Aftenposten har startet serien Sykkelpatruljen, hvor de setter søkelyset på sykkelforholdene i Oslo. Ingen som leser dette bør være særlig overrasket over at jeg synes det er et utmerket initiativ. Og jeg ser gjerne at andre medier også tar tak i og følger opp dette temaet, noe det også ser ut til at har skjedd. Jeg likte også gjennomgangen av historien om Oslos manglende sykkeltilrettelegging.
Her er noen tanker om hva som kan og bør gjøres videre. Ideer er fri, så her er det fritt for Aftenposten og alle andre å forsyne seg.
Få fram det som er bra også!
Det bør ikke bli en serie som skremmer folk fra å sykle. Det må ikke skapes et inntrykk av at det er farlig å sykle generelt, og i Oslo spesielt.
For et par år siden innledet daværende leder av Sykkelprosjetet, Erik Øimoen, på et møte i Syklistens landsforening avd Oslo. I diskusjonen etter møtet sa han blant annet omtrent dette: “Finnes det ikke noe positivt å si om å være syklist i Oslo? Dere skremmer folk fra å sykle når dere bare skriver om alt som er galt.” Han hadde et poeng, og jeg følte meg truffet. Jeg begynte etter det også å skrive om ulike sykkelruter i Oslo, for å få fram både gode og ikke fullt så gode sider ved disse, med en slags intensjon om å fortelle: Her kan du sykle!
Hvis man skal sykle på tur er Oslo en fantastisk by, i alle fall så lenge man med tur mener å sykle i Marka. Når det gjelder den mer kontinentale formen for tursykling, hvor man sykler langs landeveien på landeveissykkel, er Norge et problematisk land. Bilister aksepterer i alt for liten grad syklisters selvfølgelig rett til å sykle i veien, og det blir lett ubehagelige og til dels farlige situasjoner. Mange veier, ikke minst der det er bygget ny vei for bilister, bør defineres og skiltes som vei hvor syklister er prioritert. Et åpenbart eksempel er Gamle Mossevei. Men da må det endringer til i trafikkregler og skiltforskrift. Sørkedalen og Maridalen er også to områder hvor det er åpenbart at syklister bør prioriteres.
I Oslo er det mulig å sykle fra sentum til Marka nesten uten å måtte krysse vei med betydelig biltrafikk. Jeg har beskrevet rutene Frognerparken – Bogstad, Frognerparken – Sognsvann og Grønland — Bryn. Jeg har valgt Frognerparken som startsed for flere ruter, men det er flere fine veier fra Skøyen til Frognerparken, så man kommer lett ditt fra sykkelruten langs Frognerstranden. (Jeg må innrømme at jeg ikke er godt nok kjent i de østre bydeler til å anbefale ruter videre fra Bryn. Men kommer man seg til Østensjøvannet er det mange muligheter videre inn i Østmarka.) En rute jeg ikke har blitt ferdig med er fra Grønland til Maridalsvannet langs Akerselven. Ruten langs Alna gjenstår også. Turene til Bygdøy og Snarøya er også fine, med gode bademuligheter om sommeren. Ikke mange byer av noen størrelse kan by på noe lignende. For de som vil vite mer om hvor man kan sykle på tur i Oslo, anbefaler jeg Øyvind Wolds bok “På sykkel i Oslo”. Jeg har merket meg at Osloby har trykket tips til sykkelturer fra Øyvind Wold. Fortsett med det!
Det er bra med et kart hvor syklister kan melde inn sykkelfeller. Men det ville ha vært fint om man også kunne dele gode sykkelruter der dette finnes. Det er ganske sikkert mange som har funnet sine egne ruter, som gjerne er helt andre enn de man finner på Oslo kommunes sykkelkart. Man kan gjerne også la folk foreslå ruter hvor det burde ha vært lagt til rette for sykling, ruter som kanskje mange bruker til tross for manglende tilrettelegging. De som planlegger slikt i Oslo kommune og Statens vegvesen bør komme seg bort fra sine skrivebord og ut på sykkel, og se hvor folk faktisk sykler — og legge til rette for sykling der, ikke der noen byråkrater med skrivebordsperspektiv synes de burde sykle.
Bruk litt plass på de som arbeider for å bedre forholdene for sylister. Jeg hadde gjerne sett at dere f.eks. skriver om Syklistenes landsforening. Men jeg er litt inhabil der, da jeg sitter i styret for lokallaget i Oslo. Så har man forening for terrengsykling og andre former for sykling, men de kjenner ikke jeg heller så veldig godt.
Det er viktig å følge med i det som skjer, aller helst litt i forkant av at det skjer. Det er noe av det som er vanskelig. Alt for ofte ser man bare at det har skjedd noe, og man oppdager det ikke før man ser resultatet på bakken, og da er det ofte for sent. Bjørvika skulle man ha satt fokus på mye tidligere.
