UP-leder i Agder og Rogaland, Øystein Krogstad, ble intervjuet av NRK Rogaland først tirsdag 19. august, med oppfølging onsdag 20. august. I intervjuene sier han mye som er direkte uholdbart, og han fremfører det på en måte som nører opp under mobbing av syklister. Han sa bl.a. at det var en plass for syklister og en for bilister, snakket om overvektige syklister på dyre sykler, at syklister skapte farlige situasjoner fordi bilister blir irritert, at de enten syklet for langsomt eller for fort. Inneholdet skal jeg komme tilbake til lenger nede.

Nå har Øystein Krogstad beklaget sine uttalelser. Jeg vet også at han har besvart flere e-posthenvendelser fra syklister om denne saken. Det skal han ha honnør for. Men saken er ikke ute av verden med det. Det mer typiske er at politiet ikke svarer eller kommenterer. Det er en arrogant mediestrategi for de som sitter i maktposisjoner at de ikke kommenterer, og dermed gjør det umulig å imøtegå det de eventuelt måtte ha av argumenter.

Folk har en tendens til å tro at politiet vet hva de snakker om, i alle fall når de snakker om trafikk. Derfor er det et alvorlig problem når politifolk serverer sine hjemmesnekrede trafikkregler, som ofte er klart i strid med gjeldende trafikkregler. Politiets tar ganske konsekvent bilistenes parti, slik Øystein Krogstad også gjør, gir skjeve fremstillinger av faktum, særlig hendelsesforløp ved ulykker. Og det fremstilles på måter som gjerne underbygger hetsingen av syklister, og som kan inspirere sykkelhatende bilister til å skulle vise syklister.

Dette er et alvorlig problem som Justisdepartementet og Politidirektoratet må ta tak i. Politidirektoratet måtte beklage uttalelsene fra politiinspektør Jan Guttormsen. Jan Guttormsen er mer typisk en Øystein Krogstad, da han ikke var like sleivete i sine uttalelser. Innholdet i det han sier er like galt, men formen gjør at Guttormsen fremstår som mer troverdig.

Øystein Krogstad forsøkte seg med humor. Det var ikke særlig vellykket. Man fikk inntrykk at av han hadde valgt Bjørn Sands figur Stutum som modell, uten å oppfatte Bjørn Sands ironi. Nå er ikke Øystein Krogstad alene om å misforstå Stutum, og det var vel også derfor Bjørn Sand valgte å pensjonere figuren.

Jeg her vant til at politiet sier mye sprøyt om syklister. Men dette er noe av det verste jeg har hørt, i alle fall siden Jan Gun­nar Kamikaze-Bøe i Bergen ble pensjonist.

Så til intervjuet med Øystein Krogstad. Utgangspunktet var skolestart, om foreldre som kjører barn til skolen (og selv utsetter andre barn for fare), osv. Det var greit nok. Det var først de de kom inn på sykkel hans indre Stutum trådte fram.  Intervjuet 19. august gikk omtrent slik:

“I: Når eg høyrer dialekten din så tenkjer eg på racersykling. Ka med disse som sykler fort då, de er jo også farlige langs skoleveien?

ØK: Nå begynner du å bevege deg inn på farlig område. For det er klart at de som kommer i kondomdress med racersykkel og bukkestyre og puster og peser og er overvektige og skal kjøre midt i veien, de kan du ha for meg altså. Men de må si som Thor Hushovd så fint sier det, det må være plass til oss begge to. Og da må syklistene vite at her er det gang- og sykkelsti, og her er det bil.”

Jeg stopper her. Kondomdress, hva er det? Det mest nærliggende, eller kanskje man her bør si nærstående, er å tenke på denne følsomme og elastiske sykkelbuksen som DBS en gang annonserte for, og som de illustrerte så treffende.

Eller var det vel disse heldekkende trikotene til skøyeløperne som først fikk tilnavnet “kondomdress”. Jeg har ikke sett mange slike på syklister. De brukes nok av konkurransesyklister i temporitt, men ellers bruker ikke syklister “kondomdresser”. Men UP-leder Øystein Krogstad tenker kanskje på folk som bruker en sykkelshorts eventuelt lange sykkelbukser (“tights”), og en ganske tettsittende sykkeltrøye, omtrent som de to “kondomsyklistene” på bildet under (hvorav en vel må være i undergruppen “kamikazesyklist”, siden han sykler uten hjelm?)

