Hovedsykkelveiplanens forbannelse

[Dette sto på trykk i Aftenposten 22. mai 2013. Jeg finner det ikke på nettet, bare i digitalarkivet for papirutgaven. Vanligvis legger jeg slike kommentarer ut i bloggen etter at de har stått på trykk. Det glemte jeg tydeligvis den gangen. Jeg legger det ut nå, fordi jeg har har behov for å kunne vise til denne saken.]

Bystyret har vedtatt å omregulere Ruseløkkveien mellom Dronning Mauds gt og Haakon VIIs gt fra sykkelvei til gågate. Den erstattes ikke av annen sykkelvei. Den regulerte sykkelveien har aldri blitt bygget, heter det i saksfremlegget. Det er ikke sant. Det var en gang en sykkelvei her, adskilt fra kjørefelt og fortau. Men Oslo kommune lot den forfalle, siden forsvinne og nå fjerner de reguleringen også. Politikernes egne forsømmelser blir en begrunnelse for å fjerne en sykkelvei.

Strekningen er ikke en del av hovedsykkelveinettet, skriver Byrådet som en del av begrunnelsen for å fjerne den. Det samme svarte Ola Elvestuen da Osloby 24. oktober 2012 konfronterte ham med at Oslo fjerner like mye sykkelvei som de bygger. Det var i det samme området. Byrådet synes å ha en hemmelig plan om å fjerne sykkelveiene på Ruseløkka bit for bit. De er fjernet fra kommunens sykkelkart. De fjernes fra gatene, og fjernes vel også fra regulering til slutt. Kanskje er det også del av en overordnet strategi for å hindre barn i sykle til skolen. Dette er skolevei for mange barn på Ruseløkka skole.

Den første planen for et hovedsykkelveinett ble vedtatt i 1977. Den skulle vært ferdig i 1985. I 36 år har politikerne resirkulert de samme brutte løftene. AP/SV gjorde ikke noe mer enn de borgerlige da de satt i byråd, akkurat som de ikke har gjort stort i regjering. Det er et tverrpolitisk svik mot syklistene.

I Stockholm er det ca 750 km sykkelvei og i Gøteborg ca 450. I Sevilla bygget man 120 km sykkelvei i løpet av to år. I Paris er ca 5-600 km vei tilrettelagt for sykling i løpet av 10 år. Geografisk er Paris omtrent like stor som Oslo innenfor Store ringvei. Det er mye trangere i Paris enn i Oslo. Men i motsetning til i Oslo har man vilje, og da får man det til.

Oslo har ambisjoner om å bygge et hovedsykkelveinett på 180 km, ca 1/3 av det man har i Gøteborg. I løpet av 36 år har Oslo bare klart å bygge omtrent halvparten av dette, til dels med dårlig standard. Oslo må være en av verdens dårligste byer når det gjelder evne til å gjennomføre slike planer.

I 36 år har diverse reviderte planer for et hovedsykkelveinett vist seg å være helt uegnet for å gjøre forholdene bedre for syklister. Sakene nevnt innledningsvis viser at den i stedet har blitt en plan som legitimerer fjerning sykkelveier. Den er også blitt er argument for ikke å legge til rette for sykkel i gater som ikke omfattes av planen. Den har blitt en plan for hindring mer enn for handling.

Tiden er overmoden for å kaste hele hovedsykkelveiplanen. Lag noe bedre. Og ikke minst: Gjennomfør!

Jeg legger til dette, som jeg har klippet inn fra dette innlegget, om som ikke var med i det som ble trykket i Aftenposten:

Da bysty­ret ved­tok omre­gu­le­ring av Ruse­løkk­veien mel­lom Haa­kon VIIs gt og Dron­ning Mauds gt slik at man fjer­net syk­kel­vei fra pla­nen, kunne vi være vitne til en ganske pin­lig seanse i Oslo bysty­res møte 15. mai 2013 (sak 120).. Først ut var Venst­res Espen Ophaug, fulgt av Høy­res Her­man Kopp, som begge argu­men­terte med at det ikke gjorde noe å fjerne syk­kel­vei her­fra, siden det ikke inn­gikk i hoved­syk­kel­vei­net­tet. Byråd Bård Folke Fred­rik­sen avslut­tet den debat­ten med å vise til at det skulle byg­ges ny hoved­syk­kel­vei et annet sted. Men at strek­nin­gen ikke inn­går i gjel­dende plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet, betyr ikke at det ikke skal leg­ges til rette for syk­ling der. Dess­uten hen­vi­ser Bård Folke Fred­rik­sen til et luft­slott: Den hove­syk­kel­veien som han viser til, fin­nes ikke. Det er bare pla­ner for noe som i dag er en far­lig og elen­dig regu­lert bygge­plass. Det har til nå vært én ulykke i den nå far­lige Dokk­veien, og det blir ganske sik­kert fler hvis man ikke ryd­der opp her.

Hvis jeg hus­ker regu­le­rings­sa­ken for Ruse­løkk­veien rett, så sto det i doku­men­tene at det aldri hadde vært syk­kel­vei her. Det er feil, så i denne saken ble bysty­ret feil­in­for­mert av bysty­ret. Her var det sepa­rat for­tau og sykke­vei på siden mot Vika­ter­ras­sen. Men butik­kene flyt­tet i sta­dig større grad ut på for­tauet, fot­gjen­gerne ble for­trengt ut i syk­kel­veien, syk­lis­tene flyt­tet ut i kjøre­fel­tet — og til slutt “løste” kom­mu­nen pro­ble­met ved å fjerne sykkelveien.

Oslo har aldri hatt noen hoved­for­taus­plan. Det har vært og er en selv­følge at det også leg­ges til rette for fot­gjen­gere når det byg­ges vei, i alle fall i de mer sen­trale deler av byen. Akku­rat like selv­føl­ge­lig er det i sivi­li­serte syk­kel­byer at det leg­ges til rette for syk­ling i alle gater, og like selv­føl­ge­lig bør det være at man gjør det i Oslo.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.