. etap­pe (den førs­te etap­pen som Alex­an­der Kristoff vant).  And­re gan­ger lages det fle­re helt uli­ke viner med hver sin klas­si­fi­se­ring i det sam­me områ­det. Drar vi litt mot nord-øst, har man i sam­me områ­de rød Madi­ran og hvit Pan­che­re-du-Vic-Bilh. Bèarn omfat­ter dis­se områ­de­ne og  Juran­con. I Bèarn pro­du­se­rer man så langt jeg kan se de sam­me typer viner som i Madi­ran / Pan­che­re-du-Vic-Bilh og i Jurançon, med de sam­me drue­ty­pene. Jeg har hel­ler ikke fun­net noe som klart sier at det­te er hie­rar­kiske klas­si­fi­ka­sjo­ner, med AOP Beàrn som en bre­dere og der­med lave­re klas­si­fi­se­ring enn de and­re. Men det må vel være et poeng et eller annet sted som jeg har over­sett.

Litt mer gra­ving i det­te har gitt meg et inn­trykk av at AOP Bèarn i alle fall er en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­serte områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­rende har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød– og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon.

Vi går vide­re til Jurançon. Jurançon er et områ­de syd og vest for Pau. Straks syk­lis­tene er ute av byom­rå­det i Pau, syk­ler de inn i vin­om­rå­dene. Skjønt det er ikke helt rik­tig. Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det mes­te i åse­ne, mens syk­lis­tene van­lig­vis føl­ger en av dale­ne syd­over fra Pau. Etter en drøy mil er man ute av vin­om­rå­de­ne.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let. Områ­det er pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­modne dru­er med mye suk­ker.

Vin­mono­po­let har ti Jurançon-viner i sine lis­ter. Av dis­se er fire tør­re og fire søte, i til­legg til to som er klas­si­fi­sert som halv­søte. Sym­pa­tisk nok kom­mer to av de søte på halv­flas­ker. Søt vin er ikke noe man drik­ker mye av. En er beteg­net som halv­søt, men suk­ker­inn­hol­det tyder på at den­ne også er søt. Det kan se ut som om den lig­ger akku­rat under en grense­verdi som Vin­mono­po­let bru­ker i sin klas­si­fi­se­ring.

Jeg tar med to Jurançon-viner jeg har kjøpt til tid­li­ge­re etap­per når touren har vært inn­om her. Beg­ge er pro­du­sert av Urou­lat.

Ved star­ten av dagens etap­pe kan vi fin­ne mye god vin. Men når vi kom­mer inn i fjel­le­ne er det best å nyte med­bragt.

TV2 har under årets Tour the Fran­ce kjørt en seri­en “The Rules” med reg­ler for syk­lis­ter. Jeg må nok med­gi at jeg ofte bry­ter de reg­le­ne. Men så er jeg vel bare en som syk­ler, og ikke en syk­list. Reg­ler som skal for­tel­le meg f.eks. hvor­dan jeg skal kle meg på syk­kel­tur, har jeg per­son­lig ingen sans for. Og som jurist mener jeg at reg­ler er til for å tol­kes. 

Petter Tenstad HautacamMen den sis­te rege­len liker jeg: All­tid en øl etter en syk­kel­tur. For noen år siden les­te jeg en artik­kel i et fransk syk­kel­blad om at øl er en utmer­ket resti­tu­sjons­drikk. Deres anbe­fa­ling var at man etter tre­ning drik­ker vann, tar en dusj og så en øl.

Jeg til­la­ter med å ta med en sel­fie som Petter Ten­stad la ut på Twit­ter, med teks­ten “Lef­fe på top­pen av Hauta­cam er ikke feil!” Siden han befant seg der, antar jeg at han har syk­let L’Etappe du Tour. Da må man kun­ne si at en øl på top­pen er helt vel­for­tjent. I føl­ge “The Rules” skal det være øl fra et ordent­lig bryg­ge­ri. Og Lef­fe er et utmer­ket øl. Jeg for­står det slik at også blant de regel­tro til­la­tes det at prof­fe­ne fra­vi­ker dis­se reg­le­ne fra tid til annen. De tar seg nep­pe tid til en øl på Hauta­cam før de drar vide­re.

Når vi er inne på “The Rules” og Jonas Strøm­berg som pre­sen­te­rer dem, synes jeg også vi skal ta med at han var en av to vin­ne­re av “The Ride”, som ble arran­gert av Euro­Sport i 2013. To ama­tø­rer skul­le syk­le opp hvert sitt iko­nis­ke fjell med en proff og en legen­de. Jonas Strøm­berg vant turen opp Mont Ventoux med Chris Froo­me og Sean Kel­ly. Du kan se mer og se video­ene her.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email