Det er vel ganske åpenbart at de i politiet som har erfaring med å sykle, også har forstått at sykkelklær er best når man skal sykle. Det har også andre syklister forstått.

Jeg har også en sykkel med bukkehornstyre (ved siden av noen andre sykler), og jeg må innrømme at jeg har noen flere kilo enn jeg burde ha hatt. I seige og tunge motbakker kan pusten gå ganske tungt. Da går det heller ikke så veldig fort. Det går som regel ikke mye fortere enn 10 km/t når jeg sykler opp til Tryvann. Heller ikke de sprekeste sykler ikke så veldig fort der. Den raskeste tiden som er notert på Strava har et snitt på 24,2 km/t. Proffsyklisten Lars Petter Nordhaug har notert 24,1 km/t. Her skulle jeg gjerne valgt en gang- og sykkelvei oppover, men det finnes ikke. Den viktigste grunnen til at jeg i praksis som regel ikke sykler på gang- og sykkelvei, er at slike ikke finnes der jeg vanligvis sykler.

Gang- og sykkelsti, det vet jeg ikke hva er. Noe slikt finnes ikke i norske trafikkregler, skiltforskrifter eller veinormaler. I Norge har vi noen ganger sykklefelt, som ikke er fysisk adskilt fra veien, men bare markert med en stripe i asfalten. Som regel er de laget alt for smale, og i alle fall i Oslo har man ofte valgt den farlige idiotløsningen med parkeringslommer på innsiden av sykkelfelt.

Det gjør disse sykkelfeltene ubrukelige. De er ikke bredere enn den sikkerhetsmarginene man som syklist må ha mot parkerte biler, slik at man må ut i kjørefeltet for å sykle trygt. Med mange hekker, plankegjerder m.m. blir sikten dårlig når man ligger helt i høyrekanten av veien. Tre av ti sykkelulykker skyldes dårlig sikt, så man må legge seg slik i veien så man har god sikt, også i kryss. Så ofte må man ut i kjørefeltet for å få bedre sikt i kryss, og dermed sykle tryggere.

I Danmark har man sykkelstier. De er gjerne fysisk adskilt fra kjørefeltet, og betydelig bredere enn typiske norsk sykkelfelt. Jeg skulle gjerne ha sett noen danske sykkelstier i Norge, men denne løsningen finnes ikke i gjeldende regelverk.

Sykkelvei finnes det for lite av i Norge.  Men det finnes en del gang- og sykkelvei. Gang- og sykkelveier er ikke laget for fremkommelighet for syklister, men for å gi barn et tryggere sted å oppholde seg. Barn skulle ikke være i veien for bilene, og da ble gang- og sykkelvei en del av løsningen. Det kan være grunn til å minne Øystein Krogstad om Statens vegvesens uttalelse om at veien er både for syklister og bilister. Gang- og sykkelveier er laget for hastigheter opp til ca 20 km/t, og de som sykler fortere bør velge kjørebanen.

Øystein Krogstad nører også opp under myten om at syklister ikke bruker sykkelfelt eller gang- og sykkelveier. Vi som sykler vet at det ikke er tilfellet. Det er mange grunner for syklister til ikke å velge gang- og sykkelvei. Når dårlig vedlikehold gir slike langsgående sprekker i asfalten som her, kan det være direkte farlig å sykle på en gang- og sykkelvei (RV 128, Spydeberg).

Det er lett å blande begrepene her. Men en UP-leder som uttaler seg offentlig om syklister, bør vite slik.

Øystein Krogstad har rett i at det ikke står mye konkret om sykkel i Vegrafikkloven. Ordene sykkel, sykling eller syklist finnes ikke i den loven. Når Øystein Krogstad hevder at det står at man ikke skal sykle fler enn to i bredden, da er det noe han har diktet opp selv. Det står ikke i loven, ei eller i trafikkreglene.

At det finne noen områder for syklister og noen områder for bilister, er også i hovedsak noe som er et resultat av Øystein Krogstads fantasi. Vi kan starte med det elementære. I vegtrafikkloven § 2 annet ledd, defineres kjøretøy slik:

“Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor.”

Jeg pleier for det meste å holde meg på bakken når jeg sykler, og legger til grunn at det er dette den er ment å skulle brukes til. Og sykkelen er bestemt for å kunne kjøre uten skinner. Altså er sykkel et kjøretøy.

