Fritt frem for lovløse syklister er en overskrift i Nettavisen, hvor politiinspektør Jan Guttormsen uttaler seg om syklister.  Som vanlig når politiet uttaler seg om syklister, er det udokumentert og til dels feil.

“Alle syklister er pliktig til å følge Veitrafikkloven. En sykkel beregnes som et kjøretøy, så fort den er i veibanen”, sier Jan Guttormsen. Selvfølgelig skal syklister følge veitrafikkloven og trafikkreglene. Akkurat som det er et stor antall bilister som ikke følger disse regelen, er det også syklister som opptrer i strid med disse reglene.

Vi som sykler opplever jevnlig bilister som passerer alt for nær, som kommer bakfra i altfor stor fart og presser seg forbi, som ikke overholder vikeplikt og som parkerer i sykkelfelt. Politiet bryr seg ikke. Jeg har aldri sett at politiet, i alle fall ikke Politiet i Oslo noen gang har gjort noe for å bedre forholdene for syklister.  Vi kan vel også minne om at det tok veldig lang tid før politiet gjorde noe for å håndheve kjøreforbudet i Finnmarksgata. Overskriften kunne like gjerne vært: “Fritt frem for lovløse bilister”, og det hadde ikke vær mer feil.

En sykkel er et kjøretøy, også når den står låst fast i et sykkelstativ, akkurat som en parkert bil er et kjøretøy. Så sykkelen er et kjøretøy også f.eks. på et fortau.

“De fleste som får bot, blir tatt for sykling på rødt lys, som også er noe av det absolutt farligste man kan gjøre som syklist”, sier Guttormsen.  Det er en av politiets kjepphester. Det er faktisk veldig svakt belegg for å hevde at det er farlig å sykle på rødt lys. Da Transportøkonomisk institutt skulle undersøke sykling på rødt lys, undersøkte de et stort antall ulykker, og fant ikke én som skyldtes sykling på rødt lys. Politiet gjentar stadig påstanden om at dette er så farlig, men har ikke klart å legge fram dokumentasjon på noe som helst. Men politiet vil helst hetse fritt, uten å måtte forholde seg til ubehagelige fakta som ikke stemmer med deres fordommer. Jeg har klart å finne to eksempler på trafikkulykker for sykling på rødt sies å være årsaken, en i Oslo og en i Trondheim. Jeg utelukker ikke at det er fler. Men det er politiet som påstår at dette er så farlig, og da er det de som bør kunne underbygge sine påstander. Men politiet feiger ut. De vil ikke diskutere det offentlig, sier de gjerne. Makten er gjerne arrogant, også politimakten.

Politiinspektør Jan Guttormsen legger til at syklistene ofte også kommer i for høy hastighet og nevner paragraf tre i Veitrafikkloven:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»

Vi har hørt dette mange ganger før. “Syklisten kom i høy hastighet”, er ofte politiets udokumenterte påstand for å frikjenne sine venner bilistene når bilister ikke har overholdt vikeplikt og dermed forårsaket kollisjon med syklist.

Poilitiinspektør Jan Guttormsen kan selvsagt ikke la være å flette inn litt generell sykkelhets i sine kommentarer:

“Ifølge Guttormsen opplever publikum at syklistene viser svært lite hensyn og ikke følger reglene.”

Gruppetenking. Jeg opplever at politifolk ikke kan trafikkreglene og benytter enhver anledning til å hetse syklister. Jeg har ikke dekning for å generalisere på denne måten, selv om om jeg kan komme med mange dokumenterte eksempler. Det finnes hederlige og skikkelige politifolk også. Men jeg har like godt grunnlag for slik generalisering som politiinnspektør Jan Guttormsen har for sine generaliseringer om syklister.

Politiinspektør Jan Guttormsen avslutter med noe som er helt feil, og underbygger inntrykket av at han ikke kan trafikkreglene.

