Jeg har ved en rekke anledninger forsøkt å bedrive litt folkeopplysninger om vikepliktregler for og overfor syklister, ikke minst ved å ta til motmæle mot politiets desinformasjon. Men jo mer jeg har gravd meg ned i dette, jo mer forvirrende og verre har det blitt. Denne gangen har jeg gått litt grundigere til verks, og har forsøkt å komme meg til bunns i disse reglene — skjønt de er utformet slik at når man nærmer seg bunnen havner man i grumsete gjørme, ikke på fast fjell. Så en enkel øvelse er det ikke.

Syklister er trafikkens pariakaste, og det kommer særlig klart til uttrykk i vikepliktreglene. Men i tillegg til at syklister i alt for stor grad har vikeplikt, så er det også dårlig regelhåndverk. Uansett hva vi måtte mene om reglenes innhold, så er det ett krav alle bør kunne enes om: De bør være klare og enkle å forstå. Det kan ikke være slik at man må tenke seg om hver gang man kommer til et kryss, for å finne ut hvem som har vikeplikt.

Vi kan holde oss til det enkle: Syklister er kjørende, og i utgangspunktet gjelder de samme regler for syklister som for andre kjørende — så lenge vi holder oss i kjørefeltet. Et sykkelfelt er i denne sammenhengen et kjørefelt. Det er nå vi beveger oss inn på sykkelveier, opp på fortau m.m. at problemene virkelig begynner. Dette er i seg selv en viktig grunn til ikke å bruke gang- og sykkelveier, evt sykkelvei der det er kort avstand mellom kryss. Det er også en viktig grunn til ikke å sykle på fortau.

Continue reading Vikepliktregler mm for syklister, et villniss overmodent for revisjon →