Trafikkreglene § 4 regulerer bruk av kjørebane. I § 4 nr 1, første ledd, heter det:

“Kjørende skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller gangveg.”

Når sykkel er definert som kjøretøy er vi som syklister kjørende, og skal som hovedregel bruke veibanen. Hadde du ikke fått med deg det, Øystein Krogstad? Nå skal vi som syklister ikke la oss skremme av annet punktum, for annet ledd lyder:

“Andre kjørende enn syklende og førere av selvbalanserende kjøretøy må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt. Syklende og førere av selvbalanserende kjøretøy må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen.”

Vi får gi Øysten Krogstad rett der, det finnes områder som er for syklende, men ikke for biler.  Men de er ikke påbudt for syklister. Syklister kan velge å bruke disse som et alternativ til kjørebanen.  Hvis politiet hadde vært opptatt av syklisters sikkerhet, da hadde man slått ned på kjøring og parkering i sykkelveier og sykkelfelt enn de gjør. Men Osloeksemplene er utenfor Øystein Krogstads område, så han kan ikke kritiseres for disse forsømmelsene.

Etter trafikkreglene § 4 nr 2 er motorvei forbehold motorkjøretøy som lovlig kan kjøre fortere enn 40 km/t, hvilket betyr at syklister ikke kan bruke motorvei. Det er så langt jeg kan se den eneste bestemmelsen som forbyr sykling, i tillegg til strekninger hvor det er skiltet sykling forbudt med særskilt trafikkskilt.

Selv om det finnes områder som er forbeholdt syklister og ett eksempel på område forbeholdt motorkjøretøy. Men det gir ikke grunnlag for slutninger om at noen områder er for syklister, andre for bilister. Styrk på dette spørsmålet, Øystein Krogstad.

Folk sykler over alt, sier Øystein Krogstad, og påstår at det f.eks. ikke er lov å sykle over et gangfelt. Han er ikke den første fra politiet som sprer vranglære her, men det blir ikke noe mer riktig av den grunn. En kort repetisjon av de ikke helt enkle reglene for sykling i gangfelt. Vi kan starte med trafikkreglene § 18 nr 3:

“Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående.”

Det står helt eksplisitt i trafikkreglene at sykling i gangfelt er tillatt, så da er ikke det noe mer å diskutere. Men, går vi til det som gjelder for gående, står dette i trafikkreglene § 9 nr 2, annet ledd:

“Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det.”

Kjørende (også syklister) har vikeplikt for gående i gangfelt, eller som er på vei ut til det. Mange syklister synder desverre mot dette. Akkurat på dette punktet er nok bilister generelt bedre enn syklister, selv om det også er litt for mange av dem som ikke stopper for fotgjengere.

Så må vi gjøre et hopp til trafikkreglene § 2 nr 3, som lyder:

“3. Som gående regnes også den som
a)    går på ski eller rulleski,
b)    fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,
c)    Leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.”

Hvis man sykler over et fogjengerfelt, er man kjørende. Det er tillatt, men annen trafikk har ikke vikeplikt for kjørende i et gangfelt. Går vi av sykkelen og triller denne, da skifter vi status til fotgjengere, og annen trafikk (også syklister) har vikeplikt for oss når vi krysser i fotgjengerfelt. Enkelt er det ikke, og slik er mange av trafikkreglene: De er ikke enkle å forholde seg til, særlig ikke for syklister.

Vi kan mene mye om at trafikkreglene er syklistfiendtlige. Men uansett hvordan vi mener forholdet mellom ulike grupper av trafikanter bør være, så bør vi kunne enes om en ting: De skal være klare og ikke etterlate mye tvil. Når vi ser et skilt, oppmerking i veien eller et kryss, da har vi ikke tid til å tenke grundig på hvordan reglene må forstås i denne situasjonen. Denne uklarheten skaper ulykker og tar liv. Det verste er vikepliktreglene, men de skal jeg la ligge i denne omgang.

Øystein Krogstad sjangler fra den ene grøften til den andre. Han snakker om folk som ikke orker å sykle mer enn 10-15 km/t. På den annen side er de som sykler 40-50 km/t ikke noe problem. Syklister som sykler sakte lager kø og skaper farlige situasjoner, om vi skal tro Krogstad.