Noen, jeg vet ikke om det er Oslo kommune eller Statens vegvesen som har hatt ansvaret, har akkurat merket opp på nytt sykkelfelt i Kirkeveien, og gjort dem omtrent like livsfarlig smale som de var fra før. Noen har antydet at noe av problemet er at man gjerne måler resultatene i antall meter sykkelfelt, og da når man lettest resultater om man lager dem smale. Kanskje man heller burde måle hvor mange kvadratmeter sykkelfelt som anlegges. Men jeg har merket meg at Aftenposten har rykket ut til Kirkeveien med tommestokk.
Dag Hammarkjølds vei, det gamle delen av ringveien mellom Økern og Sinsen, holder man på med nå. Til tross for de vanlige, runde formuleringene om gode forhold for syklister, så ser det ut til at det også her er bilistene som prioriteres, selv om bilistene nettopp har fått ny tunnel.
Det er ikke lett å forstå prosessene i Oslo kommune. Jeg har aldri forstått arbeidsfordelingen, samspillet eller mangel på dette mellom Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten. For meg virker det som om Bymiljøetaten gjerne vil. Men det er Plan- og bydningsetaten som fremmer reguleringsplanene, og syklister har en tendens til å bli glemt underveis. Og skulle syklister være inne i reguleringsplanen, er det visst lett å fjerne dem, slik som ble gjort i Ruseløkkveien. Eller man ser bort fra hovedsykkelplanen og gatebruksplanen når man fremmer reguleringsvedtak, slik man gjorde ved C J Hambros plass. Det er ikke overraskende at det går smått med å legge til rette for sykling når kommunen tilsidesetter egne vedtak og heller gjør noe som bidrar til å gjøre de enda vanskeligere å legge til rette for sykling.
Filip Rygg, tidligere byråd i Bergen, skrev blant annet at Bergen brukte mye mer penger pr innbygger enn Oslo, uten at resultatene nødvendigvis ble noe bedre. Her får vi legge til at man i Norge, om man legger sammen stat og kommuner, bruker pinlig lite på å tilrettelegge for syklister, om vi f.eks. sammenligner med Nederland. Men det er også et spørsmål om hva slags bokføringstriksing man tyr til. Da man laget sykkelfelt i Ullevålsveien ble det anlagt parkeringslommer på innsiden av sykkelfeltene. Dette er en farlig løsning som gjør sykkelfeltene ubrukelige, men som man likevel insisterer på i Oslo, som en klar demonstrasjon om at alt snakk om at syklister prioriteres foran bilister, bare er bløff. Men ikke nok med det: I Ullevålsveien ble parkeringslommene belastet sykkelbudsjettet, og det er grunn til å tro at parkeringslommene var langt dyrere enn sykkelfeltet. Da jeg spurte Oslo kommune om dette, fikk jeg følgende svar:
“I Ullevålsveien blir etableringen av parkeringslommer belastet sykkelveibudsjettet fordi etableringen av parkeringslommer var et reguleringsvilkår for å få politisk vedtak på bygging av sykkelfelt i Ullevålsveien.”
Det er ikke rart man får lite igjen for bevilgninger til sykkel når pengene jukses bort på denne måten.
Manglende tilrettelegging for syklister ved arbeid i eller ved veien er også et stort problem. Her er det åpenbart at holdninger hos ansvarlige myndigheter, byggherrer og utførende entreprenører er et alvorlig problem. Det er kommunen som må ta tak i dette, ved blant annet å stille krav om at dette gjøres. Men da må de også bli bedre selv. Dagens praksis er uakseptabel, som også Aftenposten har vist eksempler på.
Se også på tilløp til sykkelkultur i Oslo. Det begynner å dukke opp sykkelbutikker som er nettopp sykkelbutikker og ikke sportsbutikker. Slike butikker ser man i alle land med en sykkelkultur, og det er et godt tegne at slike også dukker opp i Oslo. Dapper har satset på den for meg noe besynderlige kombinasjonen av sykler og klassisk barberutstyr. Jeg ser fram til at det også dukker opp en kombinasjon sykkelbutikk / sykkelverksted / café, hvor sykkelinteresserte kan stikke innom for en kopp kaffe og en sykkelprat.
Et annet tegn på en gryende sykkelkultur er at vi stadig ser flere transportsykler av ulike slag i Oslo, en sykkeltype som er vanlig i byer med sykkelkultur. Om min hukommelse er noenlunde riktig, har 25% av barnefamiliene i København en slik sykkel. Transportsykkel.no er stedet for å finne ut mer om slike sykler.
Om noen måender blir vintersykling et aktuelt tema. Her kan man igjen vende tilbake til Oslo kommune, og sette fokus på dårlig vintervedlikehold (om det ikke bedre seg kraftig fra tidliere vintre), tips om sykkel og utstyr, hvordan man kler seg for å sykle om vinteren, osv.
Dekk Norge, ikke bare Oslo!
