NRK bør ikke få markedsføre NRK-medarbeideres bøker

Man­dag 8 sep­tem­ber bruk­te NRK Dags­revy­en ca 7 minut­ter til å pre­sen­te­re NRK-med­ar­bei­der Tomm Kris­ti­an­sens bok om tid­li­ge­re bis­kop Frid­tjof Bir­ke­li og den his­to­ri­en som beskri­ves i boken.

Når NRK-med­ar­bei­de­re gir ut bøker, synes vei­en kort til et NRK-stu­dio. Kan­skje får man sende­tid i Dags­revy­en, får snak­ke om boken i Dags­nytt 18, blir invi­tert til Skav­land eller et annet talk show for å snak­ke om boken, osv. Omta­le i Dags­revy­en eller and­re NRK-pro­gram­mer er meget ver­di­full mar­keds­fø­ring, og NRK-med­ar­bei­de­re bør i utgangs­punk­tet ikke kun­ne bru­ke den­ne kana­len. Det sma­ker av kame­ra­de­ri og mis­bruk av posi­sjo­ner når slikt skjer.

Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te at Dags­revy­en bruk­te sende­tid på å pre­sen­te­re Tomm Kris­ti­an­sens bok, fikk jeg føl­gen­de svar fra Repor­ta­sje­re­dak­tør i NRK Nyhe­ter :

Det er man­ge inter­es­san­te his­to­ri­er som ald­ri blir viet sende­tid i Dags­revy­en, og man­ge vik­ti­ge bøker får ald­ri omta­le i NRK. At en bis­kop ble pres­set til å søke avskjed etter en utro­skaps­sak, og  kir­ken laget en dekk­ope­ra­sjon, kan være en inter­es­sant sak. Men vik­tig kan man vans­ke­lig si at den er, mer enn 40 år etter at det skjed­de.

Den har fått bred omta­le i fle­re medi­er, så Tomm Kris­ti­an­sen og hans for­lag har åpen­bart gjort en god mar­keds­fø­rings­jobb. Er man godt inne i presse­kret­ser er man vel uan­sett godt posi­sjo­nert til å få omta­le. Men det er ikke i seg selv noen grunn til at NRK skal gi boken bred dek­ning. Det er i bes­te fall en sær­de­les nær­synt redak­sjo­nell vur­de­ring å mene at det­te gjør det vik­tig å omta­le boken.

Det­te er langt fra førs­te gang NRK-med­ar­bei­de­re blir gitt sende­tid for å mar­keds­føre sine bøker. Det ver­ste eksem­pe­let jeg kan hus­ke var da Jon Almaas skrev sin vaske­bok, og fikk bolt­re seg i bl.a. Skav­land for å snak­ke om boken. Ingen kun­ne påstå at det var en inter­es­sant his­to­rie, ei hel­ler at det var en vik­tig bok. Men en popu­lær NRK-kjen­dis had­de skre­vet en gans­ke menings­løs bok, noe som ikke kun­ne være inter­es­sant annet enn for kjen­dis­pres­sen for­di det var en NRK-kjen­dis som had­de skre­vet boken. Den boken skul­le ald­ri ha vært omtalt i NRK.

Man kan selv­sagt ikke ute­luk­ke at en NRK-med­ar­bei­der skri­ver bøker som er så vik­ti­ge at det vil­le være jour­na­lis­tisk uak­sep­ta­belt ikke å omta­le dem. Og skul­le en bok skre­vet av en NRK-med­ar­bei­der få en pris som det er van­lig å omta­le, bur­de den få sam­me omta­le som and­re vin­ne­re av en slik pris. Men det­te vil være unn­ta­ke­ne. Hvis man mener at en slik bok skal få omta­le, er det en avgjø­rel­se som bør løf­tes ut av den aktu­el­le redak­sjon og opp på et høy­ere nivå, gjer­ne til Kring­kas­tings­sje­fen. Da bør det også fore­lig­ge en doku­men­tert begrun­nel­se som kan prø­ves i etter­tid, f.eks. av Kring­kas­tings­rå­det. Hoved­re­ge­len bør uan­sett være: Bøker skre­vet av NRK-med­ar­bei­de­re skal ikke omta­les i NRK-pro­gram­mer.

[Bil­det på top­pen er hen­tet fra Wiki­pe­dia, hvor det er mer­ket “pub­lic domain” og synes å være kredi­tert en foto­graf som kal­ler seg Mahlum.]

Print Friendly, PDF & Email