Skal vi betale med epler?

Apple har lan­sert en ny modell av sin iPhone, og media omta­ler det som om det skul­le være en nyhet av stor betyd­ning for ver­den, omtrent som nes­te fase i tek­no­logi­re­vo­lu­sjo­nen. Det er ikke mye nytt i den­ne som bru­ke­re av tele­fo­ner fra and­re leve­ran­dø­rer ikke har hatt til­gang til len­ge. Men vi kan i alle fall kon­sta­te­re at Apple fort­satt er gode til mar­keds­fø­ring, og til å får medie­ne til å dan­se etter deres pipe. Og medie­ne lar seg vil­lig bru­ke.

NRKs Bir­ger Kols­rud Jås­und svar­te slik, da jeg kom­men­ter­te på Twit­ter at NRK kul­tur­nytt annon­ser­te at de skul­le bidra til lan­se­rin­gen (de for­mu­ler­te det ikke akku­rat slik).

Ties i hjel? Hvor man­ge and­re nye mobil­te­le­fon­mo­del­ler får omta­le i Kul­tur­nytt? Hvor­for får Apple en slik sær­be­hand­ling? OK, de lan­ser­te en klok­ke også, men smart­klok­ker har også vært på mar­ke­det en stund, som den­ne fra Sam­sung.

Noen ser mer glit­ter enn meg. Aften­pos­tens Joa­cim Lund mener at Apples klok­ke er star­ten på en tid. Han skri­ver:

Apple lager pro­duk­ter til sitt eget, luk­ke­de krets­løp. Det kan and­re gjø­re også. Det er funk­sjo­na­li­te­ten og nytte­ver­di­en som er vik­tig, ikke mer­ket.”

Det fin­nes man­ge gans­ke åpne krets­løp der ute, for data opp­las­tet fra uli­ke dings­er.  Stra­va, Endomon­to, MyFit­nessPal og Gar­min Con­nect er noen. Det fin­nes sik­kert fler. De kom­mu­ni­se­rer greit med våre smart­te­le­fo­ner, også iPhone. Og våre smart­te­le­fo­ner og and­re dings­er som kan bru­kes, fun­ge­rer greit sam­men med uli­ke for­mer for wea­rab­les og and­re sen­so­rer. Tren­ger vi et luk­ket Apple-krets­løp i til­legg til dis­se? Jeg tror ikke det. Der­imot tror jeg at mer­ket er vik­tig for eple­me­nig­he­ten.

Kan­skje kjø­per jeg en dag en smart­klok­ke. Men det has­ter ikke, og det kom­mer sik­kert man­ge nye på mar­ke­det innen det blir aktu­elt. Og det blir nep­pe en eple­klok­ke.

Litt len­ger ut i Twit­ter­dis­ku­sjo­nen ble det slik:

At man bru­ker ordet “øko­lo­gi” i en slik sam­men­heng, gans­ke fjernt fra ordets opp­rin­ne­li­ge og egent­li­ge betyd­ning, er anta­ge­lig­vis også et resul­tat av Apples mar­keds­fø­rings­ma­ski­ne­ri.

At man­ge er opp­tatt av nye tele­fo­ner fra Apple, er også et argu­ment som gjer­ne anfø­res for å dek­ke “begi­ven­he­ten”. Det er tek­no­lo­gi­ens kjen­dis­jour­na­lis­tikk. Dess­uten vet vi at Apple er en reli­gion, og man­ge har alle­re­de instal­lert seg i køer uten­for reli­gio­nens temp­ler for å være blant de førs­te som blir vel­sig­net med det­te nye. Man­ge jour­na­lis­ter til­hø­rer menig­he­ten, og det er vel en vik­tig for­kla­ring på den sto­re medie­in­ter­es­sen. Ellers plei­er menig­hets­nytt å bli hen­vist til menig­hets­bla­de­ne.