“Blant regler syklistene bør følge nevner Guttormsen at man skal bruke sykkelfelt der det er til stede, holde seg inntil høyre skulder når man sykler på vei og generelt opptre hensynsfult. “

Det finnes ingen regler som sier at syklister skal bruke sykkelfelt. Syklister er i sin fulle rett til å bruke kjørefeltet, også om det er sykkelfelt. I Oslo har man mange steder valgt den farlige idiotløsningen med parkeringslommer på innsiden av sykkelfelt. Slike parkeringslommer gjør i praksis sykkelfelt ubrukelige. De altfor smale sykkelfeltene som man gjerne anlegger i Oslo, er ikke mer enn den sikkerhetsmarginen man trenger til parkerte biler. Denne “løsningen” viser at Oslos politikere prioriterer bil, også i det som påstås å være en del av et hovedsykkelveinett — uansett hva måtte si i festtaler. Selv sykler jeg vanligvis i kjørefeltet når det er parkeringslommer som ødelegger verdien av sykkelfeltet. Og jeg og andre syklister har selvfølgelig rett til å bruke kjørefeltet.

Noen sykkelfelt er dårlig laget og enda dårligere vedlikehold. I dag kom jeg syklende ned Monolittveien, som er den del av det som påstås å være et hovedsykkelveinett. Det hadde vært et kraftig regnskyll, og sykkelfeltet var fullt av vann – slik det pleier å være her når det regner. Det gjør sykkelfeltet ubrukelig. Og man kan ikke stadig svinge ut og inn i kjørefeltet, så det er bedre å velge kjørefeltet hele veien.

Det er alt for mange bilister som parkerer i sykkelfelt. Der er det all stans forbudt, men politiet bryr seg stort sett ikke. Da må vi selvsagt ut i kjørefeltet.

Vi som sykler om vinteren, opplever at sykkelfelt som regel er ubrukelige på grunn av for dårlig vintervedlikehold.

Vi får her også legge til at sykkelfiendene i Oslopolitiet har, ved misbruk av sin skiltmyndighet, påtvunget Oslo farlige sykkelfeller i form av ubrukelige sykkelfelt som plutselig forsvinner, uten varsel, slik som her utenfor Ullevålsveien 15. Det er politiets hærverk som gjør det farligere å sykle i denne byen.

Så kan man lure på om politiinspektør Jan Guttormsen noen gang har syklet, i alle fall om han har syklet siden har var barn og om han har syklet i Oslo.

Syklister skal “holde seg inntil høyre skulder når man sykler på vei” påstår han. Det er et farlig råd.

Syklister må alltid sørge for å ha tilstrekkelig margin, blant annet til veiens kant. Man bør i alle fall sykle en meter inn i kjørefeltet. Er det parkerte biler på innsiden, bør man ha større klaring fordi parkerte biler alltid utgjør en fare for syklister. Dessuten skal man aldri legge seg slik i veien at det inviterer bilister til å presse seg forbi der det i praksis er for liten plass til å foreta en forsvarlig forbikjøring. Er det ikke plass til å kjøre forbi på forsvarlig vis, i praksis til å skifte kjørefelt, legger jeg meg så langt ut i veien at det ikke er mulig å presse seg forbi. Da kan det nok hende at jeg irriterer noen av de for politiinspektør Jan Guttormsen så hellige bilistene, men det må man gjøre. Er det trikkeskinner, legger man seg mellom trikkeskinnene. Denne damen i Bogstadveien har plassert seg helt riktig.

Oslopolitiet har påtvunget Oslo mange av de ubrukelige løsnignene hvor sykkelfeltet forsvinner når man nærmer seg et kryss, for å gi plass til et ekstra kjørefelt for bilister. Politiet, som har påtvunget byen dette ved misbruk av sin skiltmyndighet, liker biler — ikke syklister. Så for politiet er det en selvfølge at bilister skal prioriteres. Når sykkelfeltet forsvinner, da sier dette ganske tydelig at her er det ikke plass til at bilister kan kjøre forbi i samme kjørefelt. Derfor skal man ikke legge seg til høyre, men mest mulig midt i kjørefeltet. Det er dessuten forbudt å kjøre forbi i eller umiddelbart foran et kryss. Det gjelder selvsagt også forbikjøring av syklister, men bilister bryr seg vanligvis ikke om det.

Dette er ikke første gang politiet hetser syklister og uttaler seg feilaktig om regler som gjelder for syklende. Det er et ledelsesproblem at Politimesteren i Oslo og Politidirektoratet åpenbart synes at dette er OK, og ikke reagerer. Det har blitt påpekt mange ganger. I sin maktarroganse pleier politiet ikke å svare på kritikk — noe som også et er problem.