Hvor i Oslo er det trangt, @fabianstang ?

Hei, Fabian

Da du åpnet nye Torggata, sa du noe om at det var trangt om plassen i Oslo. Det er en av mytene som synes å leve på Rådhuset, og du er ikke den første som bruker det for å bortforklare at politikerne i Oslo ikke klarer å sørge for god tilrettelegging for syklister i Oslo. Tidligere byrådsleder Erling Lae sa følgende til Aftenposten 4. mai 2007:

“Indre del av byen er nesten uløselig. Gatene er fra før 1880, og det er ikke plass til sykkeltraseer.”

Dette er i beste fall tøv. Er det noe vi kan være helt sikre på, så er det at gater fra før 1880 ikke var bygget for biler, men kanskje for sykler.

Problemet er bare at det ikke er sant at det trangt i Oslo. Ola Elvestuen sa omtrent det samme som deg i et intervju med Aftenposten/Osloby 28. oktober 2012. Jeg utfordret ham og spurte hvor de trange gatene var. Det svarte han aldri på. Så du kan få den samme utfordringen: Hvor i Oslo er de trange gatene som gjør det så vanskelig å legge forholdene til rette for sykling?

Guri Melby har også snakket om disse trange gatene. Men det var veldig kort tid etter at hun ble byråd, og jeg tror hun har innsett at det ikke stemmer.

Så vidt jeg vet er København en trangere by enn Oslo. Og Paris er veldig mye trangere. I Paris bor det ca 2,2 mill mennesker på et område som omtrent tilsvarer Oslo innenfor Store ringvei, og ca 5 mill pendler inn daglig. Der det er vilje, finner man plass.

Mellom det vi har igjen av gammel trehusbebyggelse som politkerne ikke klarte å rive i fremskrittets navn, kan det nok være noen trange gater. Men jeg kan ikke huske at noen har krevd tilrettelegging for syklister i Damstredet, Telthusbakken og tilsvarende steder.

Bildene nedenfor viser noen ganske typiske Oslogater. De har mye plass, og er på ingen måte trange.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg kunne ha gitt mange fler eksempler fra mange kanter av byen. Men dette bør holde.

Det kan nok være riktig at det kan være vanskelig å finne plass i Oslo. Men det har ikke noe med trange gater å gjøre. Gatene er som regel mer enn brede nok. Problemet er hvordan arealet er disponert, og det er fristende å si feildisponert. Og det er resultat av politiske valg. Oslos politikere har vært opptatt av bil, bil og bil, og det har åpenbart vært et mål å presse flest mulig parkeringsplasser inn i gatene. Jeg vet ikke om det noen gang har vært uttalt, men det er i alle fall dette som har vært praktisert. Da man i 1989 opphevet datoparkeringen, doblet man omtrent antall parkeringsplasser i gaten over natten. Når det i dag er vanskelig å finne plass til sykkelveier og sykkelfelt i Oslos gater, da er det er resultat av deres forgjengeres politiske valg. Og man må kunne si: Deres uheldige valg.

Utfordringen for dagens politikere er å ta et oppgjør med tidligere tiders politikk, og rette opp de feilene som da ble begått. Det krever vilje og politisk mot, som synes å være mangelvare i Oslo. Et første vilkår for å kunne rette opp feil, er at man erkjenner feilene. Når dere politikere snakker om “trange gater”, da pakker dere de politiske realiteter inn i resirkulerte løgner.

I Oslos styringssystem er ikke ordføreren den som tar politiske initiativ og som går i bresjen for vanskelige saker. Her er det byrådet som har en jobb å gjøre. Men du må slutte å resirkulere de gamle løgner om trange gater når du f.eks. skal åpne nye sykkelgater.