Det er ingen bestemmelser om minstefart i Norge. At motorkjøretøy som skal kunne kjøres på motorvei lovlig må kunne kjøres fortere enn 40 km/t, betyr ikke at det er påbudt å kjøre minst 40 km/t.

De fleste av oss som sykler en del sykler fortere enn 10-15 km/t, men langsommere enn 40-50 km/t. Jeg sykler typisk 25-40 km/t på flatmark når jeg buker landeveissykkelen. Det er mange som er sprekere enn meg og som sykler fortere, men det er nok mange som holder omtrent samme fart som meg. Det går langsommere oppover og en god del fortere nedover. Det er alt for fort for å sykle på gang- og sykkelveier (selv om jeg noen ganger gjør det, der det er få fotgjengere og oversikten er god). Men det er også for langsomt til å sykle i kjørefeltet om vi skal tro Øystein Krogstad — men det skal vi altså ikke.

Vi som sykler vet også at der det finnes gang- og sykkelveier går de noen ganger på den ene siden av veien, andre ganger på den andre. Jeg vurderer det som mer risikabelt til stadighet å skulle krysse veien enn å sykle i kjørebanen, og velger heller å sykle i kjørefeltet. Som her på RV 120 i Enebakk.

(Foto: Einar Wilhelmsen, @EinarWilly, brukt med tilatelse.)

Dessuten er de ofte så dårlig utformet at det kan være vanskelig å komme inn på dem. En ganske vanlig situasjon er at man oppdager en gang- og sykkelvei som man må gjennom en grøft eller et blomsterbed for å komme inn på. Drar man tilbake, ser man kanskje at man måtte ha valgt fortau og fotgjengerfelt i en rundkjøring for å komme inn på det som blir gang- og sykkelvei, som her på Lillestrøm. Har man syklet gjennom rundkjøringen, er det ingen innkjøring på gang- og sykkelveien, og da fortsetter mange av oss i kjørefeltet.

Denne syklisten på Store ringvei (Ring 3) nær Rikshospitalet, har tydeligvis havnet i kjørefeltet uten at det var meningen, og ser seg om etter en mulighet for å komme inn på gang- og sykkelveien innenfor. Denne gangen var det veiarbeid her, og som vanlig gir Statens vegvesen f… i å legge til rette for syklister og skilte når det er veiarbeid. Det forårsaker også ulykker og tar liv. Vegarbeid uten tanke på syklister gjorde det enda vanskeligere enn normalt å komme inn på G/S-veien.

Øystein Krogstad sier de får haugevis av telefoner til UP-kontoret fra bilister som klager på syklister. Og han sier at han forstår de som klager. Han burde heller ha svart ved å vise til to grunnregler for trafikk. Den ene er veitrafikkloven § 3, hvis første ledd lyder:

“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Den andre er vegtrafikkloven § 6  om hastighet.

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Først en påminnelse, som Øystein Krogstad selv kan trenge: Fartsgrense angir høyeste lovlige hastighet, gitt at forholdene tillater en slik hastighet. Hovedregelen er fortsatt  vegtrafikkloven § 6. Annen trafikk er noen av de forhold man skal ta hensyn til, merk ordene “avpasse farten etter … trafikkforholdene”. Dette betyr at farten skal avpasses til at det er eller kan være syklister i kjørebanen. Det er ikke slik som mange bilister, og tilsynelatende også Øystein Krogstad, later til å tro: Bilistene setter farten, de andre får tilpasse seg dette eller flytte seg (og helst forsvinne fra veien).

Øystein Krogstad behøver ikke bekymre seg for blodtrykket til de som ringer inn. Det får være deres eget problem. Og om syklister kan få deres blodtrykk til å øke faretruende, da burde de kanskje ikke kjøre bil — både av hensyn til seg selv og andre. Det enkle, og korrekt svaret til slike bilister bør være: Syklister har full rett til å bruke kjørebanen, så du må regne med at det er syklister i vei og farten må avpasses etter dette. Sett ned farten og vente til det åpner seg en mulighet for å kjøre forbi på forsvarlig måte!

Ved sine uttalelser legitimerer Øystein Krogstad den litt for utbredte holdningen blant bilister om at syklister ikke skal være på veien, og vi ser mye farlig kjøring som et resultat av det.

Syklister vet at de ikke har politiet på sin side, så de fleste vil anse det nytteløst å ringe til UP eller et annet politikontor for å klage over vettløs kjøring. Men vi ser mye av det, og veldig mye av det er dokumentert på video.