And­re har frem­he­vet at man nå skal kun­ne bru­ke iPhone ved beta­ling som det sto­re nye. De som synes det­te er noe revo­lu­sjo­ne­ren­de nytt, bør lese den­ne ca et år gam­le artik­ke­len som for­tel­ler om DNB og Tele­nors beta­lings­løs­ning basert på den sam­me tek­no­lo­gi­en som Apple “lan­ser­te”. DNB og Tele­nors tje­nes­te er under utprø­ving og skal være til­gjen­ge­lig i løpet av 2014 (jeg reg­ner med at det er for­tu­satt gode resul­ta­ter fra prøve­pro­sjek­tet).

Det enes­te nye er at Apple nå kom­mer løpen­de etter. I New York Times omta­ler

Vi kan lese at Apple har inn­gått avta­ler med en del ban­ker og de størs­te kort­sel­ska­pe­ne, som om det­te er noe nytt. Men de er ikke de førs­te til å inn­gå sli­ke avta­ler. Vi vet også at Apple sel­ger langt fra flest tele­fo­ner, så Apple er ikke i posi­sjon til å tvin­ge mar­ke­det til å ta i bruk deres løs­nin­ger her. Om Apple skal lyk­kes med sin sed­van­li­ge stra­te­gi med å lage sin egen, luk­ke­de ver­den på siden av etab­ler­te stan­dar­der, så er de nep­pe i posi­sjon til å lyk­kes. Men at Apples PR-maski­ne­ri kan bidra til å øke inter­es­sen for sli­ke beta­lings­tje­nes­ter, det er ikke usann­syn­lig. Skjønt, om de insis­te­rer på en egen eple­spe­si­fikk løs­ning, da vil det nok hel­ler bidra til å brem­se utbre­del­sen.

Det skri­ves mye tull i media om beta­lings­sys­te­mer. Så her må vi gå litt ned til det grunn­leg­gen­de. Når vi beta­ler flyt­tes det pen­ger mel­lom kon­ti. Våre kon­ti kan være uli­ke typer inn­skudds­kon­ti, hvor vi trek­ker på et inne­stå­en­de beløp — det beløp ban­ken skyl­der oss. Eller det kan være en kreditt­kon­to, hvor vi trek­ker på en kreditt og gjør opp i etter­tid. Om vi beta­ler med nors­ke kro­ner, Euro eller en form for bonus­po­eng, end­rer ikke det­te. Et beta­lings­mid­del er det som en beta­lings­mot­ta­ker aksep­te­rer som beta­ling.

For  å kun­ne dis­po­ne­re over beløp som er dis­po­nib­le i en eller annen form på våre kon­ti, benyt­ter vi et beta­lings­in­stru­ment. Det kan være gam­mel­dag­se papir­in­stru­men­ter som giro­blan­ket­ter og sjekk (som i prak­sis ikke len­ger bru­kes i Nor­ge), og det kan være diver­se beta­lings­kort, hånd­hold­te ter­mi­na­ler og annet.

Et beta­lings­kort er for det førs­te en huske­lapp i et litt uprak­tisk for­mat, hvor vi har lag­ret konto­num­mer og en såkalt sik­ker­hets­kode (jeg har ald­ri for­stått hva slags sik­ker­het den koden gir). Dis­se opp­lys­nin­ge­ne kan like gjer­ne lag­res på en papir­lapp eller på en tele­fon. Ved mye han­del på nett, tren­ger vi ikke mer enn det. Jeg er vel nep­pe den enes­te som hus­ker num­me­ret og sik­ker­hets­num­me­ret på det kor­tet jeg oftest bru­ker, slik at jeg ikke tren­ger kor­tet til det­te for­må­let.

På kor­tet er dis­se data også lag­ret i maskin­les­bar form, som kan leses av en beta­lings­ter­mi­nal. Det­te kan være på en mag­net­stri­pe eller en chip. Den­ne funk­sjo­nen kan godt flyt­tes til en mobil­te­le­fon. En SMS-mel­ding, helst kryp­tert, kan iva­re­ta den­ne funk­sjo­nen. Men deg gjø­res gjer­ne litt mer sofis­ti­kert enn det.