Løft blikket ut over Oslo. Jeg skriver om Oslo, for det er her jeg sykler og kjenner forholdene. Engelske The Times har lenge hatt en seksjon de kaller Cities fit for cycling, hvor de skriver om byer i hele Storbritannia. Aftenposten har vel fortsatt ambisjoner om å være en riksavis og ikke bare en osloavis Aftenposten samarbeider med flere regionaviser om stoff fra andre deler i Norge. Bruk dette også til sykkelstoff. Den 13. til 15. oktober går Sykkelkonferansen 2014 av stabelen. Da kommer Syklistenes landsforening igjen til å kåre Norges beste sykkelby, basert på hvordan norske syklister vurderer disse. Det bør dekkes, og noen sykkelbyer, både gode og dårlige, bør prøvesykles. Lillestrøm har vunnet denne kåringen flere ganger. Tar jeg det fra hukommelsen mener jeg at Kristiansand også er en by som har kommet ganske godt ut her. Det skjer også en del interessant i Stavanger, Trondheim og Tromsø.
Man kommer også til å dele ut Syklistprisen til en person som har gjort en særlig innsats for sykling i Norge. Den som får denne prisen i år bør være et ganske åpenbart intervjuobjekt.
Sykkelturisme
Jeg leste for ikke så lenge siden i Le Monde at sykkelturister legger igjen mer penger enn bilturister. Frankrike har ambisjoner om å bli det ledende landet for sykkelturisme i Europa. I Norge er man mer opptatt av å gjøre det vanskelig å være sykkelturist ved at man bygger stadig flere tunneler hvor det er forbudt å sykle, og markedsfører det med at det er “ferjefritt samband”. Nå har man visst ambisjoner om å bruke noen hundre milliarder på å gjøre det umulig å sykle på Vestlandet. Måtte realiseringen av disse planene ta veldig mye lenger tid enn realisering av hovedsykkelveinettet i Oslo.
Det er kanskje ikke helt sesongen for dette nå. Men om man tenker litt fremover, så bør gode sykkelturer i Norge. Både dagsturer i nærområdet, men også en ferietur.
Verden utenfor Norge
Man vil ta i bruk korrespondentnettverket, sier sjefsredaktør Espen Egil Hansen. Gode eksempler vil vi gjerne ha. Og selvsagt tips om sykkelferier. Men det mest interessante, om man ser det med Oslo som utkikkspost, er byer hvor man har klart å gjennomføre noe. Jeg har selv flere ganger trukket fram Paris, hvor veldig mye har skjedd de siste ti årene og som i dag er en by hvor det er helt greit å sykle. Når jeg er i Paris bruker jeg stort sett bysykler til å komme meg rundt i byen. Og ser man på hva man har fått til i Paris, ser man at Oslopolitikernes påstander om at det er så trangt i Oslo, bare er tøv og dårlige unnskyldninger. Sevilla er en by som ofte trekkes fram, men der har jeg ikke vært selv og kan ikke si stort om den.
Det kan også være fint å få fram at Nederland ikke bare er å sitte på cafebord langs kanalene i Amsterdam, eller flate byer som Groningen. I andre deler av Nederland kan det være ganske bratt, men det er lagt til rette for sykkel for folk sykler der også. Sveits er også et land som ikke er kjent for å være flatt. Men tilretteleggingen for sykkel er langt bedre der enn i Norge. I USA legges det stadig mer til rette for sykling. Portland har fått status som USAs sykkelhovedstad, men om jeg har forstått det rett har det skjedd mye positivt i byer som New York, Washington DC, San Francisco og Seattle. Og vi kan ta med Los Angeles. Manusforfatter til “Mad Men”, Tom Smuts, og flere andre valgt sykkel fremfor limousin for å komme til Emmyprisutdelingen i år.
Tenker vi et stykke fremover, starter Tour de France 2015 i Utrecht i Nederland, som er kjent som en god sykkelby. Midt opp i alt det andre Tour de France-styret bør man også kunne finne plass til dette. Egentlig ser jeg helst at TV2 bruker litt sendetid på dette.
Sykkelruter i Osloområdet
Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om. Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.Hovedsykkelruter
Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.- E18 fra Lysaker til Aker brygge "Tour de Finance"
- Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen
- Store ringvei (Ring 3)
- Kirkeveiringen (ring 2)
- Sykkelruter til og fra Blindern
Sentrum - Oslo innenfor Ring 2
Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum. Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.- Frogner — Sinsen
- Frogner til Carl Bernes plass
- Frogner — Oslo sentrum
- Stenersgt — sykkelfeltet som bare forsvant
- Missing link: Thor Olsens gt, Fredensborgveien og Nordregate
Turveier og veier for å unngå biltrafikk
Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.- Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei.
- Dette er forsøk på å finne tur- og lokalveier, fortrinnsvis ganske bilfrie, i beltet mellom Ring 2 og Ring 3.
- Del 1 Skøyen — Blindern
- Del 2: Blindern — Akerselven
- Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?
- Frognerparken — Bogstad på turvei
- Frognerparken til Sognsvann med lite trafikk
- Bryn til Grønlandsleiret via turvei — en liten perle!
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.