Det er åpenbart stort behov for etterutdanning og holdningskampanjer internt i politiet. Denne type uttalelser, sammen med en del annet, undergraver tilliten til politiet. Jeg tror ikke at folk som sykler i Norge har særlig tillit til politiet, fordi vi har erfart at de opptrer mer som våre motstandere, enn som noen som bidrar til å gjøre det trygt å sykle i Norge. Det er uansett uakseptabelt at folk i politiet til stadig et går ut offentlig med noe som er direkte feilinformasjon.

De holdninger som politiet ofte gir uttrykk for når de uttaler seg, viser også at de er syklistenes motstandere og bidrar til at vi som sykler ikke har noen tillit til politiet. Når noen uttaler seg offentlig som politifolk, er det helt uakseptabelt at de bruker mobbende karakteristikker som “råsyklister” (unntatt i helt konkrete tilfeller hvor det faktisk er grunnlag for det). Ord som “kamikazesyklister” og “kondomsyklister” bør strykes fra politifolks vokabular, i alle fall når de uttaler seg offentlig som politifolk. Og de bør slutte med å komme med udokumenterte påstander om at “syklister har som regel skylden”, osv.

Og de må få opplæring i hvordan de informerer offentligheten om trafikkulykker. Grunnløse påstander om at “syklisten kom i høy hastighet” basert på lite troverdige vitneobservasjoner, unnskyldninger fra bilister om at de ikke så syklisten (som i praksis gjerne betyr at de ikke så seg godt nok for og hadde for stor fart etter forholdene) må det bli slutt på. Og får fram relevant faktainformasjon om hvem som hadde vikeplikt. Kom noen på forkjørsvei? Hvem kom fra høyre og hvem kom fra venstre? Var det en utkjørsel? osv.

I dag får man inntrykk av at hvem som helst i politiet kan uttale seg offentlig på en måte som blir oppfattet som om de uttaler seg på vegne av politiet. Man bør i alle fall sikre seg at de som uttaler seg faktisk har tilstrekkelig kunnskap om det de uttaler seg om, noe de ofte ikke har.

Politiet har en stor og tung jobb å gjøre om de skal bygge opp en troverdighet som gjør av vi som sykler kan ha tillit til dem. Men det er bare å gå i gang. Justisdepartementet og Politidirektoratet har ansvaret.

Politiet feilinformerer om trafikkregler

• Når skal politiet lære trafikkreglene? Etterutdanning?
• En UP-leder tryner i sykkeldebatten
• Politiinspektør Jan Guttormsen hetser syklistene og feilinformerer. Kan han ikke trafikkreglene.
• Merkelig trafikkjus på Senja
• Politiet frikjenner bilist i ulykke og feilinformerer — igjen!
• Oslopolitiet (for) raske med å frikjenne bilist
• Mer sykkeltull fra politiet — denne gangen i Skaun
• Krimsjef Geir Kristiansen i Fredrikstad, hittil verste politiuttalelse om syklister?
• Kreativ og uholdbar lovtolking fra politiet
• Politiet er blant syklistenes verste fiender! Opprydding og voksenopplæring må til
• Hvorfor gir politiet misvisende opplysninger om sykkelulykker?
• Syklisten kom i høy hastighet …
• Når skal politiet begynne å ta vikepliktsbrudd overfor syklende på alvor?
• To kortkommentarer: @presserom løgner om Bjørvika, @Politietoslo skal holde seg til trafikkreglene, ikke dikte opp sine egne.
• Kan ikke politiet trafikkreglene, eller gir de bare blaffen når det er bilister som bryter dem? @politivest @btno
• Når skal politiet lære trafikkreglene?
• Politioverbetjent Hans Olav Lier hetser syklister igjen — holdningsendringer er nødvendig i @politietoslo
• De førerløse bilene — språk er makt!
• Mangelfull politiinformasjon om sykkelulykke — igjen
• Ufullstendig (misvisende?) informasjon fra politet om sykkelulykke
• Fargeblinde syklister eller tallblinde journalister?
• Politiet hetser syklister igjen: “Syklistene har ofte skylden”
• Syklister meid ned av journalister
• Hvorfor gir politiet misvisende opplysninger om sykkelulykker?
• Så hakker vi på noen syklister igjen — denne gang i Bergen
• Det er ikke solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene!

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.