Les Vins du Tour de France 2014 — 19. etappe: Maubourguet – Bergerac

TdF_2014_00_19Rytterne skal i dag ut på en etappe som er (i denne sammenheng) kort, bratt og brutal. Selv om Nibali fortsatt kan føle seg ganske trygg, er kampen om klatretrøyen og ungdomstrøyen fortsatt ganske åpen. Vi må regne med at det blir kjørt hardt fra start på dagens etappe, og at det er en etappe hvor noen av spurterne kan få problemer med tidsgrensen. Vi får i alle fall håpe at Alexander Kristoff sitter greit med gjennom dagens etappe.

Vi har kommet til første etappe etter fjellene. 19. etappe  en ganske flat etappe. Men det er noen mindre bakker mot slutten, så det kan hende at det ikke er like mye kraft igjen i alle spurtebena når vi kommer til finalen. Vi får håpe at Alexander Kristoff igjen kan vise at han er i stand til å spurte bedre enn de fleste i slike situasjoner.

TdF_2014_19Her kommer drikkememenyen i litt feil rekkefølge. Fra start setter vi kursen rett til Armagnac.

Men vi kan ta med litt av den vinen som produseres her, før vi går videre til avecen. Vi er så vidt innom det syd-østre hjørnet av Saint-Mont, for spriten tar oss.Her har det vært produsert vin lenge. De først vinestokkene skal ha vært plantet av grekere som kom via Spania i det fjerde århundre. Fra 1050 ble de videreutviklet av benedictinerklosteret Saint-Mont, derav navnet.

Her produseres hvitvin på druene courbu, petit manseng, gros manseng og clairette. Det er de samme druene som man bruker i naboområdet Panchere-du-Vic-Bilh. Til rødvin brukes de samme druene som til Madiran, i hovedsak Tannat, men også pinene (som er det lokale navnet på fer servardou), cabernet sauvignon og cabernet franc.

Jeg har noen ganger vært innom at mindre kjente viner kan være vanskelig å få tak i utenfor det området hvor den produseres. I Frankrike har de fleste vinhandlerne viner fra de mest kjente områdene, og ellers gjerne et godt utvalg av viner fra det området hvor de ligger. Jeg har ikke funnet Saint-Mont vin hos noen vinhandler der jeg pleier å være i Frankrike, og jeg har heller ikke funnet noen på Vinmonopolet. De skal minne om vinene  Panchere-du-Vic-Bilh og Madiran, man skal etter beskrivelsen være noe lettere enn disse.

Så til Armagnac.

Armagnac er den eldste brandy (druebrennevin) som produseres i Frankrike. Den produseres for en stor del på druen Ugni blanc, som den druen man i Italia kaller Trebbiano. Men det brukes også andre druer, bl.a. Folle blanc, Colombard og en som heter Baco 22A, en krysning som ble utviklet av Francois Baco, derav navnet. I alt bruker ti ulike druesorter.

Armagnac destilleres vanligvis i kolonner, og ikke i pot stills (som cognac og whisky). Armagnac har ikke blitt kommersialisert i samme grad som cognac. Mens cognac domineres av noen store cognachus som selger cognac blandet fra flere årganger og kanskje også ulike produsenter, for å holde en mest mulig konsistent smak, selges armagnac vanligvis fra enkeltprodusenter, gjerne med ulike årganger. Det gjør at armagnac kan variere mer og får mer særpreg, hvilket etter min mening gjør den mer interessant enn cognac (skjønt man tar etter hverandres forretningsmetoder, så man ser nå også cognac tappet og markedsført slik man tradisjonelt har gjort for armagnac.)

Jeg var innom vinhandleren Berry Bros & Rudd i London til tredje etappe, som endte i London. De har et stort utvalg armagnac i ulike årganger, den eldste synes å være 1893. Som jeg nevnte til tredje etappe, hadde de tidligere et tax-free utsalg på Heathrow. Det fine med dette utsalget var at man kunne forhåndsbestille fra hele Berry Bros & Rudds utvalg, og plukke det opp på flyplassen. Dessverre er det utsalget nedlagt.

I en periode pleide jeg å kjøpe armagnac årgang 1955 her, hver gang jeg var i London. Det er det året jeg er født, og jeg samlet for å ha til min 50-årsdag. De som kan regne, ser at det er noen år siden. Jeg noterer meg også at prisen har steget en del siden den gang. Jeg pleier ikke å huske noe særlig av priser. Det er ikke noe poeng å gå rundt og tenke på om det var dyrt eller billig, om man kunne ha gjort et bedre kjøp, osv når man allerede har kjøpt det. Men den kostet definitivt ikke £495 for en halvlitersflaske, slik den gjør nå. Jeg tror jeg pleide å betale ca NOK 1000 pr halvlitersflaske. Jeg trodde jeg hadde kjøpe fem flasker. Men da dagen opprant, viste det seg at jeg hadde syv flasker. Det er slike slag livet noen ganger gir. Gjestene var ikke så drikkfeldige. Så jeg har fortsatt noen flasker igjen til jeg blir 60, om kortere tid enn jeg liker å tenke på.

På vei ut av Armagnac, går etappen gjennom byen med navnet Condom. Da må man finne ut om det er noen sammenheng mellom denne byen og prevensjonsmiddelet kondom. Det viser seg at det er det ikke. Den engelske betegnelsen condom har blitt påstått å komem fra en lege ved navn Condom, men det har ikke latt ser verifisere. Navnet på byen Condom kommer fra det galliske ordet condate-ó-magos, som betyr noe slikt som marked der elvene løper sammen. Dessuten heter kondom på fransk préservatif, ikke condom. Dermed har vi fått punktert det som jeg håpet på kunne bli en interessant historie.

Ute av Armagnac krysser etappen vinområdet Buzet. Det produseres for det meste rødvin. Vi er ikke så langt fra Bordeaux, så det er bordeaux-druer som dominerer: Merlot, Cabernet sauvignon, Cabernet franc og malbec (her kalt cot). Produksjonen er liten, så det er nok vanskelig å finne noe av denne vinen utenfor regionen. Vinmonopolet har en vin herfra i sitt sortement, Badinérie du Pech 2007.

Målbyen Bergerac representerer nok det mest interessante vinområdet lang denne etappen. Men siden neste etappe er en 54 km tempoetappe som starter her, lar vi vinen herfra vente til i morgen.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.