Ende­lig bru­kes kor­tet til auten­ti­se­ring. Det kan være kon­troll mot under­skrift i et manu­elt sys­tem, even­tu­elt i kom­bi­na­sjon med ID-kort med bil­de. Eller de kan være en PIN-kode, fin­ger­av­trykk eller annet, og gjer­ne kom­bi­na­sjon av fle­re meto­der. Også det­te kan gjø­res med tele­fon. Man­ge av oss har alle­re­de bank-ID på våre mobil­te­le­fo­ner, og det er ikke noe i vei­en for å byg­ge inn en til­sva­ren­de funk­sjo­na­li­tet for beta­ling i beta­lings­ter­mi­na­ler.

Ved bruk i ter­mi­na­ler benyt­tes en annen kom­mu­ni­ka­sjon enn van­lig mobil­nett eller inter­net, NFC Near Field Com­mu­ni­ca­tion. Tele­fo­nen og ter­mi­na­len kan kom­mu­ni­se­re direk­te, men en tje­nes­te som bare fun­ge­rer på kor­te avstan­der.

Vi kan lag­re våre konto­num­re (“kort­num­re”) med til­hø­ren­de opp­lys­nin­ger på våre tele­fo­ner, over­fø­re dem til beta­lings­ter­mi­na­len via NFC og bru­ke en auten­ti­se­rings­me­ka­nis­me i tele­fo­nen. Bort­sett fra det­te er en beta­lings­trans­ak­sjon ini­tiert med mobil­te­le­fon iden­tisk med en trans­ak­sjon ini­tiert med et beta­lings­kort. Det er ikke mye revo­lu­sjo­ne­ren­de i det­te. Det er ikke papir- og trykkva­li­tet som har gjort at tra­di­sjo­nel­le penge­sed­ler har hatt ver­di, og som har skilt ordent­li­ge pen­ger fra mono­pol­pen­ger. Like lite er det tek­no­lo­gi­en som er avgjø­ren­de for penge­ver­di og penge­ve­sen i dag, slik litt for man­ge synes å tro.

Det­te kun­ne vi lese i E24 29. janu­ar 2014:

Men iPhone-bru­ke­re får ikke være med. Apple mobi­ler mang­ler nem­lig NFC-chip, som er grunn­la­get for den­ne løs­nin­gen.

- Kan ikke ven­te på alle

- Man kan ikke ven­te på alle. Det­te har med utste­de­ren, og deres valg å gjø­re. Man må dri­ve en ting frem. Og med en And­roid-dek­ning på godt over halv­par­ten tror jeg at tiden er inne, sier Wis­bech til E24.”

Eple­me­nig­he­ten tror at det fak­tum at Apple hiver seg på, skal føre til at Eple­ne kom­mer til  få en leder­rol­le når de ende­lig kom­mer på banen.

Jeg er også iTuneskun­de. Men det får meg ikke til å vel­ge Apple som bank, ei hel­ler får det meg til å anskaf­fe en iPhone, eller til å skif­te mobille­ve­ran­dør. Og jeg tren­ger da hel­ler ikke noe av det­te for å bru­ke iTu­nes. Alle som vil gjø­re noe her må ha avta­ler med ban­ke­ne og kort­sel­ska­pe­ne. Ingen øns­ker å for­hol­de seg til man­ge stan­dar­der, ver­ken bru­ker­ste­der eller kun­der. Først når det er etab­lert én fel­les stan­dard for sli­ke beta­lin­ger, er det rime­lig sjans til at det vil ta av. Fram til det skjer, vil kor­te­ne fort­satt fun­ge­re utmer­ket.

Kort­sel­ska­pe­ne har dess­uten sine egne pro­sjek­ter med NFC på kor­te­ne. At tje­nes­ten også kom­mer til å bli til­gjen­ge­lig for eplo­fon­bru­ke­re, må vi reg­ne med. Net­Com og and­re mobille­ve­ran­dø­rer kom­mer nok også med. Men det blir nok ingen eple­hage med en domi­ne­ren­de eple­øko­lo­gi.

Slik kan vi gjø­re mens vi ven­ter på at Apple skal revo­lu­sjo­ne­re beta­lings­løs­nin­ge­ne.

Print Friendly, PDF & Email